Gå til innhold
Hundesonen.no

Devon Rex


Mud

Recommended Posts

Skal ha en ny katt om en 4 ukers tid.Den må være sosial, tøff og rampete.Jeg har falt helt for rasen Devon Rex utseendemessig og har forstått at de er sunne mentalt, men vet ellers relativt lite om de... De er jo opprinnelig en mutasjon og jeg er bekymret for om utseendet kanskje er til plage for de etc? Det står ikke noe om det på forskjellige rasebeskrivelser...Noen som vet ca pris og?

Her er en link:

http://www.nordkatt.net/nordkatt/htmldok/devonrex.html

Lenke til kommentar
Del på andre sider

http://www.cfainc.org/breeds/profiles/devon.html

Ja, hmmm, kanskje du finner noe interessant her også?

http://www.cfainc.org/breeds/standards/devon.html

Her ståd det litt om rasestandard iflg CFA...

http://www.lankhmar.no/

Her fant jeg en side på norsk fra en oppdretter.. da jeg så at en av de andre kattene deres het Loke (men det var en abyssiner) så skjønte jeg at dette MÅTTE være siden for Anette å finne info på ;)

Sorry, men dette var det jeg kunne komme med! Selv har jeg en Maine Coone som er fullstendig anderledes enn en Devon Rex. Men disse går iaf for 6000 kr. (ikke at jeg har betalt det, her gjelder det å være smart vet du og kjenne snille mennesker :-))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for linkene! De er så søte ;) Da har jeg pratet litt med en oppdretter som har kattunger som er leveringsklare til uke 32.Hun ga meg mer info om rasen og sa at prisen ligger på rundt 6 tusen.De er fryktelig sosiale og tøffe i trynet.Akkurat slik jeg behøver i galehuset.Kan ikke ha noen pinglekatt inn de dørene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bra flere kjøper seg rasekatter! :D Synes ikke noe om at man skal drive og støtte bakgårdsavlere som får kattunger hist og pist fordi de ikke gidder og sterilisere/kastrere. Fryktelig useriøst, med tanke på at det KRYR av katter på alle mulige omplasseringssentre som tar inn katt. :)

Enten kjøper man av seriøs oppdretter eller av omplasseringssentre. Å hjelpe useriøse oppdrettere med å bli kvitt de små, stakkars nøstene gjør bare vondt værre i det lange løp.... :P

Mine neste katter blir også rasekatter. :P (Burmilla og abyssiner :P Og kanskje en bruntabby maine coon etterhvert. :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he ..Jeg vet det er litt delte meninger om utseendet til de skjønne pusene, men jeg synes de er fascinerende.Jeg er ikke noe glad i "skogskatt" utseendet, jeg liker katter med et orientalsk og mystifistisk utrykk :D Problemet er bare at de krevetr endel og er lite ute så jeg er usikker på om jeg bør ha en.. Med jobb og hundeaktiviteter så har jeg ikke sååååå fryktelig mye tid til å dille med pusen. Jeg vil jo at den skal få det best mulig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner deg meeeget godt, Loke...

Har kikket på Devon (og Cornish) rex'er i lang tid nå, jeg.. Er innom Dyrenett, Finn, Blocket, etc + selvsagt de "mere seriøse" katteklubbene, sidene også nærmest daglig..

Utrolig merkelige dyr, disse Devon'ene - vet ikke om jeg synes de er utrolig pene eller utrolig stygge - men ingen er i allefall uberørt når de har sett en slik...

Mitt store problem (i tillegg til å ha 4 hunder) er dette med å la den få gå løs ute. OK - man kan alltids ha en såkalt innekatt - og jeg tror absolutt ikke katter lider av det (såfremt de ikke vet om annet). MEN kan ikke se at jeg skulle orke å ha stengte dører og vinduer overalt hele året, passe på at katten ikke går ut, etc.. Etter vi fikk nytt gjerde rundt tomten i fjor har døren stått åpen hele tiden (når været tillater det), og hundene går ut og inn som de vil. En katt vil jo selvsagt ha samme mulighet, og da er jeg usikker på om en sååå spesiell katt (utseende) vil være i større fare for å bli stjålet. Det er jo ingen tvil om at det er en rasekatt, akkurat - for HVEM greier å oppdrette bort så merkelige huskatter...

Så jeg vurderer Devon, men nærmere høsten - så været gjør at den ikke synes det er noe hyggelig å ferdes ute de første månedene av sitt liv i hvertfall.

Også er det selvsagt problematikken med hundene, da.. 4 hunder i en liten leiliget + en katt.. Ingen av hundene er kattevant, men vi har hatt katt tidligere sammen med beardiser, og det er jo helt problemfritt (null jakt og mest ignorering fra alle parter).

Men en evt. katt inn her i huset må ha et skikkelig temperament, og være skrå-sikker på seg selv i hvertfall. Og da er kanskje en mere "vilt-oppdrettet" katt, som Maine Coon, Skogkatt å foretrekke.

