Gå til innhold
Hundesonen.no

oppdretter


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Når du kjøper/kjøpte hund hos oppdretter, legger du vekt på å ha videre kontakt?

I såfall hvorfor og hvor ofte?

Har intrykk av at det er veldig ulikt fra oppdrett til oppdrett. Noen snakker med oppdretter og sender bilder jevnlig, andre har aldri snakka med oppdretter siden de hentet valpen. Andre har kontakt så lenge valpen er liten, men at det blir mindre og mindre etterhvert som hunden vokser til.

Og til dere som er oppdrettere, har dere like god kontakt med ALLE valpekjøpere, tenker spesielt på store oppdrett med mange kull i året.

Skrevet

Vi har et kjempefint forhold til våre oppdrettere. De sender sms og hører hvordan det går med oss, og vi drar på besøk hjemme hos dem uten at hunden er med og. Vi sender dem bilder og oppdateringer, er med dem på utstillinger og sånn. De betalte halve av valpekurset vi gikk med Atheo. Det var det de selv som ville.

Skrevet

Vi har også kjempegod kontakt med oppdretter.

Sender bilder og mailer jevnlig. Prater også på msn.

Så kommer nok til å holde kontakt med vår oppdretter så lenge hunden lever :)

Skrevet

Jeg har ikke kontakt med oppdretter, og jeg savner det ikke. Nå skal det sies at oppdretteren er litt av en skrue. Jeg sendte vel 2 oppdateringer det første leveåret, men etter det har det ikke vært interesse eller behov for videre kontakt.

Sånn generelt syns jeg ikke det er nødvendig med kontakt med oppdretter unntatt i de tilfellene hvor man trenger informasjon/sykehistorie til resten av kullet/foreldre etc. Jeg har nok av andre, og ofte flinkere, hundefolk som jeg kan be om råd og tips fra. :)

Skrevet

Jeg syntes kontakt med oppdretter er kjempe viktig, oppdatere med litt bilder innimellom, sende resulateter fra forskjellige ting, som utstilling, lydighet, mentalitet ol.. Mange oppdrettere legger jo også dette ut på hjemmesidene sine. Vi har jo lyst til og drive oppdrett med boxer, og jeg kommer til og holde kontakten med valpekjøpere over mail og telefon, vi kommer så klart til og være tilgjengelige for valpkjøpere 24 - 7. Og de må godta at jeg sender en mail eller brev, sms i ny og ne og hører åssen det går ol. Som oppdretter har man jo på tatt seg den oppgaven og mener jeg.

Skrevet

Jeg har veldig god kontakt med oppdretter, og synes det er veldig viktig.

Oppdretteren og hennes familie har blitt gode venner av meg. Vi sender mms, sms, e-mail og ringer hverandre veldig ofte. Da sender vi utstillingsresultater, historier fra dagliglivet og bilder. Slike ting. I tilegg er jeg hos henne og henne hos meg noen ganger i året. Det blir ikke så ofte, fordi hun bor i Sandnes og jeg i Oslo.

Jeg er i alle fall sjeleglad for all den hjelpen og støtten hun gir oss, og føler jeg har verdens beste oppdretter... :) Jeg kan spørre henne og hva som helst når det kommer til hund. SkaL jeg starte eget oppdrett av portis skal hun hjelpe meg å komme i gang osv.

Skrevet

Da vi hentet Simba (blanding) så var hun så opptatt av at vi skulle ha kontakt å slikt! men hvergang vi avtaler å komme på besøk er hun enten syk eller skal noe annet hele tiden.. hehe.. men vi sender noen ganger, men alltid jeg som sender først..

Har ikke kjempe mye kontakt med oppdretteren til Nana men skal ditt snart tror jeg...

Skrevet

Jeg har god kontakt med ene oppdretteren av hundene her, de andre bryr seg egentlig ikke - hunden er solgt, ferdig med det.

Som oppdretter er det mye opp til valpekjøper om der skal holdes kontakt også. Det er enkelte valpekjøpere som ikke ønsker kontakt.

Jeg driver i liten skala, men har god kontakt med de få valpekjøperene jeg har, men jeg renner dem ikke ned med besøk, telefoner eller sms. Vi har mailkontakt fra tid til annen og jeg får bilder og søte hilsninger. Slikt er koselig. :lol:

Skrevet

Jeg har god kontakt med begge oppdretterne til hundene. Den første hunden vår var det min søster som avlet opp så naturligvis har jeg jo god kontakt med hun.

Oppdrettern til Louie (4 mnd) har vi også god kontakt med.Hvertfall nå.

Jeg spørr om råd og hun spørr også om råd(Hun har kjøpt hund av samme rase,men ulik farge som jeg har litt bedre peiling på).hehe.

Skrevet

Jeg har jevnlig kontakt med oppdretter. Har bare besøkt henne en gang siden vi hentet Tinka, men så bor hun 80-90 mil unna oss også. Jeg sender mail med bilder og oppdateringer om hvordan det går med Tinka, trening osv, også følger vi med på hverandres sine hjemmesider. Da vi var og besøkte henne nå i sommer sa oppdretteren at vi var en av de hun hadde best kontakt med og hadde fått mest oppfølging med bilder og sånn fra, og det til tross for at vi er de som bor lengst unna henne. Hun møter en del av de andre hundene fra kennelen regelmessig da men...

Skrevet

har god kontakt med oppdretteren til Ruby, via mail og noen sms, og møtes på utstillinger og slikt, noe jeg syntes er kjempe koselig, ha noen å spørre om råd og få vettuge og informative svar fra :huh: MEd toya som er det STIKK motsatt, han svarer verken på tlf elle mail, så... det syntes jeg mindre om.. men noen må jo få være sånn også...

