Gå til innhold
Hundesonen.no

Barn


Mirai

Recommended Posts

Hva er det som skjer med barn for tiden?

Da jeg var liten, husker jeg at jeg hadde skikkelig respekt for de som var eldre enn meg. F.eks da jeg gikk i tredjeklasse syntes jeg at de som gikk i sjuende og på ungdomsskolen var så store og litt skumle. Så jeg var jo aldri frekk med dem eller oppførte meg dust i nærheten.

Og jeg var BARN! Jeg brukte truser, stygge tskjorter og jeg klatra i trær, lekte og ble møkkete. Og la meg når moren mi sa det, og jeg fikk ikke se ting jeg kunne bli redd av på tv.

Nå sminker tiåringer seg, bruker g-streng og BH. WTF?! Halloooo. De rekker ikke å være barn. Nå om dagen er man tydeligvis barn frem til man er 10 år eller rundt der. Kanskje tolv hvis man er litt sent utviklet.

Og respekten for de som er eldre, den bare forsvinner. Kameratene til broren min, som er 10-11 år, de gidder ikke engang å si hei til meg når de kommer. Jeg husker jeg hadde skrekkblandet respekt for storesøsken da jeg var liten. De var liksom "woooow. Et storesøsken." Ikke noen jeg overså og bare dreit fullstendig i.

Dessuten har de blitt utrolig late! De sitter jo bare inne og er max lite kreative. Når de skal finne på ting sammen, setter de seg forran pcene i 25 varmegrader og spiller til de blir hjernedøde.

Bare for å dra alle over en kam.

Og så er det bortskjemte og trassige! Ser SÅ mange unger som maser og hyler og griner og foreldrene bare gir opp og lar dem få viljen sin. De eier heller ikke respekt for andre voksne folk som ber dem ta det litt med ro (barna altså).

Hvorfor? Hva har skjedd på 10 år?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg syns også det har skjedd en utvikling. Jeg syns barn ser eldre ut enn da jeg var barn, og nå bruker flere trange motekær, sminke og røyker. Da jeg var unge var det kun de aller pøbleste som røykte, og jeg så aldri jenter som smiket seg opp og sånn. (kun på diskotek) Det som jeg syns er enda mer bizarrt er at unger i 13- 14 års alderen har sex. Jeg tenkte ikke på det engang. turte ikke se på en annen gutt! Nei huff, ting er veldig annerledes enn når jeg var unge. Og det er ikke så veldig lenge siden jeg var unge heller!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja det er ille! da jeg var liten hadde jeg skikkelig respekt for de som var eldre enn meg! nå er de pokker meg så frekke i kjeften og røyker og drikker, har sex og kler seg med moteklær, da spessielt jenter... jeg er glad jeg ikke er barn nå idag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har skjedd en enorm utvikling fra jeg var liten(8-10 år siden). Da var vi ute å lekte krig, klatrert i trærne, spilte fotball eller slåball, akte eller gikk på ski. Vi hadde enorm fantasi(savner den) og kunne finne på de rareste ting. Vi var bestandig ute, Tv var kun for å se på barnetv og andre tegnefilmer som plutselig kunne dukke opp på de to kanalene vi hadde.

Og klærne. Det er helt forferdelig. Jeg jobber på klesavdelingen på obs her i tromsø, og forreldrene vil ha ungdomsklær til barn før skolealder. Når jeg var liten gikk vi i joggeklær, vi var barn. Sminke hadde vi aldri hørt om(husker jeg og søskenbarnet mitt brukte å gå til storesøsteren han for å få hårspray i panneluggen slik at vi fikk sideskill eller panneluggen rett opp, det var stas når vi fikk det), nå går barn på barneskolen med så mye sminke at man skulle tro de hadde fått en sminkeforretning rett i ansiktet. At små barn skal bruke Bh og stringtruse, jeg finner ikke ord. At forreldrene kan godta det er ennå værre. La nå barna være barn, ungdomstiden kommer tidsnok i massevis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er hundre prosent enig, Julie.. Jeg var skikkelig BARN. Lekte, hadde barneklær fra cubus, hang i stallen, lekte med kaninene og badet i BADEDRAKT i mange timer av gangen.. Jeg savner det jeg=) Dessuten hadde jeg kjempestor respekt for alle som var redde for meg, og spesielt storesøsken osv. Har småsøsken på 7, 9 og 11 og det er virkelig ikke sånn nå lenger. Og det synes jeg er kjempeleit, for den barneperioden, når jeg likesom var et ganske stort barn, fra.. 9 til 13 ca, var helt fantastisk. OG jeg trengte å leke fra meg! (ikke at jeg ikke leker lengre da, knis)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis er det noen som er mer ekstreme enn andre.

