Er så lei...

[Martine]

Jeg trenger bare å få ut noen tanker nå...

Jeg er veldig deprimert for tiden. Har blitt mobbet i mange år, folk går spør meg om hvorfor jeg i det hele tatt gidder å leve, og sier de håper jeg snart dør. Det sa de mest siste året på barneskolen,jeg fikk diabetes etter jul, og da jeg satt og gråt hele tiden på skolen, var helt alene nesten hele tiden, og forandret meg helt, spurte læreren hva det var. Hun sa at hun så det var noe galt, siden jeg plutselig skiftet personlighet. Før var jeg den blideste jenta i klassen, som alltid gjorde som hun fikk beskjed om. Jeg snakket, lo, og var veldig glad, hele tiden. Da jeg fortalte hva det var, ble hun sur på meg, og mente at alt var min feil. (Jeg vet ikke helt hvordan det var min feil, jeg hadde ikke gjort klassen min, + paralell klassen noe som jeg kunne huske) Hun sa bare: "Det er din feil!", også gikk hun.

Jeg trodde det skulle bli bedre på ungdomsskolen. Moren min sa at hvis noen mobbet meg mer, skulle hun snakke med læreren min. Første skoledag i 8. klasse, så jeg hele "gjengen" fra barneskolen, + mange fler. Det var vel omtrent 50 stk eller noe i en gjeng. Så spurte han ene: "Er det den stygge hora fra gamleklassen din?!" og pekte bort på meg. De gikk rundt og snakket dritt om meg hele tiden. Det "samlet" seg rundt 20 stk hjemme hos en jente, bare for å snakke dritt om meg. De logget på MSN, og begynte å snakke til meg. Blokkerte jeg den ene adressen, logget de på en annen. Jeg lot broren min ta over dataen, for jeg ble så lei meg. Etter noen uker fant jeg ut at også de jeg trodde var noen gode venner av meg, hadde vært med på det.

Jeg kom heldigvis "bare" i samme klasse som to av de guttene som hadde mobbet meg. De sluttet litt med å mobbe akkurat da, men da var det noen andre i klassen min som begynte. Det vil si, nesten alle. Og vi er 31 stk, + at vi har sånne "storgrupper", altså at to klasser på rundt 30 stk samarbeider. Har samme lærere, osv. Nesten hele den storgruppen startet å mobbe meg. Fikk kallenavnet "sukkersykejenta", de sa at jeg er et misfoster, og lurte på hvordan det gikk an å være så stygg som det jeg er. Da sier det seg selv at jeg ikke akkurat var veldig glad i å være i samme rom som mobberne. Han verste i klassen min var "klassens klovn". Alle lo av det han sa, eller gjorde. I hvert fall av det han gjorde mot meg. Han tok lim, kakekrem, tape, +++ i håret mitt i friminuttene. Han truet med at hvis jeg sa noe tilbake til han når han slang ut noen stygge kommentarer til meg, så skulle han banke meg. Alle lo.

Hun ene læreren min kjente meg såpass godt at hun skjønte at det var noe galt, hver gang jeg bare satt og så i gulvet, eller et helt annet uinteressant sted. Hun fikk vite hvem som mobbet meg, og hadde samtale med han verste. Det hjalp ikke, så hun ringte til foreldrene hans. Men det hjalp heller ikke. Har hatt mange samtaler med den læreren, og han som mobber mest, men hver gang sier han bare at jeg må ha en person å skylde på for at jeg er et misfoster, så da lar jeg det gå utover han. Jaja, selvfølgelig gjør jeg det. (Eller ikke...)

Jeg, som er så glad i sport, orket ikke være med klassen min. Jeg gymmet aldri, satt for det meste å så på. Plutselig klikket det for en i den andre delen av storgruppen. Fordi jeg satt rett ved døren ut, og den delen gymmet inne. Vi spilte dødball ute. Han skulle ut, midt i gymtimen, for å snakke med en i klassen min. Læreren min sa han skulle bli inne, og vi bruker ikke den døren til vanlig, det er en nødutgang. Derfor ble jeg sittende. Da han kom seg ut, slo han til meg i hodet. Hardt. Jeg fikk nok, og stakk av.

