Selvtilitt.

[Ulvinne]

Jeg blir litt paff da jeg hører så mange si at det ikke er en eneste ting ved seg selv de er fornøyd med. Er det fordi de faktisk ikke er fornøyd eller fordi du rett og slett blir sett på som arrogant og inbilsk om du er fornøyd med deg selv?

Jeg f.eks, jeg er tykk, eller overvektig alt ettersom. Men jeg er fornøyd med øynene mine, håret(dog ikke fassongen på det akkurat nå), neglene mine.. Jeg skulle gjerne vært slankere men jeg gidder rett og slett ikke. Så da er det vel greit og være fornøyd slik det er i steden for og gjemme seg i 5 nr for store gensere og sitte og gråte fordi jeg er så tykk?

Sånn helt generelt er jeg fornøyd med meg selv.

Hva med dere?

[~Marlene~]

ikke fornøyd, kan godt gå ned noen kilo..sello mjeg har gått ned 13 kilo fra i fjor..vil gå ned 10 til!

men øynene liker jeg;) hihi

men jeg tenker utrulig ofte når jeg møter folk jeg har gått i klasse med..(syns dem jeg er teit nå, ser jeg ut nå) jeg var jo "tjukke Marlene" før...

men ikke nå mer...tror jeG!

[Montheo]

En dag er jeg fornøyd, og kan gå i topper og dongeri ute blant folk. (har normal BM, eller hva det nå heter...). Og så en annen dag (spesiell tid i mnd tror jeg) kan jeg nekte å gå ut, fordi jeg hater det jeg ser i speilet. at det går ann tenker jeg nå

[Line_]

Ganske så fornøyd med meg selv jeg!

[Monika!]

Jeg har dårlig selvtillit. Synes ikke jeg er pen i det hele tatt, men jeg må nå være litt pen siden jeg har type som jeg iallefall synes er kjekk da Det hjelper jo på at han sier jeg er så nydelig og sånt til og med foran kompiser, da blir jeg utrolig flau da, og veldig rørt for at han sier det sånn helt uten videre. Han kan liksom bare plutselig mens jeg snakker om noe annet og, si at jeg er såå nydelig osv.Så han har hjelpet meg med å fått bedre selvtillit, det har jeg og fått hørt av andre at jeg har fått bedre selvtillit etter jeg ble sammen med han.Men jeg synes fortsatt ikke jeg er pen da, men nå har jeg type å da er det hva han synes om meg som telles, utseende jeg mener da altså. Men kommer det ei skikkelig pen jente og går forbi eller noe,så føler jeg meg så lita og feit og superstygg og barnslig

Det er nå ikke så mye å gjøre med hvordan man ser ut egentlig, annet enn vekta. Men den er ok,kunne gjerne tenkt meg litt mindre mage men

[Montheo]

hehe,kjenner meg igjen på min barnslige måte der Typen min sier at jeg er den vakreste som finst! men jeg føler meg ikke helt trygg når jeg ser vakre jenter, i og med at han er flott og jeg ikke føler meg såå fin alltid så dumt

[Yodel]

Det er vel ingen som er perfekte uansett hvordan man vrir og vender på det. Alle har dog noe seregent og spesielt ved seg, og er vakker på hver sin måte. Så kommer det an på hvordan man ser på seg selv- SELVTILLIT. Og måten du ser på deg selv påvirker faktisk hvordan andre ser på deg. Føler du deg skikkelig hot, er det lett å få andre til å synes det. Også ER det noe med utsagnet om at "det er det indre som teller".

Kanskje noe OT, men synes bare jeg skulle få sagt det

Selv er vel selvtillitten ganske OK. Det jeg har villet endre på har forandret seg igjennom tiden; Da jeg var mindre HATET jeg mitt tykke og krøllete/bølgete hår, mens nå er jeg veldig glad i det. Det samme med øynene mine. Folk har alltid kalt dem spesielle. Litt smale på en måte. Nå synes jeg dette er et av mine fine særtrekk;)

Ellers kunne jeg kanskje ønsket meg noe mer markerte former om det skulle være noe, men alt i alt må jeg vel si meg fornøyd.

Tenk positivt, a jenter (og gutter)! Synes det er så synd med vakre mennesker som faktisk ikke synes de er vakre selv...

[Mirai]

Jeg er fornøyd med formene mine Smal i livet, og hofter under der igjen.

