Gå til innhold
Hundesonen.no

Charlotte, SkoTner eller noen...


Petra

Recommended Posts

(Jeg er litt usikker på hvilket forum denne tråden passer inn i, moderatorene må gjerne flytte den)

Jeg lurer litt på om eksteriøret til jaktlabradorene (og jaktgolden) har endret seg noe i forhold til den opprinnelige standarden? En bekjent av meg som driver med jaktflat'er sa at dagens prøveform favoriserer hunder som løper fort og jobber raskt i forhold til de som er litt tyngre men ellers like effektive. Dette har da medført at man avler frem hunder som er mindre og lettere enn den hundetypen som standarden beskriver, i følge min bekjent. Stemmer dette? Ligger idealhunden i følge standarden et eller annet sted midt mellom en jaktlabrador og en utstillingslabrador?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heia!

Ja, jaktlabradoren blir kun avlet på jaktegenskaper, gemytt og helse. Funksjonalitet og jaktlige egenskaper kommer først for de som avler på disse linjene, og man bruker kun slanke og lette hunder med engelske eller svensk/engelske linjer som er høyt premiert på field trial/jaktprøve.

Resultatet er blitt raske, effektive, funksjonelle, utholdende hunder. Jaktlabradoren er blitt i teorien (ikke på papiret) en helt annen rase enn labrador både i utseende hvor de er lange, spisse og slanke og når det kommer til apporteringslyst, viltfinnerevne, markeringsevne osv.

Så ja, det er blitt to forskjellige raser! Og det samme gjelder golden/jaktgolden - to vidt forskjellige raser utseendemessig og mentalt.

Ble litt kort dette, kan godt utfylle mer senere :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Charlotte: Hvor stor forskjell på mentalitet utover jaktlyst- og egenskaper? Er de like sosiale, godslige og "trivelige" som familieretrieverne, eller er de litt tøffere? Ikke i den forstand at de er aggressive eller noe, men litt mer hund liksom?

Har jo egentlig veldig sans for lynnet på vanlig labrador og kunne muligens tenkt meg en en gang i framtida, men synes de er litt trege/klumpete rent fysisk.

Må man importere eller finnes det oppdrettere i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar!

Så hvis jeg tolker deg rett, har dagens jaktlabrador beveget seg et stykke fra den opprinnelige standarden? Altså, det har eksteriørmessig sett blitt to forskjellige "raser" fordi utstillingsdyrene har blitt tyngre OG jaktlabbene har blitt lettere enn utgangspunktet?

Men hvorfor det egentlig, en standard skal vel beskrive en hund som har et eksteriør tilpasset den jobben den skal utføre (altså jakt)? Er det da jaktprøvene som har endret seg såpass at man har måttet tilpasse jakthundene til dette, eller er det den opprinnelige standarden som var for dårlig?

Nysgjerrig hilsen fra Petra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, dagens jaktlabrador ser ut som alle labradorer så ut før i tiden før utstillings galskapen tok overhånd. De som har fått med seg utviklingen av rasestandarden sier at det var en rasestandard før dagens rasestandard og denne gamle standarden passer til jaktlabradoren - altså er jaktlabradoren slik labradorene så ut før. Jaktlabbene har mer eller mindre ikke utviklet seg spesielt mye i forhold til gamle rasestandarden (hvis den finnes). Det er utstillingsmanien som skapte variant nr 2, den fete og kortbeinte typen. Skulle ønske man fortsatt hadde gått etter den gamle standarden, hvor hundene var lette og raske på foten :P

Tusen takk for svar!

Så hvis jeg tolker deg rett, har dagens jaktlabrador beveget seg et stykke fra den opprinnelige standarden? Altså, det har eksteriørmessig sett blitt to forskjellige "raser" fordi utstillingsdyrene har blitt tyngre OG jaktlabbene har blitt lettere enn utgangspunktet?

Men hvorfor det egentlig, en standard skal vel beskrive en hund som har et eksteriør tilpasset den jobben den skal utføre (altså jakt)? Er det da jaktprøvene som har endret seg såpass at man har måttet tilpasse jakthundene til dette, eller er det den opprinnelige standarden som var for dårlig?

Nysgjerrig hilsen fra Petra.

_______________

Charlotte: Hvor stor forskjell på mentalitet utover jaktlyst- og egenskaper? Er de like sosiale, godslige og "trivelige" som familieretrieverne, eller er de litt tøffere? Ikke i den forstand at de er aggressive eller noe, men litt mer hund liksom?

Har jo egentlig veldig sans for lynnet på vanlig labrador og kunne muligens tenkt meg en en gang i framtida, men synes de er litt trege/klumpete rent fysisk.

