Gå til innhold
Hundesonen.no

En hundeeiere som er lik deg og ulik deg


Djervekvinnen

Recommended Posts

Hmmm, det var en skikkelig nøtt! Først datt det inn mange navn som jeg umiddelbart tenkte på å skrive ned mtp likhet o.l. MEN, så slår det meg at jeg er absolutt ikke enig i alt de gjør/sier og at dette er jo faktisk hele "problemet" med hundehold (og barneoppdragelse :)).

Man er alle like på noen punkter, men absolutt ikke på alle. Derav tidligere diskusjoner om hvilken guru man oppdro hunden i tråd med.... Det er jo ingen som kjører et helt likt løp, og hverdagen med hunden er jo super forskjellig.. Enten har han en dårlig dag eller jeg har.. Eller kanskje vi har den samtidig DA blir det fest da, hehe... M.a.o. så kan man reagere i situasjoner på en slik måte man aldri ville ha trodd!

Så for å prøve å korte ned svaret her litt (;P) så mener jeg at mitt hundehold er regelrett "unikt", slik som alle andres, og dermed er vi "like"

Hehe, det var dagens merkverdighet fra Vala!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var faktisk ikke så lett. Det er lettest å komme på de som er ulike :lol:

En som er lik. Kristina, kanskje? Selv om vi gjør ting litt forskjellig så mener vi mye av det samme, og jeg tror vi gjør ting ganske likt. Det er liksom vanskelig å si noen andre, for man må jo se folk i virkeligheten for å se hvordan hunden er osv.

Vicky er vel en av de som er ulik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lurt litt på om jeg ligner (i hundehold) litt på IW, og muligens Wesminster.. Kjenner igjen meg selv og mitt hundehold i mye av det de beskriver fra hverdagen.

En jeg er ulik... Det tror jeg kanskje må være Marie (med Ask) eller Christine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den jeg er likest. Hmm, det må jo bli de med Lundqvist - grunnlag, det. Vil veldig gjerne si at jeg er mest lik en superflink klikkertrener, men det ville vært jug! Dessuten vil jeg like gjene bli en superflink Lundqvist -trener, det er bare så langt til Hellerudsletta!

Den jeg er mest ulik her, må jo samtidig bli den jeg er mest uenig med i ulike tråder og da kan jo lista fort bli lang :lol: ! Når det gjelder treningsmetoder, så er jeg mest uenig med den som bruker korreksjoner og tror at bikkja lærer mer av det enn av "ekstingsjonsfeiling" og repetisjon med mestring! Alle som ikke har feilfri læring som ideal må bli de jeg er mest ulik! :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...