Gå til innhold
Hundesonen.no

Næss`liste om sosialisering av valper


Terrier

Recommended Posts

Inspirert av Akelas henvisning til R. Næss og hans sosialiseringsprogram, kontra hva T. Rugaas tilhengere måtte mene om de situasjonene hunden skal erfare i følge Næss - hva er ditt standpunkt?

Syns jeg møter mange hundeeiere, (spesielt ferske kanskje?), som tviholder på Rugaas`bibel. Men jeg klarer ikke helt å hoppe i taket. Det er kanskje bare meg og det faktum at jeg ikke har satt meg grundig nok inn i det?

Jeg heller mer mot Næss og syns det han skriver om hva valpen bør oppleve er svært interessant. Indirekte fikk nok hunden min samme erfaringer som han skriver om, men hadde jeg hatt en konkret liste å jobbe etter kunne det vært enklere å jobbe systematisk - spesielt hvis man er fersk i gamet.

Hva mener du? Ville du fulgt hans liste, eller ville du heller anbefalt Rugaas til førstegangseiere - hvis man MÅ sette de opp mot hverandre, vel og merke. Eller kanskje listen til Næss er noe Rugaas ikke ville vært skeptisk til?

http://www.wolfdog.no/artikler/valpeutvikl...utvikling_2.asp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde blitt veldig glad hvis jeg hadde visst om denne listen da jeg fikk min valp, som nå er 3 år. Vi har nok fulgt en del av Rugås sine råd. Ikke slavisk riktignok, men likevel i for stor grad. Har til tider hatt dårlig samvittighet for at jeg kanskje har utsatt ham for for mye, men har etterhvert forstått at jeg burde tatt ham med på enda mer. Angrer på det.

Ønsker meg en hund til- kanskje til neste sommer. Og da kommer jeg til å følge lista til Næss, om ikke til punkt og prikke, så ihvertfall mer enn rugås. Rugås er god på sine ting, men det fører lett til litt overbeskyttelse og å passe seg for alt som er stress...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde blitt veldig glad hvis jeg hadde visst om denne listen da jeg fikk min valp, som nå er 3 år. Vi har nok fulgt en del av Rugås sine råd. Ikke slavisk riktignok, men likevel i for stor grad. Har til tider hatt dårlig samvittighet for at jeg kanskje har utsatt ham for for mye, men har etterhvert forstått at jeg burde tatt ham med på enda mer. Angrer på det.

Ønsker meg en hund til- kanskje til neste sommer. Og da kommer jeg til å følge lista til Næss, om ikke til punkt og prikke, så ihvertfall mer enn rugås. Rugås er god på sine ting, men det fører lett til litt overbeskyttelse og å passe seg for alt som er stress...

Mitt inntrykk er at Rugaas avler frem eiere med dårlig samvittighet og miljøredde hunder. Men jeg undrer meg stadig over hvorfor hun er så populær? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes den listen hørtes veldig fornuftig ut. Ganske logisk i mine øyne iallefall. Valpen må jo bli vant til mest mulig og kjent med flere forskjellige områder, lyder, ting, bevegelser osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at Rugaas avler frem eiere med dårlig samvittighet og miljøredde hunder. Men jeg undrer meg stadig over hvorfor hun er så populær? :lol:

Det er vel en del vrangforestillinger rundt omkring om at man er så snill om man beskytter hunden fra alt mulig. Akkurat som om de som tror at lederskap omtrent er det samme som vold. Det finnes jo ytterkanter over alt, og en del har vel en tendens til å menneskeliggjøre for mye.

Ideen om å være så snill og grei med hunden som mulig er vel appellerende til de fleste, men utført på feil måte får man dessverre utrygge hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ideen om å være så snill og grei med hunden som mulig er vel appellerende til de fleste, men utført på feil måte får man dessverre utrygge hunder.

Ja, helt enig, og det er nok derfor førstegangseiere ofte faller for Rugaas` filosofi, mens det er svært sjelden jeg har hørt instruktører sitere eller anbefale damen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Mitt inntrykk er at Rugaas avler frem eiere med dårlig samvittighet og miljøredde hunder. Men jeg undrer meg stadig over hvorfor hun er så populær? huh.gif

ja, har sett en del av det selv... men det som er, er at Rugaas har skrevet mye riktig. Men ikke noe vi ikke visste fra før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nå fulgte jeg omtrent samme prinsippene som Næss sin liste uten at jeg hadde sett den. Og det er jeg glad for. Syns lista hans virker veldig fornuftig.