Hvis det er lov å si uten at janteloven kommer, da

[Anettex]

å huff lista kan bli lang! meg må ned mangen kilo, jeg må få mindre rompe slankere lår og legger mer muskler på armene, fjerne den stygge haka mi, mindre kinn, ikke så hengete pupper, magen, navlen, "kjærlighets håndtakene SKAL bort, kunne godt hatt glattere hender, lenger hår dog friskt hår og ikke ødelagt som mitt er, ikke så rundt lite ansikt.. det jeg er fornøyd med er øynene og ørene og at jeg har stritt hår.. men må være det eneste også.. så om jeg har selvtilit? nei.. tror ikke det du.. jeg nekter og bade eller sole meg i bikini.. jeg hater og shoppe bukser, eneste buksene jeg går i er myke joggebukser.. kunne ha fiksa på tennene mine.. nesen... nei huff! nå er jeg ferdig!

[Rambo]

Jeg liker øynene, nesen, munnen og håret. Alt annet hater jeg. Jeg har en veldig tung beinbygning, så jeg vet at det er jo litt av grunnen til at jeg veier det jeg veier, men det dreger alikevel mitt selvbilde ned i gjørma. Har kjempelyst å miste ti kilo, men har ikke viljestyrke til det..

[Djervekvinnen]

Hey rambo, hva er det du sier? Du er jo slank og fin! Høy og fin figur. Du vokser jo fremdeles også! Så i mine øyne trenger du ikke å bekymre deg for vekt. Hvor skal du miste 10 kg fra??

Min selvtillitt kommer veldig an på hvem jeg omgås med, og hvilken dagsform jeg er i. Jeg føler meg lett "truet" at pene jenter og jeg blir fort drit misunnelig. Kan bli litt småsur inni meg når jeg står å snakker med ei perfekt jente. <_< Snakker jeg med en kjekkas føler jeg meg også litt sånn ukomfortabel. Mens noen ganger er selvtilliten min høyere. Kommer litt an på om jeg er stelt og har fine klær. Etter treningen føler jeg med ikke så fresh så Når det gjelder å bli kjent med folk så er har jeg ganske god selvtillit. Jeg er den jeg er og er ikke redd for å vise det. joo kanskje er litt forsiktig til å begynne med, før den virkelige meg kommer frem. Så lenge jeg føler meg komfortabel med de jeg er sammen med så.

Jeg er fullt klar over manglene mine, så jeg prøver å gjøre det beste ut av det, selv om noen dager hater jeg det! Men generellt er jeg ganske fornøyd. bortsett fra magen da.. og ansiktet, ja håret også, og ryggen, anklene, haka. heheheh.

[Kristina]

Hm, jeg har ganske ok selvtillit tror jeg. Har blitt ganske fornøyd med meg selv det siste året.

Man er liksom bare nødt for å godta at sånn er man liksom.

[Yakine]

Jeg har nok ikke en spes god selvtillit nei, men jeg gjør det beste utav det lille jeg da har!

[Guest Vicky]

Hehe, jeg bryr meg stort sett ikke om hvordan jeg ser ut. Skulle gjerne gått ned noen kilo, og det er nok flere ting jeg kunne pirke på. Grunnen til at jeg vil gå ned i vekt er egentlig ikke pga utsende, men helse rett og slett. Men who cares egentlig? Før betydde utsende en del og jeg så nærmest anoretisk ut(pga helsemessige årsaker), men nå ser jeg etter andre verdier.

[Guest Christine]

Min selvtilitt har steget høyt til værs

Er fortsat ikke fornøyd med vekta,utsende,øyden, størrelsen og det der da...Men alt annet har jeg steget på..

[Vala]

Hehe, jeg bryr meg stort sett ikke om hvordan jeg ser ut. Skulle gjerne gått ned noen kilo, og det er nok flere ting jeg kunne pirke på. Grunnen til at jeg vil gå ned i vekt er egentlig ikke pga utsende, men helse rett og slett. Men who cares egentlig? Før betydde utsende en del og jeg så nærmest anoretisk ut(pga helsemessige årsaker), men nå ser jeg etter andre verdier.

