Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som vil skrive litt om rasen sin? gjerne med bilde?


Henriette

Recommended Posts

Skrevet

dette blir KUN til privat bruk, ingen andre en meg skal lese dette.

Men vil lage meg et en mappe med forskjellige raser.

så jeg lurer på om noen vil skrive litt om rasen sin, jeg ønsket alt fra privat meninger til offesielle rasestandarder :)

Ønsker ALLE raser:)

Send gjerne pm eller en mail:)

[email protected]

Skrevet

Str: Middels

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Langhåret

Behov for pelsstell: Middels

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Som rasens navn tilsier stammer den fra Shetlandsøyene. Historien forteller at sauefarmerne benyttet ganske små collie-lignende hunder til å gjete de hardføre shetlandsauene. "Shetlands collie", som hunden først ble kalt, hadde også et lokalt navn; "Toonie dog." Sauefarmerne der ønsket en liten hund som var modig, intelligent og robust. Meget viktig var også pelsen som gjorde at hunden kunne arbeide under alle værforhold.

Den lille hunden ble etterhvert en etterspurt vare, og etter at den ble innført i Storbritannia ble den godkjent som egen rase; "shetland sheepdog", eller "sheltie" i dagligtale.

En sheltie er våken, mild, intelligent, sterk og bevegelig. Den er hengiven og oppmerksom overfor sin eier, men reservert overfor fremmede. Den er likevel aldri nervøs.

Det bør tillegges at rasen er meget lærenem og har oppnådd mange gode resultater både i lydighet og agility. Dens vesen og den store personlighet gjør den meget populær også som kjærlig familiehund.

Rasestandard:

Hjemland: England. Sheltien er en liten, langhåret brukshund med stor skjønnhet, ikke klumpet eller grov. Symmetrisk silhuett slik at alle detaljer harmonerer med helheten. Rikelig med pels, manke- og brystpels, velformet hode og yndig uttrykk er med på å skape idealet.

Edelt hode med flat skalle. Lite, men tydelig stopp. Sort nesebrusk, sorte lepper og øyelokksrender. Middels store øyne som er skråstilte og mandelformede. Øynene skal være mørkebrune, unntatt hos hunder med fargen blue merle som kan ha blå eller blåflekkede øyne. Ørene er små og bæres halvt stående med framoverbøyde øretipper.

Hodet bæres stolt på en muskuløs hals. Rette forben som er muskuløse og tørre med kraftig benstamme. Den dype brystkassen når minst til albueleddet. Ryggen skal være rett og krysset skal skråne jevnt bakover. Lårene er brede og muskuløse. Kraftig benstamme også i bakben, som er godt vinklet. Potene er ovale med gode tredeputer.

Halen er lavt ansatt med rikelig pels. Den skal være sabelformet og løftes aldri over rygglinjas forlengelse.

Sheltiens bevegelser er smidige, jevne og grasiøse. Godt driv i bakben gjør at den dekker mye mark med lite anstrengelse.

Pelsen er dobbel med strie, lange og rette dekkhår og myk, tett og kort underull. Rikelig manke- og brystpels og faner på forben. Hodet skal være korthåret. Tillatte farger er sobel; enhver farge fra blek gylden til dyp mahogny, tricolour; intens sort farge på kroppen og rike tantegninger, blue merle; klar sølv-blå farge, flekker og marmorert med sort. Rike tantegninger foretrekkes. Helhetsinntrykket skal være blått. Sort og hvit og sort og tan er også godkjent. Hvite tegninger finnes og noen av de hvite tegningene foretrekkes.

Mankehøyde; hannhunder 37 cm., tisper 35,5 cm. Mer enn +/- 2,5 cm over/under dette er svært uønsket.

Andre kommmentarer: "Sheltie´n er som potetgull, man klarer seg ikke bare med én"

Kan finne noen fine bilder(hvis du ikke synes det er greit med bilde av kite da), men må spørre om lov først;-)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...