Gå til innhold
Hundesonen.no

Charlotte, SkoTner eller noen...


Petra

Recommended Posts

(Jeg er litt usikker på hvilket forum denne tråden passer inn i, moderatorene må gjerne flytte den)

Jeg lurer litt på om eksteriøret til jaktlabradorene (og jaktgolden) har endret seg noe i forhold til den opprinnelige standarden? En bekjent av meg som driver med jaktflat'er sa at dagens prøveform favoriserer hunder som løper fort og jobber raskt i forhold til de som er litt tyngre men ellers like effektive. Dette har da medført at man avler frem hunder som er mindre og lettere enn den hundetypen som standarden beskriver, i følge min bekjent. Stemmer dette? Ligger idealhunden i følge standarden et eller annet sted midt mellom en jaktlabrador og en utstillingslabrador?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heia!

Ja, jaktlabradoren blir kun avlet på jaktegenskaper, gemytt og helse. Funksjonalitet og jaktlige egenskaper kommer først for de som avler på disse linjene, og man bruker kun slanke og lette hunder med engelske eller svensk/engelske linjer som er høyt premiert på field trial/jaktprøve.

Resultatet er blitt raske, effektive, funksjonelle, utholdende hunder. Jaktlabradoren er blitt i teorien (ikke på papiret) en helt annen rase enn labrador både i utseende hvor de er lange, spisse og slanke og når det kommer til apporteringslyst, viltfinnerevne, markeringsevne osv.

Så ja, det er blitt to forskjellige raser! Og det samme gjelder golden/jaktgolden - to vidt forskjellige raser utseendemessig og mentalt.

Ble litt kort dette, kan godt utfylle mer senere :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charlotte: Hvor stor forskjell på mentalitet utover jaktlyst- og egenskaper? Er de like sosiale, godslige og "trivelige" som familieretrieverne, eller er de litt tøffere? Ikke i den forstand at de er aggressive eller noe, men litt mer hund liksom?

Har jo egentlig veldig sans for lynnet på vanlig labrador og kunne muligens tenkt meg en en gang i framtida, men synes de er litt trege/klumpete rent fysisk.

Må man importere eller finnes det oppdrettere i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar!

Så hvis jeg tolker deg rett, har dagens jaktlabrador beveget seg et stykke fra den opprinnelige standarden? Altså, det har eksteriørmessig sett blitt to forskjellige "raser" fordi utstillingsdyrene har blitt tyngre OG jaktlabbene har blitt lettere enn utgangspunktet?

Men hvorfor det egentlig, en standard skal vel beskrive en hund som har et eksteriør tilpasset den jobben den skal utføre (altså jakt)? Er det da jaktprøvene som har endret seg såpass at man har måttet tilpasse jakthundene til dette, eller er det den opprinnelige standarden som var for dårlig?

Nysgjerrig hilsen fra Petra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, dagens jaktlabrador ser ut som alle labradorer så ut før i tiden før utstillings galskapen tok overhånd. De som har fått med seg utviklingen av rasestandarden sier at det var en rasestandard før dagens rasestandard og denne gamle standarden passer til jaktlabradoren - altså er jaktlabradoren slik labradorene så ut før. Jaktlabbene har mer eller mindre ikke utviklet seg spesielt mye i forhold til gamle rasestandarden (hvis den finnes). Det er utstillingsmanien som skapte variant nr 2, den fete og kortbeinte typen. Skulle ønske man fortsatt hadde gått etter den gamle standarden, hvor hundene var lette og raske på foten :P

Tusen takk for svar!

Så hvis jeg tolker deg rett, har dagens jaktlabrador beveget seg et stykke fra den opprinnelige standarden? Altså, det har eksteriørmessig sett blitt to forskjellige "raser" fordi utstillingsdyrene har blitt tyngre OG jaktlabbene har blitt lettere enn utgangspunktet?

Men hvorfor det egentlig, en standard skal vel beskrive en hund som har et eksteriør tilpasset den jobben den skal utføre (altså jakt)? Er det da jaktprøvene som har endret seg såpass at man har måttet tilpasse jakthundene til dette, eller er det den opprinnelige standarden som var for dårlig?

Nysgjerrig hilsen fra Petra.

_______________

Charlotte: Hvor stor forskjell på mentalitet utover jaktlyst- og egenskaper? Er de like sosiale, godslige og "trivelige" som familieretrieverne, eller er de litt tøffere? Ikke i den forstand at de er aggressive eller noe, men litt mer hund liksom?

Har jo egentlig veldig sans for lynnet på vanlig labrador og kunne muligens tenkt meg en en gang i framtida, men synes de er litt trege/klumpete rent fysisk.

