Gå til innhold
Hundesonen.no

Overvektige hunder


Miko

Recommended Posts

Skrevet

Har akkurat sett på et programm på svensk tv 4.

Fytti så irritert jeg ble :P

Det var en rottweiler tispe på 92 kg, eieren ga den 7 kg kjøtt + oksehjerter i uken, å brydde seg ikke noe om hva folk sa.

Hun mente at det ikke var noe galt i å gi hunden "kjærlighet".

Det var en annen rottweiler hann som veide 68-69 kg, å måtte opperere beinet pga tyngden fra kroppen sleit på beina.

En cavalier king charles spaniel hann, veide 18 kg, å eieren fòret den med kake, kjeks osv.

Sa at hvis hun ikke ga det ble den "vanskelig".

Noen andre som så dette programmet?

Hva syns dere om at eiere overfòrer hundene sine?

Jeg kaller det hvertfall dyremisshandlig når hunden har problemer med å gå,

klarer ikke ligge ordentlig osv.

Syns det er like ille som å ikke gi hunden mat!

Skrevet

Helt enig med deg. Å overfóre hundene er dyremishandling. De får skjelett skader og hjerteproblem og andre sykdommer p.g.a. det slik som vi gjør.

Misforstått kjærlighet har nok sendt mange hunder til de evige jaktmarker lenge før tiden.

Selv har jeg aldri hatt overvektige hunder. Det drøyeste er den ene papillontispen som kan blir opptil 200 gr. for mye i perioder av året hvor det blir litt mindre tur, men det har hendt kanskje to ganger og da regulerte jeg fóret ganske fort.

Skrevet

Helt enig med deg. Å overfóre hundene er dyremishandling. De får skjelett skader og hjerteproblem og andre sykdommer p.g.a. det slik som vi gjør.Misforstått kjærlighet har nok sendt mange hunder til de evige jaktmarker lenge før tiden.

Selv har jeg aldri hatt overvektige hunder. Det drøyeste er den ene papillontispen som kan blir opptil 200 gr. for mye i perioder av året hvor det blir litt mindre tur, men det har hendt kanskje to ganger og da regulerte jeg fóret ganske fort.

Ja, den cavalier king charles spaniel'en hadde hjerte problemer :P

Skrevet

Rottweilertispe på 92 kilo? Jøss, det må jo være ca dobbelt så mye som hun skulle veid, minst!

Tinka har ikke for lite på kroppen akkurat nå, men ribbeina hennes er forma som en tønne så det er egentlig ikke så veldig mye hun kan ta av.

Skrevet

Noen jeg traff i Wales engang hadde en gul labrador som var så feit at den ikke kunne gå. Akte seg rundt inne på kjøkkenet hvor den bodde for det meste av tiden. I tillegg var han blind. Syntes så synd på den hunden :P

Spurte den felles bekjente hvorfor de ikke avlivet hunden. Den hadde jo ikke noe særlig til liv. Fikk til svar at sønnen på 4 ville ta det så hardt...................

Skrevet

Noen jeg traff i Wales engang hadde en gul labrador som var så feit at den ikke kunne gå. Akte seg rundt inne på kjøkkenet hvor den bodde for det meste av tiden. I tillegg var han blind. Syntes så synd på den hunden :P

Spurte den felles bekjente hvorfor de ikke avlivet hunden. Den hadde jo ikke noe særlig til liv. Fikk til svar at sønnen på 4 ville ta det så hardt...................

Å herlighet, det er misforstått "kjærlighet" det! Usigelig trist, men det er vel ofte slike grunner som forårsaker at hunder/dyr blir holdt i live lengre enn det som er bra for dem selv. Jeg har grått mine modige tårer når jeg har måttet avlive dyr tidligere, men et sted går grensen og den grensen går ikke for meg men for "mine". Når dyrene ikke har det bra lengre, så kan man ikke holde liv i dem lengre..

Min mening iaf..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...