Gå til innhold
Hundesonen.no

Ta stilling til Organdonasjon.!


Tore

Recommended Posts

Skrevet

Har ikke fått meg donorkort, men mamma vet ihvertfall at jeg vil donere det som kan doneres. Jeg og broren min skrev under på hennes mort ihvertfall. Tror de fleste i familien har den instillingen jeg :)

Skrevet

dere kan få på apoteket, bare til og spør etter! da donerer dere de 7 organene (hjerte og sånn), ikke øyne og hud som noen nevnte her.. jeg er stolte over alle som vil donere, tenk på hvilken nytte det kan gjøre! dere kan jo redde maaangen unge folk! :)

Skrevet

Det viktigste er ikke at du har et donorkort i lomma, men at dine nærmeste pårørende vet hva ditt standpunkt er. Det gjør alt så mye enklere HVIS en slik situasjon skulle oppstå.

Jeg har jobbet på intensivavdeling i mange år og vært borti en del av dette - var også organdonasjonskontakt på avdelingen - og det er en stor og flott gave man gir dersom man er donator. Så ta stilling i dag og fortell dine nærmeste om ønskene dine!

PS: selvsagt er jeg også donator.

Skrevet

Tenker som så: hvorfor ikke hjelpe andre, når jeg ikke trenger organene selv?

Hadde det plutselig blitt meg som trengte ett nytt hjerte, hadde jeg vært evig takknemlig for at noen hadde gitt fra seg sitt, når de ikke trengte det lenger.

Det står at de som dør av hodeskader i ulykker kan donere.

Broern min døde av hodeskade i en ulykke. Han ble ikke skjært i. Vi fikk aldri noe spørsmål om det. Noen av organene hans var ødelagte, men ikke alle. Så mulig det er grunnen.

En annen ting er jo hvis han hadde blitt skjært i, kunne vi jo gått rundt å tenkt på hvem som hadde hjertet hans, hvem som hadde nyrene osv. Eller vi kunne sitte å trøste oss med at han kanskje har reddet livet til andre personer. Så skjønner mennesker som blir skeptiske når de hører at noen de er glad i vil gi bort organene sine.

Har selv kort :)

Skrevet

Det står at de som dør av hodeskader i ulykker kan donere.

Broern min døde av hodeskade i en ulykke. Han ble ikke skjært i. Vi fikk aldri noe spørsmål om det. Noen av organene hans var ødelagte, men ikke alle. Så mulig det er grunnen.

Først: Det var trist å høre om broren din - kondolerer.

Men det kan være mange årsaker til at man ikke spurte dere om organdonasjon - èn vanlig grunn er at det er sabla vanskelig å gjøre det. Man har ikke lang tid på seg - og det er liksom ikke det første man spør de pårørende om når de er i sjokk.

En annen ting er hvor omfattende skadene er. Man klarer å holde personen kunstig i live ganske så lenge ved hjelp av medikamenter og teknisk utstyr, men er organene skadet så kan man ikke bruke dem.

Alder, røyking, alkoholbruk, medikamentbruk/misbruk, ulike sykdommer osv. innsnevrer også hvem som egner seg som donor.

Dersom en person dør og skal brukes som organdonor, må man gjøre det man kan for å bevare organene så godt det lar seg gjøre. Dvs. at man må opprettholde normal sirkulasjon og respirasjon helt fram til selve donasjonen finner sted. Personen ser og kjennes levende ut - men er altså klinisk død (uopprettelig opphørt hjerneaktivitet). Dette er meget vanskelig å forstå for de pårørende - at datteren/sønnen er klinisk død, for h*n har jo både puls og er varm og god å ta på... og mange vegrer seg derfor til å si ja til donasjon. For man føler seg ikke helt sikker på at personen ER død.

Derfor sier jeg igjen: la dine nærmeste vite om ditt standpunkt; det letter avgjørelsen dersom den situasjonen oppstår.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Syns de som er donor er kjempe snille mennesker ;) Tenk på alle som venter på en donor og plutselig for vite at det er en der ute som kan være det ;)

Skrevet

syntes det er så flott å se at så mange er villige til å være donorer...jeg er ett levende eksempel på at det finnes håp for de som virkelig trenger det!! jeg måtte ha ny nyre og ble nyretransplantert i 2001! og det har funket flott alle disse årene nå!! så syntes det er utrolig flott av dere alle sammen!! det hjelper virkelig!!! :icon_cry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...