Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem klipper din hunds negle?


Tina

Hvem klipper din hunds negle?  

29 stemmer

  1. 1.

    • Ingen.
      0
    • Det gør jeg selv.
      26
    • Dyrlægen.
      2
    • Personalet i dyrebutikken.
      0
    • Andre.
      1


Recommended Posts

.... og hvor ofte? Jeg klipper dem selv, og det gør jeg ca en gang om ugen. Synes det er rigtig hyggeligt, når jeg klipper negle på hundene, så får de en masse ros, kos og opmærksomhed og de er begge to helt vilde med at nusse og pudse hinanden og sig selv bagefter. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør det selv. Tinka er ikke så veldig overbegeistret for det, så vi tar det ikke så ofte. Gjør det når jeg ser at det trengs - fra hver tredje uke til en gang i måneden. Etterhvert må jeg få trent litt mer på det, sånn at Tinka ikke blir like overstresset hver gang jeg skal klippe klørne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør det også selv. Men siden Mona av en eller annen grunn ikke er overbegeistret for det, så tar jeg det når hun ligger og døser eller sover :oops: Klipper når jeg ser det trengs, men nå er saksa mi ødelagt.. Broren min klipte ståltråd med den #-o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det til meg eller? :P Er ikke helt god på dansk :oops:

Ja, det var til dig. :) Tænkte på om du ikke turde fordi hundene ikke kunne lide det eller om du lod dine forældre om det fordi du ikke var helt sikker på at klippe rigtigt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er redd for å bomme :oops: Hundene spreller sånn at jeg tar ikke sjansen på å klippe selv.. :P

Det forstår jeg godt du overlader til dine forældre da. :P Har selv prøvet at klippe neglene på en af mine venners schæfer... det var virkelig svært fordi den sprellede meget... da var vi nødt til at være to om det. Bestemt ikke let det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

selvfølgelig klipper jeg klørne selv! hvis det ikke er noe galt med hunden må man da kunne gjøre det selv. halo... hehe :D

Enkelte liker rett og slett ikke å klippe klør selv. Vet om enkelte som har mange kaniner, men som må få andre "kanin folk" til å komme å klippe klørne, fordi de er redd for å klippe nerven.

Så enkelte liker det ikke, mens andre skjønner ikke problemet med å gjøre det. Sånn er det bare.. :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøya hater alt sånt, så jeg og mamma har fordelt byrdene. Jeg har ansvaret for børsting og vasking (når hun børstes høres det ut som hun dør, og når hun dusjes.. vel, jeg har begynt å bare gå inn i dusjen med bikini eller shorts, blir minst like våt om jeg står utenfor.. Har en hund som KUN kan gå ut i vannet om det er en stinkende myr, eller saltvanns strand), og hun klipper negler..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Til dere som nå har valper: Veldig viktig at dere trener hundene deres til å bli stelt og ligge på ryggen. Tren dem opp til å like å bli stelt, det vil gjøre det lettere for dere senere... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...