Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan man si noe, og hvordan gjør man det?!


Lotta

Recommended Posts

Etter laaaaange studier, av stamtavler og bilder, kontakter med oppdrettere, etc etc tror (trodde?) jeg vi hadde funnet drømmekombinasjonen vår! Vi planlegger et nyinnkjøp av en (for meg) gammel rase, og søket har vært fryktelig vanskelig...

Omsider har altså drømmekombinasjonen dukket opp på nettet, vi er fyr og flamme hele familien, og jeg benker meg med telefonen for å snakke med oppdretter - som til alt overmål viser seg å være både veldig hyggelig, imøtekommende, positivt innstilt til oss, entusiastisk og ærlig...

Så - hva er problemet?

- At h*n i sitt eie har en illsint gammel hannhund som hater valper - og som tydeligvis går sammen med de aller yngste likevel... I mitt lille hode ville det vært utenkelig å utsette valper for en rasende gamling som tar dem så hardt at de i 10-12 ukers alder tisser på seg av ren og skjær forskrekkelse (oppdretters egen forklaring da det braket løs i rommet mens vi snakket sammen på telefon...)...

Valpen "vår" er foreløpig bare på tegnebrettet og jeg håper å få snakket mye med oppdretter i tiden som kommer - men hvordan kan jeg få sagt ifra om at jeg ikke vil at vår fremtidige baby skal utsettes for så utrivelig behandling av en voksen hund før vi får hentet den? Er redd om jeg sier noe så får vi ikke kjøpe hund i det hele tatt - og hvis jeg lar være å si noe, at vi får en valp som har fått en voldsom (og helt unødvendig) støkk i livet som vil prege den i tiden framover...

Jeg er usikker på hvordan jeg selv ville taklet "forståsegpåere" av noen valpekjøpere som ville fortelle meg hvordan valpene skulle skjøttes her i huset før levering - og nå trenger jeg virkelig gode råd!

Takk :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å undersøke tidligere kull fra oppdretter for å se hvordan de har klart seg til daglig? Hvis de hundene fungerer normalt, så hadde jeg ikke tatt det så tungt. Valper blir oppdratt av hele flokken, og det er riktig å ikke blande seg. Nå vet ikke jeg om denne hunden "tar" valpene rettferdig, men er det rettferdig så lærer valpene fort å holde seg unna en sint gamlefar :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Jeg har et forslag som kanskje er litt uetisk, men det vil jo holde deg utenfor:

Du kan alliere deg med en venninne som kan "rydde vei" for deg og late som hun er hvalpekjøper. Da kan jo hun stille de ubehagelige spørsmålene og evt. ta litt ekle konfrontasjoner med oppdretter. Hvem vet, kanskje hun får lyst på en valp underveis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Jeg har et forslag som kanskje er litt uetisk, men det vil jo holde deg utenfor:

Du kan alliere deg med en venninne som kan "rydde vei" for deg og late som hun er hvalpekjøper. Da kan jo hun stille de ubehagelige spørsmålene og evt. ta litt ekle konfrontasjoner med oppdretter. Hvem vet, kanskje hun får lyst på en valp underveis?

Det var faktisk en god ide :angry: hehehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig dilemma, dette. Å finne "drømmekombinasjonen" er ikke lett! Ida's ide er ikke dum, men du sier selv at oppdretter virker hyggelig og ærlig.. Selv ville jeg vært ærlig og sagt ifra at den gamle hannhunden fikk deg til å bli litt i tvil, for slik behandling ønsker du ikke å utsette din nye valp for. Kanskje hun da kan love å holde dem separert? Vil hun ikke det er hun kanskje ikkenoe å handle fra alikevel? Selvom det er mange faktorer å ta hensyn til her:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må du legge følelser til side og spørre deg om dette er en oppdretter som er seriøs nok. Å alliere seg med venninner syns jeg både er pinglete og lite korrekt.

Man må se HELE bildet, og ikke bare henge seg opp i at kombinasjonen er perfekt og at oppdretter virker hyggelig. Er det en seriøs oppdretter som KAN hunder, vil personen aldri utsette valper for aggressive (mitt ord) hunder i de første leveukene før de får nytt hjem. Men du VET jo ikke hva situasjonene går ut på, hvordan oppdretter takler dette og lignende. Da er det helt rett og rimelig at man uttrykker bekymring og spør oppdretter på en ordentlig måte. På den måten viser du at DU er en seriøs valpekjøper, og hvis du blir nektet valp fordi du stiller spørsmål er ikke oppdretter seriøs nok i mine øyne, og du kommer best ut av det ved å trekke deg ut FØR du får en dårlig sosialisert valp som har problemer med tillitt til andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må du legge følelser til side og spørre deg om dette er en oppdretter som er seriøs nok.

