Gå til innhold
Hundesonen.no

Frekke kommentarer


HHC

Recommended Posts

Jeg lurte på om det er andre her som har motatt litt småfrekke kommentarer etter de har vært i ringen fra andre utstillere? Har selv opplevd litt småkommentarer om at jeg ikke må bli "for høy på pæra" (etter jeg hadde vunnet unghund klassen for, ehh, 2 gang?)

Flere som har opplevd lignende eller andre kommentarer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare opplevd frekk ringsekretær :D Hun mente jeg løy til henne

grunnen: For ho hadde sett meg komme for sent i ringen, så da hadde jeg ingenting å si på det. Men eg kom til rett tid...

For jeg ble ropt opp og kom inn i ringen samtidig med venninen min.

(vi skulle ver 3 stk, men den tredje dukket ikke opp). Så såg de feil på nr mitt, og skrev ut kritikk på feil hund.... :)

Hun ble pottesur på meg for at jeg ikke hadde gitt beskjed! Men jeg visste jo ikke at de hadde tatt feil..uffdå :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en gjeng her oppe som ikke liker oss fordi vi er fersk og har gått rett inn i ringen og vunnet et par ganger, beste var vel da han ble beste hannhund (slo 4 champ hanner), ble BIR over en champtispe og ble tredje i gruppa på en raseutstilling som unghund. :rolleyes: Det har vært snakket mye dritt om oss siden den gang. :):D Kjedelig når folk ikke klarer å se andre vinne.. Men men... Vi har da gratulert dem da dem har gjort det bra, så vi hever hodet over det. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Irriterende, men du kan si det sånn at disse folka ser meg på omtrent hver utstilling innen østlandet, delvis Stavanger/Berg og nå i Tr.heim de vet jeg er der, de vet Aris kommer til og har vunnet en del..

Så når de først slår meg eller jeg vinner babler de om at jeg ikke må bli høy på pæra.. Tror jeg er den siste som er det, sier nei nå får jeg blå hver gang jeg:/

EDIT: Utrolig gøy når de som ikke stiller masse slår de særingane som tror de skal vinne alt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke slik at Cita slår så mange i ringen akkurat, hihi. Men selv når jeg har gjort det bra med andre hunder i eksteriør/ CIta i lydighet, så har jeg aldri mottatt frekke kommentarer. Jeg fikk litt bakoversveis en gang jeg var veldig liten og hannhunden vår hadde blitt 2 beste hannhund med storcertet, mens en veldig flott hannhund (de hadde visst reist ganske langt) ble nr. 3, og jeg fikk høre en del ekle kommentarer mens jeg stod med oppdretter. De var rettet mot hunden min, men det er så lenge siden at det ikke teller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det behøver ikke bare være kommentarer som er frekt..

Chica vant en gang over en tispe av en oppdretter. Deres hund var blant annet altfor anspent. (Kanskje ikke så rart når eierne satt og nappet i båndet og klappet hardt på hunden før den skulle i ringen)

Uansett, de ble skikkelige overlegne og gadd ikke en gang å se på oss. Jeg vet ikke, men i vår verden er det i alle fall ren høflighet å gratulere dersom konurrenten vant.

Jeg må ærlig innrømme at det var utrolig morsomt at vi som nesten aldri er ringen vant over noen som regnet med å vinne.. "her kommer nykommerne" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke opplevd så veldigmye slikt, men når vi nå var på NKK Trondheim var vi først ut i ringen av to Basset Fauver. Mens jeg gikk med Taika, hørte jeg at eierne til den andre Fauven diskuterte meg som handler. Og at de var sikker på å få BIR... de fikk også det. Men slik oppførsel synes jeg er unødvendig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevde frekk komentar fra dommer en gang. Forøvrig en dommer som tidligere har blitt nevnt her på sonen i forbindelse med ett valpeshow.