Jeg har lært mye om hundens språk (ihvertfall gjort mye mer bevist på) fra Rugaas sin bort dempende signaler og ett foredrag jeg var på med henne. Men når det kommer til valpeoppdragelse syns jeg hun er altfor overbeskyttende. Det samme gjelder all trening av hund. Hun har skrevet som svar på mange spørsmål på canis som har fått meg til å reagere ganske kraftig. Hun er omtrent imot all form for fysisk trening av hund. Jeg var p å ett foredrag av henne hvor hun fordømte de alle aktive hundesporter. Spesielt agility. Det kan jo føre til stress. Litt rolig sportrening kunne være greit som en artig aktivitet sammen med hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, har sett en del av det selv... men det som er, er at Rugaas har skrevet mye riktig. Men ikke noe vi ikke visste fra før.

Ja, akkurat. Det er mye logikk som er nokså utbredt og ikke noe nytt for de som trener hund. Næss er sikkert også enig i mye hun skriver om hundens signaler o.l, men når det kommer til innlæring syns jeg Rugaas kommer til kort.

:lol:

Men når det kommer til valpeoppdragelse syns jeg hun er altfor overbeskyttende. Det samme gjelder all trening av hund. Hun har skrevet som svar på mange spørsmål på canis som har fått meg til å reagere ganske kraftig. Hun er omtrent imot all form for fysisk trening av hund. Jeg var p å ett foredrag av henne hvor hun fordømte de alle aktive hundesporter. Spesielt agility. Det kan jo føre til stress. Litt rolig sportrening kunne være greit som en artig aktivitet sammen med hunden.

Det er vel nettopp her de skiller seg fra hverandre. Eller rettere sagt; det er her Rugaas skiller seg fra de fleste. For eksempel hennes "program" for tur med valp.

Næss er jo en bruksmann som trenger solide hunder som fungerer i vårt samfunn, og på bakgrunn av dette har han laget den listen. Hva gjør egentlig Rugaas med sine hunder? Noen som vet? Brukes de til noe? Jeg vet ikke, bare spør fordi det hadde vært interessant å vite. Det hadde også vært interessant å høre hva HUN har å si om Næss sosialiseringsprogram.

*Endret av mod Nina, dobbelpost*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Ja, akkurat. Det er mye logikk som er nokså utbredt og ikke noe nytt for de som trener hund. Næss er sikkert også enig i mye hun skriver om hundens signaler o.l, men når det kommer til innlæring syns jeg Rugaas kommer til kort.

:lol:

Nettopp. Det Rugaas skriver er vel og riktig, men ikke noe nytt.... Runar Næss er helt sikkert enig i mye av det hun skriver han og. Men han er sikkert enig i at det er ikke noe nytt vi ikke har fått vite gjennom forskning tidligere... Men for ferske hunde-eiere er det kanskje til hjelp... men jeg ville ikke anbefalt hennes bøker til en nybegynnende hunde-eier for å si det sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Næss er jo en bruksmann som trenger solide hunder som fungerer i vårt samfunn, og på bakgrunn av dette har han laget den listen. Hva gjør egentlig Rugaas med sine hunder? Noen som vet? Brukes de til noe? Jeg vet ikke, bare spør fordi det hadde vært interessant å vite. Det hadde også vært interessant å høre hva HUN har å si om Næss sosialiseringsprogram.

Det er nettopp det. Hun bruker ikke hundene til noe annet enn som hjelp i arbeidet med problemhunder. Nå henviser jeg til det hun sa på foredraget sitt for ett par år siden. Hun hadde også prøvd lydighet og agility litte granne for å vite hva folk som kommer til henne med problemer snakker om. Men det hun råder til er jo alltid mindre aktivitet, mindre trening, ro, ikke utsette for situasjoner hundene ikke takler osv. Hennes hunder bor på gården hennes langt unna folk hele livet. Og når det gjelder hennes syn på hunder og mosjon (ja, nå er jeg slem, jeg vet det), men de bildene hun viste av hundene hennes er noen av de feiteste hundene jeg noen gang har sett. Og har en feit hund som ikke får aktivisering og mosjon det bedre enn en som trener aktivt og får være med på ting? Ikke i mitt hode ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nettopp det. Hun bruker ikke hundene til noe annet enn som hjelp i arbeidet med problemhunder. Nå henviser jeg til det hun sa på foredraget sitt for ett par år siden. Hun hadde også prøvd lydighet og agility litte granne for å vite hva folk som kommer til henne med problemer snakker om. Men det hun råder til er jo alltid mindre aktivitet, mindre trening, ro, ikke utsette for situasjoner hundene ikke takler osv. Hennes hunder bor på gården hennes langt unna folk hele livet. Og når det gjelder hennes syn på hunder og mosjon (ja, nå er jeg slem, jeg vet det), men de bildene hun viste av hundene hennes er noen av de feiteste hundene jeg noen gang har sett. Og har en feit hund som ikke får aktivisering og mosjon det bedre enn en som trener aktivt og får være med på ting? Ikke i mitt hode ihvertfall.

