Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tilla på 3 år her. Forguder henne og hun har tatt meg med storm. Brukte laang tid på rasevalg og var skeptisk til de utfordrende/negative områdene staffen gjerne har, men glad jeg fulgte magefølelsen

Tuva er jo norsk og kommer fra kennel Canestella i Sandefjord (som forøvrig planlegger nytt kull nå, løpetid kan komme nårsomhelst) Trym er ifra Metal Staff som er i Tobo i Sverige (langt borti gokk

Og når det er sagt, så kan de fint sosialiseres med enkelte individer! Aïda elsker "flokken" sin, altså mine nærmeste venners hunder og hun bryr seg ikke om andre hunder når vi trener. Fremmede bryr

Posted Images

Skrevet

Rasestandard:

Hode: Kort dypt hode med svært bred skalle, sterke kjever og store tenner.

Øyne: Runde, mellomstore og bredstilte.

Ører: Små rosenører som sitter langt fra hverandre.

Kropp: Muskeløs, kort kropp.

Pels: Glatt, kort og tett. Fargene er rød, fawn, sort, blå, eller alle disse fargene kombinert med hvitt. Også brindle.

Hale: Middels lang, lavt ansatt og bæres rett.

Poter: Mellomstore poter med solide tredeputer.

Høyde: ca. 35-40cm.

Vekt: 11-17kg.

Alder: 11-14år.

Vil du vite mer om Staffens opprinnelse, kan du ta en titt på hjemmeside vår B)

http://www.123hjemmeside.dk/oss

  • 1 year later...
  • 9 months later...
Skrevet

Str: Middels

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Korthåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Dette er en gammel rase med ukuelig mot og fast vilje. Den er intelligent og hengiven, spesielt overfor barn. Den blir da også kalt for "nanny-dog". Den er freidig, fryktløs og pålitelig. Kjærlig overfor familien sin, og også overfor fremmede

Litt historie: Rasen ble utviklet i Staffordshire i England på 1800-tallet. Rasen oppstod ved krysning av rasende, muskeløse hunder som ble brukt i oksekamper ("bull biters") og smidige, livlige lokale terriere. Dette er en sterk og bestemt hund som trenger en erfaren eier og god lydighet. STB er en dårlig vakthund og de fleste av dem liker ikke vann. En veldig viktig ting å huske på som eier av en Staffordshire Bull Terrier, er at hvis den først blir provosert av en annen hund nøler den ikke med å angripe. Derfor burde den alltid holdes i bånd.

Rasestandard:

Hode: Kort dypt hode med svært bred skalle, sterke kjever og store tenner.

Øyne: Runde, mellomstore og bredstilte.

Ører: Små rosenører som sitter langt fra hverandre.

Kropp: Muskeløs, kort kropp.

Pels: Glatt, kort og tett. Fargene er rød, fawn, sort, blå, eller alle disse fargene kombinert med hvitt. Også brindle.

Hale: Middels lang, lavt ansatt og bæres rett.

Poter: Mellomstore poter med solide tredeputer.

Høyde: ca. 35-40cm.

Vekt: 11-17kg.

Alder: 11-14år.

Bilde:

http://i38.tinypic.com/23jsjdh.jpg

Er en Staffordshire Bull Terrier den rette hunden for deg?

Før du kjøper en Staffordshire Bull Terrier valp er det klokt å forsikre seg om at dette er den rette hunden for deg og din famile. Staffen er kjent for sitt nære vennskap med mennesker og er spesielt flink med barn. Den er derfor en hund som er mer komfortabel med å være hjemme, aller helst på fanget ditt, istedenfor å tilbringe lange perioder alene på en kennel. Det skal være kjent i sinnet ditt at den søte lille valpen du tok med deg hjem vil modne til et sterkt og muskulølst dyr. Hannene spesielt vil krever en sterk arm for å kunne kontrollere båndet. Staffene elsker menneskelig kontakt og vil ofte være litt voldsomme mot besøkende. Du må være vel vitende om at ikke alle vennene dine vil sette pris på dette. Det å ha en hund krever mye ekstra arbeid og ansvar og du må være sikker på at du ønsker å binde deg selv til din hunds velvær hele livet dens, som gjennomsnittlig er 10-12 år.

