Gå til innhold
Hundesonen.no

oppdretter


Gjest

Recommended Posts

Hei!

Når du kjøper/kjøpte hund hos oppdretter, legger du vekt på å ha videre kontakt?

I såfall hvorfor og hvor ofte?

Har intrykk av at det er veldig ulikt fra oppdrett til oppdrett. Noen snakker med oppdretter og sender bilder jevnlig, andre har aldri snakka med oppdretter siden de hentet valpen. Andre har kontakt så lenge valpen er liten, men at det blir mindre og mindre etterhvert som hunden vokser til.

Og til dere som er oppdrettere, har dere like god kontakt med ALLE valpekjøpere, tenker spesielt på store oppdrett med mange kull i året.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har et kjempefint forhold til våre oppdrettere. De sender sms og hører hvordan det går med oss, og vi drar på besøk hjemme hos dem uten at hunden er med og. Vi sender dem bilder og oppdateringer, er med dem på utstillinger og sånn. De betalte halve av valpekurset vi gikk med Atheo. Det var det de selv som ville.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke kontakt med oppdretter, og jeg savner det ikke. Nå skal det sies at oppdretteren er litt av en skrue. Jeg sendte vel 2 oppdateringer det første leveåret, men etter det har det ikke vært interesse eller behov for videre kontakt.

Sånn generelt syns jeg ikke det er nødvendig med kontakt med oppdretter unntatt i de tilfellene hvor man trenger informasjon/sykehistorie til resten av kullet/foreldre etc. Jeg har nok av andre, og ofte flinkere, hundefolk som jeg kan be om råd og tips fra. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes kontakt med oppdretter er kjempe viktig, oppdatere med litt bilder innimellom, sende resulateter fra forskjellige ting, som utstilling, lydighet, mentalitet ol.. Mange oppdrettere legger jo også dette ut på hjemmesidene sine. Vi har jo lyst til og drive oppdrett med boxer, og jeg kommer til og holde kontakten med valpekjøpere over mail og telefon, vi kommer så klart til og være tilgjengelige for valpkjøpere 24 - 7. Og de må godta at jeg sender en mail eller brev, sms i ny og ne og hører åssen det går ol. Som oppdretter har man jo på tatt seg den oppgaven og mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veldig god kontakt med oppdretter, og synes det er veldig viktig.

Oppdretteren og hennes familie har blitt gode venner av meg. Vi sender mms, sms, e-mail og ringer hverandre veldig ofte. Da sender vi utstillingsresultater, historier fra dagliglivet og bilder. Slike ting. I tilegg er jeg hos henne og henne hos meg noen ganger i året. Det blir ikke så ofte, fordi hun bor i Sandnes og jeg i Oslo.

Jeg er i alle fall sjeleglad for all den hjelpen og støtten hun gir oss, og føler jeg har verdens beste oppdretter... :) Jeg kan spørre henne og hva som helst når det kommer til hund. SkaL jeg starte eget oppdrett av portis skal hun hjelpe meg å komme i gang osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi hentet Simba (blanding) så var hun så opptatt av at vi skulle ha kontakt å slikt! men hvergang vi avtaler å komme på besøk er hun enten syk eller skal noe annet hele tiden.. hehe.. men vi sender noen ganger, men alltid jeg som sender først..

Har ikke kjempe mye kontakt med oppdretteren til Nana men skal ditt snart tror jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har god kontakt med ene oppdretteren av hundene her, de andre bryr seg egentlig ikke - hunden er solgt, ferdig med det.

Som oppdretter er det mye opp til valpekjøper om der skal holdes kontakt også. Det er enkelte valpekjøpere som ikke ønsker kontakt.

Jeg driver i liten skala, men har god kontakt med de få valpekjøperene jeg har, men jeg renner dem ikke ned med besøk, telefoner eller sms. Vi har mailkontakt fra tid til annen og jeg får bilder og søte hilsninger. Slikt er koselig. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har god kontakt med begge oppdretterne til hundene. Den første hunden vår var det min søster som avlet opp så naturligvis har jeg jo god kontakt med hun.

Oppdrettern til Louie (4 mnd) har vi også god kontakt med.Hvertfall nå.

Jeg spørr om råd og hun spørr også om råd(Hun har kjøpt hund av samme rase,men ulik farge som jeg har litt bedre peiling på).hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jevnlig kontakt med oppdretter. Har bare besøkt henne en gang siden vi hentet Tinka, men så bor hun 80-90 mil unna oss også. Jeg sender mail med bilder og oppdateringer om hvordan det går med Tinka, trening osv, også følger vi med på hverandres sine hjemmesider. Da vi var og besøkte henne nå i sommer sa oppdretteren at vi var en av de hun hadde best kontakt med og hadde fått mest oppfølging med bilder og sånn fra, og det til tross for at vi er de som bor lengst unna henne. Hun møter en del av de andre hundene fra kennelen regelmessig da men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har god kontakt med oppdretteren til Ruby, via mail og noen sms, og møtes på utstillinger og slikt, noe jeg syntes er kjempe koselig, ha noen å spørre om råd og få vettuge og informative svar fra :huh: MEd toya som er det STIKK motsatt, han svarer verken på tlf elle mail, så... det syntes jeg mindre om.. men noen må jo få være sånn også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har veldig god kontakt med min.

