Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan man si noe, og hvordan gjør man det?!


Lotta

Recommended Posts

Etter laaaaange studier, av stamtavler og bilder, kontakter med oppdrettere, etc etc tror (trodde?) jeg vi hadde funnet drømmekombinasjonen vår! Vi planlegger et nyinnkjøp av en (for meg) gammel rase, og søket har vært fryktelig vanskelig...

Omsider har altså drømmekombinasjonen dukket opp på nettet, vi er fyr og flamme hele familien, og jeg benker meg med telefonen for å snakke med oppdretter - som til alt overmål viser seg å være både veldig hyggelig, imøtekommende, positivt innstilt til oss, entusiastisk og ærlig...

Så - hva er problemet?

- At h*n i sitt eie har en illsint gammel hannhund som hater valper - og som tydeligvis går sammen med de aller yngste likevel... I mitt lille hode ville det vært utenkelig å utsette valper for en rasende gamling som tar dem så hardt at de i 10-12 ukers alder tisser på seg av ren og skjær forskrekkelse (oppdretters egen forklaring da det braket løs i rommet mens vi snakket sammen på telefon...)...

Valpen "vår" er foreløpig bare på tegnebrettet og jeg håper å få snakket mye med oppdretter i tiden som kommer - men hvordan kan jeg få sagt ifra om at jeg ikke vil at vår fremtidige baby skal utsettes for så utrivelig behandling av en voksen hund før vi får hentet den? Er redd om jeg sier noe så får vi ikke kjøpe hund i det hele tatt - og hvis jeg lar være å si noe, at vi får en valp som har fått en voldsom (og helt unødvendig) støkk i livet som vil prege den i tiden framover...

Jeg er usikker på hvordan jeg selv ville taklet "forståsegpåere" av noen valpekjøpere som ville fortelle meg hvordan valpene skulle skjøttes her i huset før levering - og nå trenger jeg virkelig gode råd!

Takk :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å undersøke tidligere kull fra oppdretter for å se hvordan de har klart seg til daglig? Hvis de hundene fungerer normalt, så hadde jeg ikke tatt det så tungt. Valper blir oppdratt av hele flokken, og det er riktig å ikke blande seg. Nå vet ikke jeg om denne hunden "tar" valpene rettferdig, men er det rettferdig så lærer valpene fort å holde seg unna en sint gamlefar :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Jeg har et forslag som kanskje er litt uetisk, men det vil jo holde deg utenfor:

Du kan alliere deg med en venninne som kan "rydde vei" for deg og late som hun er hvalpekjøper. Da kan jo hun stille de ubehagelige spørsmålene og evt. ta litt ekle konfrontasjoner med oppdretter. Hvem vet, kanskje hun får lyst på en valp underveis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Jeg har et forslag som kanskje er litt uetisk, men det vil jo holde deg utenfor:

Du kan alliere deg med en venninne som kan "rydde vei" for deg og late som hun er hvalpekjøper. Da kan jo hun stille de ubehagelige spørsmålene og evt. ta litt ekle konfrontasjoner med oppdretter. Hvem vet, kanskje hun får lyst på en valp underveis?

Det var faktisk en god ide :angry: hehehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig dilemma, dette. Å finne "drømmekombinasjonen" er ikke lett! Ida's ide er ikke dum, men du sier selv at oppdretter virker hyggelig og ærlig.. Selv ville jeg vært ærlig og sagt ifra at den gamle hannhunden fikk deg til å bli litt i tvil, for slik behandling ønsker du ikke å utsette din nye valp for. Kanskje hun da kan love å holde dem separert? Vil hun ikke det er hun kanskje ikkenoe å handle fra alikevel? Selvom det er mange faktorer å ta hensyn til her:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må du legge følelser til side og spørre deg om dette er en oppdretter som er seriøs nok. Å alliere seg med venninner syns jeg både er pinglete og lite korrekt.

Man må se HELE bildet, og ikke bare henge seg opp i at kombinasjonen er perfekt og at oppdretter virker hyggelig. Er det en seriøs oppdretter som KAN hunder, vil personen aldri utsette valper for aggressive (mitt ord) hunder i de første leveukene før de får nytt hjem. Men du VET jo ikke hva situasjonene går ut på, hvordan oppdretter takler dette og lignende. Da er det helt rett og rimelig at man uttrykker bekymring og spør oppdretter på en ordentlig måte. På den måten viser du at DU er en seriøs valpekjøper, og hvis du blir nektet valp fordi du stiller spørsmål er ikke oppdretter seriøs nok i mine øyne, og du kommer best ut av det ved å trekke deg ut FØR du får en dårlig sosialisert valp som har problemer med tillitt til andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må du legge følelser til side og spørre deg om dette er en oppdretter som er seriøs nok.