Drilljentene jeg trener har et ganske avslappet forhold til sminke og undertøy. Men de er veldig motebeviste.

Når de får lov til å være barn (spille spill, kort, rollespill, leke osv) er de veldig livlige og barnslige. Så jeg har min egen teori på dette problemet.

Jeg tror det er for lite disiplin i hverdagen deres, både hjemme og på skolen. Lærer har ikke lov til å sette seg i respekt, for da kommer foreldrene løpende og saksøker og anmelder.

I mine treningstimer er det gestapo-tendenser. Disiplin og respekt. Jeg er streng. Foreldrene reagerte, og noen reagerer fortsatt. Men de fleste innså at dette faktisk gjorde en nytte. Jentene ville jo ikke slutte og troppen har hatt en økning på 200 % over 1 1/2 år. Etterhvert innså foreldrene fordelene, og forteller at jentene viser mer respekt hjemme og bl.a. gjør leksene sine før trening fordi jeg har sagt at de må det.

Barn i dag pakkes så godt inn og de får jo ikke lov til noenting. Ikke løpe, ikke klatre i trær - de kan jo ødelegge de fine klærne mamma har kjøpt, eller falle ned og slå seg. Det må jo ikke skje!

På skolen får de gjøre som de vil, som sagt, og skoledagen er lagt opp til mye kos. Det skal være så koselig. Lærerene får ikke lov å irrettesette de værste guttene, jentene får sladre så mye de vil - og klikkene er i gang.

Presset på barna, fra foreldrene i både idrett/aktiviteter og på skolen er stort. Men presset fra medelever og det desperate ønsket om å være "kul" er helt ekstremt. Det er skapt av media, men også et resultat av mangelen på disiplin. Barn får lov av "snille" foreldre å spille pc-spill eller glo på tv hele dagen.

Alle barn bør ut å få frisk luft og gjøre noe annet enn å sitte passiv. Og her kommer vi inn på et annet barne-problem - overvekt.

Passive barn som ikke er i bevegelse, mister fantasien sin for fort og blir lett overvektige.

Jeg kunne skrevet i en evighet om hvor oppgitt jeg er over enkelte foreldre (særlig i storbyer og enkelte tettsteder)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne skrevet i en evighet om hvor oppgitt jeg er over enkelte foreldre (særlig i storbyer og enkelte tettsteder)

Jeg syns innlegget ditt var veldig bra, men så kom den siste kommentaren. Hvorfor det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns innlegget ditt var veldig bra, men så kom den siste kommentaren. Hvorfor det?

Kanskje unødvendig, men jeg føler at enkelte storbyforeldre har barn som trendy tilbehør. Og setter karriere og seg selv fremfor barna. Mange barn lever i en veldig stressende og hektisk hverdag og jeg tror ikke det er en positiv del av barnas liv.

Jeg er av den oppfattning at barn som bor litt utenfor dette maset (kall det "på landet") er barn lenger enn barn i byen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, den er skummel den utviklingen vi har fått nå!

Da jeg var 10-13(og det er ikke mange år siden) var det ikke sånn som nå, men det var ikke helt ulikt heller.

Man ble mobbet hvis man ikke gikk med kule klær, man ble mobbet hvis man skilte seg ut, og man ble mobbet hvis man spilte ball i skolegården istedetfor å snakke med de kule folka.

Heldigvis er ingen av søsknene mine sånn som en del barn og tenåringer er idag, søsknene mine er aktive og reale mennesker som driter i hva de går i :)

13 åringer som har sex er helt sykt!

Tenk hvis broren min skulle ha sex nå, eller søsteren min om et år, er heelt sykt!

De er jo så små og søte, at de kan ha et sexualliv er merkelig for meg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, den er skummel den utviklingen vi har fått nå!

Da jeg var 10-13(og det er ikke mange år siden) var det ikke sånn som nå, men det var ikke helt ulikt heller.

