Gå til innhold
Hundesonen.no

oppdretter


Gjest

Recommended Posts

Hei!

Når du kjøper/kjøpte hund hos oppdretter, legger du vekt på å ha videre kontakt?

I såfall hvorfor og hvor ofte?

Har intrykk av at det er veldig ulikt fra oppdrett til oppdrett. Noen snakker med oppdretter og sender bilder jevnlig, andre har aldri snakka med oppdretter siden de hentet valpen. Andre har kontakt så lenge valpen er liten, men at det blir mindre og mindre etterhvert som hunden vokser til.

Og til dere som er oppdrettere, har dere like god kontakt med ALLE valpekjøpere, tenker spesielt på store oppdrett med mange kull i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har et kjempefint forhold til våre oppdrettere. De sender sms og hører hvordan det går med oss, og vi drar på besøk hjemme hos dem uten at hunden er med og. Vi sender dem bilder og oppdateringer, er med dem på utstillinger og sånn. De betalte halve av valpekurset vi gikk med Atheo. Det var det de selv som ville.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke kontakt med oppdretter, og jeg savner det ikke. Nå skal det sies at oppdretteren er litt av en skrue. Jeg sendte vel 2 oppdateringer det første leveåret, men etter det har det ikke vært interesse eller behov for videre kontakt.

Sånn generelt syns jeg ikke det er nødvendig med kontakt med oppdretter unntatt i de tilfellene hvor man trenger informasjon/sykehistorie til resten av kullet/foreldre etc. Jeg har nok av andre, og ofte flinkere, hundefolk som jeg kan be om råd og tips fra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes kontakt med oppdretter er kjempe viktig, oppdatere med litt bilder innimellom, sende resulateter fra forskjellige ting, som utstilling, lydighet, mentalitet ol.. Mange oppdrettere legger jo også dette ut på hjemmesidene sine. Vi har jo lyst til og drive oppdrett med boxer, og jeg kommer til og holde kontakten med valpekjøpere over mail og telefon, vi kommer så klart til og være tilgjengelige for valpkjøpere 24 - 7. Og de må godta at jeg sender en mail eller brev, sms i ny og ne og hører åssen det går ol. Som oppdretter har man jo på tatt seg den oppgaven og mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veldig god kontakt med oppdretter, og synes det er veldig viktig.

Oppdretteren og hennes familie har blitt gode venner av meg. Vi sender mms, sms, e-mail og ringer hverandre veldig ofte. Da sender vi utstillingsresultater, historier fra dagliglivet og bilder. Slike ting. I tilegg er jeg hos henne og henne hos meg noen ganger i året. Det blir ikke så ofte, fordi hun bor i Sandnes og jeg i Oslo.

Jeg er i alle fall sjeleglad for all den hjelpen og støtten hun gir oss, og føler jeg har verdens beste oppdretter... :) Jeg kan spørre henne og hva som helst når det kommer til hund. SkaL jeg starte eget oppdrett av portis skal hun hjelpe meg å komme i gang osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi hentet Simba (blanding) så var hun så opptatt av at vi skulle ha kontakt å slikt! men hvergang vi avtaler å komme på besøk er hun enten syk eller skal noe annet hele tiden.. hehe.. men vi sender noen ganger, men alltid jeg som sender først..

Har ikke kjempe mye kontakt med oppdretteren til Nana men skal ditt snart tror jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har god kontakt med ene oppdretteren av hundene her, de andre bryr seg egentlig ikke - hunden er solgt, ferdig med det.

Som oppdretter er det mye opp til valpekjøper om der skal holdes kontakt også. Det er enkelte valpekjøpere som ikke ønsker kontakt.

Jeg driver i liten skala, men har god kontakt med de få valpekjøperene jeg har, men jeg renner dem ikke ned med besøk, telefoner eller sms. Vi har mailkontakt fra tid til annen og jeg får bilder og søte hilsninger. Slikt er koselig. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har god kontakt med begge oppdretterne til hundene. Den første hunden vår var det min søster som avlet opp så naturligvis har jeg jo god kontakt med hun.

Oppdrettern til Louie (4 mnd) har vi også god kontakt med.Hvertfall nå.

Jeg spørr om råd og hun spørr også om råd(Hun har kjøpt hund av samme rase,men ulik farge som jeg har litt bedre peiling på).hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jevnlig kontakt med oppdretter. Har bare besøkt henne en gang siden vi hentet Tinka, men så bor hun 80-90 mil unna oss også. Jeg sender mail med bilder og oppdateringer om hvordan det går med Tinka, trening osv, også følger vi med på hverandres sine hjemmesider. Da vi var og besøkte henne nå i sommer sa oppdretteren at vi var en av de hun hadde best kontakt med og hadde fått mest oppfølging med bilder og sånn fra, og det til tross for at vi er de som bor lengst unna henne. Hun møter en del av de andre hundene fra kennelen regelmessig da men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har god kontakt med oppdretteren til Ruby, via mail og noen sms, og møtes på utstillinger og slikt, noe jeg syntes er kjempe koselig, ha noen å spørre om råd og få vettuge og informative svar fra :huh: MEd toya som er det STIKK motsatt, han svarer verken på tlf elle mail, så... det syntes jeg mindre om.. men noen må jo få være sånn også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har veldig god kontakt med min.