Nå ble jeg veldig nysgjerrig, så jeg fant nettsiden hennes og leste litt der. http://www.turid-rugaas.no/

Under "min bakgrunn" kommer det frem at hun konkurrerte i lydighet og bruks, syns det er litt rart at hun da tar helomvending (i følge andre). Det var ikke mye informasjon på hjemmesiden, skulle gjerne lest noen artikler o.l. hun har skrevet. Noen som vet om noen?

(Er så mange som spør meg om Rugaas, så jeg føler jeg må sette meg litt mer inn i det. Men jeg bruker IKKE penger på bøker av henne... :lol: )

Dette ble jo en diskusjon om Rugaas istedet (min feil), men det er jo interessant å diskutere ytterpunkter i hundeoppdragelse når man selv ligger midt på linja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Turid Rugaas er for ekstrem for meg. Såvidt jeg har skjønt av folk som har vært på foredrag med henne, er hun imot agility, fordi det stresser hunden sånn..Så over listen til Runar, og faktisk har Fenris vært med på det aller meste som står der...Han har visst bare lekt med for få hunder enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg veldig nysgjerrig, så jeg fant nettsiden hennes og leste litt der. http://www.turid-rugaas.no/

Under "min bakgrunn" kommer det frem at hun konkurrerte i lydighet og bruks, syns det er litt rart at hun da tar helomvending (i følge andre). Det var ikke mye informasjon på hjemmesiden, skulle gjerne lest noen artikler o.l. hun har skrevet. Noen som vet om noen?

(Er så mange som spør meg om Rugaas, så jeg føler jeg må sette meg litt mer inn i det. Men jeg bruker IKKE penger på bøker av henne... :lol: )

Dette ble jo en diskusjon om Rugaas istedet (min feil), men det er jo interessant å diskutere ytterpunkter i hundeoppdragelse når man selv ligger midt på linja...

Du kan lese spørsmål og svar på canis sin side under ekspertpanelet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Turid Rugaas har fungert som en bra tankevekker for mange, siden hun populariserte den kunnskapen som jo forlengst fantes - og satte det inn i en enkel, grei og kortfattet sammenheng, nemlig boken sin.

Og det er bra!

Men hun er flinkest på signaler, og på å jobbe med "dårlige" hunder, tror jeg - hunder som er skadd av ulike årsaker. Men de er da unntaket - og skal da ikke være malen for ethvert hundehold!

Jeg har vært hos henne flere ganger, det er en idyll - stor inngjerdet hage, i omgivelser der det er rett ut på gårdsveien og gå tur opp mot skogen, tror jeg det er. Jepp, de hundene hun hadde da jeg var der, var ganske runde - men VELDIG fine med andre hunder. Og det har hun jo sagt: Det eneste de er flinke til, er å være hunder!

Men hun "krisemaksimerer" litt, vil jeg si - ALT er galt, ALT oppfattes som stress, og hun er veldig for å SKÅNE hundene. Jeg burde jo da ikke dra på brukstrening med frøkna mi, jeg burde gjøre ditt og datt og helst knapt gå tur, for hun måtte jo være stresset - mens hun egentlig var en energibunt som knapt gikk på fire. Men da snakker vi om en unghund - over mot to år!

Jeg synes i grunnen at Turid Rugaas er ganske passé nå, når det finnes dyktigere nyere hundeTRENERE - som kan sette ting inn i en sammenheng, se at folk faktisk lever i en hverdag, medgi at jo, det finnes "dårlige hunder", og at en normal hund faktisk skal kunne tåle litt. Runar Næss er bra som praktiker, du har folk som Kenth Svartberg, Eva Bodfäldt, tankevekkende Patricia McConnell hvis du vil lese bøker med en vri, en haug sånne folk.