Man ble mobbet hvis man ikke gikk med kule klær, man ble mobbet hvis man skilte seg ut, og man ble mobbet hvis man spilte ball i skolegården istedetfor å snakke med de kule folka.

Heldigvis er ingen av søsknene mine sånn som en del barn og tenåringer er idag, søsknene mine er aktive og reale mennesker som driter i hva de går i :)

13 åringer som har sex er helt sykt!

Tenk hvis broren min skulle ha sex nå, eller søsteren min om et år, er heelt sykt!

De er jo så små og søte, at de kan ha et sexualliv er merkelig for meg. ;)

De som har sex når de er så unge, har vel egentlig ikke noe sexliv, men tilfredsstiller andres! Forferdelig! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehehe, du skal se naboungene her du, regner det ute så er de garantert ikke ute, er det sol så kommer de ut hvis mine unger går bort å spør(ellers så er de inne hele dagen).

Skulle nesten tro de hadde fobi for å være ute å leke.

Mine foretrekker å være ute hvis været er ok og er heller inne hvis det striregner ute.

Men at unger nå til dags er frekkeren i kjeften en hva vi var når vi var små, ja det er de.

Har en sønn på 7 som svarer frekt av og til og da får han passet sitt påskrevet for å si det sånn, her blir ikke frekke unger godtatt, de skal ha respekt for voksne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt.. Det er 20-25 år siden jeg var barn, og jeg husker at jeg tenkte det samme om dere som klager NÅ om dagens barn, da DERE var barn :P

Jeg har forøvrig barn i den aldersgruppa dere er så oppgitt over nå, en gutt på 12 og ei jente på 9, og jeg kjenner meg ikke helt igjen? Muligens fordi jeg har mammabriller på?

Javisst, sønnen min sitter heller inne og spiller, OM han får lov.. Han er ganske ironisk og spydig også - hvilket han har lært, han har foreldre og annen slekt som er sånn.. Han er som meg, da jeg var liten, egentlig.. For 20-25 år siden..

Min datter er en liten masekopp, og hun furter om hun ikke får vilja si til tross for at det ikke funker.. Hun liker "moteklær", og sminker seg OM hun får lov, og syns at hva venner mener er veldig viktig.. Hun er som kusina mi var, for 20-25 år siden..

Jeg begynte å røyke når jeg var 12 år, jeg kunne sitte oppe en hel natt og spille "super mario bros", jeg drakk første gangen når jeg var 15, hadde sex første gangen når jeg var 16 - jeg har venninner som debuterte før meg da, jeg var seint ute jeg, om det de sa var sant..

Det er egentlig ganske likt, da jeg var barn, dere var barn, og nå.. Største forskjellene syns jeg, er kravet om at barn skal være organisert i en eller annen form for fritidsaktivitet, og tilgjengelighet på narkotika.. Når jeg var liten, så ble ikke unger flest kjørt på dansing, fotball, klatring, slalomskoler, korps, whatever, hver eneste dag.. Vi fikk lov å kjede oss, vi hadde ikke kjempe-timeplaner etter skoletid..

- Og man så hvem som var narkoman, når jeg var barn! Akkurat DET syns jeg er litt skummelt, at det er lettere å få tak i og bruke narkotika, enn f.eks alkohol - IKKE det at jeg mener det er bedre om unger drikker seg full, men en drita full unge er lettere å se enn en unge som har fått i seg noe narkodrit ;) Når jeg var barn, var narkomane sånn som de to stakkarene i "To trøtte typer" eller hva de heter, de prata harry og sløvt og SÅ dopa og ustelte ut, de hadde maispiper og sprøytemerker.. Narkomane i dag ser jo normale ut, nesten :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå sminker tiåringer seg, bruker g-streng og BH. WTF?! Halloooo. De rekker ikke å være barn. Nå om dagen er man tydeligvis barn frem til man er 10 år eller rundt der. Kanskje tolv hvis man er litt sent utviklet.

