Gå til innhold
Hundesonen.no

Tibetansk Spaniel


Karina&Chica
 Share

Recommended Posts

Ja, da tenkte jeg at jeg endelig kunne skrive litt om rasen min, Tibetansk Spaniel.

i68348382_27026_41.jpg

Chica.

Vel, her kommer infoen:

Mankehøyde: 25,5 cm

Vekt: 4,1 - 6,8 kg

Levealder: 15 - 16 år

Helse: Rasen er sunne og friske. Det finnes en arvelig sykdom på rasen, og det er PRA

Aktivitetsnivå: Middels

Pelstype:Langhåret

Stell: Ikke mye. Grees bak ørene hver dag, hele kroppen noen ganger i uken. Klørne klippes omtrent annen hver uke, eventuelt tannpuss. Ikke mye pelsstell før utstilling heller..

Allergivennlig: Nei

rasmustopp.jpg

tibetan1.jpg

Historien om Tibben:

Tibetansk Spaniel er opprinnelig fra Tibet, og levde i klosteret med munkene. Der lå de på fjellsidene eller på murene rundt klosteret, og holdt utkikk på om det var noen som nærmet seg. Om det kom besøk, ville de varsle med forskjellige bjeff, helt an på om det var kjente eller fremmede som var på vei.

Foruten å være utkikkspost og varsler, brukte munkene hundene som en varmekilde. Hundene elsket å ligge nær menneskene, enten om det var på føttene eller fanget.

IMG_0177-1.jpg

Gemytt:

At hundene før ble brukt som varslingshund, kan sees i dag også. Du kan ofte se rasen sitte høyt oppe, f.eks i et vindu og følge med på det som skjer ute. Dersom noe litt uvanlig skjer, vil du høre bjeff. Bjeffene er også den dag i dag forskjellige..

Tibetansk Spaniel er en intellignet og sta hund. Den er veldig uavhengig og vil helst bestemme selv når den vil samarbeide. Men når den først gjør det, da er den veldig flink! Men du kan ikke forvente 100% lydighet, og er du ute etter en hund å drive lp med, er ikke Tibetansk Spaniel rasen du bør ha.

De er ellers meget glade og livlige, og elsker nærkontakt med sine eiere. De er også veldig nysjerrige, og vil vite alt som skjer!

En Tibetansk Spaniel gir deg utfordring, spenning og morsomheter i hverdagen!

P1010332.jpg

Helhetsinntrykk:

Tibetansk spaniel skal være en liten, aktiv og årvåken hund. Konturen skal gi et vel balansert inntrykk, og kroppslengden skal være noe lenger enn mankehøyden. Den skal være glad og selvsikker, meget intelligent, men noe reservert overfor fremmede. Temperament skal være våkent, den er lojal men uavhengig.

IMG_0157-1.jpg

Vet ikke om dere syntes rasestandarden om utseende er noe interessant, hvis ikke så er det bare til å si ifra, så fikser jeg frem det og :) Eller kanskje du har noen spørsmål?? Still i vei!

Flere bilder kommer nok etterhvert(tok nesten bare bilder av Chica inntil videre.. skal se om jeg finner andre eksempler på rasen som jeg får inn her..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og her har vi da hunden min, Chica, et individ av rasen :)

Chica er et lite rart, men utrolig sjarmerende vesen! Hun har sine spillopper som å rive en svamp utover hele stuegulvet, grave i blomsterpottene og få oss til å jage henne rundt i hagen eller huset. Men utennom sånne små rampestreker er hun en veldig snill hund som er lett å ha med å gjøre. Hun er med glede med på alt vi foretar oss, og er svært tillitsfull blant mennesker. Ingenting er bedre enn å få oppmerksomhet og bli kjælt med. Jeg er sikker på at hun er den mest kosesyke hunden i hele verden, ja, okay, i allefall i Norge da!

Hun har en yndlingsplass og det er på en plate vi laget foran stuevinduet. Der sitter hun ofte og titter på alle folkene og hundene som går forbi. Noen ganger boffer hun litt også. Men jeg vil ikke si hun er noen gneldrerbikkje selv om hun i det siste har begynt å prate en del. Hun har mange morsomme lyder, skjønner du. Grynting, raping boffing, knurring, hyling, bjeffing og pustelyder er noen av dem.. Hun er på ingen måte aggresiv, selv om det en gang imellom virker sånn når hun setter i gang med ”kjeftingen sin”, men det er nok mest sannsynligvis fordi hun er usikker på et eller annet. Store hunder for eksempel. Hun har dessverre blitt løpt over av store hunder og mange har kommet litt vel overraskende på henne. Jeg er i gang med å prøve å få henne tryggere på situasjoner med store hunder i, og skal prøve å få sosialisert henne masse med store hunder fremover.. Hun går ellers fint med andre hunder og dyr, selv om hun ikke er den mest sosiale av dem, hehe, hun trives rett og slett best hos menneskene.

Chica er sta og bestemt og vet hva hun vil. Om hun ikke vil, setter hun bakbeina fast i bakken og får et så rart uttrykk at man må le.. Pågrunn av henens stahet er det ikke alltid like lett å trene henne. Men jeg har nå i mine dager funnet en måte engasjere henne på. Jeg er nødt til å være staere enn henne, ha en stor posjon tålmodighet, gode godbiter, masse skryt og kanskje litt lek etterpå. Og da går det så fint så, hun er kjempeflink og det er artig å trene henne..

IMG_0188.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
  • 2 months later...

Har en liten tibbe gutt på 5 år :rolleyes: om ikke altfor lenge får vi enda en;) Tassen har en stor personlighet som alle andre tibber. han er en stor hund i en liten kropp! Elsker å leke, kose og helst gå lange turer :) Sjarmerer alle på sin vei! Han er også hvit noe de fleste syntes er litt rart men alle farger er tilatt på rasen;) her er noen bilder av tullegutten vår :rolleyes:

post-1800-1169928787_thumb.jpg

Så søte:)

post-1800-1169929105_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • 3 weeks later...
  • 7 months later...
  • 3 months later...

Så artig at du har en hund fra Telisa's kennel. Det har jeg også :rolleyes: .

Hun heter Telisa's Shanti Ami Maja, og er født. 01.08.2002. Hun kunne blitt en bra utstillingshund, men fikk sykdommen Calve Leg Perthes, og kunne da ikke brukes som utstillingshund. Etter operasjonen (for å fjerne hoftekulen) gikk hun ikke så mye på foten, men hun er nesten helt fin nå. Bare når det er kaldt og hun blir veldig sliten, hinker hun.

Maja har masse av personlighet. Hun liker ikke vann, men det går greit å dusje.

Hun er ikke så veldig leken, men noen ganger tar hun helt av, og springer rundt som en gal. ;)

Hun er litt større, og har ikke så mye pels som de fleste Tibber har.

I møte med andre hunder bjeffer hun, og legger seg på båndet. Hun har blitt angrepet av tre andre hunder før, så hun er litt redd. Hannhunder kan hun gå fint sammen med, men jentehunder liker hun ikke.

Maja

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 2 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...