Gå til innhold
Hundesonen.no

Er bare sååå fornøyd :-)


Lisbet

Recommended Posts

Min lille Entlebucher nedkom søndag med 4 flotte valper, så nå er den norske entlebucher-bestanden mer enn doblet (fra 3 til 7)!

Becky er en super mamma, masse melk og masse omsorg har hun til de små, og det er herlig å se hvordan de legger seg ut allerede nå.

Dette er jo første kull i Norge, og det er kjempespennende å kunne følge disse små krabatene framover, jeg føler meg priviligert.

Måtte bare skryte litt, er så stolt av lilleplutten min!

Lisbet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gratulasjoner, jeg har fosøkt å legge inn bilder i et album, men det går ikke,v et ikke om det er nettleseren min som gjør at det ikke går, har hatt noen problemer. Men enten legger jeg ut bilder i nettalbumet mitt eller på hjemmesiden, sender en link når det er gjort.

mvh

Lisbet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker igjen for alle gratulasjoner, de er utrolig herlige (mer om min og om rasen i annen tråd her, se under hunderaser etter Entlebucher Sennenhund)

Har lite vedleggsplass igjen, bare 3 kb, har prøvd å lage album, men får det ikke til :-(

Da må jeg vel slette de bildene jeg har lagt ut i "rasetråden" kanskje? Er ikke så god på sånt.

De vokser i alle fall i rekordfart, for melkebutikken er døgnåpen og flommer over ;-) De er jo i utgangspunktet nesten like store som grosservalper er når de blir født, men de har et annet temperament, det merkes allerede nå. Kommer de ikke fram, er det ikke vanskelig å høre at det er noe galt. Og finenr de ikke yndlingspatten, eller det er trangt om plassen på annen måte, er det også hørbart. De lukter også litt annerledes enn grosservalper ;-)

Hvis jeg ikke får til å legge inn bilder, går det nok an å se i albumet i vårt Entlebucher-forum, for det kommer jeg til å oppdatere etterhvert, så om jeg ikke får til noe her, skal jeg finne en link til dere.

mvh

Lisbet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er valpene bare helt herlige, de åpnet øynene i går, og nå har de begynt å "bite" på hverandre i en slags forsøk på lek. KAn se på dem i evigheter. Har lagt ut en blogg/valpedagbok med noen bilder på Yahoo http://uk.blog.360.yahoo.com/blog/ men jeg vet ikke om dere kan se den uten å logge inn der. greit for valpekjøperne å kunne gå inn og se hvordan det går med de små.

Ikke at de er så små lenger, de er godt over kiloen, og blir to uker på søndag. De andre hudnene frå nå aller nådigst lov til å delta litt, og vaske de små, gjett om det er topp for to gamle valpesyke damer... ;-)

Vi koser oss!

Lisbet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...