Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjærlighet


>Lene<

Recommended Posts

Skrevet

er vel egentlig sånn jeg føler det.

For jeg kunne jo ikke hvert me en på 17 når jeg var tolv, men når jeg ble 15, var 20 greit. Når jeg er 20 så kunne jeg sikkert gått opp noen år igjen, 7 år maks :angry:

Enig der :)

Skrevet

Har følelsen av at desto eldre man blir- desto større kan forskjellen være...

Er det bare jeg som føler det? :rolleyes:

Det har vel mye med dette med livssituasjon å gjøre?

Fra man begynner å interessere seg for det annet kjønn skjer det vanvittig mye i menneskers liv en 10-15 år framover. Skole, studier, flytte ut, begynne i jobb osv. I løpet av disse årene vil jeg tro det er ekstra viktig å finne en partner som er i noenlunde samme (kaotiske) situasjon.

Når en kommer opp i en alder der livet liksom har "satt seg" tror jeg alder får mindre å si. Man har den samme hverdagen, samme type utfordringer, bekyringer og gleder. Man forstår hvor den andre er, og kommuniserer på samme plan.

Skrevet

Har følelsen av at desto eldre man blir- desto større kan forskjellen være...

Er det bare jeg som føler det? :rolleyes:

Ja, jo.. du er jo forsåvidt inne på noe der. Men samtidig, når du sier "desto større kan forskjellen være" så er vel det egentlig myntet på hva folk utenfra synes? Altså, at det er mer allment akseptert hvis de involverte er "godt voksne"?

Fordi, når en selv er involvert-så er det ikke alltid at hodet har "godkjent" partneren, mens kroppen kjører sitt eget løp;) Når jeg ser tilbake virker det som om jeg konsekvent har foretrukket de som var eldre enn meg, noe som sikkert henger igjen fra den tiden hvor de jevngamle var "dumme" og "umodne". Så etter et seriøst havarert forhold, møtte jeg på jevngamle som faktisk hadde mer i hodet enn hva min "kjære" eks har/hadde (mest har.. han har ikke utviklet seg sååå mye etter bruddet, hehe..).

Det har vel mye med dette med livssituasjon å gjøre?

Fra man begynner å interessere seg for det annet kjønn skjer det vanvittig mye i menneskers liv en 10-15 år framover. Skole, studier, flytte ut, begynne i jobb osv. I løpet av disse årene vil jeg tro det er ekstra viktig å finne en partner som er i noenlunde samme (kaotiske) situasjon.

Når en kommer opp i en alder der livet liksom har "satt seg" tror jeg alder får mindre å si. Man har den samme hverdagen, samme type utfordringer, bekyringer og gleder. Man forstår hvor den andre er, og kommuniserer på samme plan.

Kommunikasjon er definitivt en del som virkelig betyr noe (ja, i tett samarbeid med fysisk tiltrekning selvfølgelig ;P). Hvis den kræsjer eller skranter-så blir det jo bare stress... og feil tolkning osv.osv...

Men summasumarum, så tror jeg at det viktigste er å forsøke å stole på magefølelsen, og ikke la seg henge opp i praktiske ting som alder egentlig er.. dvs praktisk og praktisk.. det er jo bare et tall og betyr ikke noe mer enn antall år man har levd. Det sier jo egentlig ingenting om hva vedkommende har opplevd.

Skrevet

Syns ikke man skal tenke så altfor mye på alder jeg. Har forelsket meg i alt fra 1 år til en nesten 11 år eldre gutt en meg (blir 18 i november). Om personligheten passer blir alderen uviktig (i de fleste tilfeller).

Faller mest for gutter mellom 18-25 jeg, syns det er en grei alder :angry: Hvert fall foreløpig :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...