Må man importere eller finnes det oppdrettere i Norge?

Det er apporteringslysten, viltfinnerevnen og jaktegenskapene jeg mener når jeg snakker om mentaliteten. De har fortsatt evnen til å koble av, være barnepasser, sove i sofaen og ikke gjøre noenting på flere uker. Men ja, jeg vil påstå at det er mye mer hund enn utstillingsvarianten, mange er enige om at det er border collie light siden den er så utrolig kjapp i hodet og er så våken. Jeg for min del kunne ikke tenkt meg å hatt hund fra utstillingslinjer, det er en helt annen rase enn den jeg har :)

For å få engelske linjer så må man importere eller vente på de få oppdretterne som finnes. Min svigerfar har en tispe som mest sannsynlig skal ha kull snart, og min tispe skal ha kull i 2008. Begge disse to er av 100% field trial blod og importert fra England. Alternativet er å hente hund i Sverige, det er mange oppdrettere av jaktlabber der som avler engelske/svenske linjer.

Endret av mod Scorp. : dobbelpost...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Interessant lesing om Jaktlabradoren!

Nei, dagens jaktlabrador ser ut som alle labradorer så ut før i tiden før utstillings galskapen tok overhånd. De som har fått med seg utviklingen av rasestandarden sier at det var en rasestandard før dagens rasestandard og denne gamle standarden passer til jaktlabradoren - altså er jaktlabradoren slik labradorene så ut før. Jaktlabbene har mer eller mindre ikke utviklet seg spesielt mye i forhold til gamle rasestandarden (hvis den finnes). Det er utstillingsmanien som skapte variant nr 2, den fete og kortbeinte typen. Skulle ønske man fortsatt hadde gått etter den gamle standarden, hvor hundene var lette og raske på foten sad.gif

Det er kanskje like greit at utstillingsfolka har sin variant av rasen å styre med :angry: Og godt det finnes folk som tar vare på den opprinnelige labradoren!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er den såkalte jaktlabradoren ogsåveldig lett for å bli mer stresset og pipete under trening, har hørt om mange som har jakt labbe som sliter med dette under trening. Noe jeg er veldig glad Labrador retriveren ikke er kjent for å slite med, nå tenker jeg på den som følger rasestranderen og ikke den som "kanskje" fantes før

:angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er den såkalte jaktlabradoren ogsåveldig lett for å bli mer stresset og pipete under trening, har hørt om mange som har jakt labbe som sliter med dette under trening. Noe jeg er veldig glad Labrador retriveren ikke er kjent for å slite med, nå tenker jeg på den som følger rasestranderen og ikke den som "kanskje" fantes før

:angry:

Hvilken hund tror du vil fungere best til det de er skapt til, den med korte bein og litt mer tønneformet kropp, eller en med lengre bein og slankere kropp? Jeg har ærlig talt vanskelig for å se for meg showlabradorer gjøre en like intens innsats etter å ha sett ekte jaktlabber i aksjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå er den såkalte jaktlabradoren ogsåveldig lett for å bli mer stresset og pipete under trening, har hørt om mange som har jakt labbe som sliter med dette under trening. Noe jeg er veldig glad Labrador retriveren ikke er kjent for å slite med, nå tenker jeg på den som følger rasestranderen og ikke den som "kanskje" fantes før

:angry:

Jaktlabben har lett for å bli gira i jaktsituasjon ja, noe som er helt normalt. Hvem vil ha en hund på jakt som bare sitter og lukter på rosene og ikke får med seg hvor dummien lander? Ang rasestandard, så er det vanskelig å bli enige med den motstridende parten (utstillingsfolk) om hva som er en "riktig" labrador retriever. De mener den skal være stor og kraftig (les: fet og u-funksjonell for jakt - for det er jo ingen som driver med lenger), og jaktfolka mener den skal være liten og lett (les: funksjonell). Slik at en jakthundrase kan fungere på jakt. Logisk inne i mitt lille hode :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt nettopp å leste en av de første labrador bøkene som kom ut her i landet og sverige. Der står det om utviklingen fra labroderens opprinnelse helt fra starten av, fra labrador øyene til newfoundland. Der er også avbildet av de første dyrene. De så IKKE ut som en whippet lignende sak... Men mer som rasestandarn tilsier. Labradoren ble jo først brukt som hjelp til fiskerene, hvor de hentet død fisk ned i vannet og hjalp til med garnet. Så ble det tatt med dyr over til england hvor de så rasens egenskaper til jakt og appotør. I denne boken står det så fint som " A typical labrador looks like a labrador and nothing else. If he remains you of any other breed then he is not typical " En labrador skal altså ikke minne om en mynde f.eks.

