Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder over 30 kg dyreplageri?


Sirup

Recommended Posts

Jeg leser at Dahle i Canis sitt ekspertpanelet er skeptisk til å avle hunder som blir større enn 30 kg. Han skriver:

´Storvokste raser bør i regelen være nesten radmagre, etter min mening. På den annen side kan man diskutere om det holder dyrevernsmessig å i det hele tatt ale opp storvokste raser, da det å være større enn 30-35 kilo uansett er ganske håpløst for en hund. En hund over 30 kilo vil aldri kunne kvitte seg med nok overskuddsvarme ved anstrengelser og som vi vet kan de sjelden oppnå sunn og normal skjelettutvikling.´

Hvilke tanker gjør dere om det? Er det dyreplageri å avle på raser som sankt bernhard, broholmer, bullmastiff, irsk ulvehund og andre raser som blir over 30-35 kilo?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser at Dahle i Canis sitt ekspertpanelet er skeptisk til å avle hunder som blir større enn 30 kg. Han skriver:

Hvilke tanker gjør dere om det? Er det dyreplageri å avle på raser som sankt bernhard, broholmer, bullmastiff, irsk ulvehund og andre raser som blir over 30-35 kilo?

Jeg har tidligere spurt Dahle (uten å få svar, riktignok) hvilke "kvalifikasjoner" han har som har gitt ham en plass i et "ekspertpanel"...

Svaret kan ikke være annet enn at man må være komplett idiot, inkompetent og ukyndig i en fullkommen blanding for å få uttale seg på vegne av Canis, ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er godt mulig at denne Dahle kan mye om hundekjøring og råforing (eller hva det nå var han liksom var ekspert på), men han kan neppe så mye om stort annet... Hans svar på en del spørsmål bærer helt klart preg av at han uttaler seg om ting han ikke har peiling på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som eier av Grand Danois kjenner jeg meg i alle fall ikke igjen i det hele tatt. I flg. Dahle er i saa fall mine hunder offer for kynisk dyreplageri... Tror Dahle skaffet seg noen uvenner med den uttalelsen, ja

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes jo direkte dumt ut! Alle raser har en idealvekt, så lenge de holder den, og ikke blir overvektige er det jo greit.

GD feks..store, kraftige men slanke og flotte hunder. Er jo ingenting som er penere enn en GD i skikkelig god form :)

Næi, den uttalelsen blir bare for dum..de feste hunderaser er vell over 30 kg eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Store hunder har kanskje mer belastnintgsskader og har vel generelt noe kortere gjennomsnittsalder enn mindre raser (rent generelt, sier ikke at dette gjelder alle raser/individer). Men at det strider dyrevernsmessig? Den uttalelsen var vel lite heldig/gjennomtenkt. Serlig når den kommer fra en person som uttaler seg på vegne av et sted som Canis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det fælt for et dyr å ikke bli hauggammelt?

Store hunder lever kortere enn mindre hunder, akkurat som ponnier gjerne lever i evigheter... sammenlignet med de største rasene. Men fjordingene kan også bli riktig gamle?

Og i USA vet jeg at gamlerasen, som var godt over de 30 kiloene, gjerne ble eldre enn hundene her hjemme. Våre ble gjerne 11-12, der borte var det ikke uvanlig med 13-14. Hvorfor - det skulle jeg gjerne visst? Ulike linjer? Ulik oppvekst? Behandling? Fôr?

Nå er det jo noe i det at endel av de store hundene kan være ganske så usunt bygd. Har sett noen mastiffer av ymse slag, og også bordeaux dogger, som ikke ser særlig funksjonelt sunne ut - fordi de er steile, har lange rygger, er overtunge. Mens andre raseeksemplarer, litt mer moderate her og der, har vært enorme - men likevel flott bygd og funksjonelle. Grand Danois er jo fint bygd, og rører seg pent - der er det vel heller ting som wobbler og denslags som gjør at eldre hunder beveger seg som krøkker? (har ikke helt hatt hjerte til å spørre de som har kommet med ganske slitens utseende hunder oppi årene)

Men ALLE hunder uansett størrelse bør jo holdes så slanke som mulig, det er et viktigere korstog enn å henge det på størrelsen til hunden - en liten hund som er overvektig har like store problemer, og overvekt ER et stort hundeproblem idag, ifølge veterinærene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det fælt for et dyr å ikke bli hauggammelt?

Store hunder lever kortere enn mindre hunder, akkurat som ponnier gjerne lever i evigheter... sammenlignet med de største rasene. Men fjordingene kan også bli riktig gamle?

