Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjærlighet


>Lene<

Recommended Posts

Skrevet

er vel egentlig sånn jeg føler det.

For jeg kunne jo ikke hvert me en på 17 når jeg var tolv, men når jeg ble 15, var 20 greit. Når jeg er 20 så kunne jeg sikkert gått opp noen år igjen, 7 år maks :angry:

Enig der :)

Skrevet

Har følelsen av at desto eldre man blir- desto større kan forskjellen være...

Er det bare jeg som føler det? :rolleyes:

Det har vel mye med dette med livssituasjon å gjøre?

Fra man begynner å interessere seg for det annet kjønn skjer det vanvittig mye i menneskers liv en 10-15 år framover. Skole, studier, flytte ut, begynne i jobb osv. I løpet av disse årene vil jeg tro det er ekstra viktig å finne en partner som er i noenlunde samme (kaotiske) situasjon.

Når en kommer opp i en alder der livet liksom har "satt seg" tror jeg alder får mindre å si. Man har den samme hverdagen, samme type utfordringer, bekyringer og gleder. Man forstår hvor den andre er, og kommuniserer på samme plan.

Skrevet

Har følelsen av at desto eldre man blir- desto større kan forskjellen være...

Er det bare jeg som føler det? :rolleyes:

Ja, jo.. du er jo forsåvidt inne på noe der. Men samtidig, når du sier "desto større kan forskjellen være" så er vel det egentlig myntet på hva folk utenfra synes? Altså, at det er mer allment akseptert hvis de involverte er "godt voksne"?

Fordi, når en selv er involvert-så er det ikke alltid at hodet har "godkjent" partneren, mens kroppen kjører sitt eget løp;) Når jeg ser tilbake virker det som om jeg konsekvent har foretrukket de som var eldre enn meg, noe som sikkert henger igjen fra den tiden hvor de jevngamle var "dumme" og "umodne". Så etter et seriøst havarert forhold, møtte jeg på jevngamle som faktisk hadde mer i hodet enn hva min "kjære" eks har/hadde (mest har.. han har ikke utviklet seg sååå mye etter bruddet, hehe..).

Det har vel mye med dette med livssituasjon å gjøre?

Fra man begynner å interessere seg for det annet kjønn skjer det vanvittig mye i menneskers liv en 10-15 år framover. Skole, studier, flytte ut, begynne i jobb osv. I løpet av disse årene vil jeg tro det er ekstra viktig å finne en partner som er i noenlunde samme (kaotiske) situasjon.

Når en kommer opp i en alder der livet liksom har "satt seg" tror jeg alder får mindre å si. Man har den samme hverdagen, samme type utfordringer, bekyringer og gleder. Man forstår hvor den andre er, og kommuniserer på samme plan.

Kommunikasjon er definitivt en del som virkelig betyr noe (ja, i tett samarbeid med fysisk tiltrekning selvfølgelig ;P). Hvis den kræsjer eller skranter-så blir det jo bare stress... og feil tolkning osv.osv...

Men summasumarum, så tror jeg at det viktigste er å forsøke å stole på magefølelsen, og ikke la seg henge opp i praktiske ting som alder egentlig er.. dvs praktisk og praktisk.. det er jo bare et tall og betyr ikke noe mer enn antall år man har levd. Det sier jo egentlig ingenting om hva vedkommende har opplevd.

Skrevet

Syns ikke man skal tenke så altfor mye på alder jeg. Har forelsket meg i alt fra 1 år til en nesten 11 år eldre gutt en meg (blir 18 i november). Om personligheten passer blir alderen uviktig (i de fleste tilfeller).

Faller mest for gutter mellom 18-25 jeg, syns det er en grei alder :angry: Hvert fall foreløpig :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...