Hunden min ble da plassert som 1.BHK og når dommeren skal dele ut cert så sier hun høyt og tydlig:

Denne hunden er ikke av en type jeg liker! Men den er av en eller annen merkelig grunn innafor standaren så jeg må gi den Cert.

Snakk om å få en bøtte med meget kaldt vann over seg. Unødvendig komentar syns jeg. Det værste var at hun plasserte hunden som BIR og når jeg skulle takke henne så ristet hun på hode og gikk :)

Jeg var da 16 år og syns da at det var virkelig utrivlig og det var meget sårt..... lenge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevde frekk komentar fra dommer en gang. Forøvrig en dommer som tidligere har blitt nevnt her på sonen i forbindelse med ett valpeshow.

Hunden min ble da plassert som 1.BHK og når dommeren skal dele ut cert så sier hun høyt og tydlig:

Denne hunden er ikke av en type jeg liker! Men den er av en eller annen merkelig grunn innafor standaren så jeg må gi den Cert.

Snakk om å få en bøtte med meget kaldt vann over seg. Unødvendig komentar syns jeg. Det værste var at hun plasserte hunden som BIR og når jeg skulle takke henne så ristet hun på hode og gikk :o

Jeg var da 16 år og syns da at det var virkelig utrivlig og det var meget sårt..... lenge...

Herregud, enkelte ganger kan dommere være ufordragelige, men det må da være måte på! Og den siste der kunne hun spart seg :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det har jeg heldigvis ikke opplevd. Men en dame sa noe til meg en gang som jeg har tenkt over lenge og som faktisk er veldig sant "Jeg hadde meget mange venner i hundemiljøet - helt frem til jeg begynte å vinne i ringen selv"

Det er faktisk sant...tenk hvor mange hyggelige mennesker det er når man ryker ut på blått hver gang......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevde frekk komentar fra dommer en gang. Forøvrig en dommer som tidligere har blitt nevnt her på sonen i forbindelse med ett valpeshow.

Hunden min ble da plassert som 1.BHK og når dommeren skal dele ut cert så sier hun høyt og tydlig:

Denne hunden er ikke av en type jeg liker! Men den er av en eller annen merkelig grunn innafor standaren så jeg må gi den Cert.

Snakk om å få en bøtte med meget kaldt vann over seg. Unødvendig komentar syns jeg. Det værste var at hun plasserte hunden som BIR og når jeg skulle takke henne så ristet hun på hode og gikk :o

Jeg var da 16 år og syns da at det var virkelig utrivlig og det var meget sårt..... lenge...

Fytti, hvis jeg skal stille for denne dommeren en gang å du får det med deg) vennligst si i fra, jeg hatere sånne spydige og sure dommere! Kan godt spare penger og IKKE stille for slike dommere, det er ikke verdt penge i hvertfall..

Nei det har jeg heldigvis ikke opplevd. Men en dame sa noe til meg en gang som jeg har tenkt over lenge og som faktisk er veldig sant "Jeg hadde meget mange venner i hundemiljøet - helt frem til jeg begynte å vinne i ringen selv"

Det er faktisk sant...tenk hvor mange hyggelige mennesker det er når man ryker ut på blått hver gang......

Det er farlig sant, desverre...:angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Mulig jeg har blitt immun etter 10 år med en av de mestvinnende innen sin rase de siste 10 årene, og drittkommentarer har det overhodet ikke manglet på, men jeg synes egentlig bare det er litt morsomt jeg - de får bare fnyse i barten - jeg bryr meg ikke liksom ......... og det har vært MYE drittsnakk rundt ringen og ellers..........