Skjønner godt hva du mener, men jeg er iaf veldig "streng" med meg selv. Jeg ser som regel helt jæv.... ut, og overlever med det, men klart at man skulle tatt seg selv i nakken og få strammet inn magen, tatt armene, kvittet seg med de ekstra "hankene".. Når det kommer til andre, derimot, så ser jeg ikke på det i det hele tatt. Da er det kun personen som teller. Hmm, skulle gitt mye for å være like "snill" mot meg selv egentlig...

Usj, kanskje jeg skulle deppe litt i regnet jeg..

[Taz]

Vet egentligt ikke.

Jeg har vel egentligt litt dårlig selvtillit, men har vel lært meg å godta meg selv kanskje.?

[Minadachs]

Jeg er fornøyd med meg selv, men jeg gidder ikke si til meg selv at jeg burde gjøre det og det, jeg er den jeg vil, og jeg trenger ikke å gjøre meg om for at andre skal synes jeg er ok. Jeg bryr meg ikke om hva folk sier og jeg bryr meg rett og slett ikke om hva folk mener. Altså, konklusjon:

Jeg vil være meg selv og jeg nyter det!

Ps. Ikke tro jeg er en arrogant og selvopptatt dust som elsker meg selv, for jeg er så absolutt ikke det.. Jeg bare synes mange folk er tragiske når de klager på utseende de er velsignet med

[Guest 2ne]

Åhh.. Jeg er glad jeg er så stor at jeg har vokst på meg selvtilitt jeg (Eldstebarnet mitt sa det her om dagen, da vi snakka om alderen til faren hans og meg.. "Så store dere har blitt!" Snåle gullet mitt.. hehe)

Det er lenge siden jeg avfant meg med at jeg var en "normalt pen jente", som min mor sa, selv om jeg den gangen påsto at jeg heller ville være unormalt stygg enn normalt pen. Jeg ser helt grei ut, selv om jeg kanskje burde vært hos frisøren? hehe - Jeg er sjarmerende nok til at de jeg vil, liker meg, rappkjefta nok til å parkere de fleste, smart nok til å henge med på det meste og morsom selv når jeg ikke mener det..

Etter å ha svingt 15-20 kg opp og ned på vekta de siste 12 årene, er ikke vekt noe jeg bryr meg stort om, annet enn at det er irriterende å stadig må bytte garderobe fordi buksene er for små eller for store. Jeg har en mamma som er opphengt nok i dette med vekt for oss begge og litt til, så jeg orker ikke å bry meg om at jeg plutselig veier like mye som jeg gjorde når jeg var høygravid, det klarer hun fint på egenhånd, mammaen min.. Etter noen år med leddgikt og perioder med funksjonshemming, så syns jeg egentlig at det er viktigere at kroppen funker, enn at den ser bra ut.. Selv om jeg nå ikke ser så værst ut til å være over 30 år gammel (jeg ble spurt om legitimasjon når jeg kjøpte røyk her i våres, jeg lever enda på den ) Men jeg kunne kanskje bytta bort den utseende-delen mot å kunne åpne brusflasker på normalt vis, om jeg kunne det? <_<

De aller fleste ser helt greie ut, normalt pene, som min mor kaller det.. Og at man ER usedvanlig vakker, er ikke ensbetydende med høy selvtilitt, heldigvis/dessverre (alt ettersom). Det er også noe spesielt med de aller fleste, selv om det høres klisjeaktig ut.. Jeg skulle bare ønske at det var større fokus på egenskaper fremfor utseende, det hadde nok hjulpet på selvtillitten til de aller fleste, vil jeg tro..

[Tine]

Tja hva skal jeg si hmm... Er vel sånn passe fornøyd. Har gått ned en del kilo nå men har ca 5-6 kilo igjen. Er ikke fornøyd med Lår og mage men ellers liksom. Eneste jeg ville ha forandra på liksom men det kommer vel etterhvert

[victoria_e]

Nja sånn passe dårlig kanskje.. Den synker enda lavere hver gang jeg tenker eller får høre at jeg har noen som heter vitiligo(ja det har noe med pigmenten å gjøre.-har hvite flekker på huden)

Er fornøyd med øynene mine ivartfall da

[Rambo]

Hey rambo, hva er det du sier? Du er jo slank og fin! Høy og fin figur. Du vokser jo fremdeles også! Så i mine øyne trenger du ikke å bekymre deg for vekt. Hvor skal du miste 10 kg fra??

Hehe, takk for den du, er altid koselig å høre, pleier å hjelpe på, liksom..

