Gå til innhold
Hundesonen.no

Ta stilling til Organdonasjon.!


Tore

Recommended Posts

Flere sier ja til organdonasjon! 6. april 2006

Første kvartal har vist gode tall for organdonasjon i Norge. Avslag fra pårørende har vært på

16 % mot 29 % for samme periode i fjor. Hver donor redder i snitt 4 menneskeliv, så ethvert ja kan bety mange menneskeliv spart.

Behovet for organer vil stadig øke i årene fremover og det er derfor viktig at tilgangen på organer bedres. Vi har et potensial for å øke antallet donasjoner hvis flere hadde tatt et standpunkt og snakket med sine pårørende på forhånd og hvis sykehusene hadde bedre systemer for å fange opp og ivareta potensielle donorer.

http://www.organdonasjon.no/

Jeg har tatt stilling til det og sagt fra til mine foreldre for 2år siden...

Jeg skal ikke si for & mot, men prøv å ta stilling til hva du vil...

:wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skaff dere et donorkort. :wub: Jeg har. :wub:

http://www.organdonasjon.no/default.asp?page=donorkort

Jeg hadde men det ble borte...

Er vel bare å ta en brosjyre fra ett eller annet sted,

de inneholder bankkort størrelse, pappkort...

Det er ikke noe register man må stå i eller noe slikt i norge...

Man har donorkort på seg og pårørende skal vite (muntlig) at du er donor...

Dermed også smart og si fra til pårørende at du IKKE vil være donor også om du føøler sterk i den rettningen...

Kan alle som dør, være donorer?

Det er kun personer som dør av hodeskader forårsaket av ulykker, blodpropp eller hjerneblødning som er aktuelle donorer. Videre er det en forutsetning at dødsfallet inntreffer mens pasienten er innlagt på et av landets 28 donorsykehus. Det er i prinsipp ingen nedre eller øvre aldersgrense for å være donor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har både donorkort og gitt beskjed til alle mine nærmeste at det er bare å donere bort alt som er brukandes.. Hvor mye det er, er ikke godt å si da.. Jeg antar at leveren ikke kan brukes ihvertfall, men jeg har foreløpig et friskt hjerte, om ikke noe annet.. hehe :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har ikke donorkort,og trur ikke jeg kommer til å skaffe det heller.. tanken på at noen skal kutte i meg etter jeg evt er død og ta ut øyer og sånn, blir litt diskusting i mitt hode, sagt i fra til mamma at jeg ikke vil... ( selvom kanskje det er litt dumt, i og med at hu er fan av det.. kanskje jeg må skrive det ned å ha en lapp på meg - ikke donor)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skaffet meg donorkort for flere år siden, da jeg var 14. Det eneste jeg ikke vil donere bort er øynene og huden, ikke spør meg hvorfor. Men foreldre og andre foresatte er underettet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Organdonasjon er noe jeg brenner sterkt for, og jeg oppforderer alle til å skaffe seg et slikt kort. Jeg kjenner 2 stk som har fått hjertetransplantasjon og flere som står på venteliste for å få nye lunger. Ventelisten er lang, og det er mange som dør i køen.

I Norge dør ca 40.000 hvert år og det er det kun 0,4-0,5 prosent som kan bli donorer. Derfor er det så utrolig viktig at alle tar et standpunkt til donasjon, og snakker høyt om det med sine pårørende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har donorkort i lommeboken, og all familie er informert om det.

Pappa har fremdeles litt motsetninger mot det, selv om han vil donere vekk egne organer om han skulle komme i en slik situasjon, men tanken på at noen skal skjære i lille Silje er fremdeles ikke helt bekvem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har hatt donorkort i flere år.Tror jeg må bytte det ut.Det har blitt skikkelig fillete.. synes de burde harr noe mer holdbart enn vanlig papir! (kanskje de har byttet ? :unsure: )

Mitt ser ganske så fillete ut også.... må muligens bare bestille nytt`? :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har donorkort i lommeboken, og all familie er informert om det.

Pappa har fremdeles litt motsetninger mot det, selv om han vil donere vekk egne organer om han skulle komme i en slik situasjon, men tanken på at noen skal skjære i lille Silje er fremdeles ikke helt bekvem...

Hehe, samme her. Eller, Pappa er rørt til tårer og stolt (sukk), mamma er ikke helt komfortabel med tanken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde et donorkort men har mistet det, skal skaffe nytt straks. Syns og de bør være i litt mer holdbart materiell enn papir, de blir fort fillete og ødelagte (spesielt med ei klomse som meg :) )

Det burde vært som i statene, at man fikk det på førerkortet, at det stod der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det burde vært som i statene, at man fikk det på førerkortet, at det stod der.

Ja det hadde jo gått an. men det er jo ganske mange som ikke har førerkort (iblant meg :) ), så de kunne kanskje i tillegg hatt et tilbud om å få kortet laminert eller noe slikt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har laminert mitt donorkort, og det holder seg bra :) Har også gitt klar beskjed til alle mine pårørende. Mor og far er ikke overlykkelig over det, men satser på at jeg er gift før det blir aktuelt. Sambo syns nemlig at det er heeelt i orden at de skjærer litt i meg! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Hvor får man tak i et slikt kort???

Begynte og tenke på meg som blir skjært i, og skulle til og spørre om det kommer til og gjøre vondt*flau*

Edit: Fant det ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...