Gå til innhold
Hundesonen.no

Charlotte, SkoTner eller noen...


Petra

Recommended Posts

Skrevet

(Jeg er litt usikker på hvilket forum denne tråden passer inn i, moderatorene må gjerne flytte den)

Jeg lurer litt på om eksteriøret til jaktlabradorene (og jaktgolden) har endret seg noe i forhold til den opprinnelige standarden? En bekjent av meg som driver med jaktflat'er sa at dagens prøveform favoriserer hunder som løper fort og jobber raskt i forhold til de som er litt tyngre men ellers like effektive. Dette har da medført at man avler frem hunder som er mindre og lettere enn den hundetypen som standarden beskriver, i følge min bekjent. Stemmer dette? Ligger idealhunden i følge standarden et eller annet sted midt mellom en jaktlabrador og en utstillingslabrador?

Skrevet

Heia!

Ja, jaktlabradoren blir kun avlet på jaktegenskaper, gemytt og helse. Funksjonalitet og jaktlige egenskaper kommer først for de som avler på disse linjene, og man bruker kun slanke og lette hunder med engelske eller svensk/engelske linjer som er høyt premiert på field trial/jaktprøve.

Resultatet er blitt raske, effektive, funksjonelle, utholdende hunder. Jaktlabradoren er blitt i teorien (ikke på papiret) en helt annen rase enn labrador både i utseende hvor de er lange, spisse og slanke og når det kommer til apporteringslyst, viltfinnerevne, markeringsevne osv.

Så ja, det er blitt to forskjellige raser! Og det samme gjelder golden/jaktgolden - to vidt forskjellige raser utseendemessig og mentalt.

Ble litt kort dette, kan godt utfylle mer senere :wub:

Skrevet

Charlotte: Hvor stor forskjell på mentalitet utover jaktlyst- og egenskaper? Er de like sosiale, godslige og "trivelige" som familieretrieverne, eller er de litt tøffere? Ikke i den forstand at de er aggressive eller noe, men litt mer hund liksom?

Har jo egentlig veldig sans for lynnet på vanlig labrador og kunne muligens tenkt meg en en gang i framtida, men synes de er litt trege/klumpete rent fysisk.

Må man importere eller finnes det oppdrettere i Norge?

Skrevet

Tusen takk for svar!

Så hvis jeg tolker deg rett, har dagens jaktlabrador beveget seg et stykke fra den opprinnelige standarden? Altså, det har eksteriørmessig sett blitt to forskjellige "raser" fordi utstillingsdyrene har blitt tyngre OG jaktlabbene har blitt lettere enn utgangspunktet?

Men hvorfor det egentlig, en standard skal vel beskrive en hund som har et eksteriør tilpasset den jobben den skal utføre (altså jakt)? Er det da jaktprøvene som har endret seg såpass at man har måttet tilpasse jakthundene til dette, eller er det den opprinnelige standarden som var for dårlig?

Nysgjerrig hilsen fra Petra.

Skrevet

Nei, dagens jaktlabrador ser ut som alle labradorer så ut før i tiden før utstillings galskapen tok overhånd. De som har fått med seg utviklingen av rasestandarden sier at det var en rasestandard før dagens rasestandard og denne gamle standarden passer til jaktlabradoren - altså er jaktlabradoren slik labradorene så ut før. Jaktlabbene har mer eller mindre ikke utviklet seg spesielt mye i forhold til gamle rasestandarden (hvis den finnes). Det er utstillingsmanien som skapte variant nr 2, den fete og kortbeinte typen. Skulle ønske man fortsatt hadde gått etter den gamle standarden, hvor hundene var lette og raske på foten :P

Tusen takk for svar!

Så hvis jeg tolker deg rett, har dagens jaktlabrador beveget seg et stykke fra den opprinnelige standarden? Altså, det har eksteriørmessig sett blitt to forskjellige "raser" fordi utstillingsdyrene har blitt tyngre OG jaktlabbene har blitt lettere enn utgangspunktet?

Men hvorfor det egentlig, en standard skal vel beskrive en hund som har et eksteriør tilpasset den jobben den skal utføre (altså jakt)? Er det da jaktprøvene som har endret seg såpass at man har måttet tilpasse jakthundene til dette, eller er det den opprinnelige standarden som var for dårlig?

Nysgjerrig hilsen fra Petra.

_______________

Charlotte: Hvor stor forskjell på mentalitet utover jaktlyst- og egenskaper? Er de like sosiale, godslige og "trivelige" som familieretrieverne, eller er de litt tøffere? Ikke i den forstand at de er aggressive eller noe, men litt mer hund liksom?

Har jo egentlig veldig sans for lynnet på vanlig labrador og kunne muligens tenkt meg en en gang i framtida, men synes de er litt trege/klumpete rent fysisk.

Må man importere eller finnes det oppdrettere i Norge?

