Gå til innhold
Hundesonen.no

dakkar speedy...(vepsestikk) langt:)


Recommended Posts

Skrevet

huff i dag har vi hatt det fælt.. vi skulle bare røyke før vi skulle bygge ferdig hundegården jeg holder på å bygge til ham.. han fikk lov å gå litt løs utenfor før vi begynte... plutselig hyler han til og kommer hoppende bort mot meg.. holdt hodet mot bakken og flekket tenner.. så jeg trodde han hadde fått veps eller noe i munnen ... jeg løftet ham opp og løp inn med ham.. da jeg kom ani ene foten hans beit han meg og hylte enda mer.. så det var jo klart at det var der problemet var... jeg fikk jo ikke sett så min samboer så og vi så at det sto noe inni ene puten på poten hans.. først trodde vi det var en flis.. jeg overlot hunden til min samboer (som var helt super og taklet det kjempe bra) og gikk i gang med å få tak i en vet.. i ogmed at han beit sånn bestemte jeg meg for å ringe.. da jeg endelig fikk tak i vet så fikk jeg beskjed om å komme med en gang.. ivan (sambo) hadde klart å dra ut flisen/brodden mens jeg var i tlf.. og da så vi at det så ut som noe som hadde stukket ham..

og med tanke på allergiske reaksjoner og slikt valgte jeg å dra til vet uansett.. og han hadde fremdeles vondt i poten så da reiste jeg..

da vi kom inn til vetten så måtte vi ta på ham munnkurv og jeg måtte holde ham fast så hun fikk sett på foten.. han hadde tydelige smerter..

hadde også med brodden inn til henne og hun så da at det var garantert en veps som hadde stukket ham.. hun smørte på en desifisernde veske og skrev ut en resept på sånne piller mot huggormstikk og insektsstikk som jeg måtte hente ut hvis det ble mer problemer men hun kunne nesten garantere meg at det kom til å gå helt fint.. PHUUUU

så nå ligger speedy her og sover på teppet og syntes ganske synd på seg selv egentlig:) men han klarer å gå på foten og alt men vi får ikke ta på den..

utrolig hvordan smerte forandret lille vennen min altså.. han hylte og beit og knurret etter meg n¨år jeg skulle ta han inn og ut av bilburet...

og regningen for 5 min med titt og litt savle kom på lille 1025 kroner...SVINDYRT.. men alt for speedy.....

signer gjerne gjesteboka:) da blir vi glad:)

Skrevet

det går så bra så, vi har vært ute for slikt selv.

gamlingen(altså faren til Småen) hadde trakket på en veps, og det som gjorde at vi merket det var at han haltet så mye, men vi fant ingenting under bena hans så da han forsatten med haltingen etter at jeg hadde sjekket han så tok jeg fram en liten saks og begynnte å klippe vekk pelsen mellom potene og der fant jeg brodden, så smurte jeg på litt sårsalve og etter det så gikk hunden fint på foten igjen. :wink: og det var jeg glad for for vi var i sverige når det skjedde.

Skrevet

uff.. det hørtes ikke godt ut!

Glad jeg stoppet tini i tide i går.. holdte på å lege med en veps.. tok den nesten i munnen hun...

Håper det går bra med the speedy man!

  • 4 weeks later...
Skrevet

hææææ!?!?!?! 1025 kr for å skrive ut en resept for tabletter??? og for å smøre på litt salve? hvilke dyrlege bruker dere?

Skjønner ikke hva dyrlegene er så syre for! Hos vårlokal vetrinær fikk jeg vaksinert Pito OG sterilisert katten for 1000 kr!

og en gang var katten klort på øyet så den måtte ha narkose og middel for øyet og pitp trakk to tenner og dette kom på 400 kr....! Kjempefornøyd jeg!

Huff gi Speedy en nuss på nesen fra Pito da :wink: Håper det går bra med ham

Skrevet

dette var på veterinærvakten.. min vanlige veterinær hadde ikke tatt så mye betalt sa hun.. var sjokka hun og da jeg fortalte det... det var bergen smådyrklinikk i loddefjor som hadde vakt den kvelden..

Skrevet

Dakar lille Speedy! Håper han blir bedre fort :cry: Utrolig hvordan de skrifter personlighet når de har det vondt!

Skrevet

Dakkar :cry: Rart det der med personlighetsskifte, men på sett og vis gjør jo vi det vi å når v har vondt, litt forskjell fra pers til pers da...

Skrevet

Faen til regning da!

Merket det samme på Mona da hun ble trampet på, for hun kom seg jo ikke vekk fra hesten pga at beinet ikke fungerte. Så jeg måtte løfte henne opp. Hadde på meg den tykkeste genseren min, og den klarte hun å bite gjennom på overarmen så jeg fikk merker. Hehe.. Hun var helt vill! Men jeg måtte jo bare få henne vekk derfra. Heldigvis slapp vi munnkurv og sånn, for da vi kom frem til veterinæren var hun så omtåket og redd at hun bare hang slapt i armene mine.

Skrevet
**** til regning da!

Merket det samme på Mona da hun ble trampet på, for hun kom seg jo ikke vekk fra hesten pga at beinet ikke fungerte. Så jeg måtte løfte henne opp. Hadde på meg den tykkeste genseren min, og den klarte hun å bite gjennom på overarmen så jeg fikk merker. Hehe.. Hun var helt vill! Men jeg måtte jo bare få henne vekk derfra. Heldigvis slapp vi munnkurv og sånn, for da vi kom frem til veterinæren var hun så omtåket og redd at hun bare hang slapt i armene mine.

Huff, stakkar :cry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...