Jeg har egentlig også fryktelig lyst på en Exotic (korthårs Perser) - fantastisk søte små vesen.. Men veeeeldig ulik Devon Rex! Og hvorfor dra på seg mere hår/pelsstell enn det vi allerede har her hjemme? (Eller litt fra eller til kanskje ikke spiller noen større rolle, når jeg tenker meg om..)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hovedgrunnen til at jeg ønsker meg en Devon Rex er jo fordi de skal være sosiale og mentalt hardføre :unsure: Hos meg hadde den blitt en utekatt hvis den ønsket det rett og slett fordi jeg har katteluke :) Og jeg orker ikke tenke dersomatte, hvisomatte etc..Det nytter ikke når man har katter, Lotte kan plutselige bestemme seg for å sove ute en natt og da gjelder det å ikke få hetta..he he..ikke alltid like lett men. Jeg vet ikke om jeg vil synes det er ektra kjipt at pus ligger flat i veien hvis den ble kjøpt inn for flere tusen kroner og ikke kastet etter meg slik Lotte ble, men noe sier meg at det ville vært like trist uansett. Mine "kjære" kolleger mener at en slik katt er dødsdømt uansett fordi naboene vil slå den ihjel bare for å være sikker liksom <_< Perser har jeg hatt før og jeg skal aldri ha det igjenn..fryktelig mye pelsstell og katten klarte ikke puste skikkelig :D

Mye grubling og tenking nå.. Har sendt mail til en oppdretter og spurt hva hun synes om å ha Devon Rex når man jobber og er avgårde på trening flere ganger i uken.Får se hva hun sier før jeg bestemmer meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke at prisen for dyret spiller noen større rolle hvis den dør for tidlig - av det ene eller det andre. Jeg føler det i alle fall ikke slik med hundene - den selvoppdrettede som teoretisk sett ikke kostet meg stort er da minst like høyt elsket som disse dyre importene som har kostet plenty bare i innkjøp/henting...

Problemet med en rasekatt kan kanskje være at folk ser at den ER en rasekatt, og derfor kanskje tar den inn, og beholder den - venter at man skal "finne" den hjemme hos dem, etc.. Eller bare plukker den opp til stadighet for å levere den tilbake for finnerlønn.. Kjedelig hvis DET skjer 3 ganger i uka, sånn rett utenfor huset, liksom...

Håper du får et positivt svar fra oppdretteren, da!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den var jo søt, da! På en noe corny måte, men;)

Vi hadde en Korat da jeg vokste opp; Et HERLIG vesen. Savner det å ha katt, men bare tanken på å slippe ett slikt nøste inn i min "ulveflokk" får meg til å droppe den tanken.. Basenjien går forsovet greit sammen med katter; Men da bør de helst ha blitt introdussert med hverandre når vovven er valp.

Selv er jeg skrekkelig fascinert av Bengaleren. Majestetiske :) dyr!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

artig utseende på den! Har selv veldig lyst på en RØD perser men de er så dyyyyre!

Rimfrosthuldra: Jeg har en gatemix og det er den mest herlige skapningen jeg noen gang har eid, men ja jeg skjønner godt hva du mener! Min er sterilisert og det skal jeg gjøre med ALLE kattene mine fremover. Jeg syns det er fælt når folk ikke gidder å sterilisere/kastrere pga det er for dyrt o.l...da lar man rett og slett VÆR å skaffe seg katt *frese fra seg litt*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søren eller... Etter hvert som jeg ser mer og mer på dem blir se skjønnere og skjønnere..

:) Ikke sant!

Men det blir nok ingen devon på meg :P selv om jeg er så heldig at jeg jobber korte dager så er jeg tildels mye borte pga hunderi :P Så det blir nok en vanlig huskatt istedet.Men men...blir sikkert glad i den og :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke, man kan ikkje ha Devon Rex som utekatter. De kan luftes (om eieren er med og passer på) men en seriøs oppdretter selger ALDRI en kattunge som utekatt. De er kun innekatter :devilbanana:

Ellers kan man jo nevne at de produserer en del ørevoks, ellers er de som andre katter :(

De er veldig små, men man får litt bakoversveis når man holder en, de er virkelig tunge å holde i!

Og pelsen... sukk.. Ubeskrivelig deilig å ta på!

Og, devonene er noen skikkelig små tøffinger B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loke, man kan ikkje ha Devon Rex som utekatter. De kan luftes (om eieren er med og passer på) men en seriøs oppdretter selger ALDRI en kattunge som utekatt. De er kun innekatter :devilbanana:

Og HVORFOR kan man ikke ha de som utekatter? Fordi de er rasekatter?

Det er mange oppdrettere som ikke selger som utekatter, noe jeg egentlig synes er litt sært..

Jeg synes faktisk skal være eiers avgjørelse så lenge det ikke er fôrvert da :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og HVORFOR kan man ikke ha de som utekatter? Fordi de er rasekatter?