Ad dommerkommentarer - vel, det får man bare ta med seg - da min gamle mann ble beste hannhund på Vikingskipet for to år siden sa dommeren i det hun gratulerte "Han har ett fruktansvärt huvud, men man kan inte få alt" - haha, det er det morsomste jeg noen gang har hørt fra en dommer - jeg bare lo jeg, for ærlig talt - der stod min gamle haug foran BIS-vinner fra spesialen og en haug andre hanner og hadde vunnet TROSS det faktum at hun ikke likte hodet hans liksom........... veldig veldig morsomt og akkurat den dagen var det MØE sure tryner rundt ringen........... NV for første gang 9,5 år gammel - da tåler man drittsnakk - at han gjentok bravaden også i fjor har forøvrig ikke gjort saken noe bedre kanskje mht. sure miner men jeg bryr meg ikke *flir*

Nei - folkens, kos dere på utstilling - ignorer folk som er ufine, men gratuler de om de vinner og vær blid og omgjengelig - DET er ofte svært avvepnene - om folk klarer å vinne og forsvinne med samme sinn - ja, så blir alt så mye hyggeligere for alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevde frekk komentar fra dommer en gang. Forøvrig en dommer som tidligere har blitt nevnt her på sonen i forbindelse med ett valpeshow.

Hunden min ble da plassert som 1.BHK og når dommeren skal dele ut cert så sier hun høyt og tydlig:

Denne hunden er ikke av en type jeg liker! Men den er av en eller annen merkelig grunn innafor standaren så jeg må gi den Cert.

Snakk om å få en bøtte med meget kaldt vann over seg. Unødvendig komentar syns jeg. Det værste var at hun plasserte hunden som BIR og når jeg skulle takke henne så ristet hun på hode og gikk :o

Jeg var da 16 år og syns da at det var virkelig utrivlig og det var meget sårt..... lenge...

Haha.. Det aner meg hvem denne dommeren er :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevd litt fra både dommere og utstillere. Nå så bryr jeg meg ikke om det, men da jeg starta med hund (var 13 år da jeg fikk min første), så var det ikke like kult.

Da Bogar ble INT NORD UCH i Danmark, så stilte det tre mudi hanner. Og da bedømmelsen var ferdig, "grattulerte" hu ene meg med "ja ja, det er jo ikke akkurat din feil". Godt hu skjønte det da i det minste. He he. Kan jo ikke annet enn å trekke på smilebåndet.

Med min første hund, var det litt mindre trivelig med kommentarene (pga alderen min). Fikk 2. JK på han en gang, og da kom dommeren bort med sløyfa og sa at jeg fikk blått fordi hunden min var så stygg. Unødvendig egentlig.

Det som gikk mest inn på meg, var debuten vår i lydighet. Jeg var 14 da. Fra første øvelse av, så la nok denne dommeren meg for hat på en eller annen måte. For han måtte fortelle meg etter hver øvelse at hunden og jeg var så ****** dårlig at vi skulle aldri ha stilt opp til en konkurranse (bokstavelig talt). Hadde han kritisert øvelsene våre, hadde det vært en ting. Men det han sa til oss, passer ingen steder. Det tok to år før jeg stilte igjen faktisk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevd litt fra både dommere og utstillere. Nå så bryr jeg meg ikke om det, men da jeg starta med hund (var 13 år da jeg fikk min første), så var det ikke like kult.

Da Bogar ble INT NORD UCH i Danmark, så stilte det tre mudi hanner. Og da bedømmelsen var ferdig, "grattulerte" hu ene meg med "ja ja, det er jo ikke akkurat din feil". Godt hu skjønte det da i det minste. He he. Kan jo ikke annet enn å trekke på smilebåndet.

Med min første hund, var det litt mindre trivelig med kommentarene (pga alderen min). Fikk 2. JK på han en gang, og da kom dommeren bort med sløyfa og sa at jeg fikk blått fordi hunden min var så stygg. Unødvendig egentlig.

Det som gikk mest inn på meg, var debuten vår i lydighet. Jeg var 14 da. Fra første øvelse av, så la nok denne dommeren meg for hat på en eller annen måte. For han måtte fortelle meg etter hver øvelse at hunden og jeg var så ****** dårlig at vi skulle aldri ha stilt opp til en konkurranse (bokstavelig talt). Hadde han kritisert øvelsene våre, hadde det vært en ting. Men det han sa til oss, passer ingen steder. Det tok to år før jeg stilte igjen faktisk...

