Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som vil skrive litt om rasen sin? gjerne med bilde?


Henriette

Recommended Posts

Skrevet

dette blir KUN til privat bruk, ingen andre en meg skal lese dette.

Men vil lage meg et en mappe med forskjellige raser.

så jeg lurer på om noen vil skrive litt om rasen sin, jeg ønsket alt fra privat meninger til offesielle rasestandarder :)

Ønsker ALLE raser:)

Send gjerne pm eller en mail:)

[email protected]

Skrevet

Str: Middels

Aktivitetsbehov: Middels

Pelslengde: Langhåret

Behov for pelsstell: Middels

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Som rasens navn tilsier stammer den fra Shetlandsøyene. Historien forteller at sauefarmerne benyttet ganske små collie-lignende hunder til å gjete de hardføre shetlandsauene. "Shetlands collie", som hunden først ble kalt, hadde også et lokalt navn; "Toonie dog." Sauefarmerne der ønsket en liten hund som var modig, intelligent og robust. Meget viktig var også pelsen som gjorde at hunden kunne arbeide under alle værforhold.

Den lille hunden ble etterhvert en etterspurt vare, og etter at den ble innført i Storbritannia ble den godkjent som egen rase; "shetland sheepdog", eller "sheltie" i dagligtale.

En sheltie er våken, mild, intelligent, sterk og bevegelig. Den er hengiven og oppmerksom overfor sin eier, men reservert overfor fremmede. Den er likevel aldri nervøs.

Det bør tillegges at rasen er meget lærenem og har oppnådd mange gode resultater både i lydighet og agility. Dens vesen og den store personlighet gjør den meget populær også som kjærlig familiehund.

Rasestandard:

Hjemland: England. Sheltien er en liten, langhåret brukshund med stor skjønnhet, ikke klumpet eller grov. Symmetrisk silhuett slik at alle detaljer harmonerer med helheten. Rikelig med pels, manke- og brystpels, velformet hode og yndig uttrykk er med på å skape idealet.

Edelt hode med flat skalle. Lite, men tydelig stopp. Sort nesebrusk, sorte lepper og øyelokksrender. Middels store øyne som er skråstilte og mandelformede. Øynene skal være mørkebrune, unntatt hos hunder med fargen blue merle som kan ha blå eller blåflekkede øyne. Ørene er små og bæres halvt stående med framoverbøyde øretipper.

Hodet bæres stolt på en muskuløs hals. Rette forben som er muskuløse og tørre med kraftig benstamme. Den dype brystkassen når minst til albueleddet. Ryggen skal være rett og krysset skal skråne jevnt bakover. Lårene er brede og muskuløse. Kraftig benstamme også i bakben, som er godt vinklet. Potene er ovale med gode tredeputer.

Halen er lavt ansatt med rikelig pels. Den skal være sabelformet og løftes aldri over rygglinjas forlengelse.

Sheltiens bevegelser er smidige, jevne og grasiøse. Godt driv i bakben gjør at den dekker mye mark med lite anstrengelse.

Pelsen er dobbel med strie, lange og rette dekkhår og myk, tett og kort underull. Rikelig manke- og brystpels og faner på forben. Hodet skal være korthåret. Tillatte farger er sobel; enhver farge fra blek gylden til dyp mahogny, tricolour; intens sort farge på kroppen og rike tantegninger, blue merle; klar sølv-blå farge, flekker og marmorert med sort. Rike tantegninger foretrekkes. Helhetsinntrykket skal være blått. Sort og hvit og sort og tan er også godkjent. Hvite tegninger finnes og noen av de hvite tegningene foretrekkes.

Mankehøyde; hannhunder 37 cm., tisper 35,5 cm. Mer enn +/- 2,5 cm over/under dette er svært uønsket.

Andre kommmentarer: "Sheltie´n er som potetgull, man klarer seg ikke bare med én"

Kan finne noen fine bilder(hvis du ikke synes det er greit med bilde av kite da), men må spørre om lov først;-)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så dette skjer sammen med andre hunder i huset? Det høres jo ut som hun kan trenger litt tydeligere rammer og trening på ro rundt de andre hundene generelt. Alt dette er jo ting som bør jobbes med, og ikke bare avbrytes og unngåes der og da. Hvis dette allerede har vært sånn i snart to år så vil jeg anbefale å få hjelp av en hundetrener som komme hjem til dere og se på rutinene og hjelpe med et treningsopplegg som kan gjøre henne både tryggere og roligere.
    • Hundene er løse inne så de er ikke i bånd. Har merka at hunden er stresset og ikke helt hva hun skal gjøre med all stresset inne i seg så hopper hun på ryggen. Også eskalerer det. Det samme er i bilen og hundene er i bur. Hunden kan ikke se de andre sitter i bur fordi da bjeffer hun og stresser. Hunden har da eget bur med teppe rundt og det fungerte bedre. Hun må dog hentes ut av bilen sist fordi hun kan ikke se at de andre hundene hopper ut av bilen etter hun er på bakken. Da hopper hun opp på ryggen igjen. Hun er alltid sist ut men noen ganger går heller ikke det og hun blir frustrert. Jeg merka at det var noe med valpen da hunden kom hit og har hatt utfordringer med det senere. Men vi fortsetter å jobbe med dette. Prøver å la hun verken bli overstimulert eller understimulert men med akkurat passe aktivitet. Også det mentale og mentaltrening.
    • Generelt sett ville jeg forøvrig kuttet ut all hilsing i bånd. Sosialisering foregår enten med båndtur sammen uten hilsing, eller løs med maks to andre hunder om gangen, helst med en båndtur uten hilsing før de slippes sammen. Økt frustrasjon på grunn av forventning til hilsing er sannsynligvis en av de vanligste årsakene til passeringsproblemer og aggresjon mot andre hunder. 
    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...