Gå til innhold
Hundesonen.no

å dø for sin tro


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

Kunne dere dødd for noe dere trodde på? Samme om det er religion, politikk eller lignende.

Hadde du dødd for noe du trodde på, om det ville hjelpe resten av verden (etter din mening)?

Hvis din mening/tro ble forbudt, og du kunne blitt arrestert/drept ved å vise det offentlig, hadde du latt deg bli arrestert/drept eller hadde du 'gått i sjul'?

Er det feigt å ikke stå for det en mener for en hver pris?

Skrevet

Jeg hadde ikke gått i skjul eller noe, for å si det sånn.

Men altså. Det kommer an på hva det gjelder. Jeg ville ikke dødd for religion (men så er jeg overhodet ikke religiøs heller). Vennene mine og jeg snakka om det her en dag faktisk, om det å dø for ting osv (den ene av dem hadde drømt at Trøndelag ble innvadert av ny-nazister). Jeg hadde overhodet ikke feiga ut om det hadde vært noe så viktig å kjempe mot her, selv om jeg hadde blitt drept. Pf, for å ikke gjøre innlegget mitt for langt svarer jeg heller på spørsmålene dine:

Kunne dere dødd for noe dere trodde på? Samme om det er religion, politikk eller lignende. Ja.

Hadde du dødd for noe du trodde på, om det ville hjelpe resten av verden (etter din mening)? Ja.

Hvis din mening/tro ble forbudt, og du kunne blitt arrestert/drept ved å vise det offentlig, hadde du latt deg bli arrestert/drept eller hadde du 'gått i sjul'? Kjempa til jeg døde eller ble arrestert, om det forbudte jeg mente eller trodde på var så sterkt for meg.

Er det feigt å ikke stå for det en mener for en hver pris? Det kommer an på hvor sterk meningen din er om det. Jeg ville ikke dødd for å få bussprisene billigere, selv om jeg mener at det burde vært billigere (og det er jo faktisk politikk). Derimot kunne jeg ha dødd for å prøve å f.eks. få slutt på vold mot kvinner.

Skrevet

Jeg er ganske enig med wesminster.

Det skal være noe alvorlig for at jeg skulle dø for det.

Men eks: 2.verdenskrig. Jeg hadde ikke latt meg kue av tyskerene da de okuperte Norge. Jeg hadde kjempet. Jeg er veldig nasjonalistisk og ville kjempet til døden for Norge.

Men min tro er også viktig.... Om en annen religion ble norsk statsreligion og min egen kristendom ble forbudt, ville jeg gått under jorden og kjempet for min religionsfrihet.

Skrevet

hmm jeg ville så absolutt ikke død for noe :angry: det er helt sikkert og visst. Men jeg vet at mannen min han ville ha dødd for sin tro om det var noe han virkelig levde og ondet for

Skrevet

I dag (ikke under 2. verdenskrig), og mine meninger i dag ville jeg ikke dødd før. Jeg har ikke så sterke meninger om ting som debateres rundt omkring. Jeg er lett å "vende om".

Skrevet

jeg ville aldri dødd for noe jeg virkelig trodde på, eller for noe jeg er imot. For jeg har såpass med vett at jeg skjønner at det ikke løser noe som helst :D

Skrevet

jeg ville aldri dødd for noe jeg virkelig trodde på, eller for noe jeg er imot. For jeg har såpass med vett at jeg skjønner at det ikke løser noe som helst :D

Jeg tror ikke vi snakker om samme måte å dø på. Jeg ville ikke ha spidda meg sjæl for å få bort nazisme, i håp om at de skulle tenke "oi, nå begynner uskyldige mennesker å drepe seg selv, så da skal vi kanskje slutte med det her?" eller noe sånt, men jeg ville ha kjempet for det jeg trodde på eller for å få bort det jeg var imot - om jeg mente det sterkt nok selvsagt - selv om det var stor risiko for at jeg ville endt livet mitt på den måten. Og med kjempet mener jeg - for å ta eksempler med hva som ble gjort under 2. verdenskrig, å f.eks. hjelpe jøder over grensa fra Norge til Sverige osv. Det ville jeg ha gjort, til tross for at det hadde vært stor sannsynlighet for at jeg ble arrestert eller drept.

Skrevet

Ang hjelpe jøder så er ikke det å bli arrestert eller drept som skremmer meg, men det at en kunne risikere å bli torturet til døde...Sorry jeg er ego, men jeg hadde ikke maktet tanken på å bli torturert........

Skrevet
Jeg tror ikke vi snakker om samme måte å dø på. Jeg ville ikke ha spidda meg sjæl for å få bort nazisme, i håp om at de skulle tenke "oi, nå begynner uskyldige mennesker å drepe seg selv, så da skal vi kanskje slutte med det her?" eller noe sånt, men jeg ville ha kjempet for det jeg trodde på eller for å få bort det jeg var imot - om jeg mente det sterkt nok selvsagt - selv om det var stor risiko for at jeg ville endt livet mitt på den måten. Og med kjempet mener jeg - for å ta eksempler med hva som ble gjort under 2. verdenskrig, å f.eks. hjelpe jøder over grensa fra Norge til Sverige osv. Det ville jeg ha gjort, til tross for at det hadde vært stor sannsynlighet for at jeg ble arrestert eller drept.

skjønte det da, men nå var det snakk om ting man ville kjempet for, og ting som kan gjøre det bedre for andr,jeg tok dette som et eksempel, men kan lese rett under her hva jeg mener.

Ang hjelpe jøder så er ikke det å bli arrestert eller drept som skremmer meg, men det at en kunne risikere å bli torturet til døde...Sorry jeg er ego, men jeg hadde ikke maktet tanken på å bli torturert........

Signerer den. Virker egoistisk. men pytt pytt :D

men kan si at jeg tenker ikke over ting fra fortiden eller fremtiden, jeg setter meg hvertfall ikke inn i det, og i nåtiden så er det ikke noe jeg ville risikert livet mitt for :D (ego*)

Skrevet

Trur det er veldig vanskelig å sitte i gode gamle Norge, og vurdere om en sak man trur på er verdt å dø for eller ikke. Busspriser, bensinpriser, håpløse politikere og dårlige veier er liksom ikke kampsaker man akkurat ofrer liv og lemmer for (men et par blåmerker for bomringene, ofrer jeg gjerne... :D ).

Men, jeg er ganske sikker på at mange av oss hadde stått på vollene om landet vårt ble invadert, og at det var friheten vår vi hadde kjempet for.

Skrevet

*kremt*

Det er litt vanskelig å sette seg inn i slikt, når vi lever i norge og det ikke er så mye å kjempe for her av den alvorlige graden...

Jeg må rett og slett si at jeg ikke vet hva jeg vill gjort *tenke* :unsure:

Skrevet

Trur det er veldig vanskelig å sitte i gode gamle Norge, og vurdere om en sak man trur på er verdt å dø for eller ikke. Busspriser, bensinpriser, håpløse politikere og dårlige veier er liksom ikke kampsaker man akkurat ofrer liv og lemmer for (men et par blåmerker for bomringene, ofrer jeg gjerne... :) ).

Men, jeg er ganske sikker på at mange av oss hadde stått på vollene om landet vårt ble invadert, og at det var friheten vår vi hadde kjempet for.

Enig.

Det er umulig for meg å si om jeg ville gått i døden for noe eller ikke, siden jeg aldri har vært i en situasjon som kan minne om noe slikt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...