Må man importere eller finnes det oppdrettere i Norge?

Det er apporteringslysten, viltfinnerevnen og jaktegenskapene jeg mener når jeg snakker om mentaliteten. De har fortsatt evnen til å koble av, være barnepasser, sove i sofaen og ikke gjøre noenting på flere uker. Men ja, jeg vil påstå at det er mye mer hund enn utstillingsvarianten, mange er enige om at det er border collie light siden den er så utrolig kjapp i hodet og er så våken. Jeg for min del kunne ikke tenkt meg å hatt hund fra utstillingslinjer, det er en helt annen rase enn den jeg har :)

For å få engelske linjer så må man importere eller vente på de få oppdretterne som finnes. Min svigerfar har en tispe som mest sannsynlig skal ha kull snart, og min tispe skal ha kull i 2008. Begge disse to er av 100% field trial blod og importert fra England. Alternativet er å hente hund i Sverige, det er mange oppdrettere av jaktlabber der som avler engelske/svenske linjer.

Endret av mod Scorp. : dobbelpost...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Interessant lesing om Jaktlabradoren!

Nei, dagens jaktlabrador ser ut som alle labradorer så ut før i tiden før utstillings galskapen tok overhånd. De som har fått med seg utviklingen av rasestandarden sier at det var en rasestandard før dagens rasestandard og denne gamle standarden passer til jaktlabradoren - altså er jaktlabradoren slik labradorene så ut før. Jaktlabbene har mer eller mindre ikke utviklet seg spesielt mye i forhold til gamle rasestandarden (hvis den finnes). Det er utstillingsmanien som skapte variant nr 2, den fete og kortbeinte typen. Skulle ønske man fortsatt hadde gått etter den gamle standarden, hvor hundene var lette og raske på foten sad.gif

Det er kanskje like greit at utstillingsfolka har sin variant av rasen å styre med :angry: Og godt det finnes folk som tar vare på den opprinnelige labradoren!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er den såkalte jaktlabradoren ogsåveldig lett for å bli mer stresset og pipete under trening, har hørt om mange som har jakt labbe som sliter med dette under trening. Noe jeg er veldig glad Labrador retriveren ikke er kjent for å slite med, nå tenker jeg på den som følger rasestranderen og ikke den som "kanskje" fantes før

:angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er den såkalte jaktlabradoren ogsåveldig lett for å bli mer stresset og pipete under trening, har hørt om mange som har jakt labbe som sliter med dette under trening. Noe jeg er veldig glad Labrador retriveren ikke er kjent for å slite med, nå tenker jeg på den som følger rasestranderen og ikke den som "kanskje" fantes før

:angry:

Hvilken hund tror du vil fungere best til det de er skapt til, den med korte bein og litt mer tønneformet kropp, eller en med lengre bein og slankere kropp? Jeg har ærlig talt vanskelig for å se for meg showlabradorer gjøre en like intens innsats etter å ha sett ekte jaktlabber i aksjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er den såkalte jaktlabradoren ogsåveldig lett for å bli mer stresset og pipete under trening, har hørt om mange som har jakt labbe som sliter med dette under trening. Noe jeg er veldig glad Labrador retriveren ikke er kjent for å slite med, nå tenker jeg på den som følger rasestranderen og ikke den som "kanskje" fantes før

:angry:

Jaktlabben har lett for å bli gira i jaktsituasjon ja, noe som er helt normalt. Hvem vil ha en hund på jakt som bare sitter og lukter på rosene og ikke får med seg hvor dummien lander? Ang rasestandard, så er det vanskelig å bli enige med den motstridende parten (utstillingsfolk) om hva som er en "riktig" labrador retriever. De mener den skal være stor og kraftig (les: fet og u-funksjonell for jakt - for det er jo ingen som driver med lenger), og jaktfolka mener den skal være liten og lett (les: funksjonell). Slik at en jakthundrase kan fungere på jakt. Logisk inne i mitt lille hode :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt nettopp å leste en av de første labrador bøkene som kom ut her i landet og sverige. Der står det om utviklingen fra labroderens opprinnelse helt fra starten av, fra labrador øyene til newfoundland. Der er også avbildet av de første dyrene. De så IKKE ut som en whippet lignende sak... Men mer som rasestandarn tilsier. Labradoren ble jo først brukt som hjelp til fiskerene, hvor de hentet død fisk ned i vannet og hjalp til med garnet. Så ble det tatt med dyr over til england hvor de så rasens egenskaper til jakt og appotør. I denne boken står det så fint som " A typical labrador looks like a labrador and nothing else. If he remains you of any other breed then he is not typical " En labrador skal altså ikke minne om en mynde f.eks.

