Kan man si noe, og hvordan gjør man det?!

[Lotta]

Etter laaaaange studier, av stamtavler og bilder, kontakter med oppdrettere, etc etc tror (trodde?) jeg vi hadde funnet drømmekombinasjonen vår! Vi planlegger et nyinnkjøp av en (for meg) gammel rase, og søket har vært fryktelig vanskelig...

Omsider har altså drømmekombinasjonen dukket opp på nettet, vi er fyr og flamme hele familien, og jeg benker meg med telefonen for å snakke med oppdretter - som til alt overmål viser seg å være både veldig hyggelig, imøtekommende, positivt innstilt til oss, entusiastisk og ærlig...

Så - hva er problemet?

- At h*n i sitt eie har en illsint gammel hannhund som hater valper - og som tydeligvis går sammen med de aller yngste likevel... I mitt lille hode ville det vært utenkelig å utsette valper for en rasende gamling som tar dem så hardt at de i 10-12 ukers alder tisser på seg av ren og skjær forskrekkelse (oppdretters egen forklaring da det braket løs i rommet mens vi snakket sammen på telefon...)...

Valpen "vår" er foreløpig bare på tegnebrettet og jeg håper å få snakket mye med oppdretter i tiden som kommer - men hvordan kan jeg få sagt ifra om at jeg ikke vil at vår fremtidige baby skal utsettes for så utrivelig behandling av en voksen hund før vi får hentet den? Er redd om jeg sier noe så får vi ikke kjøpe hund i det hele tatt - og hvis jeg lar være å si noe, at vi får en valp som har fått en voldsom (og helt unødvendig) støkk i livet som vil prege den i tiden framover...

Jeg er usikker på hvordan jeg selv ville taklet "forståsegpåere" av noen valpekjøpere som ville fortelle meg hvordan valpene skulle skjøttes her i huset før levering - og nå trenger jeg virkelig gode råd!

Takk :angry:

[hildand]

Hva med å undersøke tidligere kull fra oppdretter for å se hvordan de har klart seg til daglig? Hvis de hundene fungerer normalt, så hadde jeg ikke tatt det så tungt. Valper blir oppdratt av hele flokken, og det er riktig å ikke blande seg. Nå vet ikke jeg om denne hunden "tar" valpene rettferdig, men er det rettferdig så lærer valpene fort å holde seg unna en sint gamlefar :angry:

[ida]

Hm. Jeg har et forslag som kanskje er litt uetisk, men det vil jo holde deg utenfor:

Du kan alliere deg med en venninne som kan "rydde vei" for deg og late som hun er hvalpekjøper. Da kan jo hun stille de ubehagelige spørsmålene og evt. ta litt ekle konfrontasjoner med oppdretter. Hvem vet, kanskje hun får lyst på en valp underveis?

[hildand]

Hm. Jeg har et forslag som kanskje er litt uetisk, men det vil jo holde deg utenfor:

Du kan alliere deg med en venninne som kan "rydde vei" for deg og late som hun er hvalpekjøper. Da kan jo hun stille de ubehagelige spørsmålene og evt. ta litt ekle konfrontasjoner med oppdretter. Hvem vet, kanskje hun får lyst på en valp underveis?

Det var faktisk en god ide :angry: hehehe

[alucinor]

Ida's idé er ikke dum. Da slipper i allefall du få pepper og dritt dersom oppdretteren ikke liker det du spør om.

På den annen side, greit å være ærlig ovenfor oppdretter og da, men ...

[Yodel]

Vanskelig dilemma, dette. Å finne "drømmekombinasjonen" er ikke lett! Ida's ide er ikke dum, men du sier selv at oppdretter virker hyggelig og ærlig.. Selv ville jeg vært ærlig og sagt ifra at den gamle hannhunden fikk deg til å bli litt i tvil, for slik behandling ønsker du ikke å utsette din nye valp for. Kanskje hun da kan love å holde dem separert? Vil hun ikke det er hun kanskje ikkenoe å handle fra alikevel? Selvom det er mange faktorer å ta hensyn til her:)

[Terrier]

Her må du legge følelser til side og spørre deg om dette er en oppdretter som er seriøs nok. Å alliere seg med venninner syns jeg både er pinglete og lite korrekt.

Man må se HELE bildet, og ikke bare henge seg opp i at kombinasjonen er perfekt og at oppdretter virker hyggelig. Er det en seriøs oppdretter som KAN hunder, vil personen aldri utsette valper for aggressive (mitt ord) hunder i de første leveukene før de får nytt hjem. Men du VET jo ikke hva situasjonene går ut på, hvordan oppdretter takler dette og lignende. Da er det helt rett og rimelig at man uttrykker bekymring og spør oppdretter på en ordentlig måte. På den måten viser du at DU er en seriøs valpekjøper, og hvis du blir nektet valp fordi du stiller spørsmål er ikke oppdretter seriøs nok i mine øyne, og du kommer best ut av det ved å trekke deg ut FØR du får en dårlig sosialisert valp som har problemer med tillitt til andre hunder.

