Gå til innhold
Hundesonen.no

Smøre på litt for "kjentfolk"


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Jeg er med på en del fora rundt omkring i den internetske verden, mest hundefora - og da spesielt rasespesifikke fora hovedsakelig for min favorittrase.

Flere av foraene har jeg vært medlem av i mange mange mange år (det lengste siden 1998 faktisk).

I den spede begynnelse - før alle liksom fikk internett og de med internett var litt rare (nå er det jo omvendt liksom - de UTEN internett er raringene), så var jeg ganske alene som "utlending" på en del av disse forumene - nå er det stadig flere.

Det rare er imidlertid at selv om jeg var "alene" så tenkte jeg aldri at jeg var det - jeg har liksom aldri tenkt at "her kan jeg si en masse drit som ikke stemmer for ingen kommer til å se det" - jeg har på en måte alltid tenkt at dersom jeg kan finne ett forum så kan andre det også, derfor er det greit å holde seg til fakta på en måte, og ikke smøre på i hytt og pine.

Siden jeg er såpass mye rundt så ser jeg jo en del poster fra folk jeg også ser på norske forum, og/eller treffer i real life - og av og til så skrives ting om andre og deres gjøren og laden som jeg VET ikke stemmer overens med virkeligheten i det hele tatt.

Er det sånn at folk tror de er alene i verden?

Og at ingen andre man kjenner klarer å finne frem til de fora man selv har funnet?

Hva er poenget med å snakke usant, og/eller smøre på i uante mengder?

Hva håper man å oppnå?

Å fremstå som suveren på sitt felt i sitt land?

Hva tenker folk på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd det samme, og er faktisk en av dem som selv har gjort akkurat dette. Jeg hadde en pinlig episode da jeg var rundt 15 år, og hadde skrevet "dritt" om min veninnes hund i et hundefora. Denne veninnen var ikke aktiv i hundemiljøet på noen måte, så jeg skrev ufint om hennes hund uten å tenke meg om, noe jeg angret mye på i ettertid, og noe jeg ikke kommer til å gjøre igjen. Veninnen min så det jeg hadde skrevet, og ble veldig lei seg. Kjenner til at det er et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Har selv blitt overasket med å finne dritt om meg selv på forum skrevet av andre. Hehe, en gang på dyrenett husker jeg det ble antydet om at hunden min var aggressiv. Noe som hvertfall ikke er sant. Så det var nok litt driti på draget av de personene som holdt på med skribbleriet sitt.

Jeg har troen på at folk som snakker og skriver dritt om andre kommer til å få det rett på trynet tilbake senere. Og folk som snakker og skriver dritt om andre er som regel mennesker som ikke har det godt med seg selv, og må derfor rakke ned på andre. Sjalusi er en kjent grunn til at mennesker slenger dritt om andre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, såklart man finner mye rart. Syns det er tragikomisk når jeg vet at folk sitter og sier ting som bare eksisterer i deres eget hode, eller vrir ting slik at det høres pent ut for dem selv. Så er det også det med å stå for hva man har sagt, det kan jo være greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt ærlig når jeg skriver ting, hvorfor skal jeg gjøre meg bedre enn det jeg er??

Blir bare oppdaget etterhvert allikevel. :icon_redface:

Men det er mye morro å lese rundt om kring, man burde iallefall kunne huske hva man skriver om man absolutt skal juge på seg noe. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er mye morro å lese rundt om kring, man burde iallefall kunne huske hva man skriver om man absolutt skal juge på seg noe. :icon_redface:

En veldig god grunn til å holde seg på matta :icon_redface: . Etter noen år på diverse fora rundt omkring, ville det blitt en kjempejobb og skulle søke opp alle innlegg jeg har skrevet for å sjekke at nye innlegg stemte overens med de gamle. Og for ikke å snakke om hva jeg har sagt til hvem av alle hundefolka vi omgås ute. Og det er sikkert en del av dem jeg treffer ute som skjuler seg bak nickene uten at jeg er klar over det også. Og så har vi dem som jeg snakker med både på nettet og ute i livet ellers. Blir altfor mye å holde styr på hvis jeg ikke holder meg til fakta. Kan jo bli paranoid av mindre :ph34r:

Som Belgerpia også spør: Hva er egentlig vitsen med å legge på litt ekstra? Jeg blir heller skeptisk hvis en person er for perfekt. De fleste av oss tabber oss ut innimellom. De fleste har en hund med en eller annen unote man ikke får has på. Det er ingen som fikser absolutt alt, og det er i hvertfall ingen som er helt utlært. Og blir man egentlig sett opp til eller likt bedre hvis man har et (tilsynelatende) plettfritt hundehold og man "kan alt" om hund? Jeg tror ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, nei jeg juger ikke akkurat, men det er ikke alt jeg bretter ut på hundesonen, heller! Det er jo ikke alt man har gjort i et langt hundeliv som det er noe poeng i å flagge, heller! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he :P det tenkte jeg faktisk på her om dagen. Ble litt satt ut når folk jeg knapt visste ekstisterte visste mye om meg og Loke fordi de hadde fulgt med på hjemmesiden min :unsure: Det er mange "usynlige" rundt på nettet! Nå ville det uansett vært lite poeng for meg å pynte på sannheter; jeg har altfor mange real life venner som er aktive på nett!

En annen ting er at Loke ofte er en positiv overaskelse for folk som møter på utstillinger etc (og det er jo der vi møter de fleste) -han er aldri så "sindig" og kontrollerbar (les:dempet) som når det er kaos rundt han. Sånn sett kunne jeg vel kanskje ha sluppet litt unna med å late som om jeg hadde pittelitt stålkontroll :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser poenget deres, og vil gjerne tilføye et nytt delpoeng. Jeg surfer jo mye rundt på hjemmesider - både norske og utenlandske, og blir ofte forundret over hvor tjukt noen smører på på hjemmesiden sin. Her har man verdens peneste både det ene og det andre, og er i toppeliten av agility/lydighet/utstilling, dessuten har man mål om både det ene og det andre. Når jeg så ser samme ekvipasjene på et stevne ser jeg ofte at det er mye preik og lite fakta. Hva skjedde med ærlighet varer lengst?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg ser poenget deres, og vil gjerne tilføye et nytt delpoeng. Jeg surfer jo mye rundt på hjemmesider - både norske og utenlandske, og blir ofte forundret over hvor tjukt noen smører på på hjemmesiden sin. Her har man verdens peneste både det ene og det andre, og er i toppeliten av agility/lydighet/utstilling, dessuten har man mål om både det ene og det andre. Når jeg så ser samme ekvipasjene på et stevne ser jeg ofte at det er mye preik og lite fakta. Hva skjedde med ærlighet varer lengst?

ja, det kan man lure på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...