Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som vil donere organer ved død


alucinor

Recommended Posts

Skrevet

Hva med deres kjære? Deres barn, mann, søster, mor, far, bror ... De har sagt de vil donere, men lar du legene få lov å ta det de vil ha? Små barn kan jo ikke bestemme, men lar du legene kanskje redde et annet menneske ved å ta organer fra din datter eller sønn?

Dersom nei, hvorfor ikke?

Skrevet

Som statistikken i den opprinnelge tråden sier så er det nå bare 16% av de pårørende i første kvartal i år som sier nei til og gjennomføre den avdødes ønske om og donere bort organer...

Det er jo den som er donor som må snakke med pårørende og forklare hvorfor og gjerne hva man vil donere bort om situasjonen skulle oppstå...

Vi har syv organer vi kan gi bort; ett hjerte, to lunger, to nyrer, en lever og én bukspyttkjertel. Når du informerer dine nærmeste om din holdning til donasjon kan du også si fra hvilke organer du er villig til å gi bort.
Skrevet

jeg har donorkort og min familie er klar over hva jeg vill.. hva er galt i og gjøre nytte for seg og kanjse redde ett liv når man selv dør.. hva skade gjør det? går det utover familie? nei...

Skrevet

I min familie er alle veldig åpne på at om det er mulig skal organdonasjon gjennomføres (det er jo veldig sjelden, gjerne ved akutt dødsfall at det er mulig å høste organer).

Jeg tenker at organdonasjon kan virke som en trøst i alt det triste, at om ikke mitt familiemedlem fikk leve så fikk kanskje noen andre livet i gave. Det som definerer et menneske er ikke kroppen og utseendet, men personligheten/sjelen, og siden personligheten/sjelen forlater kroppen når den er død ser jeg ingen betenkeligheter i å la andre syke mennesker få en sjanse til.

Kroppen blir tross alt til markmat, og da er det bedre at den gjør nytte før seg før den begraves.

Skrevet

Jupp. Jeg har sagt ja til å donere, og mine nærmeste veit at jeg vil det. Og jeg håper at de følger mitt ønske om det. Har også sagt at jeg ikke vil bli liggende i respirator i lengre tid, og at de skal "slå meg av" da.

Jeg kommer også til å godkjenne at organer fra mine nermeste blir donert. Det burde vært en selvfølge egentlig, for alle hadde vel satt pris på å få forlenget sitt egent liv, eller livet til en av sine kjære ved organdonasjon. Så hvorfor skal man ikke donere selv da?

Eneste jeg har sagt i fra om, er at hjernen min ikke skal forskes på, eller noe slikt. Den skal følge med... Synes det er ekkelt på tanken at noen skal skjære i den, selv om jeg er død...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...