Hjalp oss mye i starten, og etterhvert har det blitt mer "koseprat". Vi har ikke kontakt til stadighet, men jevnlige oppdateringer på hva vi begge holder på med.

Molly kommer fra et nokså lite oppdrett, og jeg har inntrykk av at oppdretter er genuint interessert i hvordan det går med hver og en av hundene. Veldig trivelig er h*n også, noe som selvsagt hjelper :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke så god kontakt med oppdretterne til den eldste hunden min, det var vel min feil. Ung travel og forelsket :P Men før jul tok jeg kontakt igjen, 8 år senere. Og siden har vi hatt kjempegod kontakt. Han ble avlivet for litt over ei uke siden og jeg og oppdretter har snakket på telefon sammen 4 ganger siden det skjedde... Hun skal til og med passe hundene mine mens vi er en uke i syden.

Oppdretteren til hun andre har jeg også god kontakt med. Laget hjemmeside for dem, skal bo sammen med dem neste helg.. Ja god kontakt der også.

Valpen -som jeg får neste helg håer jeg også at jeg får like god kontakt med. Dette er blitt viktig for meg etterhvert som jeg har blitt eldre.

Hadde en hund til som ble avlivet for 3 år siden (aggressiv -og oppdretteren der har vi vel snakket med to-tre ganger bare).

God kontakt med oppdretter betyr mye for meg. Godt å få gode råd og tips fra andre! Og ikke minst begynner et nytt vennskap!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig god kontakt med oppdretteren min, har sovet over der flere ganger når vi skulle på utstilling :P Hun hjelper meg med å sette opp topp på Felix når han skal stilles og hjelper til med å børste opp osv. Vi har også god kontakt på mail, og jeg sender bilder ca. 1 gang i mnd. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Nei :P Faren hans er død, og de har solgt de andre hundene :P

Sendte de en "bok" med historier, bilder,hjemmeside aderesen, mail, nummer og hjemme adressen på, men de har trolig flytta :P

Kommer til og ringe eier av mor til bikkja mi og spørre om vi kanskje kan møtes en gang. Om ikke de har flytta da <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opdretter til eldstebikkja har jeg ingen kontakt med. Mellomste guttens opdretter har jeg god kontakt med, og også kontakt med eier til pappaen. Det har vært uvurderlig syns jeg, da det har vært både sykdommer og andre ting. Kan snakke med dem om ALT føler jeg. Min neste Shih Tzu skal komme fra samme kennel, garantert. :P

Har også god kontakt med opdretter av pommen, og kommer til å ha det i fremtiden også. Hun tilogmed hjelper meg å lete min neste pomme.. ønsker meg ei tispe nemlig.

Huff jeg kunne visst fyllt huset med pelser :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren til den eldste har jeg ingen kontakt med og det var ikke noe jeg ønsket heller. Den andre oppdretteren har jeg veldig god kontakt med og det kommer jeg til å fortsette og ha. De to yngste hundene er hjemmelaget så der er oppdretteren meg selv :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel kontakt med oppdretter litt, ringer og sender bilder sånn en gang i blandt men ikke noe mer... Om vi kjører forbi der de bor eller noe så stikker vi nok innom. Så har de slekt her og så da stikker de innom oss :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kjempegod kontakt med oppdretteren av Amigo :icon_redface: Vi knyttet bånd allerede flere år før han ble født faktisk - for vi fant hverandre på nettet når jeg søkte etter informasjon om rasen.

Det vennskapet har bare utviklet seg - vi har blitt personlige venner. Vi har besøkt hverandre og har kjempegod kontakt via telefon, sms og mail. Og jeg er strålende fornøyd med oppfølgingen som vi har fått i forhold til Amigo - kunne ikke fått bedre oppdrettere faktisk!

Tror nok de også er veldig stolte av Amigo og da; vi har jo profilert ham ganske så godt både her og i Nederland!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ringer henne av og til og vi mailer til hverandre og slikt. :lol:

Møter hverandre av og til på Utstilling.

Jeg synest det er godt å ha noen som jeg kan få råd fra og slikt. :P

Også kjekt å møte henne når hun har med broren og andre fra Blondie sin familie. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Vår oppdretter er kjempegrei, og det syns jeg er viktig. Hun er interessert i hva vi vil med valpen vår, og spesielt hva slags planer jeg har. Jeg og mamma gleder oss veldig til å møte henne når vi henter Archie, vi har masse hyggelig prat med oppdretter foran oss :P Uheldigvis bor hun så langt unna, men vi håper på å møte henne i Moss av og til, fordi hun har bekjente der :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vel en av de ekstreme jeg da.

Vi holdt vel kontakten spessielt siden oppdretter kun bor 30min unna oss, dessuten kjøper vi fôr av henne :)

Men nå er vel dette litt spessielt siden jeg har gått fra "datteren til de som kjøpte valp" til og bli handler for hennes hunder på utstilling, i tillegg er jeg masse der oppe og går tur med hundene og hjelper til.

Også snakker vi jo masse sammen på telefon og sånn da :P

Jeg syntes kontakten med oppdretter er meget viktig og bra jeg da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...