Grand Danois- farlig?

[Oscargutten]

vet ik om jeg skrev rasen rett? Men: situasjon 1: på utstilling, en GD som tilsynelatende vandrer rolig ved siden av eier, gjør plutselig et utfall mot en møtende miniatyrhund, regelrett tar den i munnen å rister for å kaste den bort(minihunden gikk det bra med fysisk, psykisk vet jeg ikke..). GD'en var skikkelig brysk.

situasjon 2: vi var på utstillings trening og det står en bil parkert i nærheten. Det kommer en eier med en annen GD gående, de skal til bilen for å kjøre(har vært å luftet) men GD'en går nesten av skaftet, skikkelig illsint og skal "ta" de andre hundene. Vi eiere av de andre hundene prøvde å holde oss og hundene rolig mens eier virkelig SLET for å få GD'en sin inn i bilen.

Det jeg lurer på er om denne rasen har blitt mer aggressiv enn før, for jeg mener da å huske at de GD jeg har vært i kontakt med for år tilbake var rolige og sosiale...

[Mirai]

Nå vet ikke jeg, for jeg har ikke spesielt god kjennskap til rasen.. Men det er jo en rase som er litt mer "vrang" enn de mest rolige, store hundene. Ikke alltid lett å ha med å gjøre. Men alt er jo relativt, hvilke raser har kun perfekte individer liksom

Eller du kan ha vært uheldig å dumpet borti noen verstingeksemplarer, det er utrolig hva feil eier kan gjøre med en hund.

For øvrig, hunder som gjør som du beskrev på utstilling har ingenting å gjøre på utstilling etter min mening, hvertfall ikke uten full kontroll..

[Lazita]

Vell ut i fra hva jeg har forstått så sliter de endel med gemyttet på rasen, spesielt tispene har en tendens til å bli litt brysk når de blir eldre.

Men om det er rett vet jeg ikke, men det er mine erfaringer som jeg har hatt med folk jeg kjenner som har hatt rasen.

[Shanice86]

Det er nok som med den som alle andre raser. Får den ikke riktig oppdragelse blir den ikke stabil.

[Rambo]

De jeg har møtt har vært kjempesnille og rolige.

[Marianne&Java]

Det er nok som med den som alle andre raser. Får den ikke riktig oppdragelse blir den ikke stabil.

det er nok mye i det ja, og så er den jo i tillegg enorm! ikke lett å hanskes med hvis den ikke fikk oppdragelse den lille tiden den var liten!

[Sirup]

De jeg har møtt har vært kjempesnille og rolige.

Samme her. Jeg møtte mine i Frankrike, men vet ikke om det har noe å si. Bodde på en gård der nede en stund, og da var det terrieren i huset vårt som terroriserte den mange ganger større GD-en til naboen. GD-en var en stor, godhjertet "dufus". De 2-3 andre GD-ene jeg har vært så heldig å møte, har vært ganske lik i gemyttet: dumsnille.

[Montheo]

Det der har nok myye med eigeren av hunden å gjør. Av hver en rase, kan du dulte borti noen eksemplarer av det der...

Theo kan gjør det samme, men bare mot to schæfer hanner som har tatt han skikkelig... Ellers er han snill som et lam, og veldig lite dominant. Men det er vel lettere å legge merke til enn illsint GD i en sånn folkemengde enn en puddel.

På en utstilling, bet jeg meg merke på en ridgeback, som eigeren måtte gå ut med, for han brautet seg opp mot alle. En annen var det faktisk en lundehund som hang i nakken på en elghund

Men det var der jeg forelsket meg i GD, så rolig å avbalansert den var, enn de andre hundene jeg skikket på..

Det er vel veldig idividuellt i grunn