Da jeg kom opp i klasserommet igjen, spurte de to fra gamleklassen min om jeg fikk vondt da han slo meg. (Det var sarkasme) Jeg bare så på dem, men svarte ikke. Så jeg gikk i steden for, og da jeg var på vei nei kastet han verste mobberen masse vann på meg. Og som vanlig, så lo alle. Venninna mi bare gikk, og jeg var på vei opp. Jeg hadde fått nok! Jeg spurte hva det var med han, og han truet med at hvis jeg sa noe mer til han, så slo han. Jeg brydde meg ikke, fortsatte å spørre. Det endte med at han slo meg ned, hele klassen (inkl. de jeg trodde var vennene mine) lo. Jeg stakk ut, og ble stoppet av noen andre venner. Ansiktet mitt hadde allerede hovnet opp veldig, og en gikk for å si i fra til læreren. Han ble sendt rett opp på kontoret. Da jeg kom tilbake til klasserommet etter friminuttet for å hente sekken min, sa læreren min at jeg måtte gå opp og snakke med inspektøren og han som slo meg ned. Men jeg nektet. Da kom det flere lærere og hentet meg, og LOVTE at de ikke skulle ta han andre inn i samme rom. Men det løftet holdt de ikke. Endte med at jeg stakk igjen. Fikk beskjed om at det ikke kom til å skje noe annet enn at de ringte til foreldrene til begge, fordi vi hadde kranglet så lenge.

Nå har den beste læreren sluttet, og jeg har nesten gitt opp hele skolen. Vurderer å droppe Polenturen, siden jeg må dra med klassen. Jeg har blitt MYE dårligere på skolen, gått ned flere karakterer i mange fag.

Under konfirmasjonstiden ble jeg kjent med en dame som jeg snakket veldig mye med om problemene. Det hjalp litt! Hun sa det bare var å sende meldinger til henne uansett når, og hva det gjaldt. Det utnyttet jeg meg av, men når jeg kom på skolen igjen etter å ha sendt meldingen, fikk jeg beskjed om å gå opp til sosiallæreren. Hun mente hva det var med meg, fordi jeg sender sånne meldinger til henne. Grunnen til at hun jeg hadde snakket med, hadde gitt beskjed til sosiallæreren, var at det gjaldt en lærer som mobbet meg. Sosiallæreren min prøvde å presse meg til å snakke, men det hun ikke visste var at jeg absolutt ikke snakker hvis folk presser meg til det. Så hun ble sur på meg, og sier fortsatt at jeg skal komme opp, stadig vekk.

Det er ikke bare skolen som er et problem for meg. Familien min er også et problem. De klager på alt, uansett hva jeg gjør. Får jeg f. eks. 5- på en prøve, så får jeg: "Hvorfor fikk du ikke ren 5'er, a?!" slengt i trynet. Samme med fotballen, og alt annet jeg gjør. De mener at alt som er galt i familien, er min feil. Bestemoren min mener at jeg er en dyremishandler. Og dyr er det som har betydd mest for meg, gjennom hele livet mitt. Er vel dyrene og de FÅ vennene mine som har reddet meg. Er bare så utrolig lei av å alltid være "misfosteret", uansett hvor jeg er.

Jeg vet at innlegget er LANGT, men jeg trengte, som sagt, å få ut noen tanker...

[Wanderlust]

Huff, det hørtes ikke veldig bra ut dette her. Skjønner at du har det vondt. Men sånn di på skolen di holder på med er ikke akseptabelt, og tror rett og slett du har rett til å anmelde forholdene. Det er ikke lov å slå eller trakkasere i det heltatt. Og kan virke som det er det som kan hjelpe. Noen bør jo kunne ta dette alvorlig, og evt utvise elever som holder på som værst.

Evt bytte skole, men det kan jo bli slikt der også.

Nei syns det er fryktelig leit at folk kan være så slemme. Føler med deg, og skjønner at du ikke har det godt.

Men tenk lyst fremover, snakk me noen du virkelig stoler på, en voksen du VET kan hjelpe deg. Så får dere ordne opp engang for alle. For sånt er som sagt ikke akseptabelt.