Vet akkurat hva du mener her. Nabo jenta hos meg, hun begynte å sminke seg når hun var ti år, nå er hun akkurat fylt 12, og har pratet med foreldrene sine allerede om å få bankkort, og det skal hun få ;) Hun går i merke-klær, bruker sminke som om hun er en kjendis, banner, er frekk og gjør som hun selv vil. Jeg blir forbannet på henne, og hun tror jeg er sjalu :P :P WTF?? For det første, så synes jeg man burde være barn til man ikke kan mer, men tydeligvis er det utrolig viktig for dagens barn å se voksne ut. Vel, den tid kommer. Jeg synes det er kvalmt å se på også.

Huff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg 2ne, jeg er kanskje litt yngre enn deg? Er 28 år nå og sånn som du beskriver det er ganske likt sånn jeg var og hadde det.

Til og med gode gamle Platon skrev om ungdom som hadde beina på bordet, var late og ikke respekterte sine foreldre så jeg tror dette temaet aldri kommer til å bli ferdigdiskutert. Hver nye generasjon voksne vil klage over "dagens unge" som er så mye værre enn dem selv. :rolleyes:

Enten så glemmer vi veldig fort hvordan vi var selv som barn, eller så er vi veldig villige til å synes det verste om dagens barn. Men når det er sagt så synes jeg ingenting om sexy klær til barn, sex i begynnelsen av tenårene eller fester med alkohol før det er tillatt av norsk lov.

Har en datter som skal begynne i andre klasse til høsten. Hun har i løpet av dette skoleåret fått mange nye venner på skolen. Bestevenninnen er ei lita prinsesse som alltid får viljen sin og som følgelig er en liten drittunge. I begynnelsen kunne jeg ikke fordra henne. Men det kunne jeg jo ikke si til datteren min, jeg synes hun bør få velge venner selv. I løpet av skoleåret har jeg imidlertid tatt meg tid til å prate ordentlig med den lille prinsessen en rekke ganger og hun har vært med oss hjem mange ganger. Resultatet er at hun har blitt skikkelig grei mot både meg og datteren min. Hun er høflig der hun før var uhøflig, hun syter overhodet ikke når jeg er i nærheten og har rett og slett blitt en av mine favorittbarn på skolen. Og det skyldes kun at jeg snakker til henne som et likeverdig menneske, jeg forteller henne hvor mine grenser går og firer ikke på de grensene, og jeg nekter å jatte med om hun begynner å syte for ett eller annet. Hun vet hvor hun har meg, hun vet at har jeg sagt "nei" så får hun samtidig en grunn for det og jeg ombestemmer meg ikke. Hun har flere ganger sagt til meg "du er så streng assa", men samtidig har hun hatt et stort glis i fjeset så jeg har absolutt ikke inntrykk av at hun synes det er så grusomt. ;)

Når foreldrene kommer for å hente henne forvandler hun seg desverre til den ekle lille prinsessen igjen...

Tror barn trenger respekt, men samtidig faste rammer og grenser jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med deg 2ne, jeg er kanskje litt yngre enn deg? Er 28 år nå og sånn som du beskriver det er ganske likt sånn jeg var og hadde det.

Til og med gode gamle Platon skrev om ungdom som hadde beina på bordet, var late og ikke respekterte sine foreldre så jeg tror dette temaet aldri kommer til å bli ferdigdiskutert. Hver nye generasjon voksne vil klage over "dagens unge" som er så mye værre enn dem selv. :rolleyes:

Enten så glemmer vi veldig fort hvordan vi var selv som barn, eller så er vi veldig villige til å synes det verste om dagens barn. Men når det er sagt så synes jeg ingenting om sexy klær til barn, sex i begynnelsen av tenårene eller fester med alkohol før det er tillatt av norsk lov.

Har en datter som skal begynne i andre klasse til høsten. Hun har i løpet av dette skoleåret fått mange nye venner på skolen. Bestevenninnen er ei lita prinsesse som alltid får viljen sin og som følgelig er en liten drittunge. I begynnelsen kunne jeg ikke fordra henne. Men det kunne jeg jo ikke si til datteren min, jeg synes hun bør få velge venner selv. I løpet av skoleåret har jeg imidlertid tatt meg tid til å prate ordentlig med den lille prinsessen en rekke ganger og hun har vært med oss hjem mange ganger. Resultatet er at hun har blitt skikkelig grei mot både meg og datteren min. Hun er høflig der hun før var uhøflig, hun syter overhodet ikke når jeg er i nærheten og har rett og slett blitt en av mine favorittbarn på skolen. Og det skyldes kun at jeg snakker til henne som et likeverdig menneske, jeg forteller henne hvor mine grenser går og firer ikke på de grensene, og jeg nekter å jatte med om hun begynner å syte for ett eller annet. Hun vet hvor hun har meg, hun vet at har jeg sagt "nei" så får hun samtidig en grunn for det og jeg ombestemmer meg ikke. Hun har flere ganger sagt til meg "du er så streng assa", men samtidig har hun hatt et stort glis i fjeset så jeg har absolutt ikke inntrykk av at hun synes det er så grusomt. ;)

Når foreldrene kommer for å hente henne forvandler hun seg desverre til den ekle lille prinsessen igjen...