Skal si det er veldig motiverende for og rekruttere nye unge! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe... Ta det som et kompliment. Når folk kommer med sånt, er de som regel sjalu eller sure for at deres egen hund ikke vant.

Du er ung, stå på Kathrine, og ikke bry deg med dem. Finnes sånne over alt, så bare hev deg over det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, sånn rent bortsett fra Kari Engh opplevelsen i juli, så hadde jeg en ukoselig opplevelse med en annen norsk dommer da jeg var endel yngre. Da hadde jeg reist alene til en utstilling i Vestfoldområdet for å stille 3 hunder for mamma. Dama var rett og slett dritfrekk og gav meg blå på de to første med mange stygge kommentarer. Da jeg kom med sistemann og gikk trekant lo hun høyt og sa så alle hørte det; "jammen, nå har hun jo en som kan gå jo....". Stiller aldri for henne igjen, og hadde pause frem til Kari Engh opplevelsen da... Trenger jeg å si at agility blir hovedsatsning for min del? Hurpedamer ass...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, mye sjalusi ute å går. Selv debuterer Oscar og jeg på Bjerke neste helg. Vi har absolutt ingen annen erfaring enn dressurkurs/bronsjemerke. Vi tar det som det kommer og blir nok uansett stolte av oss selv for at vi i det hele tatt tar sjansen. Lykke til til dere alle som skal i ilden på Bjerke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er mange ufine komentarer her ja... Men føler at de fra dommerene er værst, for der burde det jo ikke være pga sjalusi som det som oftest er hvis det kommer fra andre med rasen.

Jeg har selv opplevd flere dritt komentarer, men de 2 værste kom fra 2 forskjellige dommere. En av dem var "du må ikke tro at du har en fin hund bare fordi du er flink til å handle". På denne utstillingen var ikke jeg mere enn 12, kanskje 13 år gammel. Jeg hadde gått med 2 hunder, helt forskjellige type messige, men begge var veldig flotte på hver sin måte, og ikke en av dem fikk CK. Var lei meg lenge etter det.

Siste dritt komentar, var på vikingeskipet i fjor. Da gikk jeg inn med min egen(+ egenoppdrettede) hund som kunne blitt internasjonal uch (noe hun faktisk er i dag :wub: ) den dagen. Vil bare komentere selv at INGEN andre enn meg har stilt denne hunden gjennom hennes liv, og hun har ikke akkurat vært på få utstillinger. Etter at bedømmelsen var ferdig, ble vi plassert som 5. beste tispe, greit nok, det var det denne dommeren mente tenkte jeg... Så kommer ringsekretæren bort og forklarer at dommeren likte egentlig denne hunden veldig godt, men siden jeg ikke stilte den noe bra så fikk vi denne plassen. Jeg forklarte da at hun egentlig hadde kunnet bli int uch i dag, og at ingen andre enn jeg har stilt hun tidligere. Han går da bort til dommeren og forklarer dette, for så å rope inn til BIR og BIM. BIR og BIM hundene kommer inn i ringen, men gjett hva dommeren er opptatt med å gjøre....!! JO, å forklare meg hvor dårlig jeg stiller hunden min, at jeg stiller den som en schæferhund! IKKE NOK MED DET, hun tar like så godt hunden fra meg og viser meg hvordan jeg burde stille min egen hund!

Etter den siste opplevelsen, hadde jeg bare lyst til å synke ned i jorden. Jeg hadde ingenting å si til den damen, gikk bare gråtende ut av ringen. Ville særiøst aldri stille igjen :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj, vet nesten ikke om jeg tør å prøve meg på utstilling, hvis det skulle vise seg å være en mulighet :) Greit med andre som slenger dritt av missunnelse, men dommerene da!? :)

Nå har jeg stilt hund i 13 år og det har bare hendt meg en gang. Faren er ikke overhengende for at du opplever det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...