Lykke til, og håper det ordner seg gode tanker sendes fra Monica

EDIT: ønsker du å snakke litt så kan du legge meg til på msn adressen er forresten jeg_monica_meg@hotmail.com

[Tine]

Dette er ikke normalt i det hele tatt, det er ikke noe i veien med deg men de som mobber deg. De må ha en så utrolig dårlig selvtillit at det ikke ligner noen ting :wallbash: Makan til syke folk alså du bør vurdere å anmelde dette her for de trakkaserer deg jo noe som ikke er lov i det hele tatt! Får vondt i magen av bare tanken på det som de gjør med deg

[ida]

Dette hørtes ikke bra ut i det hele tatt! Jeg ser at vi bor i samme by! Skolen har en plan de er forpliktet til å følge, hvis det blir rapportert om mobbing. Tror du at du kunne klare å åpne deg for sosiallæreren? Hun har taushetsplikt og er der for å hjelpe deg! Det var veldig synd at han damen du stolte på, gikk bak ryggen din og sa fra til sosiallæreren. hun gjorde det nok i beste mening, men likevel var det jo et tillittsbrudd! Det er viktig at du har noen å prate med, som kan hjelpe deg å gripe fatt i dette på en ryddig måte. Ingen skal være nødt til å finne seg i å bli behandlet dårlig. Psykisk og fysisk vold er straffbart! Lykke til videre!

[Martine]

Jeg er med på en sånn gruppe for folk som ikke liker seg i klassen. Det går ut på at vi jobber to skoletimer på skolen, før vi finner på noe koselig. Der er det tre faste voksne som er med, og det er en fra barnevernet, sosiallæreren, og en som jobber på "ungdomsklubben". Jeg har fortalt henne en del, men når hun bare maser, og blir sur hvis jeg ikke forteller heeele livshistorien min, frister det ikke så veldig mye å fortelle henne ting. Hun damen sa i fra til sosiallæreren fordi det var en lærer som mobbet meg. Hun satte meg alltid på samme grupper med han som mobber meg, og i en naturfagstime måtte jeg sitte rett foran han. Da orket jeg ikke mer, og sa i fra til henne, at det absolutt ikke går å sette oss i nærheten av hverandre. Det endte med at hun dro meg ut på gangen, tok meg i armen, og sa at jeg ikke må begynne å grine bare noen sier noe til meg. Men det er en grunn til at jeg ikke orker han gutten, og det burde hun vite. Hun ga meg dårligere karakterer enn jeg fortjente, og var frekk.

Jeg hadde et "uhell" med smertestillende som hun damen fikk vite om, og da sa hun i fra til faren min, han ene som jobber på ungdomsklubben, og sosiallæreren. Da fikk jeg skikkelig bråk...Sosiallæreren satt der og smilte, mens hun sa at hun SKULLE vite hva jeg hadde gjort, og om hva som hadde skjedd.

Noen venner av meg skrev et brev til rektor. Da fortalte de henne at hun absolutt IKKE må tvinge meg til å fortelle noe som helst, for da snakker jeg ikke. Samtalen med henne endte med at hvis noen gjør noe mot meg igjen,så skal jeg komme og si i fra. Uansett hva det er. Og det gjorde jeg, etter at han ene kastet isklumper/HARDE snøballer på meg. Eller, etter at en gjeng på ca 20 stk gjorde det. Eneste som skjedde var at de fikk vite at jeg hadde sladret, de fikk melding, og de klikka på meg. Alt ble verre.

Han gutten som slo meg ned ble ikke utvist, fordi vi har kranglet så lenge. En annen gutt på skolen ble utvist bare han slo en jente èn gang. Så det er garantert forskjellsbehandling her.

Har spurt rektor om å få bytte klasse, siden det er verst i storgruppen jeg går i. Men det er ikke et alternativ, sier hun. For da begynner ryktene å gå. Bytte skole kan jeg heller ikke, for de mobberne på skolen min er mye med de på de andre skolene i nærheten. Og de andre mobber, de også. Har dessuten en "eks bestevenn" på den ene skolen, som jeg ikke tååler å være i nærheten av...Etter noe hun har gjort mot meg.

[jeanette-k]

Så grusomt... Blir så sint når jeg hører sånt..grrr

Har selv blitt mobbet på barneskolen, men vi var bare 8 i klassen og det va søskenbarnet mitt og en annen som mobbet meg, og det syns jeg var grusomt. Så at du blir mobbet av så mangen..

Du burde absolutt anmelde det, for sånn kan det ikke fortsette. Har en bestevennine som har diabetes, men hun har aldri blitt mobbet for det.. det er ingen grunn for å bli mobbet heller..

Visst du trenger noen å snakke me så kan du legge meg til på msn eller skrive mail..

jeanette_gjerde@yahoo.no --->adressen min

[icebluelagoon]

Jenta mi!!

Nå fikk jeg så utrolig lyst til å dra til Oslo og gi deg en stooor klem!

Ingen skal ha det sånn som du har det, Føler veldig med deg!

Har du tatt kontakt med helsesøster?

