Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjærlighet


>Lene<

Recommended Posts

Vell no er jo jeg sammen med en på 42 da, men ett sted går liksom grensen.

Men som sagt kjærlighet har visst nok ingen aldersgrense(bare en ikke går på barnerov da, sier no jeg)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg betyr det ingenting hva andre gjør, men ville ikke selv funnet noen som var særlig mer enn 5 år eldre enn meg. Synes det er litt rart, man er jo på litt forskjellige stadier i livet når det blir veldig aldersforskjell.

Men synes nå uansett det var verre med den russeren nederst i artikkelen som vil gifte seg med en ku. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det KAN ha mye å si, men det kommer jo an på personene det gjelder!

Det er 10 år mellom meg og min mann, vi merker det ikke engang.

Men jeg synes jo 10 år er nok, når jeg tenker på fremtiden!

Tenk å dø mange tiår etter kjæresten sin! :wub:

Men som sagt, det kommer an på individene det gjelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja min smak er når det begynner å bli over 10 års forskjell er det litt mye. Men hva folk velger er opp til dem. Ei veninne av meg er 20 år og er sammen med en på 34 år. Syns det er litt mye. Hun sitter der sammen med hans venner i 35-45 årene og har ikke så mye tilfelles. Hun mister litt av ungdommen mener nå jeg. Sitter der hjemme med babyen sin. Men men. En som er mye eldre er på et annet stadie i livet enn en som er yngre. (la oss si en i 20 årene og en i 30-40 årene) Har erfart mer og sånn. Jeg syns det er mye bedre å være sammen med en jenvgammel slik at man kan erfare sammen og bygge verdier. istedet for at den andre har alt fra før, opplevd det meste, og kanskje har en gjeng unger. Men folk velger jo selv sine partnere. Det er dems liv, men jeg bare sier mitt syn på det (og har selv hatt erfaring med eldre menn , som har vært en 10-15 år eldre. Ikke som kjæreste da, men veldig gode venner)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. I mine øyne er 40 års aldersforskjell veldig feil. Jeg hadde aldri kunnet være sammen med en som var så mye eldre. Man skal være ganske spesiell, og ha spesielle behov for å være sammen med en som er så mye eldre, mener jeg. Om de er forelsket er det greit for meg, men jeg er veldig klar over at jeg selv aldri ville trivdes i et slikt forhold. Man er jo på helt ulike stadier i livet når forskjellen er så stor. Dama kunne vært oldemor, mens mannen kunne vært nybakt far.

Selv foretrekker jeg nok de som er like gamle som meg foreløpig, men når jeg blir eldre vil jeg tro 5 år er "maks". Det kan jeg jo aldri forutsi, men jeg er 100% sikker på at jeg aldri vil bli sammen med en på 72 i en alder av 30. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som et noget spesielt par ... Tviler på at en så stor aldersforskjell fungerer over lengre tid for folk flest.

Selv synes jeg det er ekkelt når det blir for store aldersforskjeller. Klarer ikke helt å sette fingeren på det, men det er noe som skurrer.

F.eks, jenter på 20 år som finner seg mannfolk i 40åra. Ikke bare er de gamle nok til å være faren deres (noe som i og for seg er ekkelt nok), men de har ofte forskjellig syn på livet, forskjellig livssituasjon, forskjellige ønsker osv osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryr meg ikke stort om alder..., hatt kjærester som har vært eldre en meg, og ganske mye yngre...

Kan ikke si noe for eller i mot alder, men selvfølgelig kan spriket bli for stort...., spessielt når er er i "ungdomsalderen" og en begynner å bli voksen.. eller en er i 30 åra og den andre har passert 40 og begynner å bli "gammel"..

Viktigste er å ha samme interesser og være glad i hverandre, så er det bare å prøve, går det ikke så går det ikke......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Yup. Alder er ofte bare et tall. Syns det er langt viktigere med kordan begge personer er og at de fungerer sammen på tross av aldersforskjell. ER faktisk 11års forkjell på mine foreldre og de er forsatt stupforelsket. Min far er riktignok barnslig da. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

syns dette er vanskelig å svare på, men om man regner som bare kjærester, så vil jeg si at aldersforskjellen spiller litt inn på hvor gammel du er: f.eks jeg mener ikke det er greit at en på 13 er me en på 20, men når du da er 25, så syns jeg det kan være greit å være me en på 35, men syns 10 år er nok.

Er kun (vet ikke om jeg kan kalle det kun) 5 års forskjell mellom meg og min. Og skal ikke si at jeg merker noe forskjell, for det gjør jeg ikke Utenom at han har hatt lappen i "all" tid. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja vet ikke hva jeg skal si. Begge søskene mine har stor aldersforskjell mellom dem og partnerne. Jeg syns forsåvidt alder ikke har noe å si, men jeg må innrømme at jeg syns det er litt ekkelt at min snart 30 år gamle bror er sammen med ei som jeg gikk på barneskolen sammen med :rolleyes: . Men 9 år er ikke sååå stor forskjell, men jeg syns det er så merkelig på en måte. Aldersforskjellen mellom søsteren min og kjæresten vet jeg ikke helt, husker ikke hvor gammel han er. Men hun er 24 og han er rundt 40 tror jeg.. 15+ syns jeg blir litt mye, men hvis de trives ilag så er det nå det som betyr noe.

Men jeg syns broren min kunne funnet ei som jeg ikke har gått på barneskolen sammen med, hvis han først skulle funnet ei som var så mye yngre :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 år er mye synes jeg :rolleyes: Ellers synes jeg 10 år går ganske fint. Jeg har alltid hatt kjærester som har vært eldre enn meg. Når eg var 15 år så var jeg sammen me en på 21... Ser ikke noe gale i det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes det kommer litt ann på egentlig.. max 10år tenker jeg..

5år kan også være mye, vis du f.eks er 15år og kjæresten 20.

Han kan drikke, kjøre bil og er helt sikkert på et annet nivå enn deg når det gjelder forhold, men det kommer så klart ann på.. Men vis du er 20 og kjæresten 25 så blir det noe helt annet igjen.. rare greier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. bryr meg ikke sånn veldig mye.. men tror jeg aldri ville falt for en som er 40 :) Men men man vet vel aldri :P

Det var ganske stor aldersforskjell der da..

jeg er 17 og kjæresten min er 22. det er 5 års forskjell.

har dere blitt sammen igjen? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på at en er f.eks 14 og den andre 20, enn den ene 18 og den andre 25...Det kommer an på alderen dems der og da...

Det høres bedre ut hvis den ene er 35 og den andre 40 enn hvis den ene er 11 og den andre 16...u see? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har følelsen av at desto eldre man blir- desto større kan forskjellen være...

Er det bare jeg som føler det? :rolleyes:

er vel egentlig sånn jeg føler det.

For jeg kunne jo ikke hvert me en på 17 når jeg var tolv, men når jeg ble 15, var 20 greit. Når jeg er 20 så kunne jeg sikkert gått opp noen år igjen, 7 år maks :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...