Ja, det er et relevant spørsmål - jeg er oppdretter selv (av en annen rase) og ville ALDRI utsatt noen av våre valper for en sint hunds utagering. Aldri. Imidlertid har vi jo alle ulik oppfatning av hva som er rett og galt, hva som fungerer og hva som må unngås - og vi tar innspill på våre valg veldig ulikt.

Å alliere seg med venninner syns jeg både er pinglete og lite korrekt.

Enig.

Man må se HELE bildet, og ikke bare henge seg opp i at kombinasjonen er perfekt og at oppdretter virker hyggelig.

Vel, erfaringsmessig er det vanskelig å få alt...

Er det en seriøs oppdretter som KAN hunder, vil personen aldri utsette valper for aggressive (mitt ord) hunder i de første leveukene før de får nytt hjem.

Enig. Mitt problem (dilemma, om du vil) var at denne informasjonen OG situasjonen tilfløt meg fra oppdretter når jeg spurte om hennes hunders temperament, hvordan hun vurderte det, og hvilke prioriteringer hun hadde i sitt avlsprogram. Jeg ble ganske satt ut når jeg fikk høre at hun hadde en aggressiv hannhund som ikke ble brukt i avl, som ikke kan utstå valper og "tar" dem så fort han får en sjanse. Det ramlet meg faktisk ikke inn at han skulle få muligheten til å mose en 12 ukers valp mens jeg var på tråden med oppdretter.

Men du VET jo ikke hva situasjonene går ut på, hvordan oppdretter takler dette og lignende.

Jeg vet såpass at h*n er oppmerksom på hannhundens aggressive tendenser og likevel lar den gå sammen med småvalper - OG jeg har hørt hvor redde de ble... Det likte jeg veldig dårlig, og ble faktisk så bekymret at jeg lufter tankene mine her - for å få innspill på om min reaksjon/bekymring er helt på jordet.

Da er det helt rett og rimelig at man uttrykker bekymring og spør oppdretter på en ordentlig måte. På den måten viser du at DU er en seriøs valpekjøper, og hvis du blir nektet valp fordi du stiller spørsmål er ikke oppdretter seriøs nok i mine øyne, og du kommer best ut av det ved å trekke deg ut FØR du får en dårlig sosialisert valp som har problemer med tillit til andre hunder.

Enig, men det er greit å se at andre tenker på samme måte - jeg hadde vært dødsflau og lei meg om jeg var i denne oppdretterens sko under samtalen - men fikk inntrykk av at det var helt "normalt" der i gården...

Jeg ble faktisk så satt ut av hele situasjonen at jeg ikke helt visste hva jeg skulle si - og h*n måtte jo avbryte samtalen raskt for å redde valpen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet såpass at h*n er oppmerksom på hannhundens aggressive tendenser og likevel lar den gå sammen med småvalper - OG jeg har hørt hvor redde de ble... Det likte jeg veldig dårlig, og ble faktisk så bekymret at jeg lufter tankene mine her - for å få innspill på om min reaksjon/bekymring er helt på jordet.

Nettopp; jeg syns ikke din bekymring er på jordet i det hele tatt! :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette var ikke så enkelt..men du har jo snakket med oppdretteren og har inntrykk at hun er både hyggelig, imøtekommende og ærlig.. Kanskje du kan prøve å ta opp temaet oppvekst og sosialisering på ett litt generelt grunnlag først og så "føle deg frem" etter det?

Jeg tror ikke jeg ville anbefalt å få en bekjent til å ringe å utgi seg for å være hvalpespekulant, kommer det fram i ettertid,( noe det meget vel kan gjøre...) så vil jeg tro at oppdretterens tillit til deg, kan få seg en knekk..

Lykke til! ;) (hadde forresten vært interessant å få oppdatering på "problemet") ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gjør rett i å passe deg, jeg prøvde i sin tid iherdig å hjelpe en bekjent som hadde skaffet seg valp - han var fersk, syntes jo valpene var litt forsiktige allerede hos oppdretter, og oppdaget etter hjemkomst (50 mil en vei) at hunden var LIVredd andre hunder, særlig større.

Det kom jo da frem at faren til valpene hadde tatt lille valp så det suste, og ikke var så hyggelig med andre hunder heller. Arv er en ting, men miljø er også utrolig viktig - og denne hunden her sliter nå, i en alder av halvannet, med intens utagering, noe veterinær og adferdskonsulent mener har en god del å gjøre med "barndomsopplevelsene" (pluss at den har litt dårlig avreaksjon, som er arvelig, og som kanskje også har med den ikke helt patente faren).