På grunn av sitt nære vennskap med mennesker er ikke Staffen noe spesielt god vakthund og er ikke egnet for lange perioder uten utendørs stimuli. Staffen har en fargerik historie og det må huskes at selv om den elsker mennesker vil den komme til å reagere dersom den blir utfordret av en annen hund. For denne grunnen må du alltid være en ansvarsfull eier og aldri ta hunden din med deg i offentligheten med mindre den har på seg halsbånd og bånd. Vær alltid sikker på at båndet har den tilstrekkelige styrken som bruken vil gi den (lær eller nylon er ideelt) Halsbåndet burde være tilstrekkelig med det at den ikke skjærer seg inn i halsen på hunden og heller ikke være ubehagelig stramt eller for løst slik at den kan dra hodet sitt utav det i ett av sine `stae øyeblikk. Hovedsakelig må du også forsikre deg at hagen din er trygg og `hundesikker`. Staffene eier ikke frykt for trafikk og er alt for ofte ofre for trafikkuhell. Valper trenger mye tid. Oppdragelsen krever mye anstrengelser og dobbelt så mye tålmodighet. Det er anbefalt at dersom man har to eller flere Staffer i huset, bør de ikke være alene sammen over lengre tid.

Det er så klart mye positivt i å eie en Staffe – den er en hund med spesielle kvaliteter som gjør den til den ideelle familiehunden. Staffordshire Bull Terrieren er godt rustet til å bo sammen med sine menneskelige følgesvenner. Den er meget inteligent og trives i et ` one-to-one basis` der den vil være ivrig til å gjøre deg glad og fornøyd med den.

  • 5 months later...
  • 2 weeks later...
Skrevet
Hvordan går staffer i lag med andre raser?

Det varierer en del hvordan rasen går i lag med andre hunder, spesielt hunder av samme kjønn.

I forhold til andre raser er det stort sett ikke noe problem, men husk at staffen egentlig er 100kg hund i en kropp på 11-17kg..

  • 3 weeks later...
Skrevet
Hvordan går staffer i lag med andre raser?

Min staffordshire går veldig bra sammen med mine newfoundlandshunder, en hann og en tispe. Jeg har en tante som har en tibbe og de to begynte å småslåss, men da tok jeg bare min staff og hun tok sin tibbe og jeg la han på rygg og sa nei, så var de perlevenner etter på. Tror nok det har mye med sosialisering å gjøre, det er ganske viktigt å la de få treffe andre hunder og andre raser.

Skrevet
Kraftig plugg han der Odin :lol:

hehe, takk:) ser han fet ut? Jeg klarer ikke å se om han ser fet ut eller kraftig sånn sett:) Veldig god benstamme på han, og veldig balansert, eneste jeg ønsker på han er et bredere hode, men det kommer nok ettersom han vokser, han er jo tross alt bare 4 mnd:)

Skrevet

Åjada! Alle utvikler seg forskjellig. Vår har et meget pent hode, synes jeg.

Odin ser kraftig ut, ikke fet. Han ser faktisk litt eldre ut enn hva han er ved første øyenkast.

Søt liten ramp :lol:

Gutten min er 7 måneder og er det mest fantastiske vesenet jeg har hatt i hus så lenge jeg kan huske.

Staffer er unike!

Skrevet

Ja, jeg er enig, en utrolig herlig rase:) Og den går kjempe fint sammen med newfoundlandshundene mine, så det var veldig stas:) Ofte er "små" hunder litt redde for mine newfoundlandshunder, men her har det ikke vore noe problem:)

Og Odin lærer utrolig fort, det er jeg veldig imponert over:) Så gode:) Er du fra vestlandet du også?

Skrevet
Jeg kommer fra Stord. Ligger mellom Bergen og Haugesund :whistle:

Voffsen er fra Karmøy :blink:

hehe, Stord er vel bare en 45 min her i fra tror jeg:) Bor i Skjold, 20 min fra Haugesund:) hehe. Skal du på Haugesund utstilling neste helg?

Skrevet

Jeg skal stille både lørdag og søndag i 4-6mnd:) Kjekt viss det er mange da:) Gleder meg utrolig mye, og håper så klart at det kommer til å gå bra:) hihi. Var på utstillingstrening her om dagen, og jeg har visst for god kontakt med odin, han ser bare på meg når han løper og da tripper han. Så jeg må få trent bort det til da:)

Skrevet

Hehe. Søtingen. Har ikke trent på noe vi egentlig. Skal øve på å kikke på tennene litt mer, thats it. Han er vant med hunder og mennesker, så jeg tror nok ikke vi skal møte på noen store problemer.

Skrevet
Noen som vet om gode og seriøse oppdrettere i danmark? Og om noen man bør styre unna? (gjerne på pm)

Jeg kjenner desverre ikke til oppdrettere sånn sett. Odin er i fra Sverige, fra Harrystaff's Staffordshire bull terrier. Har hatt litt kontakt med de og de virker veldig proffe osv. Men tror nok bare du må søke litt rundt om og se om du finner den typen du liker osv.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...