[Lotta]

Her må du legge følelser til side og spørre deg om dette er en oppdretter som er seriøs nok.

Ja, det er et relevant spørsmål - jeg er oppdretter selv (av en annen rase) og ville ALDRI utsatt noen av våre valper for en sint hunds utagering. Aldri. Imidlertid har vi jo alle ulik oppfatning av hva som er rett og galt, hva som fungerer og hva som må unngås - og vi tar innspill på våre valg veldig ulikt.

Å alliere seg med venninner syns jeg både er pinglete og lite korrekt.

Enig.

Man må se HELE bildet, og ikke bare henge seg opp i at kombinasjonen er perfekt og at oppdretter virker hyggelig.

Vel, erfaringsmessig er det vanskelig å få alt...

Er det en seriøs oppdretter som KAN hunder, vil personen aldri utsette valper for aggressive (mitt ord) hunder i de første leveukene før de får nytt hjem.

Enig. Mitt problem (dilemma, om du vil) var at denne informasjonen OG situasjonen tilfløt meg fra oppdretter når jeg spurte om hennes hunders temperament, hvordan hun vurderte det, og hvilke prioriteringer hun hadde i sitt avlsprogram. Jeg ble ganske satt ut når jeg fikk høre at hun hadde en aggressiv hannhund som ikke ble brukt i avl, som ikke kan utstå valper og "tar" dem så fort han får en sjanse. Det ramlet meg faktisk ikke inn at han skulle få muligheten til å mose en 12 ukers valp mens jeg var på tråden med oppdretter.

Men du VET jo ikke hva situasjonene går ut på, hvordan oppdretter takler dette og lignende.

Jeg vet såpass at h*n er oppmerksom på hannhundens aggressive tendenser og likevel lar den gå sammen med småvalper - OG jeg har hørt hvor redde de ble... Det likte jeg veldig dårlig, og ble faktisk så bekymret at jeg lufter tankene mine her - for å få innspill på om min reaksjon/bekymring er helt på jordet.

Da er det helt rett og rimelig at man uttrykker bekymring og spør oppdretter på en ordentlig måte. På den måten viser du at DU er en seriøs valpekjøper, og hvis du blir nektet valp fordi du stiller spørsmål er ikke oppdretter seriøs nok i mine øyne, og du kommer best ut av det ved å trekke deg ut FØR du får en dårlig sosialisert valp som har problemer med tillit til andre hunder.

Enig, men det er greit å se at andre tenker på samme måte - jeg hadde vært dødsflau og lei meg om jeg var i denne oppdretterens sko under samtalen - men fikk inntrykk av at det var helt "normalt" der i gården...

Jeg ble faktisk så satt ut av hele situasjonen at jeg ikke helt visste hva jeg skulle si - og h*n måtte jo avbryte samtalen raskt for å redde valpen...

[Terrier]

Jeg vet såpass at h*n er oppmerksom på hannhundens aggressive tendenser og likevel lar den gå sammen med småvalper - OG jeg har hørt hvor redde de ble... Det likte jeg veldig dårlig, og ble faktisk så bekymret at jeg lufter tankene mine her - for å få innspill på om min reaksjon/bekymring er helt på jordet.

Nettopp; jeg syns ikke din bekymring er på jordet i det hele tatt! :angry:

[QUEST]

Ja, dette var ikke så enkelt..men du har jo snakket med oppdretteren og har inntrykk at hun er både hyggelig, imøtekommende og ærlig.. Kanskje du kan prøve å ta opp temaet oppvekst og sosialisering på ett litt generelt grunnlag først og så "føle deg frem" etter det?

Jeg tror ikke jeg ville anbefalt å få en bekjent til å ringe å utgi seg for å være hvalpespekulant, kommer det fram i ettertid,( noe det meget vel kan gjøre...) så vil jeg tro at oppdretterens tillit til deg, kan få seg en knekk..

Lykke til! (hadde forresten vært interessant å få oppdatering på "problemet")

[akela]

Du gjør rett i å passe deg, jeg prøvde i sin tid iherdig å hjelpe en bekjent som hadde skaffet seg valp - han var fersk, syntes jo valpene var litt forsiktige allerede hos oppdretter, og oppdaget etter hjemkomst (50 mil en vei) at hunden var LIVredd andre hunder, særlig større.

