Gå til innhold
Hundesonen.no

Mat fra andre land


dorab01

Recommended Posts

Hei alle sammen

Jeg er vel generelt mer opptatt av mat og matlagning en de fleste. Har 250 kokebøker og det kommer mange fler :icon_redface:

Jeg er spesiellt interesrt i ekte matlagning. Also ikke slike fancy fedon greier og blabla alt er usunt men ekte husmanskost for å si det sånn. Spesiellt interesert i gammel ungarsk matkultur, engelsk matkultur og gammel amerikansk matkultur.

Så nå kommer det store spørsmålet...

Hvilken mat fra andre land liker dere? HVilken rett? (pizza og kebab og slikt "tull" tells ikke)

Dere kan også gjerne komme med mat dere har smakt som dere ikke liker.

Også et annet spørsmål er dere villige til å prøve alt dere for smake fra utlandet?

Jeg personlig smaker på alt untatt hest og hund :P Og må si at det fleste er overaskende godt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva går som husmannskost a?

(jeg liker pizza og kebab :icon_redface:)

Og indisk vetgetarmat er kjempegodt!

kebab er kjøtt vet du kristina... og du kaller deg veggis?

Chili con carne er digg, carne betyr vel kjøtt men jeg pleier å spise det med soyadeig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kebab er kjøtt vet du kristina... og du kaller deg veggis?

Chili con carne er digg, carne betyr vel kjøtt men jeg pleier å spise det med soyadeig :icon_redface:

kebab uten kjøtt da. pirkemonster

vil du vite om jeg har pepperoni eller ikke på pizzan i tillegg eller? (nei, har ikke det)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå var det som sagt ikke slik mat jeg siktet til men ekte mat. slik som feks. rostbiff med yorkshire pudding eller hush puppies og slikt ekte mat ikke som er blit komersiell og selges på vert gate hjørne men slikt man virkelig bare for spist i det landet man er i.. Noe ordentlig spesielt for norske vilkår..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå var det som sagt ikke slik mat jeg siktet til men ekte mat. slik som feks. rostbiff med yorkshire pudding eller hush puppies og slikt ekte mat ikke som er blit komersiell og selges på vert gate hjørne men slikt man virkelig bare for spist i det landet man er i.. Noe ordentlig spesielt for norske vilkår..

pft, man får da lapskaus i amerika liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å komme på hva den retten vi fikk lagd til oss, på skolen, av noen fra etiopa. De stekte en meldeig av noe slag som de brettet rundt kjøtt, i trekanter og stekte i olje. Det ble servert med masse grønnsaker, og smakte utrolig godt. Men som sagt så kommer jeg ikke på navnet. Er lenge siden jeg spiste det...

Ellers er Quesadilla, Nachos, taco pai, og annen mexikansk mat ganske godt. Fylt paprika er også godt, men er litt usikker på hvilken nasjonalitet den har. Fajitas de pollo, Paella og ellers retter med kylling pleier å falle i smak hos meg..

Også et annet spørsmål er dere villige til å prøve alt dere for smake fra utlandet?

Nja ikke alt men ganske mye. Innholder det blekksprut så pleier jeg å takke nei, eller unngå blekkspruten. Jeg har blant annet smakt hvitløkssnegler men de falt ikke i smak. Jeg ser an ingrediensene og innholder det noe jeg vet jeg ikke tåler smaken av så lar jeg være, eller smaker på det andre.

Huff ble jo nesten sulten nå jo B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å komme på hva den retten vi fikk lagd til oss, på skolen, av noen fra etiopa. De stekte en meldeig av noe slag som de brettet rundt kjøtt, i trekanter og stekte i olje. Det ble servert med masse grønnsaker, og smakte utrolig godt. Men som sagt så kommer jeg ikke på navnet. Er lenge siden jeg spiste det...

Er det Samosa du tenker på? Hørtes sånn ut, men jeg tror ikke det er fra etiopia.... :icon_redface: Men i hvert fall veldig godt!