Ja, det er et relevant spørsmål - jeg er oppdretter selv (av en annen rase) og ville ALDRI utsatt noen av våre valper for en sint hunds utagering. Aldri. Imidlertid har vi jo alle ulik oppfatning av hva som er rett og galt, hva som fungerer og hva som må unngås - og vi tar innspill på våre valg veldig ulikt.

Å alliere seg med venninner syns jeg både er pinglete og lite korrekt.

Enig.

Man må se HELE bildet, og ikke bare henge seg opp i at kombinasjonen er perfekt og at oppdretter virker hyggelig.

Vel, erfaringsmessig er det vanskelig å få alt...

Er det en seriøs oppdretter som KAN hunder, vil personen aldri utsette valper for aggressive (mitt ord) hunder i de første leveukene før de får nytt hjem.

Enig. Mitt problem (dilemma, om du vil) var at denne informasjonen OG situasjonen tilfløt meg fra oppdretter når jeg spurte om hennes hunders temperament, hvordan hun vurderte det, og hvilke prioriteringer hun hadde i sitt avlsprogram. Jeg ble ganske satt ut når jeg fikk høre at hun hadde en aggressiv hannhund som ikke ble brukt i avl, som ikke kan utstå valper og "tar" dem så fort han får en sjanse. Det ramlet meg faktisk ikke inn at han skulle få muligheten til å mose en 12 ukers valp mens jeg var på tråden med oppdretter.

Men du VET jo ikke hva situasjonene går ut på, hvordan oppdretter takler dette og lignende.

Jeg vet såpass at h*n er oppmerksom på hannhundens aggressive tendenser og likevel lar den gå sammen med småvalper - OG jeg har hørt hvor redde de ble... Det likte jeg veldig dårlig, og ble faktisk så bekymret at jeg lufter tankene mine her - for å få innspill på om min reaksjon/bekymring er helt på jordet.

Da er det helt rett og rimelig at man uttrykker bekymring og spør oppdretter på en ordentlig måte. På den måten viser du at DU er en seriøs valpekjøper, og hvis du blir nektet valp fordi du stiller spørsmål er ikke oppdretter seriøs nok i mine øyne, og du kommer best ut av det ved å trekke deg ut FØR du får en dårlig sosialisert valp som har problemer med tillit til andre hunder.

Enig, men det er greit å se at andre tenker på samme måte - jeg hadde vært dødsflau og lei meg om jeg var i denne oppdretterens sko under samtalen - men fikk inntrykk av at det var helt "normalt" der i gården...

Jeg ble faktisk så satt ut av hele situasjonen at jeg ikke helt visste hva jeg skulle si - og h*n måtte jo avbryte samtalen raskt for å redde valpen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet såpass at h*n er oppmerksom på hannhundens aggressive tendenser og likevel lar den gå sammen med småvalper - OG jeg har hørt hvor redde de ble... Det likte jeg veldig dårlig, og ble faktisk så bekymret at jeg lufter tankene mine her - for å få innspill på om min reaksjon/bekymring er helt på jordet.

Nettopp; jeg syns ikke din bekymring er på jordet i det hele tatt! :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette var ikke så enkelt..men du har jo snakket med oppdretteren og har inntrykk at hun er både hyggelig, imøtekommende og ærlig.. Kanskje du kan prøve å ta opp temaet oppvekst og sosialisering på ett litt generelt grunnlag først og så "føle deg frem" etter det?

Jeg tror ikke jeg ville anbefalt å få en bekjent til å ringe å utgi seg for å være hvalpespekulant, kommer det fram i ettertid,( noe det meget vel kan gjøre...) så vil jeg tro at oppdretterens tillit til deg, kan få seg en knekk..

Lykke til! ;) (hadde forresten vært interessant å få oppdatering på "problemet") ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du gjør rett i å passe deg, jeg prøvde i sin tid iherdig å hjelpe en bekjent som hadde skaffet seg valp - han var fersk, syntes jo valpene var litt forsiktige allerede hos oppdretter, og oppdaget etter hjemkomst (50 mil en vei) at hunden var LIVredd andre hunder, særlig større.

Det kom jo da frem at faren til valpene hadde tatt lille valp så det suste, og ikke var så hyggelig med andre hunder heller. Arv er en ting, men miljø er også utrolig viktig - og denne hunden her sliter nå, i en alder av halvannet, med intens utagering, noe veterinær og adferdskonsulent mener har en god del å gjøre med "barndomsopplevelsene" (pluss at den har litt dårlig avreaksjon, som er arvelig, og som kanskje også har med den ikke helt patente faren).