Det kom jo da frem at faren til valpene hadde tatt lille valp så det suste, og ikke var så hyggelig med andre hunder heller. Arv er en ting, men miljø er også utrolig viktig - og denne hunden her sliter nå, i en alder av halvannet, med intens utagering, noe veterinær og adferdskonsulent mener har en god del å gjøre med "barndomsopplevelsene" (pluss at den har litt dårlig avreaksjon, som er arvelig, og som kanskje også har med den ikke helt patente faren).

Det er mange trivelige folk som er oppdrettere, som ikke skjønner nok om sosialisering i den tidlige fasen - altså hjemme hos dem, og som av dumskap lar andre hunder få tilgang til valpene. Andre er bevisste, og lar "gode" hanner få omgås valpene som en form for lekeonkler. Men på utstillingsraser kan det virke som om kunnskapen ikke er tilstrekkelig nok.

Spørsmålet blir vel egentlig om disse valpene har mental ballast NOK til å kunne "tåle" en slik opplevelse. Hvis du vet nok om linjene, og du ser tidligere valper etter denne kombinasjonen... så vil du kanskje få en pekepinn? Har de "nok å gå på", vil de tåle en dårlig opplevelse eller to - selv så tidlig, mens hvis de bare har "tilstrekkelig", kan dette vippe dem over på gal side.

Jeg leste om noen forsøk med kattunger, som gikk på det litt omvendte - nemlig arvens betydning, men som indirekte sier noe: Der brukte man en hannkatt som hadde gitt "dårlige, sure" (i forhold til å være sosiale mot mennesker) unger før og en hannkatt som hadde gitt "gode, sosiale" kattunger, og lot to kull etter hver vokse opp på ulik måte. De med god arvelig ballast ble gode enten de vokste opp med mye menneskekontakt eller ikke som unger hos moren, mens de med dårligere egenskaper genetisk ble gode dersom de ble håndtert mye, og "dårlige" dersom de vokste opp mer isolert.

Kanskje du bare kan stå på listen, og så komme på besøk når valpene er eldre, og så se på hvordan de oppfører seg mot de andre hundene hos oppdretter, eventuelt når de er leveringsklare at du tar med en av dine voksne hunder, og ser hvordan valpen reagerer på den - reagerer den sunt og normalt, så er det greit, blir den veldig sky og redd og skvetten, så sier du nei?

Hvis dette er en rase du kjenner, og som du har klare formeninger om, siden du også kjenner linjene, så har du vel en ganske god pekepinn på hvordan en "god valp" skal oppføre seg?

[molly]

Jeg ville vel først vurdert hvor vidt jeg ville kjøpt valp derfra om den er nødt til å vokse opp med denne noe hissige hunden. Er svaret ja, at du uansett vil ha valpen, er det jo greit å tråkke litt forsiktig...

Men er svaret nei, er det jo ingen grunn til å ikke si noe. Da får du jo sette det som "krav", at du ikke kjøper valpen, med mindre kullet blir skjermet mot denne andre hunden.

Jeg ville antakelig ikke valgt en valp fra dette oppdrettet hvis kullet var utsatt for denne hunden. Det er en av de tingene jeg setter høyest ved hundeholdet mitt, at jeg har en hund som fungerer godt med andre hunder. Livet blir så begrenset ellers, og med en oppvekst som du her beskriver, ligger i hvert fall ikke tingene til rette for at det skal gå smertefritt.

[MegaMarie]

Jeg synest at du burde forlange å få en hund i god behold fra henne.

Syns ikke du burde tenke på det med at hun kunne bli sur på deg, jeg synest det er viktigere med en god hund som ikke er blitt utsatt for slikt i sin "barndom" en den riktige kombinasjonen.

Selfølgelig skjønner jeg at du har drømt om en akkurat slik kombinasjon, men...

Vis det er så viktig for deg så kan du jo gjøre sånn som Ida (var det det hun het ) sa da.

[Lotta]

Problemet har løst seg selv - jeg/vi har møtt oppdretteren på et større hundearrangement i sommer, og sett flere av hundene live... Visst var noen av dem vakre, men oppdretter gjorde et veldig slett inntrykk - og vi kan absolutt ikke se for oss noen langsiktig relasjon eller tillitsforhold til vedkommende (noe vi mener alle ideelt sett skal ha i forhold til oppdretteren sin).

Vi kommer til å "avmelde" vår interesse, og for framtidige valpekjøpere og -spekulanters skyld, vil jeg i den forbindelse benytte anledningen til å si at den aggressive hannhundens omgang med valpene er en medvirkende årsak...

Aldri så galt at det ikke er godt for noe - vi har på samme sted (arrangement) møtt (personlig) en veldig erfaren, engasjert, voksen og interessert (i oss) oppdretter av samme rase, som jeg tror vi kan få veldig god kontakt med, støtte av og kanskje, hvis vi er heldige (!) en valp fra innenfor de tidsrammene vi har tenkt oss!

Fortsatt god sommer!

Lotta