Det er mange oppdrettere som ikke selger som utekatter, noe jeg egentlig synes er litt sært..

Jeg synes faktisk skal være eiers avgjørelse så lenge det ikke er fôrvert da :devilbanana:

Devons mangler vel et lag pels i forhold til vanlige katter, så vidt jeg har forsått. Dessuten har ikke alle like bra pelskvalitet, så de fryser nok lettere og blir fortere solbrent enn "vanlige" katter. Om det er noe av grunnen til at de regnes som "innekatter" vet jeg ikke, men kan tenke meg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå virket det ikke som det var noe problem for de oppdretterene jeg har snakket med at jeg har katteluke akkurat :devilbanana: Problemet mitt er at en devon er langt mer inne frivellig fordi de fryser lett og at de derfor krever langt mer stimuli og selskap av eier. For meg blir det aldri et alternativ å holde en katt som utelukkende innekatt, like lite som jeg noensinne kommer til å sperre pusekatter ute. Mine katter styrer slikt selv som de kattene de tross alt er :( Jeg har også hatt perser som utekatt til tross for at dette liksom ikke var mulig pga pelsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretteren til vår katt hadde både Siameser og Perser - begge var da ute så mye de ville.. Siam'en var eng.import og utst.champion, og perseren hadde også vunnet noen "greier" på utstillinger. Perseren var mor til vår katt - og makan til sedat, skrullete, klomsete, uelegant katt skal man lete lenge etter.. Men SNILL som dagen var lang, og utrolig vakker - kullsort med lysende gule øyne, lang pels men ikke fullt så inntrykt nese som en perser.

Jeg mistenker mer at det er "verdien" (i kroner og øre) som gjør at mange velger å holde rasekattene innendørs. Men ja - pelsen på Devon (og Sphynx) er selvsagt også en god forklaring. Men dette vil vel forhåpentligvis katten skjønne selv også (dvs - fryse = gå inn) hvis den får anledning...

Ser for meg Maine Coon og Norsk Skogkatt - sånne katter MÅ da få lov til å være ute også, synes jeg? Selv om de koster like mye som en valp i innkjøp..

Jeg har litt mere forståelse for f.eks. Persere - at de ikke har stort jaktinnstinkt igjen, er såpass pelset og avlet kort og kraftig at de kanskje (forhåpentligvis) også har mistet endel av både viljen og interessen til å løpe ute og spise småfugl..

Ellers er jo Hellig Birma også en fantastisk pen katt, da... Forresten, når jeg tenker meg om - det er jo utrolig mange flotte katter - både rasekatter og huskatter!

Tror jeg må skaffe meg en katt snart, ja...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

.

Jeg mistenker mer at det er "verdien" (i kroner og øre) som gjør at mange velger å holde rasekattene innendørs. Men ja - pelsen på Devon (og Sphynx) er selvsagt også en god forklaring. Men dette vil vel forhåpentligvis katten skjønne selv også (dvs - fryse = gå inn) hvis den får anledning...

Nettopp...Med unntak av ukastererte/sterilserte katter da selvfølgelig. Teit at det at katten koster penger skal avgjøre slikt. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, forsåvidt. Men NOE må det jo være - særlig når man ser på forskjellen hund og katt blir behandlet på av sine eiere. For ikke å snakke om at det er gratis å få seg en katt - men det koster noen tiere (el. mer) å kjøpe en mus eller en hamster..

Huskatter går ofte for lut og kaldt vann, og selv i Norge (hvor vi jo synes vi har så god dyrevelferd) finnes det mange stammer (flokker) med forvildede huskatter. Selvsagt får ikke alle hunder, hamstere og mus alltids det stellet og omtanken de skal ha heller - men katter er jo i en særstilling når det gjelder å bli "kastet på dør".

Jeg er overbevist om at dette er fordi man kan få dem gratis - nårsomhelst, hvorsomhelst. Dessverre, men endel folk er jo sånn - easy come easy go. Og det er absolutt den beste grunnen for at man skal ta betalt når man selger dyr - uansett.

Interessant å se på Svenskene's variant av Finn.no - (blocket.se), der er alle som annonserer forpliktet til å følge Sverak og SKKs retningslinjer for salg av kattunger/valper. Kattene har en minimumspris på 100,- og skal ikke leveres før de er 12 uker gamle, hunder tror jeg har minimumspris på 500,- og lev.alder er 8 uker.

Hvorfor har ikke NKK og Norak gått inn for det samme? I alle fall gjøre et LITE forsøk på å forbedre levestandarden for sine dyrearter - og kanskje unngå de "værste" eierne i alle fall. Selv om selvsagt en 100-rings ikke er stort med penger - men likevel bedre enn gratis!

Det virker også som om svenskene er mye flinkere på dette med å gi ormekurer + vaksiner til sine kattunger (kanskje nettopp fordi det er blitt akseptert at også kattunger koster noen kroner). DET er jo også kjempebra.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...