Gå til innhold
Hundesonen.no

moro opplevelser


athene

Recommended Posts

er det noen her inne som har noen artige oppleveser på utstilling eller kanskje ikke fuklt så moro?

jeg kan vel kanskje begynne.

et år jeg stillte kitha og siko en sommer

så hølja det ned regn i bøtter og spann og alle eierene gjorde alt de kunne for og holde varmen og de 4 beinte tørre.

men ingenting hjalp.

mine2 så jo ganske så trasige ut da når de gikk i ringen og kom seg ikke videre. og vi kom hjem for frosen og fæle i tillegg til at regna så var

jo en gjørme plass der de ble stillt..

en annen er kanskje moro for ande men ikke eiern av hund.

en kongepuddel som skulle stilles.

så når matmor og hund tilte seg opp i ringen

så klarte den søte hunden og smette av seg bånde så han løp da nedover en bak og bak skolen

og mat mor etter og ropa etter hune noen turer fram og tilbake men til slutt fikk de tak i han eller hun, og hunden ble stillt men jeg kan ikke huske hvordan det gikk for hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke fra utstilling men. Vi kan kanskje skrive morsomme opplevelser uansett?

Det var da Mona var..hmm.. åtte uker, litt før hun brakk benet. En solfylt morgen, og jeg sitter på trappa og holder øye med valpen min som så utrolig smidig (eller ikke) danser lykkelig rundt på gresset. Plutselig får hun øye på en stooor kjele! En kjele vi hadde kokt fårikål i, til jul! Vi er en smule treige med å rydde, så gud veit hvor lenge den kjelen hadde stått der. Den kjelen er hvertfall, tja.... 50 cm høy eller noe, og hadde lokk på. Oppå det lokket lå det noen svære trebiter som skulle holde fulgene ute. Mona fant denne kjelen veeeldig spennende, så hun heiser seg på de uastabile valpebeina, og tror hun kan legge frembeina på lokket. IKKE LURT!! For lokket tippet "ned" i kjelen, lagde et helvetes bråk, og hunden havner omtrent oppi kjelen! :) Opp til albuene står hun der da, med kjelen liksom. Skriker og bærer seg, detta var jo dritskummelt!

Trodde jeg skulle meg ihjel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...