Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min drepte en kanin


Heidihj

Recommended Posts

Jeg hadde blitt sjokkert om Hera hadde drept et annet dyr. jeg klarer ikke å se for meg henne som et rovdyr som dreper. Ja klart, hunder er rovdyr med instinkter, men alikevel hadde jeg blitt sjokkert om hun hadde angrepet og gått inn for å drepe et dyr. Da hadde jeg nok sett på henne med andre øyne. Som fæle, onde, killer hunden Hera, istedet for lille søte, snille Hera :D

Huff, måtte ha vært en ekkel situasjon det der.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde blitt sjokkert om Hera hadde drept et annet dyr. jeg klarer ikke å se for meg henne som et rovdyr som dreper. Ja klart, hunder er rovdyr med instinkter, men alikevel hadde jeg blitt sjokkert om hun hadde angrepet og gått inn for å drepe et dyr. Da hadde jeg nok sett på henne med andre øyne. Som fæle, onde, killer hunden Hera, istedet for lille søte, snille Hera :D

Huff, måtte ha vært en ekkel situasjon det der.. ;)

Ingen av mine tidligere hunder, ville ha funnet på å kverke noe som helst. Tatra fordi hun var så veloppdragen, eller hva man skal kalle det, at et blikk fra meg var nok til at hun skjønte hva som var forventet. Bimbo bedlington ga opp jaktkarrieren etter at jeg forlot han i skogen, da han fulgte et rådyrtråkk i skogen og ikke kom på innkalling. Ikke noe stas å stå alene i skogen og vente på mamma som hadde blitt aldeles vekk i mellomtiden. Da var han vel et halvt år.

Disse to tollerdamene vi har nå, derimot... De har jaktinstinktet liggende rett under huden og skal jo ta fuglen pent over ryggen og bringe til meg. Dette er svært lite under min kontroll :P , og de skiller nok ikke så mye på kaniner, ender eller duer, heller. Ryggen knekkes når de tar dem, for skadeskutt fugl skal ikke lide. Hittil har det gått med en due og en kråke, men jeg ville aldri i livet hatt dem løs, eller med tilgang på kaniner, eller andre smådyr!

Det er jo ikke det at de er noen onde killer-hunder, men hunder med sterke instinkter som vi dessverre ikke har klart å få under kontroll! Retrivere har en sterk trang til å ta smådyr i munnen og det er ikke alltid så lurt for smådyret! <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

An accident waiting to happend det der ja. Trist for kaninen da og elwira er sikkert veldig fornøyd med seg selv etter en suksessfull jakt.

Fornøyd ja! Hun var så stolt atte. Hun ble ikke veldig glad for at vi tok den fra hanne, så mye hun hadde strevd får få tak i den. Hun gikk rundt å bar den og var kjempe fornøyd med seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...