Gå til innhold
Hundesonen.no

I kveld holdt det verst tenkelige på å skje


Turbo-Teebee

Recommended Posts

Mannen min hadde hentet meg på toget etter senvakt, og vi ble stående og prate med naboene (verdens hyggeligste nabolag!). Naboene står på hver sin terrasse, og vi står på veien utenfor. Teebee er selvfølgelig med. Gaten er rolig med et minimum av gjennomkjøring.

Et par hunder har gått forbi på tur, men Teebee har har på kommando blitt bak meg, det samme med et par katter som har ruslet forbi. Ellers har hun lekt med kattekompisen sin, og hilst på andre turgåere. Så ser vi det kommer en bil, ber henne sitte bak meg, samtidig som jeg holder hånden ned foran henne. Hun har aldri vært noe interessert i biler før, men jeg er jo skeptisk uansett, hun er jo såpass liten.

I det bilen har passert oss fyker plutselig Teebee bak den, opp på siden og FORAN! Hun er altså på andre siden av meg enn bilen, men jeg ser på en måte hva som skjer. Bilen kjørte forholdsvis sakte, men det var heller ingen tegn til at den kom til å stanse. Jeg hyler høyere enn jeg kan huske noengang å ha gjort, samtidig som den nærmeste naboen hyler enda høyere - hun ser jo alt hva som skjer. Etter noe som for meg virket som en evighet stanser bilen, og Teebee kommer hoppende ut fra nærmest under støtfangeren.

Like hel, heldigvis. Jeg så henne flat, og var i hodet mitt allerede halvveis til veterinæren.

Den dummeste kommentaren kom fra en i bilen: "hun var ikke foran bilen, slapp av". Jeg sa jo som sant var, at det var absolutt ikke deres feil. Bare min egen dumhet, som stolte på en kommando som alltid ellers har holdt. Hun er tross alt ikke så gammel, at jeg kan være sikker...

Jeg skalv, jeg gikk rett i bakken etterpå bare. Nå har det gått en stund. Nå måtte jeg bare få skrevet og fått det ut. Jeg har ikke vært så redd på det jeg kan huske. Så kort tid, som virket som en hel liten evighet. Også må jeg dunke meg selv i hodet, for hvor dum jeg var. Altså bil i liten fart kan være vel så farlig. Åh, jeg blir så sint på meg selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at det gikk bra da (: Nei det er ikke alltid man bør håpe på at en komando skal holde. Men slik skjer ofte med hunden min, bortsett fra at hun havner foran eller bak bilen, hun bare løper ved siden av bilen. Men huff og huff, det er som ett virkelig mareritt på en måte!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevde akkurat det samme med den ene katten min for noen år siden, men den ble påkjørt. Grusomt å stå og se på at noe sånt skjer! Det skjedde i sakte film, og den filmen har jeg sett noen ganger etterpå... Timo fikk et brudd i hoften, men ble helt frisk, bortsett fra at han halter litt når man ser godt etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, så ille å lese ;) Godt det gikk bra ihvertfall!

Fikk meg til å tenke meg om litt også, er ikke alltid man kan stole på at hunden gjør som den får beskjed om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, har aldri opplevd en nesten-påkjørsel før, og det skal ihvertfall aldri skje igjen! Vel, det kan jeg vel ikke si, men jeg skal i det minste gjøre mitt for at det ikke skal skje igjen!

Kan nesten høre meg selv hyle enda. Rart hvor lenge sånt sitter i...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff så ekkelt! For ganske nøyaktig et år siden hendte det samme med meg, men det endte dessverre ikke like godt ;)

Gutten min ble truffet av bilen og døde momentant. Jeg var ikke hjemme på det tidspunktet, men mamma så det hele fra kjøkkenvinduet, da han hadde klart å komme seg ut på egenhånd.

Grusom opplevelse.

Pass godt på lillevofsen din - unner ingen en sånn avslutning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

nesten det samme skjedde med forrige hunden min..

han løp og løp, fløy som en fugl over bakker og berg..

plutselig var han ved enden av naturen, der mennesket har ødelagt; ved veien! Han hoppet altså inn på veien, uten å vite det, kræsjet i en bil og ble slengt ut i grøften..

Han hadde utrolig flaks, så han bare rullet bortover og reiste seg igjen, uten å reagere noe særlig mer..

bildet jeg tegnet, illustrerer hendelsen:

voooofaf7.th.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja,hun er sjekket,og som familiehund er hun helt super. Går veldig godt overens med små barn, knurrer aldri da. Har ikke vært hos instruktør med fokus på dette enda, har trent spesifikt på dette på ringtrening. Hun reagerte veldig på lyden ,kaos og andre hunder i starten,men der har hun klart å lande greit nå. Hun løper som en drøm i ringen,og alt annet føler vi er på plass nå, men det hjelper så lite når hun ikke takler håndteringen fra fremmede. Kanskje det går seg til med alder,men det er kanskje greit å kontakt en instruktør for mer generell trening,ja.
    • Har dere gått noe kurs, eller fått noe hjelp fra en instruktør eller adferdsekspert? Jeg tenker jo at hun er enda ung, men det er desto viktigere å ta dette tidlig før det blir et livsvarig problem. Jeg går ut fra at hun er sjekket hos veterinær for eventuelle smerter og ubehag.
    • Tusen takk for svar, vi har tenkt det samme. Vi har henne på foravtale, så vi har prøvd alle forslag fra oppdretter, og begynner å føle litt på at vi ikke får dette til.       
    • Jeg tenker at en hund som er så ukomfortabel med håndtering at den knurrer bør slippe det. Den er uansett da ikke noe godt avlsemne, og bør slippe belastningen det er både å mengdetrene på det og bli tvunget til det i en litt masete situasjon som utstilling er. Det beste dere kan gjøre er å jobbe med tryggheten i ulike situasjoner, generell hverdagslydighet, jobbe i ulike miljøer og jobbe med trygghet rundt mennesker generelt. Hun har enda en god stund igjen av tenåringsfasen og mye som skal formes, og jeg ville utsatt alle eventuelle utstillingsplaner til hun har modnet en del og kanskje blitt tryggere. Hvis hun ikke blir tryggere med alderen og jobbing så ville jeg utelukket avl.
    • 1-årig tispe må stilles ut for å godkjennes ift avl. Mye egne meninger,men snill og god som familiehund. Hun liker IKKE at andre enn familie skal kjenne på kroppen. Se tenner går oftere bedre nå,men helst ikke. Godtar mer hvis folk tar seg litt tid til å bli litt kjent,og gir godbit først. Knurrer ved trening på å kjenne på kroppen/se på tenner,og det begrenser seg noe med mengdetrening på grunn av at knurring skremmer folk. Naturlig nok. Og det har hun erfart også,at da slipper hun,og folk trekker seg. Hvordan få trent på dette slik at hun kan få en vurdering av dommer uten å bli kastet ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...