Det er apporteringslysten, viltfinnerevnen og jaktegenskapene jeg mener når jeg snakker om mentaliteten. De har fortsatt evnen til å koble av, være barnepasser, sove i sofaen og ikke gjøre noenting på flere uker. Men ja, jeg vil påstå at det er mye mer hund enn utstillingsvarianten, mange er enige om at det er border collie light siden den er så utrolig kjapp i hodet og er så våken. Jeg for min del kunne ikke tenkt meg å hatt hund fra utstillingslinjer, det er en helt annen rase enn den jeg har :)

For å få engelske linjer så må man importere eller vente på de få oppdretterne som finnes. Min svigerfar har en tispe som mest sannsynlig skal ha kull snart, og min tispe skal ha kull i 2008. Begge disse to er av 100% field trial blod og importert fra England. Alternativet er å hente hund i Sverige, det er mange oppdrettere av jaktlabber der som avler engelske/svenske linjer.

Endret av mod Scorp. : dobbelpost...

Guest Vicky
Skrevet

Interessant lesing om Jaktlabradoren!

Nei, dagens jaktlabrador ser ut som alle labradorer så ut før i tiden før utstillings galskapen tok overhånd. De som har fått med seg utviklingen av rasestandarden sier at det var en rasestandard før dagens rasestandard og denne gamle standarden passer til jaktlabradoren - altså er jaktlabradoren slik labradorene så ut før. Jaktlabbene har mer eller mindre ikke utviklet seg spesielt mye i forhold til gamle rasestandarden (hvis den finnes). Det er utstillingsmanien som skapte variant nr 2, den fete og kortbeinte typen. Skulle ønske man fortsatt hadde gått etter den gamle standarden, hvor hundene var lette og raske på foten sad.gif

Det er kanskje like greit at utstillingsfolka har sin variant av rasen å styre med :angry: Og godt det finnes folk som tar vare på den opprinnelige labradoren!

Skrevet

Men nå er den såkalte jaktlabradoren ogsåveldig lett for å bli mer stresset og pipete under trening, har hørt om mange som har jakt labbe som sliter med dette under trening. Noe jeg er veldig glad Labrador retriveren ikke er kjent for å slite med, nå tenker jeg på den som følger rasestranderen og ikke den som "kanskje" fantes før

:angry:

Skrevet

Men nå er den såkalte jaktlabradoren ogsåveldig lett for å bli mer stresset og pipete under trening, har hørt om mange som har jakt labbe som sliter med dette under trening. Noe jeg er veldig glad Labrador retriveren ikke er kjent for å slite med, nå tenker jeg på den som følger rasestranderen og ikke den som "kanskje" fantes før

:angry:

Hvilken hund tror du vil fungere best til det de er skapt til, den med korte bein og litt mer tønneformet kropp, eller en med lengre bein og slankere kropp? Jeg har ærlig talt vanskelig for å se for meg showlabradorer gjøre en like intens innsats etter å ha sett ekte jaktlabber i aksjon.

Skrevet

Men nå er den såkalte jaktlabradoren ogsåveldig lett for å bli mer stresset og pipete under trening, har hørt om mange som har jakt labbe som sliter med dette under trening. Noe jeg er veldig glad Labrador retriveren ikke er kjent for å slite med, nå tenker jeg på den som følger rasestranderen og ikke den som "kanskje" fantes før

:angry:

Jaktlabben har lett for å bli gira i jaktsituasjon ja, noe som er helt normalt. Hvem vil ha en hund på jakt som bare sitter og lukter på rosene og ikke får med seg hvor dummien lander? Ang rasestandard, så er det vanskelig å bli enige med den motstridende parten (utstillingsfolk) om hva som er en "riktig" labrador retriever. De mener den skal være stor og kraftig (les: fet og u-funksjonell for jakt - for det er jo ingen som driver med lenger), og jaktfolka mener den skal være liten og lett (les: funksjonell). Slik at en jakthundrase kan fungere på jakt. Logisk inne i mitt lille hode :)

Skrevet

Satt nettopp å leste en av de første labrador bøkene som kom ut her i landet og sverige. Der står det om utviklingen fra labroderens opprinnelse helt fra starten av, fra labrador øyene til newfoundland. Der er også avbildet av de første dyrene. De så IKKE ut som en whippet lignende sak... Men mer som rasestandarn tilsier. Labradoren ble jo først brukt som hjelp til fiskerene, hvor de hentet død fisk ned i vannet og hjalp til med garnet. Så ble det tatt med dyr over til england hvor de så rasens egenskaper til jakt og appotør. I denne boken står det så fint som " A typical labrador looks like a labrador and nothing else. If he remains you of any other breed then he is not typical " En labrador skal altså ikke minne om en mynde f.eks.

Jeg tenker ikke her hva som er egnet til best, men hvordan den opprinnelige labradoren så ut og hvordan den alltid har blitt brukt. Vet om flere som bruker den opprinnelige rasestandarn Labradoren til jakt med gode resultater.

