Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjærlighet


>Lene<

Recommended Posts

Skrevet

Vell no er jo jeg sammen med en på 42 da, men ett sted går liksom grensen.

Men som sagt kjærlighet har visst nok ingen aldersgrense(bare en ikke går på barnerov da, sier no jeg)

Skrevet

For meg betyr det ingenting hva andre gjør, men ville ikke selv funnet noen som var særlig mer enn 5 år eldre enn meg. Synes det er litt rart, man er jo på litt forskjellige stadier i livet når det blir veldig aldersforskjell.

Men synes nå uansett det var verre med den russeren nederst i artikkelen som vil gifte seg med en ku. :rolleyes:

Skrevet

Vel, det KAN ha mye å si, men det kommer jo an på personene det gjelder!

Det er 10 år mellom meg og min mann, vi merker det ikke engang.

Men jeg synes jo 10 år er nok, når jeg tenker på fremtiden!

Tenk å dø mange tiår etter kjæresten sin! :wub:

Men som sagt, det kommer an på individene det gjelder.

Skrevet

Tja min smak er når det begynner å bli over 10 års forskjell er det litt mye. Men hva folk velger er opp til dem. Ei veninne av meg er 20 år og er sammen med en på 34 år. Syns det er litt mye. Hun sitter der sammen med hans venner i 35-45 årene og har ikke så mye tilfelles. Hun mister litt av ungdommen mener nå jeg. Sitter der hjemme med babyen sin. Men men. En som er mye eldre er på et annet stadie i livet enn en som er yngre. (la oss si en i 20 årene og en i 30-40 årene) Har erfart mer og sånn. Jeg syns det er mye bedre å være sammen med en jenvgammel slik at man kan erfare sammen og bygge verdier. istedet for at den andre har alt fra før, opplevd det meste, og kanskje har en gjeng unger. Men folk velger jo selv sine partnere. Det er dems liv, men jeg bare sier mitt syn på det (og har selv hatt erfaring med eldre menn , som har vært en 10-15 år eldre. Ikke som kjæreste da, men veldig gode venner)

Skrevet

Vel.. I mine øyne er 40 års aldersforskjell veldig feil. Jeg hadde aldri kunnet være sammen med en som var så mye eldre. Man skal være ganske spesiell, og ha spesielle behov for å være sammen med en som er så mye eldre, mener jeg. Om de er forelsket er det greit for meg, men jeg er veldig klar over at jeg selv aldri ville trivdes i et slikt forhold. Man er jo på helt ulike stadier i livet når forskjellen er så stor. Dama kunne vært oldemor, mens mannen kunne vært nybakt far.

Selv foretrekker jeg nok de som er like gamle som meg foreløpig, men når jeg blir eldre vil jeg tro 5 år er "maks". Det kan jeg jo aldri forutsi, men jeg er 100% sikker på at jeg aldri vil bli sammen med en på 72 i en alder av 30. :wub:

Skrevet

Høres ut som et noget spesielt par ... Tviler på at en så stor aldersforskjell fungerer over lengre tid for folk flest.

Selv synes jeg det er ekkelt når det blir for store aldersforskjeller. Klarer ikke helt å sette fingeren på det, men det er noe som skurrer.

F.eks, jenter på 20 år som finner seg mannfolk i 40åra. Ikke bare er de gamle nok til å være faren deres (noe som i og for seg er ekkelt nok), men de har ofte forskjellig syn på livet, forskjellig livssituasjon, forskjellige ønsker osv osv..

Skrevet

Jeg bryr meg ikke stort om alder..., hatt kjærester som har vært eldre en meg, og ganske mye yngre...

Kan ikke si noe for eller i mot alder, men selvfølgelig kan spriket bli for stort...., spessielt når er er i "ungdomsalderen" og en begynner å bli voksen.. eller en er i 30 åra og den andre har passert 40 og begynner å bli "gammel"..

Viktigste er å ha samme interesser og være glad i hverandre, så er det bare å prøve, går det ikke så går det ikke......