Jeg tenker ikke her hva som er egnet til best, men hvordan den opprinnelige labradoren så ut og hvordan den alltid har blitt brukt. Vet om flere som bruker den opprinnelige rasestandarn Labradoren til jakt med gode resultater.

Når jeg tenker på en Labrador Retriver tenker jeg heller ikke på en feit hund med korte bein. For det er ikke det en Labrador retrivere er heller, men kan ikke nekte for at en labrador fort kan bli litt overvekti uten riktig morsjon og bruk.

Leste også et stykke om den såkalte field trial typen og at den har eksistert en god stund men alltid har vært ett avik fra labradoren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste også et stykke om den såkalte field trial typen og at den har eksistert en god stund men alltid har vært ett avik fra labradoren.

Ehm.. vet ikke hvilken bok du har lest, men den gamle labradoren så ikke ut som dagens utstillingslabrador - det er helt sikkert. Den så heller ikke ut som en mynde (det er svært sjelden at field trial labradorer ser ut som Lisa, og jeg har aldri sagt at de skal se ut som henne eller har sett ut som henne. De var slanke sa jeg, ikke whippet-aktig.) Den så ut som mellomtingen, en slankere utgave av dagens utstillingslabrador men med evnen til å jakte. Dette var før man avlet dem kraftigere, og de hadde på den tiden jaktinstinkt alle og enhver. Man begynte altså å avle dem for utstilling, og jaktegenskaper ble glemt. Avlen tok en veldig negativ vending, og resultatet pr i dag er at man har et dårlig utgangspunkt i en utstillingslabrador som jakthund og man har et dårlig utgangspunkt i jaktlabradoren som utstillingshund. Å forsøke å kombinere disse linjene har vist seg gang på gang å være nyttesløst, da hunden i stedet for å bli dual purpose - blir no purpose. De blir som regel litt for dårlig på utstilling og litt for dårlig på jakt, man når liksom ikke opp noen steder. Det finnes selvfølgelig noen gullkorn, men disse er det få av. Spør rundt deg; det er da ingen som foreslår utstillingslabrador til jakt.

Jeg skal finne et par bilder til sammenligning her, gi meg litt tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Boken heter så mye som Labradoren, husker ikke hva forfatterene heter men det kan jeg godt finne ut.

Jeg snakker jo nå om hva jeg har lest i forsjellige labrador bøker og hørt fra andre som har eid Labrador i mange år. Synes selv det er veldig interisankt å høre om Labradorens historie fordi jeg liker den rasen spesielt godt og skal ha en selv. Mener ikke å sitte her å si `jeg har rett ingen protest` men er veldig åpen for å høre mer om historiens å dens opprinnelse, men alt jeg har lest å kommet over sier jo at Labradoren ikke så ut som en jaktlabbe fra starten av, og når det står ganske svart hvitt også i gamle bøker er ikke det noe rart at det er det jeg tror på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 3 weeks later...

Utstillingstypen kan ikke måle seg med jakt typen(stortsett, unntak finnes alltid) hva fart angår. Men apporteringlyst og arbeidslyst og søksevne er det ingen ting å si på.*** Det er jo klart at en som bare skal drive jakt og ønsker seg en labrador velger en jaktlabrador. Jeg er veldig opptatt av at man skal finne en hunderase og type som passer sitt bruk.

***Må bare pressiesere at det er LANGT fra alle oppdrettere/linjer jeg vill ha kjøpt "utstillings" labrador fra. Det finnes flere som overhode ikke tenker på noen jaktlige egenskaper i sine linjer. Og disse holder jeg meg borte fra, og råder heller ingen til å kjøpe valp derfra. Jeg har selv labrador av "utstillingslinjer". Men de går bra i både lydighet og bruks. Spor lysten er det absolutt INGEN ting å si på, og når dummyene kommer frem så lyser øyene på begge to. Nå har jeg enda ikke trent aktivt jakt med de, ettersom vi prioriteer lydighet og bruks. På noen få linjer i Norge kan man få bra jakthunder som også kan hente en rød sløyfe om ikke annet i utstillingsringen. Men desverre blir det sjeldnere og sjeldnere. Nå er jeg ingen utstillings ekspert, men flere jaktlabradorer jeg har sett burde fint fått en 2 premie på utstilling. Og en 2 premie er ikke dårlig. Så helt sort er det ikke.

Som det ble nevnt tidligere så er noen jaktlabradorer litt mer stressa enn andre, men det er jammen meg utstillingslabradorene også. ( utifra egen erfaringer) Men helt enig i mye som blir sagt her. :)

Mulig det ble et rotete innlegg, men man må uansett finne en type som passer sitt bruk best :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...