Tror barn trenger respekt, men samtidig faste rammer og grenser jeg...

Jamen skjønner du ikke hva IW skal frem til?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jamen skjønner du ikke hva IW skal frem til?

Vel, jeg tror at hun skjønte hva IW skulle frem til. Men poenget er jo at man "alltid" føler det slik når man har "vokst" forbi det stadiet selv. Cluet er at man heller ikke er blant dem man "klager" over, og dermed vet man faktisk ikke helt hvorfor de overser en eller er småfrekk i kjeften.... Jeg er rimelig sikker på (selv om jeg til tider er møkk lei dårlig oppførsel) at mye av dette gjøres av dem nettopp fordi de er flau, utilpass, sjenert eller faktisk at de liker en, men at det resulterer i dårlig oppførsel ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jamen skjønner du ikke hva IW skal frem til?

Skjønner ikke du hva vi skal frem til? At alle syns at "generasjonen" etter de er værre enn de sjøl var?

Når jeg tenker meg om, så sminka jeg meg når jeg gikk i 6.klasse (det som nå er 7.ende) og jeg.. Gikk med klær pappa syns viste altfor mye og - og mamma prøvde å kle på meg søte blondekjoler som jeg syns var håpløst barnslige i mange år.. Jeg var nok en sånn drittunge DERE irriterer dere over nå, da jeg var ung 10-15 år før dere ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke du hva vi skal frem til? At alle syns at "generasjonen" etter de er værre enn de sjøl var?

Når jeg tenker meg om, så sminka jeg meg når jeg gikk i 6.klasse (det som nå er 7.ende) og jeg.. Gikk med klær pappa syns viste altfor mye og - og mamma prøvde å kle på meg søte blondekjoler som jeg syns var håpløst barnslige i mange år.. Jeg var nok en sånn drittunge DERE irriterer dere over nå, da jeg var ung 10-15 år før dere ;)

Det jeg mener IW mener er at du skjønner at barn nå i tiden har blitt værre med årene. Og det er det det skulle frem til. Men det var ikke så ille før i tiden. Men værre nå!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han får heller dra på dataparty og slikt, hehe..

Og laste enorme mengder porno? :angry: <_<

Hehe nei eg må si at det er merkelig kor fort de "utvikler" seg nå ja. Idag gjelder det å ha kule og fine klær som de velger selv mens vi hadde klær som foreldrene våre kjøpte til oss og vi brydde ikke oss om kordan det så ut nesten.

Men vi var sikkert teite og respektløse for de eldre i den tiden vi var barn. De som vokser opp nå kommer til å si det samme om framtidens unger. :(

Edit: Skulle lest hele tråden kanskje. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Totalt enig med Tone!

Hører stadig vekk at folk akker og bærer seg over dagens barn og da får jeg skikkelig deja vju fra tiden jeg selv var barn/ ungdom (har i dag godt passert 30...) :(

Bl.A.så maste og maste jeg på morra mi om akkurat DEN kjolen eller DEN buksa fordi mine venninner hadde det, svarte småfrekt og spydig til naboer som "blanda seg", begynte å røyke da jeg var 11 og drikke da jeg var 12.

Og en del av mine venninner var bortskjemte prinseser som fikk ALT de pekte på. Akkurat som dagens barn!

Histroien gjentar seg er det noe som heter!

