Gå til innhold
Hundesonen.no

Ta stilling til Organdonasjon.!


Tore

Recommended Posts

Skrevet

Har ikke fått meg donorkort, men mamma vet ihvertfall at jeg vil donere det som kan doneres. Jeg og broren min skrev under på hennes mort ihvertfall. Tror de fleste i familien har den instillingen jeg :)

Skrevet

dere kan få på apoteket, bare til og spør etter! da donerer dere de 7 organene (hjerte og sånn), ikke øyne og hud som noen nevnte her.. jeg er stolte over alle som vil donere, tenk på hvilken nytte det kan gjøre! dere kan jo redde maaangen unge folk! :)

Skrevet

Det viktigste er ikke at du har et donorkort i lomma, men at dine nærmeste pårørende vet hva ditt standpunkt er. Det gjør alt så mye enklere HVIS en slik situasjon skulle oppstå.

Jeg har jobbet på intensivavdeling i mange år og vært borti en del av dette - var også organdonasjonskontakt på avdelingen - og det er en stor og flott gave man gir dersom man er donator. Så ta stilling i dag og fortell dine nærmeste om ønskene dine!

PS: selvsagt er jeg også donator.

Skrevet

Tenker som så: hvorfor ikke hjelpe andre, når jeg ikke trenger organene selv?

Hadde det plutselig blitt meg som trengte ett nytt hjerte, hadde jeg vært evig takknemlig for at noen hadde gitt fra seg sitt, når de ikke trengte det lenger.

Det står at de som dør av hodeskader i ulykker kan donere.

Broern min døde av hodeskade i en ulykke. Han ble ikke skjært i. Vi fikk aldri noe spørsmål om det. Noen av organene hans var ødelagte, men ikke alle. Så mulig det er grunnen.

En annen ting er jo hvis han hadde blitt skjært i, kunne vi jo gått rundt å tenkt på hvem som hadde hjertet hans, hvem som hadde nyrene osv. Eller vi kunne sitte å trøste oss med at han kanskje har reddet livet til andre personer. Så skjønner mennesker som blir skeptiske når de hører at noen de er glad i vil gi bort organene sine.

Har selv kort :)

Skrevet

Det står at de som dør av hodeskader i ulykker kan donere.

Broern min døde av hodeskade i en ulykke. Han ble ikke skjært i. Vi fikk aldri noe spørsmål om det. Noen av organene hans var ødelagte, men ikke alle. Så mulig det er grunnen.

Først: Det var trist å høre om broren din - kondolerer.

Men det kan være mange årsaker til at man ikke spurte dere om organdonasjon - èn vanlig grunn er at det er sabla vanskelig å gjøre det. Man har ikke lang tid på seg - og det er liksom ikke det første man spør de pårørende om når de er i sjokk.

En annen ting er hvor omfattende skadene er. Man klarer å holde personen kunstig i live ganske så lenge ved hjelp av medikamenter og teknisk utstyr, men er organene skadet så kan man ikke bruke dem.

Alder, røyking, alkoholbruk, medikamentbruk/misbruk, ulike sykdommer osv. innsnevrer også hvem som egner seg som donor.

Dersom en person dør og skal brukes som organdonor, må man gjøre det man kan for å bevare organene så godt det lar seg gjøre. Dvs. at man må opprettholde normal sirkulasjon og respirasjon helt fram til selve donasjonen finner sted. Personen ser og kjennes levende ut - men er altså klinisk død (uopprettelig opphørt hjerneaktivitet). Dette er meget vanskelig å forstå for de pårørende - at datteren/sønnen er klinisk død, for h*n har jo både puls og er varm og god å ta på... og mange vegrer seg derfor til å si ja til donasjon. For man føler seg ikke helt sikker på at personen ER død.

Derfor sier jeg igjen: la dine nærmeste vite om ditt standpunkt; det letter avgjørelsen dersom den situasjonen oppstår.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Syns de som er donor er kjempe snille mennesker ;) Tenk på alle som venter på en donor og plutselig for vite at det er en der ute som kan være det ;)

Skrevet

syntes det er så flott å se at så mange er villige til å være donorer...jeg er ett levende eksempel på at det finnes håp for de som virkelig trenger det!! jeg måtte ha ny nyre og ble nyretransplantert i 2001! og det har funket flott alle disse årene nå!! så syntes det er utrolig flott av dere alle sammen!! det hjelper virkelig!!! :icon_cry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...