Men hun hadde sin misjon - dette med å se på de dempende signalene. Men for meg misset hun ut på en veldig vesentlig del: Nemlig det at en trygg hund også er avhengig av trygge grenser, på en atskillig sterkere måte enn hun iallfall har ytret under konsultasjon og foredrag - en eier som GJØR noe for hunden, mer enn å gjespe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes i grunn TR har sagt mye bra, selv om hun er litt vel ekstrem som flere sier.

MEN jeg tror mange hadde hatt nytte av å lære litt av henne, tenke litt på det med overaktivisering av ung valp. Når valpen kommer i hus har vi ofte så mange planer for den og er ivrige og vil i gang med treningen med en gang. Ikke kjenner vi den heller, så vi klarer ikke alltid å se når den har fått nok, for lite eller for mye.

Hvis vi ser bort i fra Rugaas så er det svært få som vektlegger rotrening på valp, noe jeg i hvert fall var veeeeldig opptatt av (nå er det ikke alle som har BC da, men...) Man finner artikler om alt fra å lære hunden til å bli renslig, til å gå i bånd, være alene hjemme, trene inn kommandoer osv, men det er lite å finne om at valpen faktisk trenger maaaange timer hvile også.

Litt vel overbeskyttende er hun vel. Planen hennes på hvor lite tur en valp skal ha, er jo helt uoverkommelig å følge. Skal man følge den, kan man jo knapt nok gå utenfor døra før hunden er voksen. Man skal aldri utsette en hund for noe den ikke vil, og man må for all del unngå stress i alle situasjoner. Ei venninne av meg, skrev en gang til henne for å få tips vedr ett problem hun hadde i forbindelse med oppgangen hun bodde i. Tipset hun fikk var å flytte, for hunden trivdes tydeligvis ikke....

Jeg har lest de fleste bøkene hennes, og de er verdt å lese synes jeg... Og første gang jeg leste om "dempende signaler" lærte jeg mye, og det er en bok jeg synes alle burde lese.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig viktig å utsette valpene for mildt stress fra begynnelsen av, slik at de er rustet til å takle stress som voksne hunder også. Det begynner allerede før fødselen, det er bevist at valper som har fått "håndtering" allerede i mors liv, ved at man stryker tispa over magen, reagerer mindre negativt på å bli håndtert, og blir mindre stresset av det når de er små. Jeg har i mange år praktisert mye av det som står i Næss' artikkel, om ikke så systematisk, da jeg mener at valpen bør ha opplevd mest mulig hos oppdretteren av det den vil bli "utsatt for" i sitt nye hjem. Da er det få situasjoner som oppleves som farlige eller skremmende når omgivelsene ellers er nye, og den takler alt nytt på en bedre måte.

Leste også "Rule of 7's" husker ikke hvem som har skrevet den, men jeg leste den da jeg hadde hatt mitt første kull, og det ga meg mange nyttige råd som jeg brukte da jeg hadde neste kull.

Ifht trening av en liten valp er det nok mange som overdriver, det er ikke så om å gjøre at en liten valp lærer seg diverse ferdigheter, det som er viktig er sosialisering og miljøtrening, samt at den har kontakt med eieren sin, da er mye gjort.

mvh

Lisbet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT dette, men om dere har mulighet å gå på et kurs med Runar Næss så anbefales det på det sterkeste!

Jeg var så heldig å få den muligheten, og har ikke angret ett sekund. Han er så flink og så jordnær, forklarer i ordelag så alle forstår. (enda til eg:) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal vi først dra hundene inn i vår merkelige og absurde verden, må vi da i hvert fall gjøre dem tjenesten å venne dem til alle de merkelige hendelsene de kan møte på helt fra de er små. En voksen hund som kan gå gjennom Karl Johan uten å være redd har det da mye bedre enn den usikre hunden som må bli hjemme fordi den blir vettskremt av trikken?

Så jeg synes lista til Næss var superfin. Må lagre den, og printe den ut den dagen jeg endelig får valp.

Angående Rugaas så synes jeg hun har skrevet flere gode bøker. Boka hennes om de dempende signalene var super, og gjorde meg for alvor interessert i hundens språk. Men jeg synes ikke hun har rett i alt hun sier, som flere andre har sagt her. Det er noen ting jeg velger å lære fra henne, mens andre ting jeg heller vil lære fra andre.

Apropos sosialisering og miljøvenning av valp, så vil jeg anbefale alle å lese "Valpeskolen" av Viviane Theby. Det er en ganske ny bok, og var virkelig utrolig interessant å lese! Enkel å forstå, underholdende og lærerik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...