Men en ting som HAR forandret seg er disiplinen i skolen. Sliter selv med at skolen slipper uakseptabel adferd gjennom fingrene og er lite konsekvente. :angry:

Da jeg drev med "****-skap" måtte jeg sitte igjen, møte hos rekstor, sitte på gangen etc. men det er visst ikke lov lenger i følge skolen her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og laste enorme mengder porno? :angry: <_<

Jada. Heller det :( Hehehe. jeg tar han med på TG! Hæhæ. Og JEG skal kjøre han rundt på fest, så jeg vet hvor han er og hvem han henger med. Så bare sender jeg Mona etter de som er ekle med han B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det med sex også.. Skal broren min ha sex om to år? :angry: Nei, da låser jeg han inne før han rekker det! Han får heller dra på dataparty og slikt, hehe..

Hehe om du tror at det er løsningen, så er jeg redd for at du lurer deg selv... (det går ann å ha sex der og..)

Er ikke så lenge siden en jeg er tante til blei henta hjem nettopp fra dataparty full som en dubb...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med IW her. Og har da et eksempel på det også. Jeg er 20 i år, de to yngre søstrene mine er 18 og 14 år. Når jeg gikk på barneskolen, så gikk det i vide klær, ofte stygge slitte joggeklær. Jeg klatret i trær, lekte dyr, hoppet over hinder og lekte hest lenge. Jeg kan dessverre ikke si hvor lenge det varte, men lenge var det. Moren våres maste på oss om vi ikke kunne kjøpe noen finere klær, men jeg og søsteren min på 18 nektet. Vi så helt forferdelige ut med disse slitte klærnene, så jeg forstår henne, men vi brydde oss ikke døyten om mote. Jeg begynte vel også tidligt å drikke, men ikke før 15-16 års alderen. Jeg hadde veldig respekt for foreldrene mine, og de eldre generelt. Det var jo stas å få være med de som var eldre enn meg. Søsteren min som er 14 nå, begynte tidlig å bruke sminke, tanga og bh (selv om det ikke trengs). Og sluttet tidlig å være barnslig. Hun er også til tider veldig frekk mot moren våres, og da blir jeg irritert. Jeg synes det er kjempetrist at det er slik.

5 åringer har mobiltelefon nå (om ikke yngre), de banner og som nevnt; eier ikke respekt for de eldre/foreldre. 10 åringer røyker og drikker og 14 åringer har sex. Jeg vet ihvertfall at jeg og jevnaldrene ikke var slik når vi var små. Kanskje det var noen som var slik da også, men jeg vet ikke om noen.

Jeg vil egentlig fram til at jeg ser et KLART skille mellom meg og min yngste søster.

Nå skal det legges til at vi har både bodd på landet og i byn, og ser også store forandringer fra å bo på landet og byn med tanke på disse forandringene..

Jeg er evig takknemmelig for oppveksten, at jeg fikk være barnslig leeeenge, slapp å bruke sminke, og slapp å gjøre meg til for å bli akseptert av de "kule"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Jeg er 14 år, men egentlig veldig ulik mange.

Jeg begynte og sminke meg da jeg var 13, og nå lever jeg ikke uten.

Klær som alle skulle ha begynte jeg og kjøpe i 10-11 års alderen, og nå lever jeg et herlig liv i alt for store joggebukser, som jeg svømmer i.

Ja, jeg har røyka, men det varte ikke lenge. Og ja, jeg var hes og hosta i 1-2 månder i etterkant ;)

Jeg har drukket, ble ikke direkte full, men jeg var ikke auratt edru heller :rolleyes:

Når jeg er ute med folk fra klassen så drar jeg som oftest hjem i 12 tiden. Frivillig...

Mange andre må få telefon på telefon på telefon om at de skal ha seg hjem.

Istedenfor å dra på fest hver helg, så er jeg hjemme og trener hund, sitter på sonen, står opp tidlig og tar meg en lang morgen tur med Milo.

Når folk i klassen spør meg om hvorfor jeg er sånn så svarer jeg ofte at hunden min trenger mer mer enn alkoholen, festene osv.

Jeg vil satse på hund, og hva har hund med alkohol, moteklær, røyk og fester og gjøre?

ingenting..

Kanskje ikke helt det trådstarter ville diskutere, men folk er forskjellig ;)

Og ps! JEg glemte en ting...

Jeg og veninnene mine lekte hest og hoppe hinder i skolegården helt til vi begynte i 7.

Og jeg gjør ikke hvasomhelst ffor å bi godtatt av de eldre. Om de ikke liker meg sånn som jeg er, ikke mitt problem, for at da går de glipp av noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...