Jeg er veldig glad i mat, og elsker å prøve nye ting. MEN jeg er litt skeptisk til å spise ting jeg ikke vet hva er.... Har hatt noen måltider både i Thailand og i Tunisia som jeg ikke satte særlig pris på, og når jeg da i tillegg ikke aner hva jeg spiste, blir jeg litt småkvalm ved tanken... :P

I hellas spiser jeg ofte disse rullene av ris, innpakket i noen bladgreier (alger?) som jeg nå ikke husker navnet på. Namnam...

Jeg prøver alltid noe nytt, hvis jeg har muligheten. I vinter var jeg på en flott restaurant på Svalbard, hvor de serverte Sjøtunge. Dette hadde jeg aldri smakt, men glad som jeg er i sjømat regnet jeg med at dette var en "bankers". Fytti helv... Det er det verste jeg noen gang har spist. For en konsistens, og smaken var og ganske spesiell. Lite visste jeg om at det var ål jeg prøvde å true i meg.... :P

Men jeg fikk i hvert fall en dessert på huset fordi jeg ikke likte maten, som var helt nydelig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det Samosa du tenker på? Hørtes sånn ut, men jeg tror ikke det er fra etiopia.... :icon_redface: Men i hvert fall veldig godt!

Jeg er veldig glad i mat, og elsker å prøve nye ting. MEN jeg er litt skeptisk til å spise ting jeg ikke vet hva er.... Har hatt noen måltider både i Thailand og i Tunisia som jeg ikke satte særlig pris på, og når jeg da i tillegg ikke aner hva jeg spiste, blir jeg litt småkvalm ved tanken... :P

I hellas spiser jeg ofte disse rullene av ris, innpakket i noen bladgreier (alger?) som jeg nå ikke husker navnet på. Namnam...

Jeg prøver alltid noe nytt, hvis jeg har muligheten. I vinter var jeg på en flott restaurant på Svalbard, hvor de serverte Sjøtunge. Dette hadde jeg aldri smakt, men glad som jeg er i sjømat regnet jeg med at dette var en "bankers". Fytti helv... Det er det verste jeg noen gang har spist. For en konsistens, og smaken var og ganske spesiell. Lite visste jeg om at det var ål jeg prøvde å true i meg.... :P

Men jeg fikk i hvert fall en dessert på huset fordi jeg ikke likte maten, som var helt nydelig :P

det er innpakket i drueblader/vinblader heter det vel på fagspråk. Og husker jeg ikke feil heter det dolmades.

Men er det ingen her som spiser noe ordenrlig spesielt? jeg har vel smakt på det meste haneballer kaninballer, hjerte, lunge, nyrer og vom. Og alt har smakt fantastisk det er vel måten det blir tilberedt på

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er innpakket i drueblader/vinblader heter det vel på fagspråk. Og husker jeg ikke feil heter det dolmades.

Men er det ingen her som spiser noe ordenrlig spesielt? jeg har vel smakt på det meste haneballer kaninballer, hjerte, lunge, nyrer og vom. Og alt har smakt fantastisk det er vel måten det blir tilberedt på

Ja, stemmer det! Det het noe sånn, og jeg husker nå at det var "blader" og ikke alger... :icon_redface: Aleger er vel bare sånnt grønt belegg, så hvor jeg fikk det fra aner jeg ikke, tenkte vel helst på tang og tare... :P

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri ønsker å smake på noe av det du her ramser opp. :P

Haneballer?? Mener du da baller av hanekjøtt, eller mener du .... ballene dens...? Det må i såfall gå med en del haner for å bli mett, det kan jo ikke være store greiene... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det Samosa du tenker på? Hørtes sånn ut, men jeg tror ikke det er fra etiopia.... :icon_redface: Men i hvert fall veldig godt!

Ja det kan det være.. Navnet høres veldig kjent ut hvertfall. Og det er ikke sikkert det er en etiopisk rett, men de som var der å laget den var fra Etiopia og/eller Eritrea.