Skrevet

Har veldig god kontakt med min.

Hjalp oss mye i starten, og etterhvert har det blitt mer "koseprat". Vi har ikke kontakt til stadighet, men jevnlige oppdateringer på hva vi begge holder på med.

Molly kommer fra et nokså lite oppdrett, og jeg har inntrykk av at oppdretter er genuint interessert i hvordan det går med hver og en av hundene. Veldig trivelig er h*n også, noe som selvsagt hjelper :huh:

Skrevet

Jeg hadde ikke så god kontakt med oppdretterne til den eldste hunden min, det var vel min feil. Ung travel og forelsket :P Men før jul tok jeg kontakt igjen, 8 år senere. Og siden har vi hatt kjempegod kontakt. Han ble avlivet for litt over ei uke siden og jeg og oppdretter har snakket på telefon sammen 4 ganger siden det skjedde... Hun skal til og med passe hundene mine mens vi er en uke i syden.

Oppdretteren til hun andre har jeg også god kontakt med. Laget hjemmeside for dem, skal bo sammen med dem neste helg.. Ja god kontakt der også.

Valpen -som jeg får neste helg håer jeg også at jeg får like god kontakt med. Dette er blitt viktig for meg etterhvert som jeg har blitt eldre.

Hadde en hund til som ble avlivet for 3 år siden (aggressiv -og oppdretteren der har vi vel snakket med to-tre ganger bare).

God kontakt med oppdretter betyr mye for meg. Godt å få gode råd og tips fra andre! Og ikke minst begynner et nytt vennskap!

Skrevet

Veldig god kontakt med oppdretteren min, har sovet over der flere ganger når vi skulle på utstilling :P Hun hjelper meg med å sette opp topp på Felix når han skal stilles og hjelper til med å børste opp osv. Vi har også god kontakt på mail, og jeg sender bilder ca. 1 gang i mnd. :P

Guest Christine
Skrevet

Nei :P Faren hans er død, og de har solgt de andre hundene :P

Sendte de en "bok" med historier, bilder,hjemmeside aderesen, mail, nummer og hjemme adressen på, men de har trolig flytta :P

Kommer til og ringe eier av mor til bikkja mi og spørre om vi kanskje kan møtes en gang. Om ikke de har flytta da <_<

Skrevet

Opdretter til eldstebikkja har jeg ingen kontakt med. Mellomste guttens opdretter har jeg god kontakt med, og også kontakt med eier til pappaen. Det har vært uvurderlig syns jeg, da det har vært både sykdommer og andre ting. Kan snakke med dem om ALT føler jeg. Min neste Shih Tzu skal komme fra samme kennel, garantert. :P

Har også god kontakt med opdretter av pommen, og kommer til å ha det i fremtiden også. Hun tilogmed hjelper meg å lete min neste pomme.. ønsker meg ei tispe nemlig.

Huff jeg kunne visst fyllt huset med pelser :P

Skrevet

Oppdretteren til den eldste har jeg ingen kontakt med og det var ikke noe jeg ønsket heller. Den andre oppdretteren har jeg veldig god kontakt med og det kommer jeg til å fortsette og ha. De to yngste hundene er hjemmelaget så der er oppdretteren meg selv :P

Skrevet

Jeg har vel kontakt med oppdretter litt, ringer og sender bilder sånn en gang i blandt men ikke noe mer... Om vi kjører forbi der de bor eller noe så stikker vi nok innom. Så har de slekt her og så da stikker de innom oss :P

Skrevet

Jeg har kjempegod kontakt med oppdretteren av Amigo :icon_redface: Vi knyttet bånd allerede flere år før han ble født faktisk - for vi fant hverandre på nettet når jeg søkte etter informasjon om rasen.

Det vennskapet har bare utviklet seg - vi har blitt personlige venner. Vi har besøkt hverandre og har kjempegod kontakt via telefon, sms og mail. Og jeg er strålende fornøyd med oppfølgingen som vi har fått i forhold til Amigo - kunne ikke fått bedre oppdrettere faktisk!

Tror nok de også er veldig stolte av Amigo og da; vi har jo profilert ham ganske så godt både her og i Nederland!

Skrevet

Men dere som er oppdrettere, har dere like god kontakt med ALLE valpekjøpere, tenker spesielt på store oppdrett med mange kull i året?

Skrevet

Jeg ringer henne av og til og vi mailer til hverandre og slikt. :lol:

Møter hverandre av og til på Utstilling.

Jeg synest det er godt å ha noen som jeg kan få råd fra og slikt. :P

Også kjekt å møte henne når hun har med broren og andre fra Blondie sin familie. :P

Guest Just me!!
Skrevet

Vår oppdretter er kjempegrei, og det syns jeg er viktig. Hun er interessert i hva vi vil med valpen vår, og spesielt hva slags planer jeg har. Jeg og mamma gleder oss veldig til å møte henne når vi henter Archie, vi har masse hyggelig prat med oppdretter foran oss :P Uheldigvis bor hun så langt unna, men vi håper på å møte henne i Moss av og til, fordi hun har bekjente der :lol:

Skrevet

Jeg er vel en av de ekstreme jeg da.

Vi holdt vel kontakten spessielt siden oppdretter kun bor 30min unna oss, dessuten kjøper vi fôr av henne :)

Men nå er vel dette litt spessielt siden jeg har gått fra "datteren til de som kjøpte valp" til og bli handler for hennes hunder på utstilling, i tillegg er jeg masse der oppe og går tur med hundene og hjelper til.

Også snakker vi jo masse sammen på telefon og sånn da :P

Jeg syntes kontakten med oppdretter er meget viktig og bra jeg da :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...