Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva slags rase trener du med i agility?


WheatenMali

Recommended Posts

Hva slags rase driver du med i agility?

Er jo noen raser en ser oftere en andre!

Selv trener jeg Wheaten Terrier i agility, det er en super hund med mye fart i, hvertfall mitt eksemplar, har hørt at de fleste wheatens er utrolig treige!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ingen av hundene, det er ingen som er gode nokk i lydighet synes jeg til at jeg gidder å prøve meg på agillity med dem, synes det er nokk å trene på utstillings trening med dem jeg.

men skulle vi ha prøvd oss så måtte det ha blitt med de to små hvite for den store har hd og da får hun ikke lov til sånt. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min papillon kommer til å begynne med agility når han blir gammel nok:) Og de er jo supre til det. Har også trent en Gordon littegrann og en Basset hound (gikk ikke så veldig bra da...;p )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Jeg trener aussien min Vicky i agility. Da går det fort... noen ganger litt for fort kanskje... Jeg har troen på at du kan trene en hvilken som helst rase til agility. Bare hunden er sikker på seg selv og opplever det positivt kan du oppnå en utrolig fart :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tjaa.. Det finnes fysiske handicap for diverse hunder.. Som f.eks de som skal unngå kraftig mosjon pga. kompliserte luftveier.. Eller, som min lille basset, at han ikke klarer å hoppe noe særlig, ret og slett fordi han har altfor korte bein i forhold til vekten.. Så er ikke helt enig i at man kan bruke hvilkensomhelst rase

Lenke til kommentar
Del på andre sider

helt enig, men fysiske handicap som følger med rasen.. altså, ærlig talt.. en basset? han var utstillingschamp i norden, men hade null smidighet, og klarte såvidt å hoppe 20 cm... og, som sagt, en mops eller en engelsk bulldog har et sånt luftsystem som gjør at de skal unngå kraftig mosjon.. Hvis de må puste raskere, så kan de ha problemer med å puste riktig eller noe.. Trange luftveier, who knows.. det er iallefall noe som følger med rasen! så uansett om hunden er frisk eller ikke synes jeg ikke det er helt riktig at alle raser kan brukes til ag :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

husker jeg så en mops gå agility en gang på konkuranse..... den sprang banen i full fart, og når den var ferdig fikk den bite i båndet og eieren dro i båndet, så hele mopsen hang i lufta... var kjempe søtt å se denne rasen i full fart.

Er enig med Taz, ikke noe som stopper den rasen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå tror jeg ikke jeg skal begi meg ut på banen med Eso på enda endel måneder da men *ler*

Jeg kommer til å trene agility med Border Collie etterhvert. Enten bare på hobbybasis, eller prøve meg på konkurranser. Det finner vi ut etterhvert :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare prøvd det forløpig, men meningen er å begynne snart! Når vi er hjemme fra ferie igjen skal Nemi inn til røntgen så vi vet alt er i orden før vi starter. :x Er akkurat ferdig med kurs i lydighet og hun er bare helt fantastisk... :P 8) Tror det å lære er noe av det gøyeste som finnes! Da vi prøvde agility måtte jeg holde henne igjen da vi skulle rydde vekk apparatene for hun kunne godt tenke seg å vise hvor flink hun var litt til!! :D He he..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har trent endel AG m Tequila (bl.hund) men ikke noe særlig nå mere.. Må seriøst finne meg en klubb å trene i igjen assa....! :wink:

Trente ganske mye både AG og LP med Laurelle, den forrige Schäferen min, hun var helt rå!!! :D:P:P også var hun læremester!! Hvis det var noen hunder som var redde for et hinder så viste Laruelle dem det og "dro med seg" den redde hunden over hinderet og etter det så var de aldri redde mer!! :P:P Første gangen hun gjorde det så hadde vi pause og Laurelle tuslet rundt for seg selv. Instuktøren og noen til holdt på m en hund som NEKTET å gå inn i tunellen. Laurelle løp bort, løp igjennom tunellen to ganger også løp hun bort til den andre hunden, det var som hun sa "Kom igjen da, det er ikke noe farlig, det er bare gøy!!!" Så løp de sammen igjennom, mens vi stod å måpte! :-o Det var helt utrolig å se på!! :P

Så etter det, hver gang det var en hund som var redd for et hunder så var det bare å ta m Laurelle bort også ordnet hun det hele!! :wink:

Flinke flinke jenta mi!!!! :x:P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...