Og i USA vet jeg at gamlerasen, som var godt over de 30 kiloene, gjerne ble eldre enn hundene her hjemme. Våre ble gjerne 11-12, der borte var det ikke uvanlig med 13-14. Hvorfor - det skulle jeg gjerne visst? Ulike linjer? Ulik oppvekst? Behandling? Fôr?

Nå er det jo noe i det at endel av de store hundene kan være ganske så usunt bygd. Har sett noen mastiffer av ymse slag, og også bordeaux dogger, som ikke ser særlig funksjonelt sunne ut - fordi de er steile, har lange rygger, er overtunge. Mens andre raseeksemplarer, litt mer moderate her og der, har vært enorme - men likevel flott bygd og funksjonelle. Grand Danois er jo fint bygd, og rører seg pent - der er det vel heller ting som wobbler og denslags som gjør at eldre hunder beveger seg som krøkker? (har ikke helt hatt hjerte til å spørre de som har kommet med ganske slitens utseende hunder oppi årene)

Men ALLE hunder uansett størrelse bør jo holdes så slanke som mulig, det er et viktigere korstog enn å henge det på størrelsen til hunden - en liten hund som er overvektig har like store problemer, og overvekt ER et stort hundeproblem idag, ifølge veterinærene.

Om det er fælt for dyr å ikke bli hauggammelt? Det har jeg da aldri sagt. Men om dyret er livsglad, frisk og rask til det siste, ser jeg gjerne at mine får et langt liv. Det stemmer at de fleste ponniraser også blir eldre enn de fleste hesteraser. Fjordingen (som forøvrig er en ponni ifølge optimal skulderhøyde) har også en høy gjennomsnittsalder. Jo større dyret er, jo større blir "slitasjen". Dette har nok sammenheng med alder.

Det finnes mange FLOTTE, godt anatomerte store hunder; som f.eks GD og ulvehund. Jeg kan ikke se noe uetisk i å drive oppdrett av slike flotte dyr. Blir de fete er det jo noe annet, men det kommer jo an på eier/kosthold. Det er som du sier like ille for en "liten" hund å være for fet.

Jeg synes det er mye mer uetisk å drive avl på raser som får fysiske problemer pg.a sin anatomi, som f-eks dagens bulldog (selvom det finnes oppdrettere som prøver å få tilbake en sunnere bulldog) eller mops/ pekingneser.

Nei, Dahle bør holde seg for god til å skrive slike uttalelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe måtte le litt nå. Hadde min hund vært under 30, hadde hun vært underernært. Raser er jo helt forskjellige, og noen store. Vekten er jo ettersom hvor stor og muskuløs rasen er. Det viktigste her er at ingen burde vært overvektig, men å si at hunder over 30 er tykke hunder, nei da skjønner jeg ingenting. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å fortsette på hesteeksempelet så stemmer det jo at ponnier gjerne lever lenger enn hester, men en hest som er brukt riktig, ridd med korrekt sits, (det er ikke så mange det) og blir utdannet på en fornuftig måte, (hester skal ikke være ferdig innridd tre år gamle, syv år er en god alder å være ferdig med utdannelsen) Disse hestene kan leve veldig lenge. Har jobbet for en gammel dressurrytter, og hennes hester, samtlige, har blitt over tredve år uten noen problemer. Hun har en holsteinerblanding på 39, som fortsatt går LA programmer, dog med pauser underveis.

Dette ble jo litt ot, men riktig trening og riktig hold har mye å si. Min rase er mer disponert for problemer med skjelettet, men fungerer kjempefint til mitt bruk, og jeg føler meg ikke akkurat slem fordi jeg støtter denne rasen. Hadde jeg tatt han med på tretimers sykleturer i vill fart på asfalt i sommervarmen kunne jeg kanskje tatt kritikken til meg.

Skjønner ikke hva han vil frem til med dette? utrydde halvparten av dagens raser? Lage de i miniatyrutgaver? Veier ikke ulver 30 til 50 kg.?

Og til min rases forsvar så fungerer min nåværende sak mye bedre i dypsnø og fjell enn min gamle 14 kg. sak. Like bra i skogen, og begge to la seg i kjelleren på varme dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Det er vel sånn at belastningen av skjelettet er større, også har mange store raser meget kort levetid. Som er veldig synd. Men er selvfølgelig ikke imot avl av store raser om det ikke har noen konsekvenser som helse, levetid, eller annet vesentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel sånn at belastningen av skjelettet er større, også har mange store raser meget kort levetid. Som er veldig synd. Men er selvfølgelig ikke imot avl av store raser om det ikke har noen konsekvenser som helse, levetid, eller annet vesentlig.

