Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ja, da tenkte jeg at jeg endelig kunne skrive litt om rasen min, Tibetansk Spaniel.

i68348382_27026_41.jpg

Chica.

Vel, her kommer infoen:

Mankehøyde: 25,5 cm

Vekt: 4,1 - 6,8 kg

Levealder: 15 - 16 år

Helse: Rasen er sunne og friske. Det finnes en arvelig sykdom på rasen, og det er PRA

Aktivitetsnivå: Middels

Pelstype:Langhåret

Stell: Ikke mye. Grees bak ørene hver dag, hele kroppen noen ganger i uken. Klørne klippes omtrent annen hver uke, eventuelt tannpuss. Ikke mye pelsstell før utstilling heller..

Allergivennlig: Nei

rasmustopp.jpg

tibetan1.jpg

Historien om Tibben:

Tibetansk Spaniel er opprinnelig fra Tibet, og levde i klosteret med munkene. Der lå de på fjellsidene eller på murene rundt klosteret, og holdt utkikk på om det var noen som nærmet seg. Om det kom besøk, ville de varsle med forskjellige bjeff, helt an på om det var kjente eller fremmede som var på vei.

Foruten å være utkikkspost og varsler, brukte munkene hundene som en varmekilde. Hundene elsket å ligge nær menneskene, enten om det var på føttene eller fanget.

IMG_0177-1.jpg

Gemytt:

At hundene før ble brukt som varslingshund, kan sees i dag også. Du kan ofte se rasen sitte høyt oppe, f.eks i et vindu og følge med på det som skjer ute. Dersom noe litt uvanlig skjer, vil du høre bjeff. Bjeffene er også den dag i dag forskjellige..

Tibetansk Spaniel er en intellignet og sta hund. Den er veldig uavhengig og vil helst bestemme selv når den vil samarbeide. Men når den først gjør det, da er den veldig flink! Men du kan ikke forvente 100% lydighet, og er du ute etter en hund å drive lp med, er ikke Tibetansk Spaniel rasen du bør ha.

De er ellers meget glade og livlige, og elsker nærkontakt med sine eiere. De er også veldig nysjerrige, og vil vite alt som skjer!

En Tibetansk Spaniel gir deg utfordring, spenning og morsomheter i hverdagen!

P1010332.jpg

Helhetsinntrykk:

Tibetansk spaniel skal være en liten, aktiv og årvåken hund. Konturen skal gi et vel balansert inntrykk, og kroppslengden skal være noe lenger enn mankehøyden. Den skal være glad og selvsikker, meget intelligent, men noe reservert overfor fremmede. Temperament skal være våkent, den er lojal men uavhengig.

IMG_0157-1.jpg

Vet ikke om dere syntes rasestandarden om utseende er noe interessant, hvis ikke så er det bare til å si ifra, så fikser jeg frem det og :) Eller kanskje du har noen spørsmål?? Still i vei!

Flere bilder kommer nok etterhvert(tok nesten bare bilder av Chica inntil videre.. skal se om jeg finner andre eksempler på rasen som jeg får inn her..)

Skrevet

Og her har vi da hunden min, Chica, et individ av rasen :)

Chica er et lite rart, men utrolig sjarmerende vesen! Hun har sine spillopper som å rive en svamp utover hele stuegulvet, grave i blomsterpottene og få oss til å jage henne rundt i hagen eller huset. Men utennom sånne små rampestreker er hun en veldig snill hund som er lett å ha med å gjøre. Hun er med glede med på alt vi foretar oss, og er svært tillitsfull blant mennesker. Ingenting er bedre enn å få oppmerksomhet og bli kjælt med. Jeg er sikker på at hun er den mest kosesyke hunden i hele verden, ja, okay, i allefall i Norge da!