Skrevet

Yup. Alder er ofte bare et tall. Syns det er langt viktigere med kordan begge personer er og at de fungerer sammen på tross av aldersforskjell. ER faktisk 11års forkjell på mine foreldre og de er forsatt stupforelsket. Min far er riktignok barnslig da. :wub:

Skrevet

syns dette er vanskelig å svare på, men om man regner som bare kjærester, så vil jeg si at aldersforskjellen spiller litt inn på hvor gammel du er: f.eks jeg mener ikke det er greit at en på 13 er me en på 20, men når du da er 25, så syns jeg det kan være greit å være me en på 35, men syns 10 år er nok.

Er kun (vet ikke om jeg kan kalle det kun) 5 års forskjell mellom meg og min. Og skal ikke si at jeg merker noe forskjell, for det gjør jeg ikke Utenom at han har hatt lappen i "all" tid. :wub:

Skrevet

Tja vet ikke hva jeg skal si. Begge søskene mine har stor aldersforskjell mellom dem og partnerne. Jeg syns forsåvidt alder ikke har noe å si, men jeg må innrømme at jeg syns det er litt ekkelt at min snart 30 år gamle bror er sammen med ei som jeg gikk på barneskolen sammen med :rolleyes: . Men 9 år er ikke sååå stor forskjell, men jeg syns det er så merkelig på en måte. Aldersforskjellen mellom søsteren min og kjæresten vet jeg ikke helt, husker ikke hvor gammel han er. Men hun er 24 og han er rundt 40 tror jeg.. 15+ syns jeg blir litt mye, men hvis de trives ilag så er det nå det som betyr noe.

Men jeg syns broren min kunne funnet ei som jeg ikke har gått på barneskolen sammen med, hvis han først skulle funnet ei som var så mye yngre :wub:

Skrevet

Jeg synes ikke alder har så mye å si så lenge man er glad i hverandre og å passe sammen når det gjelder interesser.

Men spriket kan selvfølgelig bli for stort noen ganger.

Skrevet

40 år er mye synes jeg :rolleyes: Ellers synes jeg 10 år går ganske fint. Jeg har alltid hatt kjærester som har vært eldre enn meg. Når eg var 15 år så var jeg sammen me en på 21... Ser ikke noe gale i det :)

Skrevet

Jeg syntes det kommer litt ann på egentlig.. max 10år tenker jeg..

5år kan også være mye, vis du f.eks er 15år og kjæresten 20.

Han kan drikke, kjøre bil og er helt sikkert på et annet nivå enn deg når det gjelder forhold, men det kommer så klart ann på.. Men vis du er 20 og kjæresten 25 så blir det noe helt annet igjen.. rare greier :)

Skrevet

Jeg møtte mannen min når jeg var 16. Han var 26.

Det er rart, men det høres verre ut da, enn det gjør nå.. :)

Men som sagt, det kommer an på hver enkelts livserfaring!

Skrevet

Hmm.. bryr meg ikke sånn veldig mye.. men tror jeg aldri ville falt for en som er 40 :) Men men man vet vel aldri :P

Det var ganske stor aldersforskjell der da..

jeg er 17 og kjæresten min er 22. det er 5 års forskjell.

Skrevet

Hmm.. bryr meg ikke sånn veldig mye.. men tror jeg aldri ville falt for en som er 40 :) Men men man vet vel aldri :P

Det var ganske stor aldersforskjell der da..

jeg er 17 og kjæresten min er 22. det er 5 års forskjell.

har dere blitt sammen igjen? :P

Skrevet

Det er forskjell på at en er f.eks 14 og den andre 20, enn den ene 18 og den andre 25...Det kommer an på alderen dems der og da...

Det høres bedre ut hvis den ene er 35 og den andre 40 enn hvis den ene er 11 og den andre 16...u see? :)

Skrevet

har dere blitt sammen igjen? :P

Mhm.. :P Vi var jo sammen i 3år.. også ble det en pause som du vet :) I oktober har vi vært sammen i fire år med litt pauser det siste året :P

Skrevet

Har følelsen av at desto eldre man blir- desto større kan forskjellen være...

Er det bare jeg som føler det? :rolleyes:

er vel egentlig sånn jeg føler det.

For jeg kunne jo ikke hvert me en på 17 når jeg var tolv, men når jeg ble 15, var 20 greit. Når jeg er 20 så kunne jeg sikkert gått opp noen år igjen, 7 år maks :angry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...