Helsesøster skal ta dette på alvor og kan hjelpe deg på vei, helsesøster har også taushetsplikt.

Hvis ingen ting hjelper og allt er like ille kan det annmeldes til politiet

At folk mobber deg fordi du har diabetes er helt på trynet og kommer forhåpentligvis av uvitenhet( mange forveksler type 1 diabetes med type 2 vettu, men som alikevel ikke er en grunn til å mobbe).

Hvis du har behov for det kan du få mobilnr. mitt, så kan du ringe og snakke med meg

Hvor gammel er du forresten?

Mvh Jenny

[Martine]

Dere er så utrolig søte, alle sammen!

Ja, jeg har snakket med helsesøster, og skolelegen. Eneste hun sier, er: "Ta med foreldrene dine, så kan du få henvisning til psykolog!" Men da må jeg visst fortelle foreldrene mine om alt, og de tror ikke på det jeg sier...

Jeg er 15 år.

[jeanette-k]

Kan du ikke ta kontakt med barnevernet da?? Kan de ikke gjøre noe da??

[icebluelagoon]

Kan du ikke ta kontakt med barnevernet da?? Kan de ikke gjøre noe da??

Trur ikke de tar slike saker...men vet ikke!

[Martine]

Kjenner jo en dame fra barnevernet, gjennom den gruppen jeg er med i...Men jeg tror ikke de tar sånne saker...Hun er i hvert fall utrolig hyggelig! Sier at hvis jeg ikke har noe å gjøre i ferien, kan vi dra på turer med hundene sammen, og finne på mye morsomt. Men så er det det derre med å tørre å ta initiativet til noe sånt, da..Har jo blitt så sjenert..!

[Basse]

Fy *****

Jeg får helt vondt inne i meg av at de rundt deg kan være så ekle å gjøre slike grusomme ting mot deg!

Du er aldeles ikke et missfoster, du virker som en veldig søt og grei jente, og jeg fatter ikke, fatter ikke at noen gjøre slikt!

Du må finne noen å snakke med, slik forholdene er nå går ikke ann!

Kanskje kan du ringe hjelpetelefonen for barn og unge, kanskje de har noen råd til deg?

Det er viktig at vennene dine og familien backer deg opp, og det ser ut som om ikke alle er like flinke til det for å si det sånn!

Jeg får lyst til å kidnappe deg å ta deg med til et helt annet sted enn det du er, for du fortjener virkelig ikke den behandlingen du har!

Det må være vondt å ha det slik, det der overskriver alt jeg har sett/hørt om av mobbing!

Håper du har noen som backer deg opp, og at ting ordner seg for deg!

Fortsett å være sterk, jeg syns det er flott av deg å stå såppas på som du gjør, for det kan slett ikke være lett!

Stå på!

*klem*

Edit: syns du skal ta den skjangsen og snakke ut med damen fra barneværnet, håper hun forstår at hun ikke må presse deg Stol på deg selv, selv om det kan være vanskelig!

[Martine]

Må bare si det igjen, dere er utrolig søte!

Vet ikke om de har noen råd, har vel fått de fleste. Er like før jeg sprekker helt, igjen. Og da er det ikke greit å være i nærheten! Hehe. Er ikke mange som backer meg opp, nei..Ikke på skolen min. Mobber noen meg, overser vennene mine det, eller så begynner de bare å le.

De vennene mine som har kjent meg lengst, har også lagt merke til at jeg trekker meg mer og mer tilbake.

Hun ene mener at jeg skal kunne stole på henne, hun blir sur fordi jeg ikke gjør det. Men jeg har mine grunner! Vi hadde musikal på skolen, og jeg, og noen andre meldte oss på kor. Jeg trodde det skulle bli morsomt, men jeg måtte gå rundt helt alene hele tiden, siden de andre gikk å baksnakket meg. Kjæresten min kom i hvert eneste friminutt, og det hjalp. Men en dag sa hun ene: Jeg har baksnakket deg masse, men jeg forventer at du fortsatt stoler på meg!

Yeah right...Lett for henne å si, det. Som ikke har gått igjennom noe sånt,flere ganger. "Bestevenninna" mi begynte plutselig å kalle meg forskjellige ting, som ikke var veldig pent, for å si det sånn...Men,men..Sånt skjer..

[Mina]

Oi.. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si til dette her jeg, Doffeguttenmin.

Det er helt ufattelig hvor tragisk lang mobbere kan synke.

Vil iallefall gi deg en god klem.

[Guest Christine]

Jenta mi!