Hun har en yndlingsplass og det er på en plate vi laget foran stuevinduet. Der sitter hun ofte og titter på alle folkene og hundene som går forbi. Noen ganger boffer hun litt også. Men jeg vil ikke si hun er noen gneldrerbikkje selv om hun i det siste har begynt å prate en del. Hun har mange morsomme lyder, skjønner du. Grynting, raping boffing, knurring, hyling, bjeffing og pustelyder er noen av dem.. Hun er på ingen måte aggresiv, selv om det en gang imellom virker sånn når hun setter i gang med ”kjeftingen sin”, men det er nok mest sannsynligvis fordi hun er usikker på et eller annet. Store hunder for eksempel. Hun har dessverre blitt løpt over av store hunder og mange har kommet litt vel overraskende på henne. Jeg er i gang med å prøve å få henne tryggere på situasjoner med store hunder i, og skal prøve å få sosialisert henne masse med store hunder fremover.. Hun går ellers fint med andre hunder og dyr, selv om hun ikke er den mest sosiale av dem, hehe, hun trives rett og slett best hos menneskene.

Chica er sta og bestemt og vet hva hun vil. Om hun ikke vil, setter hun bakbeina fast i bakken og får et så rart uttrykk at man må le.. Pågrunn av henens stahet er det ikke alltid like lett å trene henne. Men jeg har nå i mine dager funnet en måte engasjere henne på. Jeg er nødt til å være staere enn henne, ha en stor posjon tålmodighet, gode godbiter, masse skryt og kanskje litt lek etterpå. Og da går det så fint så, hun er kjempeflink og det er artig å trene henne..

IMG_0188.jpg

  • 3 months later...
  • 2 months later...
Skrevet

Har en liten tibbe gutt på 5 år :rolleyes: om ikke altfor lenge får vi enda en;) Tassen har en stor personlighet som alle andre tibber. han er en stor hund i en liten kropp! Elsker å leke, kose og helst gå lange turer :) Sjarmerer alle på sin vei! Han er også hvit noe de fleste syntes er litt rart men alle farger er tilatt på rasen;) her er noen bilder av tullegutten vår :rolleyes:

post-1800-1169928787_thumb.jpg

Så søte:)

post-1800-1169929105_thumb.jpg

  • 2 months later...
  • 3 weeks later...
  • 7 months later...
Skrevet

Her er mine 2 tibber. Temple telstar`s Leo f 09.12.05 og Telisa`s Turbo f 26.04.07 Tibben er en aktiv og gla hund som blir med på det meste så lenge det ikke innbefatter vann. Det første bilde er av turbo tatt desember 07 bilde 2 er leo tatt sommern 06 og bilde 3 er leo tatt desember 07

post-312-1197321885_thumb.jpg

post-312-1197321956_thumb.jpg

post-312-1197322008_thumb.jpg

  • 3 months later...
Skrevet

Så artig at du har en hund fra Telisa's kennel. Det har jeg også :rolleyes: .

Hun heter Telisa's Shanti Ami Maja, og er født. 01.08.2002. Hun kunne blitt en bra utstillingshund, men fikk sykdommen Calve Leg Perthes, og kunne da ikke brukes som utstillingshund. Etter operasjonen (for å fjerne hoftekulen) gikk hun ikke så mye på foten, men hun er nesten helt fin nå. Bare når det er kaldt og hun blir veldig sliten, hinker hun.

Maja har masse av personlighet. Hun liker ikke vann, men det går greit å dusje.

Hun er ikke så veldig leken, men noen ganger tar hun helt av, og springer rundt som en gal. ;)

Hun er litt større, og har ikke så mye pels som de fleste Tibber har.

I møte med andre hunder bjeffer hun, og legger seg på båndet. Hun har blitt angrepet av tre andre hunder før, så hun er litt redd. Hannhunder kan hun gå fint sammen med, men jentehunder liker hun ikke.

Maja

  • 2 weeks later...
Skrevet
Oi, for en forskjell i fargen fra valp til voksen. :icon_redface:

Veit :wub:

Hun var nesten helt svart før, og nå er det ikke mye svart igjen, untatt på nesen, og litt på ryggen :ahappy:

  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...