Gå til innhold
Hundesonen.no

Ta stilling til Organdonasjon.!


Tore

Recommended Posts

Skrevet
Flere sier ja til organdonasjon! 6. april 2006

Første kvartal har vist gode tall for organdonasjon i Norge. Avslag fra pårørende har vært på

16 % mot 29 % for samme periode i fjor. Hver donor redder i snitt 4 menneskeliv, så ethvert ja kan bety mange menneskeliv spart.

Behovet for organer vil stadig øke i årene fremover og det er derfor viktig at tilgangen på organer bedres. Vi har et potensial for å øke antallet donasjoner hvis flere hadde tatt et standpunkt og snakket med sine pårørende på forhånd og hvis sykehusene hadde bedre systemer for å fange opp og ivareta potensielle donorer.

http://www.organdonasjon.no/

Jeg har tatt stilling til det og sagt fra til mine foreldre for 2år siden...

Jeg skal ikke si for & mot, men prøv å ta stilling til hva du vil...

:wub:

Skrevet

Jeg har tenkt å donere. Hvorfor ikke, man er jo borte selv og fint om noe kan "resirkuleres".

Hvorvidt noen andre skulle kunne ha behov for min skrumplever, vites dog ikke...

Skrevet

Skaff dere et donorkort. :wub: Jeg har. :wub:

http://www.organdonasjon.no/default.asp?page=donorkort

Jeg hadde men det ble borte...

Er vel bare å ta en brosjyre fra ett eller annet sted,

de inneholder bankkort størrelse, pappkort...

Det er ikke noe register man må stå i eller noe slikt i norge...

Man har donorkort på seg og pårørende skal vite (muntlig) at du er donor...

Dermed også smart og si fra til pårørende at du IKKE vil være donor også om du føøler sterk i den rettningen...

Kan alle som dør, være donorer?

Det er kun personer som dør av hodeskader forårsaket av ulykker, blodpropp eller hjerneblødning som er aktuelle donorer. Videre er det en forutsetning at dødsfallet inntreffer mens pasienten er innlagt på et av landets 28 donorsykehus. Det er i prinsipp ingen nedre eller øvre aldersgrense for å være donor.

Skrevet

Jeg har både donorkort og gitt beskjed til alle mine nærmeste at det er bare å donere bort alt som er brukandes.. Hvor mye det er, er ikke godt å si da.. Jeg antar at leveren ikke kan brukes ihvertfall, men jeg har foreløpig et friskt hjerte, om ikke noe annet.. hehe :wub:

Skrevet

Jeg har ikke donorkort, men det skal jeg skaffe meg. Det er lenge siden jeg bestemte meg for at det som kan brukes av meg når jeg er borte, det skal brukes! Jeg ser ingen grunn til hvorfor ikke.

Skrevet

har ikke donorkort,og trur ikke jeg kommer til å skaffe det heller.. tanken på at noen skal kutte i meg etter jeg evt er død og ta ut øyer og sånn, blir litt diskusting i mitt hode, sagt i fra til mamma at jeg ikke vil... ( selvom kanskje det er litt dumt, i og med at hu er fan av det.. kanskje jeg må skrive det ned å ha en lapp på meg - ikke donor)

Skrevet

Jeg skaffet meg donorkort for flere år siden, da jeg var 14. Det eneste jeg ikke vil donere bort er øynene og huden, ikke spør meg hvorfor. Men foreldre og andre foresatte er underettet.

Skrevet

Organdonasjon er noe jeg brenner sterkt for, og jeg oppforderer alle til å skaffe seg et slikt kort. Jeg kjenner 2 stk som har fått hjertetransplantasjon og flere som står på venteliste for å få nye lunger. Ventelisten er lang, og det er mange som dør i køen.

I Norge dør ca 40.000 hvert år og det er det kun 0,4-0,5 prosent som kan bli donorer. Derfor er det så utrolig viktig at alle tar et standpunkt til donasjon, og snakker høyt om det med sine pårørende.

Skrevet

Jeg har donorkort i lommeboken, og all familie er informert om det.

Pappa har fremdeles litt motsetninger mot det, selv om han vil donere vekk egne organer om han skulle komme i en slik situasjon, men tanken på at noen skal skjære i lille Silje er fremdeles ikke helt bekvem...

Skrevet

Jeg har hatt donorkort i flere år.Tror jeg må bytte det ut.Det har blitt skikkelig fillete.. synes de burde harr noe mer holdbart enn vanlig papir! (kanskje de har byttet ? :unsure: )

Guest Jonna
Skrevet

Jeg har hatt donorkort i flere år.Tror jeg må bytte det ut.Det har blitt skikkelig fillete.. synes de burde harr noe mer holdbart enn vanlig papir! (kanskje de har byttet ? :unsure: )

Mitt ser ganske så fillete ut også.... må muligens bare bestille nytt`? :unsure:

Skrevet

Jeg har donorkort i lommeboken, og all familie er informert om det.

Pappa har fremdeles litt motsetninger mot det, selv om han vil donere vekk egne organer om han skulle komme i en slik situasjon, men tanken på at noen skal skjære i lille Silje er fremdeles ikke helt bekvem...

Hehe, samme her. Eller, Pappa er rørt til tårer og stolt (sukk), mamma er ikke helt komfortabel med tanken.

Skrevet

Jeg har ikke donorkort, og heller kommer jeg ikke til å skaffe meg det. Punktum finale.

Skrevet

Jeg står som donor, i allefall står det på kortet jeg har i lommeboka. Da får vi bare håpe at mine nærmeste gir fra seg organene mine. Jeg har jo ikke bruk for dem når jeg er død. Men, skjønner at det kan være tøft for mine nærmeste å dele meg opp ...

Skrevet

Hadde et donorkort men har mistet det, skal skaffe nytt straks. Syns og de bør være i litt mer holdbart materiell enn papir, de blir fort fillete og ødelagte (spesielt med ei klomse som meg :) )

Skrevet

Hadde et donorkort men har mistet det, skal skaffe nytt straks. Syns og de bør være i litt mer holdbart materiell enn papir, de blir fort fillete og ødelagte (spesielt med ei klomse som meg :) )

Det burde vært som i statene, at man fikk det på førerkortet, at det stod der.

Skrevet

Det burde vært som i statene, at man fikk det på førerkortet, at det stod der.

Ja det hadde jo gått an. men det er jo ganske mange som ikke har førerkort (iblant meg :) ), så de kunne kanskje i tillegg hatt et tilbud om å få kortet laminert eller noe slikt...

Skrevet

Jeg har laminert mitt donorkort, og det holder seg bra :) Har også gitt klar beskjed til alle mine pårørende. Mor og far er ikke overlykkelig over det, men satser på at jeg er gift før det blir aktuelt. Sambo syns nemlig at det er heeelt i orden at de skjærer litt i meg! :P

Skrevet

Har også et slikt kort, mamma synes jeg bør tenke meg litt om...

men jeg er sikker på at jeg ikke ombestemmer meg. Pappa derimot synes det er fint at jeg tar ansvar :)

Guest Christine
Skrevet

Hvor får man tak i et slikt kort???

Begynte og tenke på meg som blir skjært i, og skulle til og spørre om det kommer til og gjøre vondt*flau*

Edit: Fant det ut :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...