Jeg tenker ikke her hva som er egnet til best, men hvordan den opprinnelige labradoren så ut og hvordan den alltid har blitt brukt. Vet om flere som bruker den opprinnelige rasestandarn Labradoren til jakt med gode resultater.

Når jeg tenker på en Labrador Retriver tenker jeg heller ikke på en feit hund med korte bein. For det er ikke det en Labrador retrivere er heller, men kan ikke nekte for at en labrador fort kan bli litt overvekti uten riktig morsjon og bruk.

Leste også et stykke om den såkalte field trial typen og at den har eksistert en god stund men alltid har vært ett avik fra labradoren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste også et stykke om den såkalte field trial typen og at den har eksistert en god stund men alltid har vært ett avik fra labradoren.

Ehm.. vet ikke hvilken bok du har lest, men den gamle labradoren så ikke ut som dagens utstillingslabrador - det er helt sikkert. Den så heller ikke ut som en mynde (det er svært sjelden at field trial labradorer ser ut som Lisa, og jeg har aldri sagt at de skal se ut som henne eller har sett ut som henne. De var slanke sa jeg, ikke whippet-aktig.) Den så ut som mellomtingen, en slankere utgave av dagens utstillingslabrador men med evnen til å jakte. Dette var før man avlet dem kraftigere, og de hadde på den tiden jaktinstinkt alle og enhver. Man begynte altså å avle dem for utstilling, og jaktegenskaper ble glemt. Avlen tok en veldig negativ vending, og resultatet pr i dag er at man har et dårlig utgangspunkt i en utstillingslabrador som jakthund og man har et dårlig utgangspunkt i jaktlabradoren som utstillingshund. Å forsøke å kombinere disse linjene har vist seg gang på gang å være nyttesløst, da hunden i stedet for å bli dual purpose - blir no purpose. De blir som regel litt for dårlig på utstilling og litt for dårlig på jakt, man når liksom ikke opp noen steder. Det finnes selvfølgelig noen gullkorn, men disse er det få av. Spør rundt deg; det er da ingen som foreslår utstillingslabrador til jakt.

Jeg skal finne et par bilder til sammenligning her, gi meg litt tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boken heter så mye som Labradoren, husker ikke hva forfatterene heter men det kan jeg godt finne ut.

Jeg snakker jo nå om hva jeg har lest i forsjellige labrador bøker og hørt fra andre som har eid Labrador i mange år. Synes selv det er veldig interisankt å høre om Labradorens historie fordi jeg liker den rasen spesielt godt og skal ha en selv. Mener ikke å sitte her å si `jeg har rett ingen protest` men er veldig åpen for å høre mer om historiens å dens opprinnelse, men alt jeg har lest å kommet over sier jo at Labradoren ikke så ut som en jaktlabbe fra starten av, og når det står ganske svart hvitt også i gamle bøker er ikke det noe rart at det er det jeg tror på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 3 weeks later...

Utstillingstypen kan ikke måle seg med jakt typen(stortsett, unntak finnes alltid) hva fart angår. Men apporteringlyst og arbeidslyst og søksevne er det ingen ting å si på.*** Det er jo klart at en som bare skal drive jakt og ønsker seg en labrador velger en jaktlabrador. Jeg er veldig opptatt av at man skal finne en hunderase og type som passer sitt bruk.

***Må bare pressiesere at det er LANGT fra alle oppdrettere/linjer jeg vill ha kjøpt "utstillings" labrador fra. Det finnes flere som overhode ikke tenker på noen jaktlige egenskaper i sine linjer. Og disse holder jeg meg borte fra, og råder heller ingen til å kjøpe valp derfra. Jeg har selv labrador av "utstillingslinjer". Men de går bra i både lydighet og bruks. Spor lysten er det absolutt INGEN ting å si på, og når dummyene kommer frem så lyser øyene på begge to. Nå har jeg enda ikke trent aktivt jakt med de, ettersom vi prioriteer lydighet og bruks. På noen få linjer i Norge kan man få bra jakthunder som også kan hente en rød sløyfe om ikke annet i utstillingsringen. Men desverre blir det sjeldnere og sjeldnere. Nå er jeg ingen utstillings ekspert, men flere jaktlabradorer jeg har sett burde fint fått en 2 premie på utstilling. Og en 2 premie er ikke dårlig. Så helt sort er det ikke.

Som det ble nevnt tidligere så er noen jaktlabradorer litt mer stressa enn andre, men det er jammen meg utstillingslabradorene også. ( utifra egen erfaringer) Men helt enig i mye som blir sagt her. :)

Mulig det ble et rotete innlegg, men man må uansett finne en type som passer sitt bruk best :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...