Gå til innhold
Hundesonen.no

I kveld holdt det verst tenkelige på å skje


Turbo-Teebee

Recommended Posts

Mannen min hadde hentet meg på toget etter senvakt, og vi ble stående og prate med naboene (verdens hyggeligste nabolag!). Naboene står på hver sin terrasse, og vi står på veien utenfor. Teebee er selvfølgelig med. Gaten er rolig med et minimum av gjennomkjøring.

Et par hunder har gått forbi på tur, men Teebee har har på kommando blitt bak meg, det samme med et par katter som har ruslet forbi. Ellers har hun lekt med kattekompisen sin, og hilst på andre turgåere. Så ser vi det kommer en bil, ber henne sitte bak meg, samtidig som jeg holder hånden ned foran henne. Hun har aldri vært noe interessert i biler før, men jeg er jo skeptisk uansett, hun er jo såpass liten.

I det bilen har passert oss fyker plutselig Teebee bak den, opp på siden og FORAN! Hun er altså på andre siden av meg enn bilen, men jeg ser på en måte hva som skjer. Bilen kjørte forholdsvis sakte, men det var heller ingen tegn til at den kom til å stanse. Jeg hyler høyere enn jeg kan huske noengang å ha gjort, samtidig som den nærmeste naboen hyler enda høyere - hun ser jo alt hva som skjer. Etter noe som for meg virket som en evighet stanser bilen, og Teebee kommer hoppende ut fra nærmest under støtfangeren.

Like hel, heldigvis. Jeg så henne flat, og var i hodet mitt allerede halvveis til veterinæren.

Den dummeste kommentaren kom fra en i bilen: "hun var ikke foran bilen, slapp av". Jeg sa jo som sant var, at det var absolutt ikke deres feil. Bare min egen dumhet, som stolte på en kommando som alltid ellers har holdt. Hun er tross alt ikke så gammel, at jeg kan være sikker...

Jeg skalv, jeg gikk rett i bakken etterpå bare. Nå har det gått en stund. Nå måtte jeg bare få skrevet og fått det ut. Jeg har ikke vært så redd på det jeg kan huske. Så kort tid, som virket som en hel liten evighet. Også må jeg dunke meg selv i hodet, for hvor dum jeg var. Altså bil i liten fart kan være vel så farlig. Åh, jeg blir så sint på meg selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra at det gikk bra da (: Nei det er ikke alltid man bør håpe på at en komando skal holde. Men slik skjer ofte med hunden min, bortsett fra at hun havner foran eller bak bilen, hun bare løper ved siden av bilen. Men huff og huff, det er som ett virkelig mareritt på en måte!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opplevde akkurat det samme med den ene katten min for noen år siden, men den ble påkjørt. Grusomt å stå og se på at noe sånt skjer! Det skjedde i sakte film, og den filmen har jeg sett noen ganger etterpå... Timo fikk et brudd i hoften, men ble helt frisk, bortsett fra at han halter litt når man ser godt etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, så ille å lese ;) Godt det gikk bra ihvertfall!

Fikk meg til å tenke meg om litt også, er ikke alltid man kan stole på at hunden gjør som den får beskjed om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, har aldri opplevd en nesten-påkjørsel før, og det skal ihvertfall aldri skje igjen! Vel, det kan jeg vel ikke si, men jeg skal i det minste gjøre mitt for at det ikke skal skje igjen!

Kan nesten høre meg selv hyle enda. Rart hvor lenge sånt sitter i...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff så ekkelt! For ganske nøyaktig et år siden hendte det samme med meg, men det endte dessverre ikke like godt ;)

Gutten min ble truffet av bilen og døde momentant. Jeg var ikke hjemme på det tidspunktet, men mamma så det hele fra kjøkkenvinduet, da han hadde klart å komme seg ut på egenhånd.

Grusom opplevelse.

Pass godt på lillevofsen din - unner ingen en sånn avslutning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

nesten det samme skjedde med forrige hunden min..

han løp og løp, fløy som en fugl over bakker og berg..

plutselig var han ved enden av naturen, der mennesket har ødelagt; ved veien! Han hoppet altså inn på veien, uten å vite det, kræsjet i en bil og ble slengt ut i grøften..

Han hadde utrolig flaks, så han bare rullet bortover og reiste seg igjen, uten å reagere noe særlig mer..

bildet jeg tegnet, illustrerer hendelsen:

voooofaf7.th.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...