Nå fikk jeg så utrolig lyst til å dra til Oslo og gi deg en stooor klem!

Ingen skal ha det sånn som du har det, Føler veldig med deg!

Har du tatt kontakt med helsesøster?

Helsesøster skal ta dette på alvor og kan hjelpe deg på vei, helsesøster har også taushetsplikt.

Hvis ingen ting hjelper og allt er like ille kan det annmeldes til politiet

At folk mobber deg fordi du har diabetes er helt på trynet og kommer forhåpentligvis av uvitenhet( mange forveksler type 1 diabetes med type 2 vettu, men som alikevel ikke er en grunn til å mobbe).

Hvis du har behov for det kan du få mobilnr. mitt, så kan du ringe og snakke med meg

Hvor gammel er du forresten?

Mvh Jenny

Skal vi reise til Oslo sammen? ^_^

[Basse]

Må bare si det igjen, dere er utrolig søte!

Vet ikke om de har noen råd, har vel fått de fleste. Er like før jeg sprekker helt, igjen. Og da er det ikke greit å være i nærheten! Hehe. Er ikke mange som backer meg opp, nei..Ikke på skolen min. Mobber noen meg, overser vennene mine det, eller så begynner de bare å le.

De vennene mine som har kjent meg lengst, har også lagt merke til at jeg trekker meg mer og mer tilbake.

Hun ene mener at jeg skal kunne stole på henne, hun blir sur fordi jeg ikke gjør det. Men jeg har mine grunner! Vi hadde musikal på skolen, og jeg, og noen andre meldte oss på kor. Jeg trodde det skulle bli morsomt, men jeg måtte gå rundt helt alene hele tiden, siden de andre gikk å baksnakket meg. Kjæresten min kom i hvert eneste friminutt, og det hjalp. Men en dag sa hun ene: Jeg har baksnakket deg masse, men jeg forventer at du fortsatt stoler på meg!

Yeah right...Lett for henne å si, det. Som ikke har gått igjennom noe sånt,flere ganger. "Bestevenninna" mi begynte plutselig å kalle meg forskjellige ting, som ikke var veldig pent, for å si det sånn...Men,men..Sånt skjer..

Som jeg sa, fatter ikke at folk kan behandle andre slikt

[>Lene<]

Huff så fælt at du skal måtte ha det sånn!

Synes det er så urettferdig at mobberne kan mobbe og mobbe, uten at det får konsekvenser. Og alle lærerne da som ikke bryr seg. Vet ikke hva som er verst??

Når det gjelder så alvorlige ting som blir gjort mot deg, så burde mobberne blitt utviste.

Håper de gode vennene du har virkelig kan støtte deg. Og du MÅ vite at det er IKKE noe som helst galt med deg. Det er de som mobber som ikke har det så bra med seg selv.

Kanskje du kan finne en voksen person, eller gjerne noen her inne på sonen, som du kan prate med, og "tømme" deg for.

Blir så trist og sint når jeg leser om slike ting! Håper virkelig du kan finne noen du kan prate jevnlig med.

Men noen av de voksne på skolen burde jo virkelig vise noe ansvar, og se hvor alvorlig denne situasjonen er. For det er langt fra holdbart å måtte gå på skolen under de forholdene du gjør!

Klem! :love2:

[Blackburn]

Uff... Det var veldig trist å høre!

Ingen skal trenge å ha det sånn!

Men husk det her:

Folk mobber for ikke å bli slengt kommentarer selv(ofte lav selvtillit).

Noen folk har egentlig ikke lyst til å mobbe(og synes synd på deg), men gjør det for å ikke bli en hakke plate selv.

Og de peneste blomstene- blomstrer sent

Stor teletubbie klem! :love2:

[icebluelagoon]

Skal vi reise til Oslo sammen? ^_^

Ja, det gjør vi

[Martine]