Det er vel bare synd for oss mennesker? Selvfølgelig, hvis belastning av skjelett er så stort at hunden får plager av det så ser jeg dyreplagerargumentet, men det handler jo mye om at musklene må være der for å forhindre at slitasjen kommer på skjelettet. (utrolig trøtt og susete nå)

Men at hugo lever i ti år der nabon lever i tyve tror jeg ikke går utover han. Trist for meg, men jeg ville fortsatt mye heller hatt han og ti fantastiske år, enn tjue med nabon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er ganske trist at man avler hunder med kortere levetid, men det er meg.

Hva mener du egentlig? Sier du at man bør stoppe med en rase som berner sennen, for eksempel, siden de har ganske kort snittalder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utsagnet til DAhle kan je gikke ta seriøst, her sitter jeg med to 50 kg's hunder, den ene var 12 år i mars, og fremdeles med på alt som er gøy, har aldri feilt noe, eller hatt noen problemer bortsett fra at hun er diagnostisert med en antydning til OCD i en skulder, noe hun aldri har hatt symptomer på. I fjor sommer var vi på 8 timers fjelltur, det var ikke noe problem for den gamel damen. Den andre er snart 9, og i storform, så ikke kom og fortell meg at det er dyreplageri med store hudner og at de har mer problemer generellt. De har aldri hatt problemer med varmen, og tåler godt å bli brukt selv en varm sommerdag, selv om man da selvsagt tar hensyn.. Noen av de mindre hunderasene er oftere utsatt for skader pga at de beveger seg raskere og tar svinger de ikke burde... Med korrekt fôring og unngåelse av overbelastning i vokseperioden, ser jeg ikke at min rase har noen større eller flere problemer enn de fleste andre.

Hva da med dachser med sin lange rygg, schäfere med sine overdrevne bakbensvinkler og hellende kryss, alle raser med skinn og rynker som det kan bli problemer med osv.osv. + alle raser som har en høy prosent HD, AA osv. De er jo ikke bare store raser det.

Nei dette er et skudd langt over for ikke å si bak mål!!

Lisbet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva da med dachser med sin lange rygg, schäfere med sine overdrevne bakbensvinkler og hellende kryss, alle raser med skinn og rynker som det kan bli problemer med osv.osv. + alle raser som har en høy prosent HD, AA osv. De er jo ikke bare store raser det.

Nei dette er et skudd langt over for ikke å si bak mål!

Lisbet.

Netopp! Det er feilanatomerte hunder som (naturlig nok) har de støste fysiske strabasene. Leser forresten at han selv driver med fugle-og harehunder... Uten å vite hvor mye hans individer veier ser jeg her en sannsynlighet for at han kaller egne hunder et resultat av "dyrevernmessige" motstridigheter ..Hvor er det han vil..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Hva mener du egentlig? Sier du at man bør stoppe med en rase som berner sennen, for eksempel, siden de har ganske kort snittalder?

hvis den pga sin størrelse får kortere levetid syns jeg dette er veldig synd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eeehhh.

Tenke så det knaker nå, vet ikke helt om jeg tar rett nå men er ikke stamfedrene til hundene(altså Ulv) en smule tyngre enn 30kg?

I så fall hva er da så farlig med hunder som veier mer en 30kg?

vell greit nokk vi har en hund her på øyen som har vært oppe i 112kg da(synes det er en smule SVÆRT), men da ble han slanket og er av rasen engelsk mastiff(noen svære beist uten like) er ikke sikker på om han lever lengre eller om det er den de mistet i fjord.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvis den pga sin størrelse får kortere levetid syns jeg dette er veldig synd.

Så vidt jeg vet skyldes den kortere gjennomsnittlige levetiden kreft. Er det da OK å avle videre på rasen?

Edit: Trykte på send før jeg hadde skrevet noe... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Så vidt jeg vet skyldes den kortere gjennomsnittlige levetiden kreft. Er det da OK å avle videre på rasen?

Edit: Trykte på send før jeg hadde skrevet noe... :D

nei, det er ikke OK å avle videre på rasen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser at Dahle i Canis sitt ekspertpanelet er skeptisk til å avle hunder som blir større enn 30 kg. Han skriver:

Hvilke tanker gjør dere om det? Er det dyreplageri å avle på raser som sankt bernhard, broholmer, bullmastiff, irsk ulvehund og andre raser som blir over 30-35 kilo?

Nei, jeg syns overhodet ikke det er dyreplageri. Man må og tenke på at disse tunge rasene er laget til å bære sin vekt,og er for det meste godt kvadratisk bygget. Det verste for en stor rase, er feilforing under første leveårene med tanke på hvor mye de skal vokse. Men er man fornuftig og tenker på dette, forer rett og mosjonerer stille og rolig, så har man en hund i mange, mange år til å glede seg over.

Min egen rase er jo mellom 30 - 45 kg,og er en brukshund, så igjen - nei - jeg syns ikke det er dyreplageri å avle på.

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...