Men er det ingen her som spiser noe ordenrlig spesielt? jeg har vel smakt på det meste haneballer kaninballer, hjerte, lunge, nyrer og vom. Og alt har smakt fantastisk det er vel måten det blir tilberedt på

Jeg har spist rypehjerte og lammelever men jeg anser ikke det som spesielt eksotisk egentlig. Det er jo ganske vanlig i Norge og. Godt er det uansett :P

Ja, og så har jeg smakt haggis med whiskeysaus når jeg var på klassetur til Edinburgh ifjor, og det var nyyyyyydelig :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

lagde tyrkiske kjøttboller på skolen en gang, det var nam det :icon_redface:

og jeg kan smake på mye nytt så lenge det ikke er hest, katt eller hund. Men noe holder jeg meg selvsagt unna :P

Ellers er and, ryper, tiur og alt sånt superdigg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, stemmer det! Det het noe sånn, og jeg husker nå at det var "blader" og ikke alger... :icon_redface: Aleger er vel bare sånnt grønt belegg, så hvor jeg fikk det fra aner jeg ikke, tenkte vel helst på tang og tare... :P

Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri ønsker å smake på noe av det du her ramser opp. :P

Haneballer?? Mener du da baller av hanekjøtt, eller mener du .... ballene dens...? Det må i såfall gå med en del haner for å bli mett, det kan jo ikke være store greiene... :P

jepp det er vanlig kost i ungarn. Du spiser omtrent alt på dyret slik at ingenting blir kastet bort. Og jepp det var ballene til hanen. smaker veldig godt og er nesten som smør i konsistensen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jepp det er vanlig kost i ungarn. Du spiser omtrent alt på dyret slik at ingenting blir kastet bort. Og jepp det var ballene til hanen. smaker veldig godt og er nesten som smør i konsistensen :icon_redface:

det hørtes bare ekkelt ut da. Men så hater jeg sånn fettkonsistens. og smør går bare som et lag på brødskiva :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Indisk mat kommer klart på topp. Gi meg en skikkelig heit Vindaloo... ;)

Kinesisk, særlig de litt sterkere schezuan-variantene er godt - det samme er skikkelig italiensk mat (som kan være vassent og småkjedelig dersom det ikke lages med gode nok råvarer).

Det "rareste" jeg kunne tenke meg å prøve er vel smalahove (vi har da noen funky matretter her i landet også...) Bortsett fra snegler (som jeg likte godt) har jeg ikke prøvd så mange kinky ting.

Baller? Driter i hvor godt det er - DER går grensen. Kastraksjonsangsten slår inn, kniper sammen knærne og blir småsvett her jeg sitter bare ved tanken... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når vi reiser til utlandet får jeg 50 kr av pappa får hver rett jeg spiser i løpet av ferien som jeg ikke har smakt før... Jeg liker ikke å smake nye ting, men oftest så går det greit.. Og når jeg kommer hjem har jeg et par hundre kr ekstra.

I egypt smakte jeg sånn fryterte blekkstrup armer.. Det var godt... Også hvithai... Det smakte bare fisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er oppvokst på NORSK husmannskost, var veldig lite ferdig middager hjemme hos meg når jeg var liten.

Har bodd i generasjonsbolig sammen mormor (som er oppokst på gård) hele min barndom, hun har alltid lagd maten hjemme.

Elsker Kjøttkaker i brunsaus med poteter, ertestuing eller makaronistuing og kokte gulrøtter.

Ellers er jeg glad i lett saltet (eller sprengt om man vil) torsk, med smør, kokte poteter og raspet gulrøtter som har litt sitron i seg.

Det mest spesielle for noen av venninnene mine var vel å komme hjem til meg og spise lungemos, det er knall digg og de fleste spiste det faktisk og syntes det var godt.

Ellers er jeg veldig glad i meksikanske retter, spesiellt gryteretter, som er laget fra grunnen.

Har egen kokebok men meksikanske retter.

Jeg er ikke så glad i Indisk mat. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...