Det verste er jo at jeg begynner i 10. klasse nå, og blir nødt til å gjøre det beste jeg kan på skolen. Men er jo ikke akkurat fristende å være i samme rom som dem, når det virker som om alle har noe i mot meg. Han verste gjør for å skade meg. Psykisk, og fysisk. I gymtimer er han helt gal. Jeg holdt på med de turn-ringene i gymsalen, og da begynte han å skyte fotballer på meg, så jeg holdt på å falle ned. Fikk utrolig vondt, hadde akkurat hatt hjernerystelse, og han skøyt ballen i hodet mitt, magen, +++. Lærern så det, men ingenting skjedde. Så spilte vi stikkball. Jeg skulle blokkere de som skulle løpe inn, og da slo han til meg. Læreren så det, men ingenting skjedde. Samme gymtime stod en gutt og skrek ut hvor mye han misliker meg. Læreren hørte det, ingenting skjedde. Så da sa jeg noe igjen, og da var det JEG som fikk kjeft, for jeg kunne jo ikke stå å kalle han som fortalte hvor mye han misliker meg for en drittsekk! Så da gadd jeg ikke gymme mer...Tror jeg har gymmet en gymtime tilsammen det siste halve året, og jeg elsker sport. Fotball MANGE ganger i uken. Jeg ga rett og slett opp skolen nå, det siste halve året. Kjørte heller rundt på mopeden til en venn av meg når de andre satt inne i timen. Så lærerne det, brydde jeg meg ikke. Hva kan jeg liksom miste på det...? Det livet jeg har? For det er ikke veldig verdifullt, så det gjør meg ingenting!

[Blackburn]

Har du tenkt på å bytte skole?

Ingen fortjener å ha det sånn!

[>Lene<]

Jeg holdt på med de turn-ringene i gymsalen, og da begynte han å skyte fotballer på meg, så jeg holdt på å falle ned. Fikk utrolig vondt, hadde akkurat hatt hjernerystelse, og han skøyt ballen i hodet mitt, magen, +++. Lærern så det, men ingenting skjedde. Så spilte vi stikkball. Jeg skulle blokkere de som skulle løpe inn, og da slo han til meg. Læreren så det, men ingenting skjedde. Samme gymtime stod en gutt og skrek ut hvor mye han misliker meg. Læreren hørte det, ingenting skjedde. Så da sa jeg noe igjen, og da var det JEG som fikk kjeft, for jeg kunne jo ikke stå å kalle han som fortalte hvor mye han misliker meg for en drittsekk!

Jeg synes det er helt hårreisende at elever kan holde på slikt, og lærerne gjør INGENTING!

Jeg blir så forbanna! Lærerne må jo ta noe ansvar, og straffe den som mobber. Det går ihvertfall ikke ann å kjefte på den som blir mobbet.

Får lyst til å ta en tur til skolen din og høre hva i alle dager som er galt med de lærerne?? Ser man at noen blir mobbet, så har man da som lærer ansvaret for å få en slutt på det.

Hva kan jeg liksom miste på det...? Det livet jeg har? For det er ikke veldig verdifullt, så det gjør meg ingenting!

Ditt liv er like mye verdt som alle andres!

Har du ingen voksne som du kan stole på og fortelle hvordan du har det. Noen må jo ta et ansvar i denne situasjonen??!

[Martine]

Altså...Jeg har utrolig vanskelig for å klare å stole på folk igjen, etter alt det som har skjedd. Det er kjempedeilig og skrive det ut her, og ingen her kjenner meg jo ordentlig! Så å få være "anonym" på en måte, er kjempedeilig. Stolte helt på hun damen fra konfirmasjonstiden, men ikke like mye nå lenger. Eneste jeg stoler på, er kjæresten min, og 2 venner til. Men han ene bor som sagt veldig langt unna, og kjæresten og han andre er et år eldre, og begynner i 1. på vgs nå. Så da har jeg ingen på skolen min som jeg stoler på...

Ja, har tenkt på å bytte skole. Men jeg tror ikke det blir noe særlig bedre å bytte til de to andre ungdomsskolene i nærheten her, for det er gjenger fra alle skolene, eller, alle er liksom sammen på en måte..Alle de "kule". Angrer utrolig masse på at jeg ikke takket ja til det tilbudet jeg fikk, i slutten av 7. klasse. Da fikk jeg et tilbud om å begynne på no "ntg liknende greier" i Bærum. NTG ungdomsskole, kalte de det. Masse idrett, ikke bare vanlig allmenn. Da hadde jeg kanskje sluppet unna mobberne. Men,men, gjort er gjort..!

[Blackburn]

Okei, kan jo håpe på at folk har vokst det fra seg, eller at de finner en ny hakke plate Så kan du jo tenke på at det bare er et år til med de idiotene som ikke vet hvordan en hund ser ut engang.

Uansett er det bare å slippe deg løs, si hva du føler for

[Martine]

Takk, takk:)

Altså..Hvis de absolutt MÅ mobbe noen, er det greit at de bare gjør det med en fast person, sånn at ikke flere blir ødelagt. Gruer meg bare utrolig masse til skolen begynner igjen..