Gå til innhold
Hundesonen.no

I kveld holdt det verst tenkelige på å skje


Turbo-Teebee

Recommended Posts

Mannen min hadde hentet meg på toget etter senvakt, og vi ble stående og prate med naboene (verdens hyggeligste nabolag!). Naboene står på hver sin terrasse, og vi står på veien utenfor. Teebee er selvfølgelig med. Gaten er rolig med et minimum av gjennomkjøring.

Et par hunder har gått forbi på tur, men Teebee har har på kommando blitt bak meg, det samme med et par katter som har ruslet forbi. Ellers har hun lekt med kattekompisen sin, og hilst på andre turgåere. Så ser vi det kommer en bil, ber henne sitte bak meg, samtidig som jeg holder hånden ned foran henne. Hun har aldri vært noe interessert i biler før, men jeg er jo skeptisk uansett, hun er jo såpass liten.

I det bilen har passert oss fyker plutselig Teebee bak den, opp på siden og FORAN! Hun er altså på andre siden av meg enn bilen, men jeg ser på en måte hva som skjer. Bilen kjørte forholdsvis sakte, men det var heller ingen tegn til at den kom til å stanse. Jeg hyler høyere enn jeg kan huske noengang å ha gjort, samtidig som den nærmeste naboen hyler enda høyere - hun ser jo alt hva som skjer. Etter noe som for meg virket som en evighet stanser bilen, og Teebee kommer hoppende ut fra nærmest under støtfangeren.

Like hel, heldigvis. Jeg så henne flat, og var i hodet mitt allerede halvveis til veterinæren.

Den dummeste kommentaren kom fra en i bilen: "hun var ikke foran bilen, slapp av". Jeg sa jo som sant var, at det var absolutt ikke deres feil. Bare min egen dumhet, som stolte på en kommando som alltid ellers har holdt. Hun er tross alt ikke så gammel, at jeg kan være sikker...

Jeg skalv, jeg gikk rett i bakken etterpå bare. Nå har det gått en stund. Nå måtte jeg bare få skrevet og fått det ut. Jeg har ikke vært så redd på det jeg kan huske. Så kort tid, som virket som en hel liten evighet. Også må jeg dunke meg selv i hodet, for hvor dum jeg var. Altså bil i liten fart kan være vel så farlig. Åh, jeg blir så sint på meg selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at det gikk bra da (: Nei det er ikke alltid man bør håpe på at en komando skal holde. Men slik skjer ofte med hunden min, bortsett fra at hun havner foran eller bak bilen, hun bare løper ved siden av bilen. Men huff og huff, det er som ett virkelig mareritt på en måte!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevde akkurat det samme med den ene katten min for noen år siden, men den ble påkjørt. Grusomt å stå og se på at noe sånt skjer! Det skjedde i sakte film, og den filmen har jeg sett noen ganger etterpå... Timo fikk et brudd i hoften, men ble helt frisk, bortsett fra at han halter litt når man ser godt etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, så ille å lese ;) Godt det gikk bra ihvertfall!

Fikk meg til å tenke meg om litt også, er ikke alltid man kan stole på at hunden gjør som den får beskjed om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, har aldri opplevd en nesten-påkjørsel før, og det skal ihvertfall aldri skje igjen! Vel, det kan jeg vel ikke si, men jeg skal i det minste gjøre mitt for at det ikke skal skje igjen!

Kan nesten høre meg selv hyle enda. Rart hvor lenge sånt sitter i...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff så ekkelt! For ganske nøyaktig et år siden hendte det samme med meg, men det endte dessverre ikke like godt ;)

Gutten min ble truffet av bilen og døde momentant. Jeg var ikke hjemme på det tidspunktet, men mamma så det hele fra kjøkkenvinduet, da han hadde klart å komme seg ut på egenhånd.

Grusom opplevelse.

Pass godt på lillevofsen din - unner ingen en sånn avslutning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

nesten det samme skjedde med forrige hunden min..

han løp og løp, fløy som en fugl over bakker og berg..

plutselig var han ved enden av naturen, der mennesket har ødelagt; ved veien! Han hoppet altså inn på veien, uten å vite det, kræsjet i en bil og ble slengt ut i grøften..

Han hadde utrolig flaks, så han bare rullet bortover og reiste seg igjen, uten å reagere noe særlig mer..

bildet jeg tegnet, illustrerer hendelsen:

voooofaf7.th.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...