Hjalp oss mye i starten, og etterhvert har det blitt mer "koseprat". Vi har ikke kontakt til stadighet, men jevnlige oppdateringer på hva vi begge holder på med.

Molly kommer fra et nokså lite oppdrett, og jeg har inntrykk av at oppdretter er genuint interessert i hvordan det går med hver og en av hundene. Veldig trivelig er h*n også, noe som selvsagt hjelper :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke så god kontakt med oppdretterne til den eldste hunden min, det var vel min feil. Ung travel og forelsket :P Men før jul tok jeg kontakt igjen, 8 år senere. Og siden har vi hatt kjempegod kontakt. Han ble avlivet for litt over ei uke siden og jeg og oppdretter har snakket på telefon sammen 4 ganger siden det skjedde... Hun skal til og med passe hundene mine mens vi er en uke i syden.

Oppdretteren til hun andre har jeg også god kontakt med. Laget hjemmeside for dem, skal bo sammen med dem neste helg.. Ja god kontakt der også.

Valpen -som jeg får neste helg håer jeg også at jeg får like god kontakt med. Dette er blitt viktig for meg etterhvert som jeg har blitt eldre.

Hadde en hund til som ble avlivet for 3 år siden (aggressiv -og oppdretteren der har vi vel snakket med to-tre ganger bare).

God kontakt med oppdretter betyr mye for meg. Godt å få gode råd og tips fra andre! Og ikke minst begynner et nytt vennskap!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig god kontakt med oppdretteren min, har sovet over der flere ganger når vi skulle på utstilling :P Hun hjelper meg med å sette opp topp på Felix når han skal stilles og hjelper til med å børste opp osv. Vi har også god kontakt på mail, og jeg sender bilder ca. 1 gang i mnd. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Nei :P Faren hans er død, og de har solgt de andre hundene :P

Sendte de en "bok" med historier, bilder,hjemmeside aderesen, mail, nummer og hjemme adressen på, men de har trolig flytta :P

Kommer til og ringe eier av mor til bikkja mi og spørre om vi kanskje kan møtes en gang. Om ikke de har flytta da <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opdretter til eldstebikkja har jeg ingen kontakt med. Mellomste guttens opdretter har jeg god kontakt med, og også kontakt med eier til pappaen. Det har vært uvurderlig syns jeg, da det har vært både sykdommer og andre ting. Kan snakke med dem om ALT føler jeg. Min neste Shih Tzu skal komme fra samme kennel, garantert. :P

Har også god kontakt med opdretter av pommen, og kommer til å ha det i fremtiden også. Hun tilogmed hjelper meg å lete min neste pomme.. ønsker meg ei tispe nemlig.

Huff jeg kunne visst fyllt huset med pelser :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren til den eldste har jeg ingen kontakt med og det var ikke noe jeg ønsket heller. Den andre oppdretteren har jeg veldig god kontakt med og det kommer jeg til å fortsette og ha. De to yngste hundene er hjemmelaget så der er oppdretteren meg selv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel kontakt med oppdretter litt, ringer og sender bilder sånn en gang i blandt men ikke noe mer... Om vi kjører forbi der de bor eller noe så stikker vi nok innom. Så har de slekt her og så da stikker de innom oss :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjempegod kontakt med oppdretteren av Amigo :icon_redface: Vi knyttet bånd allerede flere år før han ble født faktisk - for vi fant hverandre på nettet når jeg søkte etter informasjon om rasen.

Det vennskapet har bare utviklet seg - vi har blitt personlige venner. Vi har besøkt hverandre og har kjempegod kontakt via telefon, sms og mail. Og jeg er strålende fornøyd med oppfølgingen som vi har fått i forhold til Amigo - kunne ikke fått bedre oppdrettere faktisk!

Tror nok de også er veldig stolte av Amigo og da; vi har jo profilert ham ganske så godt både her og i Nederland!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ringer henne av og til og vi mailer til hverandre og slikt. :lol:

Møter hverandre av og til på Utstilling.

Jeg synest det er godt å ha noen som jeg kan få råd fra og slikt. :P

Også kjekt å møte henne når hun har med broren og andre fra Blondie sin familie. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Vår oppdretter er kjempegrei, og det syns jeg er viktig. Hun er interessert i hva vi vil med valpen vår, og spesielt hva slags planer jeg har. Jeg og mamma gleder oss veldig til å møte henne når vi henter Archie, vi har masse hyggelig prat med oppdretter foran oss :P Uheldigvis bor hun så langt unna, men vi håper på å møte henne i Moss av og til, fordi hun har bekjente der :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vel en av de ekstreme jeg da.

Vi holdt vel kontakten spessielt siden oppdretter kun bor 30min unna oss, dessuten kjøper vi fôr av henne :)

Men nå er vel dette litt spessielt siden jeg har gått fra "datteren til de som kjøpte valp" til og bli handler for hennes hunder på utstilling, i tillegg er jeg masse der oppe og går tur med hundene og hjelper til.

Også snakker vi jo masse sammen på telefon og sånn da :P

Jeg syntes kontakten med oppdretter er meget viktig og bra jeg da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...