Gå til innhold
Hundesonen.no

Har din hund kostet deg noen venner?


MarieR

Recommended Posts

Har det at du driver mye med hund osv. gjort at d har mitet kontakten med enkelte av vennene dine?

Jeg merker at jeg er mindre sammen med gjengen her i gata, men hundehold har ikke gjort at jeg direkte har mistet venner. Har full forståelse for at folk blir lei av det evindelige hundepratet mitt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det at du driver mye med hund osv. gjort at d har mitet kontakten med enkelte av vennene dine?

Jeg merker at jeg er mindre sammen med gjengen her i gata, men hundehold har ikke gjort at jeg direkte har mistet venner. Har full forståelse for at folk blir lei av det evindelige hundepratet mitt ;)

Jeg håper da inderlig at jeg heller har fått noen nye! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har det at du driver mye med hund osv. gjort at d har mitet kontakten med enkelte av vennene dine?

Jeg merker at jeg er mindre sammen med gjengen her i gata, men hundehold har ikke gjort at jeg direkte har mistet venner. Har full forståelse for at folk blir lei av det evindelige hundepratet mitt ;)

Jeg også er mindre med de som ikke driver med hund. Før var jeg en del med de men nå er vi nesten aldri mer sammen. men jeg har fått meg mange nye hundevenner da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har heller tvert i mot fått en del nye venner :) Noen av dem kvalifiserer til veldig gode/nære venner også.

Henger meg på de andre der, jeg har fått mange nye venner etter at en firfoting kom i hus.

Vennene mine fra barndommen har jeg og kontakt med, men det blir mer og mer sporadisk. Ingen av de deler min interesse, og det er vel noe med det at like barn leker best..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har lite kontakt med gamle venner som ikke er intr. i hund/jakt/friluft.

Men derimot har jeg fått masse nye venner som jeg dyrker intr. min sammen med banana

Og det er flott.

Så jeg vil ikke si at jeg har mistet noen venner, men har mindre kontakt med den gamle gjengen. Vet at de blir oppgitt når de for 10'ende gang ringer og spør om jeg er hjemme og vil finne på noe, men hjemme er jeg jo ikke, jeg er på hundetrening/ute med bikkja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nok ikke mistet noen venner, men det blir jo til at vi drar mindre på besøk til de som ikke liker hund. Ikke nødvendigvis fordi jeg MÅ ha med meg hunden min overalt, men syns det er litt kosligere å dra dit hun får være med.

Og dessuten så har jeg jo fått nye venner som deler samme interesse som meg, nemlig hund! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke mistet noen venner pga hundene nei. Har til og med ei venninne som er livredd hunder, men vi sørger bare for å tilrettelegge ting litt så hun slipper å ha kontakt med de to hun er redd for. Hun er ikke redd for Kahn for han er SÅ rolig, så jeg tar med han på ting hun er med på. Har en liten baktanke om at hvis hun bare blir trygg nok på han så smitter det over på andre hunder også. :)

Har venner med og uten hund, og selv om jeg elsker hunder har jeg andre interesser også og prater ikke alltid om hund. Noen ganger er det til og med deilig å slippe, for mange antar at jeg vil prate hund hele tiden. ;)

Hadde jeg vært mer sosial av meg hadde jeg nok fått flere venner med hund, men jeg har ikke oppsøkt noe hundemiljø og har derfor ikke det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vel mistet kontakten med mine venner, men det har vel også med at vi går på forskjellige skoler og masse av lekser og slikt.

Men jeg har ingen som intresser seg for hund som meg.

Dessuten er de fleste av de redde for Bono ikke skjønner jeg det. :)

Han er jo bare 3,5 mnd. Kanskje litt vill, men helt perfekt, nesten.. :)

Men så har jeg heller ikke fått noen nye venner heller da.. Men skal flytte nå i august da og da skal jeg melde meg på kurs og får håpentligvis får jeg noen nye venner der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

De jeg eventuelt har "mistet" fordi jeg fikk meg hund vil vel neppe i utgangspunktet kunne kategoriseres som venner.

For meg er venner noen som står meg nær og som jeg bryr meg om - de øvrige er vel heller det jeg definerer som bekjentskaper.

Jeg har få men gode venner, akkurat passe mange til at jeg har tid til å ta vare på dem - og det går ikke bare i hund, av og til gjør vi også andre ting sammen som ikke handler om hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Hun jeg var bestevenninne med gjennom hele ungdomsskolen og videregående har jeg mer eller mindre mistet kontakten med. Vi skled fra hverandre, min hundegalskap hadde nok en del med det å gjøre. Vi er fortsatt venner, men snakkes veldig sjelden - vi er blitt for forskjellige rett og slett. Jeg prioriterer hunder, hun prioriterer andre ting.

Edit: På den andre siden har jeg fått masse nye venner via hundemiljøet - og det er der jeg har funnet mine bestevenner også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei har nok ikke mistet noen,men mindre tid til enkelte har det blitt :) Så prøver jeg å la vær å skremme vekk resten med all hundepraten. :) Har ingen nære venner som er like hundeinteressert som meg desverre,men håper på noen i fremtiden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke mistet noen venner :P ... Alle må jo kunne være venner selv om de har forskjellige inntresser. eks. Jeg har en venne gjeng på skolen vi er 5 stykker, 3 har hester som innteresse/hobby å 2 har hunder som inntresse/hobby. Vi er like gode venner for det :):)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, de vennene som forsvinner, gjør nok det uavhengig av om jeg har hunder eller ikke :)

Det er ikke sånn at man "for alltid" er venner, selv om man har vært det en gang - folk forandrer seg jo, livssituasjoner endres - så noen ganger bare blir det sånn, selv om man skulle ha felles interesser og verdier.. Man er vel heller ikke nødt til å ha akkurat de samme interessene som alle man kjenner heller? :P

Men jeg må vel innrømme at det noen ganger blir veldig mye hundeprat, selv med min hunderedde venninne :) Heldigvis liker hun meg uansett :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...