Gå til innhold
Hundesonen.no

Trekke i båndet


Sirup

Recommended Posts

Dette er ganske litt dumt spørsmål, men det er noe en gang noe jeg funderer på i sommervarmen:

Når det gjelder dette med å gå pent i bånd, hva regner dere som at hunden trekker i båndet? Er det når hunden drar så båndet er stramt hele tiden? Er det så fort båndet blir stramt, selv om hunden bare vil bort og snuse på noe? Er det når hunden går raskere (småtraver, slik hunder gjerne gjør) enn den som holder båndet, men uten å "ligge" fremover i båndet? Er det alt sammen?

Ja, hva er definisjonen på å dra i båndet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er jeg kanskje farget av hvor mye pes det kan være å gå med Sofus (enormt trekkdyr). Men jeg ville vel si at så lenge man kan holde båndet mellom to fingre uten noe problem, så trekker ikke hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg må øke farten drar hunden :( Når hånden min står rett ut, drar hunden :D hehe, derfor jeg blir litt oppgitt når folk med miniatyrhunder klager på at hunden drar i båndet ;) det virker litt rart, selv om jeg selv har erfart at sm¨hundr kan trekke betraktelig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så en mann forrige dagen med en jack russel terrier valp som hisset seg og nøkket i båndet fordi valpen "trakk" litt. Gutten her hadde vel dratt han med seg i forhold så for han var det trekking mens eg hadde ikke merket at hunden hans hadde trukket engang så lite det var snakk om.

Vanskelig å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss er båndet nesten alltid stramt mellom Pippin og meg, men bare sånn akkurat, han drar meg liksom ikke etter seg, jeg bruker ingen kraft for å holde han tilbake. Dette er på en måte det kompromisset som vi har kommet fram til og som funker for begge to! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Hadde Gubbelille, huskyen, hvor eneste gangen han ikke hang i lina var når han ble stående igjen å snuse på noe, gått sånn bånd som frk. Dinersen gjør NÅ, så hadde jeg syns han gikk veldig pent..

- Men jeg syns frk. Dinersen har blitt "flink" til å dra i båndet de siste månedene, for når jeg fikk henne, så kunne jeg gå med båndet hengende over 2 fingre, og det kan vi dessverre ikke lenger.. Jeg har tydeligvis en sånn innvirkning på hunder :D

Så hva som er å dra i båndet, er for min del farget av hva slags hund jeg holder i.. Dinersen er vel fortsatt den hunden jeg har hatt som går penest i bånd, Zarten er ikke så værst han heller.. Og i forhold til Gubbelille og Herverket, så drar ikke disse to i det hele tatt.. Men jeg syns allikevel at de drar.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...