Gå til innhold
Hundesonen.no

å dø for sin tro


Kristina

Recommended Posts

Kunne dere dødd for noe dere trodde på? Samme om det er religion, politikk eller lignende.

Hadde du dødd for noe du trodde på, om det ville hjelpe resten av verden (etter din mening)?

Hvis din mening/tro ble forbudt, og du kunne blitt arrestert/drept ved å vise det offentlig, hadde du latt deg bli arrestert/drept eller hadde du 'gått i sjul'?

Er det feigt å ikke stå for det en mener for en hver pris?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke gått i skjul eller noe, for å si det sånn.

Men altså. Det kommer an på hva det gjelder. Jeg ville ikke dødd for religion (men så er jeg overhodet ikke religiøs heller). Vennene mine og jeg snakka om det her en dag faktisk, om det å dø for ting osv (den ene av dem hadde drømt at Trøndelag ble innvadert av ny-nazister). Jeg hadde overhodet ikke feiga ut om det hadde vært noe så viktig å kjempe mot her, selv om jeg hadde blitt drept. Pf, for å ikke gjøre innlegget mitt for langt svarer jeg heller på spørsmålene dine:

Kunne dere dødd for noe dere trodde på? Samme om det er religion, politikk eller lignende. Ja.

Hadde du dødd for noe du trodde på, om det ville hjelpe resten av verden (etter din mening)? Ja.

Hvis din mening/tro ble forbudt, og du kunne blitt arrestert/drept ved å vise det offentlig, hadde du latt deg bli arrestert/drept eller hadde du 'gått i sjul'? Kjempa til jeg døde eller ble arrestert, om det forbudte jeg mente eller trodde på var så sterkt for meg.

Er det feigt å ikke stå for det en mener for en hver pris? Det kommer an på hvor sterk meningen din er om det. Jeg ville ikke dødd for å få bussprisene billigere, selv om jeg mener at det burde vært billigere (og det er jo faktisk politikk). Derimot kunne jeg ha dødd for å prøve å f.eks. få slutt på vold mot kvinner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ganske enig med wesminster.

Det skal være noe alvorlig for at jeg skulle dø for det.

Men eks: 2.verdenskrig. Jeg hadde ikke latt meg kue av tyskerene da de okuperte Norge. Jeg hadde kjempet. Jeg er veldig nasjonalistisk og ville kjempet til døden for Norge.

Men min tro er også viktig.... Om en annen religion ble norsk statsreligion og min egen kristendom ble forbudt, ville jeg gått under jorden og kjempet for min religionsfrihet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg ville aldri dødd for noe jeg virkelig trodde på, eller for noe jeg er imot. For jeg har såpass med vett at jeg skjønner at det ikke løser noe som helst :D

Jeg tror ikke vi snakker om samme måte å dø på. Jeg ville ikke ha spidda meg sjæl for å få bort nazisme, i håp om at de skulle tenke "oi, nå begynner uskyldige mennesker å drepe seg selv, så da skal vi kanskje slutte med det her?" eller noe sånt, men jeg ville ha kjempet for det jeg trodde på eller for å få bort det jeg var imot - om jeg mente det sterkt nok selvsagt - selv om det var stor risiko for at jeg ville endt livet mitt på den måten. Og med kjempet mener jeg - for å ta eksempler med hva som ble gjort under 2. verdenskrig, å f.eks. hjelpe jøder over grensa fra Norge til Sverige osv. Det ville jeg ha gjort, til tross for at det hadde vært stor sannsynlighet for at jeg ble arrestert eller drept.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang hjelpe jøder så er ikke det å bli arrestert eller drept som skremmer meg, men det at en kunne risikere å bli torturet til døde...Sorry jeg er ego, men jeg hadde ikke maktet tanken på å bli torturert........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke vi snakker om samme måte å dø på. Jeg ville ikke ha spidda meg sjæl for å få bort nazisme, i håp om at de skulle tenke "oi, nå begynner uskyldige mennesker å drepe seg selv, så da skal vi kanskje slutte med det her?" eller noe sånt, men jeg ville ha kjempet for det jeg trodde på eller for å få bort det jeg var imot - om jeg mente det sterkt nok selvsagt - selv om det var stor risiko for at jeg ville endt livet mitt på den måten. Og med kjempet mener jeg - for å ta eksempler med hva som ble gjort under 2. verdenskrig, å f.eks. hjelpe jøder over grensa fra Norge til Sverige osv. Det ville jeg ha gjort, til tross for at det hadde vært stor sannsynlighet for at jeg ble arrestert eller drept.

skjønte det da, men nå var det snakk om ting man ville kjempet for, og ting som kan gjøre det bedre for andr,jeg tok dette som et eksempel, men kan lese rett under her hva jeg mener.

Ang hjelpe jøder så er ikke det å bli arrestert eller drept som skremmer meg, men det at en kunne risikere å bli torturet til døde...Sorry jeg er ego, men jeg hadde ikke maktet tanken på å bli torturert........

Signerer den. Virker egoistisk. men pytt pytt :D

men kan si at jeg tenker ikke over ting fra fortiden eller fremtiden, jeg setter meg hvertfall ikke inn i det, og i nåtiden så er det ikke noe jeg ville risikert livet mitt for :D (ego*)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trur det er veldig vanskelig å sitte i gode gamle Norge, og vurdere om en sak man trur på er verdt å dø for eller ikke. Busspriser, bensinpriser, håpløse politikere og dårlige veier er liksom ikke kampsaker man akkurat ofrer liv og lemmer for (men et par blåmerker for bomringene, ofrer jeg gjerne... :D ).

Men, jeg er ganske sikker på at mange av oss hadde stått på vollene om landet vårt ble invadert, og at det var friheten vår vi hadde kjempet for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trur det er veldig vanskelig å sitte i gode gamle Norge, og vurdere om en sak man trur på er verdt å dø for eller ikke. Busspriser, bensinpriser, håpløse politikere og dårlige veier er liksom ikke kampsaker man akkurat ofrer liv og lemmer for (men et par blåmerker for bomringene, ofrer jeg gjerne... :) ).

Men, jeg er ganske sikker på at mange av oss hadde stått på vollene om landet vårt ble invadert, og at det var friheten vår vi hadde kjempet for.

Enig.

Det er umulig for meg å si om jeg ville gått i døden for noe eller ikke, siden jeg aldri har vært i en situasjon som kan minne om noe slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...