Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få en ballgal hund


Karine

Recommended Posts

Fenris på 13 uker er veldig glad i å ha drakamp, men å løpe etter baller er ikke like morsomt, av og til fullstendig uiniteressant...Jeg vil gjerne at han skal bli "ballgal", slik at jeg kan bruke det til trening. I tilegg vil jeg gjerne lære han å komme tilbake med ballen.

Så hvordan gjør jeg dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er jo bare en baby enda. Bare vent, det kommer. Det kunne kanskje være lurt å la ham se på, eller være med i lek med en som er glad i ball, da skjønner han nok fort poenget. :D Det kan også være en ide å trille litt ball som man gjør med småunger (sånn sitte og sprike og trille ballen imellom dere) og la han delta.

Men er du sikker på at du vil ha ham helt ballgal? Kanskje bare litt er lurere... Her henviser jeg til egne tidligere og aktive tråder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jobbet med samme tingen med Kiara, bare da pinner.

Har to pinner.. Når Kiara har hentet ene g lagt den ved bena mine kaster jeg den andre..

Sånn kan vi holde på kjempelenge. Kanskje prøve samme trikset med Fenris?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke får han interresert ved å "leke" med den selv og prøve å gira han opp, går det jo ann å prøve å la han finne den litt selv, f.eks. hvis han er i en valpegård eller lignende, og ikke har andre ting enn en ball, også viser du han at den spretter eller lignende, det fungerte i hvertfall med Felix, han fant ut at ball var gøy :D

PS: Hvis han har funnet ut at den var gøy, lar du den selvfølgelig ikke bare ligge der inne :wacko:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg har lært er veldig lurt å gjøre for å få en ballgal hund til å komme tilbake med ballen, er å ha to baller. Slik at du kaster den ene, mens du har den andre klar, og viser han den slik at han slipper den han har, og da kaster du den andre ballen. Veldig lett og effektivt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Synne og Kali skrev:

Det jeg har lært er veldig lurt å gjøre for å få en ballgal hund til å komme tilbake med ballen, er å ha to baller. Slik at du kaster den ene, mens du har den andre klar, og viser han den slik at han slipper den han har, og da kaster du den andre ballen. Veldig lett og effektivt :D

Men hun sa jo at han ikke liker å løpe etter baller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
  Karine skrev:

Fenris på 13 uker er veldig glad i å ha drakamp, men å løpe etter baller er ikke like morsomt, av og til fullstendig uiniteressant...Jeg vil gjerne at han skal bli "ballgal", slik at jeg kan bruke det til trening. I tilegg vil jeg gjerne lære han å komme tilbake med ballen.

Så hvordan gjør jeg dette?

En 13 uker gammel valp har ikke utviklet dybde syn. Selv begynnte ikke Blaze å løpe etter ball før hun var 4mnd eller noe. Prøv å trille ballen rett forann labbene på ham og aldri mer enn 10-20cm.

Det kan være så enkelt at han ikke ser ballen og er ikke "moden" for den enda.

Å komme tilbake med ballen får du heller vente med til han løper etter ballen :D Da kan du begynne å jobbe med to like baller som noen andre forklarte i tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  Synne og Kali skrev:

Det jeg har lært er veldig lurt å gjøre for å få en ballgal hund til å komme tilbake med ballen, er å ha to baller. Slik at du kaster den ene, mens du har den andre klar, og viser han den slik at han slipper den han har, og da kaster du den andre ballen. Veldig lett og effektivt :lol:

Det der har jeg gjort og Simba kommer med ballen hele tiden.

Simba er BALLGAAAAL :D tror alle som kjenner han vet det :D:rolleyes:

Men da han var liten så kastet jeg og ei vennine ballen til hverandre, for han var absolutt ikke intresert i ball som liten. Kastet den fremog tilbake og gjorde den spennende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...