Det er mange trivelige folk som er oppdrettere, som ikke skjønner nok om sosialisering i den tidlige fasen - altså hjemme hos dem, og som av dumskap lar andre hunder få tilgang til valpene. Andre er bevisste, og lar "gode" hanner få omgås valpene som en form for lekeonkler. Men på utstillingsraser kan det virke som om kunnskapen ikke er tilstrekkelig nok.

Spørsmålet blir vel egentlig om disse valpene har mental ballast NOK til å kunne "tåle" en slik opplevelse. Hvis du vet nok om linjene, og du ser tidligere valper etter denne kombinasjonen... så vil du kanskje få en pekepinn? Har de "nok å gå på", vil de tåle en dårlig opplevelse eller to - selv så tidlig, mens hvis de bare har "tilstrekkelig", kan dette vippe dem over på gal side.

Jeg leste om noen forsøk med kattunger, som gikk på det litt omvendte - nemlig arvens betydning, men som indirekte sier noe: Der brukte man en hannkatt som hadde gitt "dårlige, sure" (i forhold til å være sosiale mot mennesker) unger før og en hannkatt som hadde gitt "gode, sosiale" kattunger, og lot to kull etter hver vokse opp på ulik måte. De med god arvelig ballast ble gode enten de vokste opp med mye menneskekontakt eller ikke som unger hos moren, mens de med dårligere egenskaper genetisk ble gode dersom de ble håndtert mye, og "dårlige" dersom de vokste opp mer isolert.

Kanskje du bare kan stå på listen, og så komme på besøk når valpene er eldre, og så se på hvordan de oppfører seg mot de andre hundene hos oppdretter, eventuelt når de er leveringsklare at du tar med en av dine voksne hunder, og ser hvordan valpen reagerer på den - reagerer den sunt og normalt, så er det greit, blir den veldig sky og redd og skvetten, så sier du nei?

Hvis dette er en rase du kjenner, og som du har klare formeninger om, siden du også kjenner linjene, så har du vel en ganske god pekepinn på hvordan en "god valp" skal oppføre seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville vel først vurdert hvor vidt jeg ville kjøpt valp derfra om den er nødt til å vokse opp med denne noe hissige hunden. Er svaret ja, at du uansett vil ha valpen, er det jo greit å tråkke litt forsiktig...

Men er svaret nei, er det jo ingen grunn til å ikke si noe. Da får du jo sette det som "krav", at du ikke kjøper valpen, med mindre kullet blir skjermet mot denne andre hunden.

Jeg ville antakelig ikke valgt en valp fra dette oppdrettet hvis kullet var utsatt for denne hunden. Det er en av de tingene jeg setter høyest ved hundeholdet mitt, at jeg har en hund som fungerer godt med andre hunder. Livet blir så begrenset ellers, og med en oppvekst som du her beskriver, ligger i hvert fall ikke tingene til rette for at det skal gå smertefritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg synest at du burde forlange å få en hund i god behold fra henne.

Syns ikke du burde tenke på det med at hun kunne bli sur på deg, jeg synest det er viktigere med en god hund som ikke er blitt utsatt for slikt i sin "barndom" en den riktige kombinasjonen.

Selfølgelig skjønner jeg at du har drømt om en akkurat slik kombinasjon, men...

Vis det er så viktig for deg så kan du jo gjøre sånn som Ida (var det det hun het :lol: ) sa da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet har løst seg selv - jeg/vi har møtt oppdretteren på et større hundearrangement i sommer, og sett flere av hundene live... Visst var noen av dem vakre, men oppdretter gjorde et veldig slett inntrykk - og vi kan absolutt ikke se for oss noen langsiktig relasjon eller tillitsforhold til vedkommende (noe vi mener alle ideelt sett skal ha i forhold til oppdretteren sin).

Vi kommer til å "avmelde" vår interesse, og for framtidige valpekjøpere og -spekulanters skyld, vil jeg i den forbindelse benytte anledningen til å si at den aggressive hannhundens omgang med valpene er en medvirkende årsak...

Aldri så galt at det ikke er godt for noe - vi har på samme sted (arrangement) møtt (personlig) en veldig erfaren, engasjert, voksen og interessert (i oss) oppdretter av samme rase, som jeg tror vi kan få veldig god kontakt med, støtte av og kanskje, hvis vi er heldige (!) en valp fra innenfor de tidsrammene vi har tenkt oss!

Fortsatt god sommer!

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...