Det er mange trivelige folk som er oppdrettere, som ikke skjønner nok om sosialisering i den tidlige fasen - altså hjemme hos dem, og som av dumskap lar andre hunder få tilgang til valpene. Andre er bevisste, og lar "gode" hanner få omgås valpene som en form for lekeonkler. Men på utstillingsraser kan det virke som om kunnskapen ikke er tilstrekkelig nok.

Spørsmålet blir vel egentlig om disse valpene har mental ballast NOK til å kunne "tåle" en slik opplevelse. Hvis du vet nok om linjene, og du ser tidligere valper etter denne kombinasjonen... så vil du kanskje få en pekepinn? Har de "nok å gå på", vil de tåle en dårlig opplevelse eller to - selv så tidlig, mens hvis de bare har "tilstrekkelig", kan dette vippe dem over på gal side.

Jeg leste om noen forsøk med kattunger, som gikk på det litt omvendte - nemlig arvens betydning, men som indirekte sier noe: Der brukte man en hannkatt som hadde gitt "dårlige, sure" (i forhold til å være sosiale mot mennesker) unger før og en hannkatt som hadde gitt "gode, sosiale" kattunger, og lot to kull etter hver vokse opp på ulik måte. De med god arvelig ballast ble gode enten de vokste opp med mye menneskekontakt eller ikke som unger hos moren, mens de med dårligere egenskaper genetisk ble gode dersom de ble håndtert mye, og "dårlige" dersom de vokste opp mer isolert.

Kanskje du bare kan stå på listen, og så komme på besøk når valpene er eldre, og så se på hvordan de oppfører seg mot de andre hundene hos oppdretter, eventuelt når de er leveringsklare at du tar med en av dine voksne hunder, og ser hvordan valpen reagerer på den - reagerer den sunt og normalt, så er det greit, blir den veldig sky og redd og skvetten, så sier du nei?

Hvis dette er en rase du kjenner, og som du har klare formeninger om, siden du også kjenner linjene, så har du vel en ganske god pekepinn på hvordan en "god valp" skal oppføre seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville vel først vurdert hvor vidt jeg ville kjøpt valp derfra om den er nødt til å vokse opp med denne noe hissige hunden. Er svaret ja, at du uansett vil ha valpen, er det jo greit å tråkke litt forsiktig...

Men er svaret nei, er det jo ingen grunn til å ikke si noe. Da får du jo sette det som "krav", at du ikke kjøper valpen, med mindre kullet blir skjermet mot denne andre hunden.

Jeg ville antakelig ikke valgt en valp fra dette oppdrettet hvis kullet var utsatt for denne hunden. Det er en av de tingene jeg setter høyest ved hundeholdet mitt, at jeg har en hund som fungerer godt med andre hunder. Livet blir så begrenset ellers, og med en oppvekst som du her beskriver, ligger i hvert fall ikke tingene til rette for at det skal gå smertefritt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg synest at du burde forlange å få en hund i god behold fra henne.

Syns ikke du burde tenke på det med at hun kunne bli sur på deg, jeg synest det er viktigere med en god hund som ikke er blitt utsatt for slikt i sin "barndom" en den riktige kombinasjonen.

Selfølgelig skjønner jeg at du har drømt om en akkurat slik kombinasjon, men...

Vis det er så viktig for deg så kan du jo gjøre sånn som Ida (var det det hun het :lol: ) sa da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet har løst seg selv - jeg/vi har møtt oppdretteren på et større hundearrangement i sommer, og sett flere av hundene live... Visst var noen av dem vakre, men oppdretter gjorde et veldig slett inntrykk - og vi kan absolutt ikke se for oss noen langsiktig relasjon eller tillitsforhold til vedkommende (noe vi mener alle ideelt sett skal ha i forhold til oppdretteren sin).

Vi kommer til å "avmelde" vår interesse, og for framtidige valpekjøpere og -spekulanters skyld, vil jeg i den forbindelse benytte anledningen til å si at den aggressive hannhundens omgang med valpene er en medvirkende årsak...

Aldri så galt at det ikke er godt for noe - vi har på samme sted (arrangement) møtt (personlig) en veldig erfaren, engasjert, voksen og interessert (i oss) oppdretter av samme rase, som jeg tror vi kan få veldig god kontakt med, støtte av og kanskje, hvis vi er heldige (!) en valp fra innenfor de tidsrammene vi har tenkt oss!

Fortsatt god sommer!

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...