Men saken er den at nesten alle jentene i klassen min er mye tynnere og smalere enn meg. Jeg er ikke tjukk, men har veldig lyst å bli kvitt den kulen på magen min, den er ikke den største, men stor nok til å plage meg. Med rett bukse kan lårene mine se ganske bra ut, men så har jeg kun en bukse jeg føler meg fin i også da Føttene mine kan jeg ikke gjøre noe med, jeg har størelse 41-42, det gjør at jeg ikke har mulighet til å kjøpe de fineste skoene, men det får da være :angry: Jeg liker figuren min, det gjør jeg, hvis jeg blir slankere rundt midje, lår og mage, så får jeg den såkalte timeglassfiguren. Men jeg klarer ikke å kutte ned på spisingen min, jeg har skyhøy forbrenning, men samtidig skyhøy appetitt

[Guest Vicky]

Skjønner godt hva du mener, men jeg er iaf veldig "streng" med meg selv. Jeg ser som regel helt jæv.... ut, og overlever med det, men klart at man skulle tatt seg selv i nakken og få strammet inn magen, tatt armene, kvittet seg med de ekstra "hankene".. Når det kommer til andre, derimot, så ser jeg ikke på det i det hele tatt. Da er det kun personen som teller. Hmm, skulle gitt mye for å være like "snill" mot meg selv egentlig...

Usj, kanskje jeg skulle deppe litt i regnet jeg..

Må ikke være for streng med deg selv Det jeg kjenner er viktig, det er å vite at jeg mestrer noe og vil noe. Det får deg til å tenke på andre verdier. F.eks i Lydighet føler jeg at jeg har taket, og det føles herlig. Når jeg kjenner meg lei, deppa eller sliten, da tar jeg bare frem trenings-sekken og går ut på banen å trener. For meg handler det ikke om å være verdens peneste, eller verdens beste i noe; men å kjenne at jeg selv mestrer og har det topp. Det å bry seg om noe og ville noe er mye viktigere for meg enn å være pen og tynn, osv. Og jeg bryr meg pent lite om hva andre syns om meg. Tar folk seg tid til tenke eller snakke dritt om meg, da tenker jeg bare: fint for dem. Jeg har annet å bry meg om. Tid er det som er mangelvare, ikke andres tanker.

Når jeg treffer nye mennesker ser jeg også etter noe langt annet enn et vakkert utsende. En person som er utrolig pen og flott kan være den drittsekken eller det avskummet. Og jeg er litt sånn at møter jeg en utrolig god og bra person, da ser jeg automatisk personen som vakker og flott. :angry: Også hos hund ser jeg på funksjonalitet fremfor utsende.

[Aya]

Hm, tja.. Det er litt blandet dette! På en side, så ser jeg ikke på meg selv som det værste skautrollet, selv om det ikke akkurat er snøhvit som stirrer tilbake fra speilet heller:p Jeg er litt sånn "flink jente", og vil helst være penest, tynnest, flinkest og best i alt. Da er man jo dømt til evig mislykkelse, men sånn ER nå bare jeg. Jeg føler meg lett truet av vakre jenter, og blir lett usikker, noe som føler til sjalusi. Tåpelig? Jess! Men samtidig har jeg en viss sikkerhet i bunn, noen ting vet jeg at jeg kan, og er flink til. Blant annet er jeg flink med dyr (selv om man ikke skulle tro det om man tok en titt på tidligere hunder og hest:P)..

[Guest Vicky]

Hm, tja.. Det er litt blandet dette! På en side, så ser jeg ikke på meg selv som det værste skautrollet, selv om det ikke akkurat er snøhvit som stirrer tilbake fra speilet heller:p Jeg er litt sånn "flink jente", og vil helst være penest, tynnest, flinkest og best i alt. Da er man jo dømt til evig mislykkelse, men sånn ER nå bare jeg. Jeg føler meg lett truet av vakre jenter, og blir lett usikker, noe som føler til sjalusi. Tåpelig? Jess! Men samtidig har jeg en viss sikkerhet i bunn, noen ting vet jeg at jeg kan, og er flink til. Blant annet er jeg flink med dyr (selv om man ikke skulle tro det om man tok en titt på tidligere hunder og hest:P)..

men hvorfor være best i alt? Hva tror du blir bedre hvis man blir det?