Når jeg tenker på en Labrador Retriver tenker jeg heller ikke på en feit hund med korte bein. For det er ikke det en Labrador retrivere er heller, men kan ikke nekte for at en labrador fort kan bli litt overvekti uten riktig morsjon og bruk.

Leste også et stykke om den såkalte field trial typen og at den har eksistert en god stund men alltid har vært ett avik fra labradoren.

Skrevet

Leste også et stykke om den såkalte field trial typen og at den har eksistert en god stund men alltid har vært ett avik fra labradoren.

Ehm.. vet ikke hvilken bok du har lest, men den gamle labradoren så ikke ut som dagens utstillingslabrador - det er helt sikkert. Den så heller ikke ut som en mynde (det er svært sjelden at field trial labradorer ser ut som Lisa, og jeg har aldri sagt at de skal se ut som henne eller har sett ut som henne. De var slanke sa jeg, ikke whippet-aktig.) Den så ut som mellomtingen, en slankere utgave av dagens utstillingslabrador men med evnen til å jakte. Dette var før man avlet dem kraftigere, og de hadde på den tiden jaktinstinkt alle og enhver. Man begynte altså å avle dem for utstilling, og jaktegenskaper ble glemt. Avlen tok en veldig negativ vending, og resultatet pr i dag er at man har et dårlig utgangspunkt i en utstillingslabrador som jakthund og man har et dårlig utgangspunkt i jaktlabradoren som utstillingshund. Å forsøke å kombinere disse linjene har vist seg gang på gang å være nyttesløst, da hunden i stedet for å bli dual purpose - blir no purpose. De blir som regel litt for dårlig på utstilling og litt for dårlig på jakt, man når liksom ikke opp noen steder. Det finnes selvfølgelig noen gullkorn, men disse er det få av. Spør rundt deg; det er da ingen som foreslår utstillingslabrador til jakt.

Jeg skal finne et par bilder til sammenligning her, gi meg litt tid.

Skrevet

Boken heter så mye som Labradoren, husker ikke hva forfatterene heter men det kan jeg godt finne ut.

Jeg snakker jo nå om hva jeg har lest i forsjellige labrador bøker og hørt fra andre som har eid Labrador i mange år. Synes selv det er veldig interisankt å høre om Labradorens historie fordi jeg liker den rasen spesielt godt og skal ha en selv. Mener ikke å sitte her å si `jeg har rett ingen protest` men er veldig åpen for å høre mer om historiens å dens opprinnelse, men alt jeg har lest å kommet over sier jo at Labradoren ikke så ut som en jaktlabbe fra starten av, og når det står ganske svart hvitt også i gamle bøker er ikke det noe rart at det er det jeg tror på.

  • 1 month later...
Skrevet

Hei er helt enig med charlotte, det er jaklabradoren som er den flotteste av labradorene lette spinkle og har ett flott gemytt driver selv en liten kennel som heter JAKTLABBEN

Odd Arne

  • 3 weeks later...
Skrevet

Ja det er Bianca ja, hun er 16 måneder på det første bildet og ca 3 år på det andre, der er hun fire uker på vei med sitt første valpekull

odd arne

Skrevet

Utstillingstypen kan ikke måle seg med jakt typen(stortsett, unntak finnes alltid) hva fart angår. Men apporteringlyst og arbeidslyst og søksevne er det ingen ting å si på.*** Det er jo klart at en som bare skal drive jakt og ønsker seg en labrador velger en jaktlabrador. Jeg er veldig opptatt av at man skal finne en hunderase og type som passer sitt bruk.

***Må bare pressiesere at det er LANGT fra alle oppdrettere/linjer jeg vill ha kjøpt "utstillings" labrador fra. Det finnes flere som overhode ikke tenker på noen jaktlige egenskaper i sine linjer. Og disse holder jeg meg borte fra, og råder heller ingen til å kjøpe valp derfra. Jeg har selv labrador av "utstillingslinjer". Men de går bra i både lydighet og bruks. Spor lysten er det absolutt INGEN ting å si på, og når dummyene kommer frem så lyser øyene på begge to. Nå har jeg enda ikke trent aktivt jakt med de, ettersom vi prioriteer lydighet og bruks. På noen få linjer i Norge kan man få bra jakthunder som også kan hente en rød sløyfe om ikke annet i utstillingsringen. Men desverre blir det sjeldnere og sjeldnere. Nå er jeg ingen utstillings ekspert, men flere jaktlabradorer jeg har sett burde fint fått en 2 premie på utstilling. Og en 2 premie er ikke dårlig. Så helt sort er det ikke.

Som det ble nevnt tidligere så er noen jaktlabradorer litt mer stressa enn andre, men det er jammen meg utstillingslabradorene også. ( utifra egen erfaringer) Men helt enig i mye som blir sagt her. :)

Mulig det ble et rotete innlegg, men man må uansett finne en type som passer sitt bruk best :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...