Gå til innhold
Hundesonen.no

Rådyrkalv


jaktlykke

Recommended Posts

Skrevet

Denne lille krabaten hang seg fast i et gjerde i dag. Jeg ble tilkalt for å se om på omfanget av evt. skade. En bitteliten rådyrkalv lå i fanget på dama som fant ham - knapt 1 kg tung og noen uker gammel.

Han hadde en flenge i bakfoten, og bare tiden vil vise om han overlever dette. Dersom det ikke går infeksjon i såret og moren aksepterer ham så har jeg godt håp.

060626_173525.jpg

VIKTIG! Dersom noen skulle finne en forlatt rådyr- eller hjortekalv så IKKE ta på det eller ta det med dere! Moren er i nærheten og det er helt vanlig at hun etterlater kalven mens hun beiter.

Skrevet

Tror kanske den kan klare seg, dør neppe av såret allefall... etterlot dere den til moren eller hvordan gjorde dere det.?

Tror nok det kan være stor sjanse for at han blir avvist nå, hent innsmurt i menneskelukt, røyklukt håndkrem osv, å skadet... :P

Sånn ligger de som oftest i naturen, skult i høyt gress, ligger helt stille fordi om mennesket kommer helt bort til den, for den må stole på kamulasjen sin samme hva...

Ikke rør de, å ikke gå for nærme, de er ikke skadet forde om de ligger sånn..

rodyrkalv.jpg

Tatt i slutten av mai..

OT.. :D

I dag traff jeg å buster blant annet på denne krabaten av en elgkalv, hørte moren i nærheten også, så vi bare gikk videre... :P Skummle sure elg mødre.! :P

elgkalv.jpg

Tatt i ettermidag.. (noen som sa ute av fokus?) :P

Skrevet

Er klar over at man ikke skal røre kalvene, men denne hang oppned i et gjerde og han hadde ingen sjans til å komme utav det selv.

Jeg hadde valget mellom å legge ham ut og satse på at mor vil komme eller å avlive ham. Flengen var ikke av de minste, men vi gir ham en sjanse en dag eller to og ser hva som skjer. Jeg har folk som skal holde oppsyn med ham. Dersom det ikke funker, så kommer jeg og henter ham for avlivning. Trist - men sånn er livet.

Klart det er et faremoment at han er berørt, men det er det ingenting å gjøre med i dette tilfellet.

Skrevet

klart klart, jeg mente det ikke sånn, måtte jo hjelpes løs, tror dere gjorde rette såklart.. :P etter 2 dager så er vel sjansen liten...

så lenge den ikke lider for mye mens den venter. :D

Skrevet

klart klart, jeg mente det ikke sånn...

:D Ingen fare!

Ja, jeg håper også at det går bra med kalven - skal komme med tilbakemelding om hvordan det går. Kryss fingre og tær!

Guest Christine
Skrevet

Å hælledussan så nydelig og søt :D

Håper den klarer seg, krysser fingre.

Skrevet

Bare et lite "tips", når dere skal sette den ut (elelr har dere gjort det?), så gni den inn i måld og blader, så blir lukten ikke like sterk. Har sett det bli gjort med revunger, og moren tok dem til seg etter å ha vært sammen med mennesker i et døgn.

Skrevet

Fikk telefon fra dama som fant kalven i går. Den var ikke der lenger så da har den nok blitt med moren sin :D . Jeg bad dem følge litt med framover i tilfelle de traff på dem igjen.

Skrevet

Er klar over at man ikke skal røre kalvene, men denne hang oppned i et gjerde og han hadde ingen sjans til å komme utav det selv.

Jeg hadde valget mellom å legge ham ut og satse på at mor vil komme eller å avlive ham. Flengen var ikke av de minste, men vi gir ham en sjanse en dag eller to og ser hva som skjer. Jeg har folk som skal holde oppsyn med ham. Dersom det ikke funker, så kommer jeg og henter ham for avlivning. Trist - men sånn er livet.

Klart det er et faremoment at han er berørt, men det er det ingenting å gjøre med i dette tilfellet.

Så flott at mor antageligvis har "plukket" kalven med seg igjen :D Men jeg bare stusset over en ting, avliver dere hvis mor ikke hadde tatt den tilbake? Man hører jo til stadighet om mennesker som tar til seg forskjellige dyr som enten er altfor unge til å klare seg selv (mor påkjørt f.eks.) eller så skadet at de trenger tid.. Men hvor går grensen? Har det med hva folk er villig til, eller er det en "etisk" grense et sted også?

Skrevet

Så flott at mor antageligvis har "plukket" kalven med seg igjen :) Men jeg bare stusset over en ting, avliver dere hvis mor ikke hadde tatt den tilbake? Man hører jo til stadighet om mennesker som tar til seg forskjellige dyr som enten er altfor unge til å klare seg selv (mor påkjørt f.eks.) eller så skadet at de trenger tid.. Men hvor går grensen? Har det med hva folk er villig til, eller er det en "etisk" grense et sted også?

En kalv vil følge mor i mange måneder. Uten henne er det ikke liv laga dessverre. Enten tar reven den eller så dør den av mangel på næring.

Mennesker som i misforstått omsorg tar til seg ville dyr på den måten gjør bare vondt verre - å oppdra et rådyr eller en hjortekalv fram til de kan klare seg selv er nesten umulig. De blir tamme og vant til håndmating. Dernest kommer de i kjønnsmodning - særlig hannene - og blir hissige og lite kjekke å ha med å gjøre. Og å sette de ut i naturen uten at de har lært seg å finne mat eller å beskytte seg selv.... vel. Jeg har svært dårlig tro på det.

Så avlivning i slike tilfeller som dette er det mest humane. Jeg mener det er uetisk å bryte inn i naturen på slikt vis.

Skrevet

En kalv vil følge mor i mange måneder. Uten henne er det ikke liv laga dessverre. Enten tar reven den eller så dør den av mangel på næring.

Mennesker som i misforstått omsorg tar til seg ville dyr på den måten gjør bare vondt verre - å oppdra et rådyr eller en hjortekalv fram til de kan klare seg selv er nesten umulig. De blir tamme og vant til håndmating. Dernest kommer de i kjønnsmodning - særlig hannene - og blir hissige og lite kjekke å ha med å gjøre. Og å sette de ut i naturen uten at de har lært seg å finne mat eller å beskytte seg selv.... vel. Jeg har svært dårlig tro på det.

Så avlivning i slike tilfeller som dette er det mest humane. Jeg mener det er uetisk å bryte inn i naturen på slikt vis.

Takk for svaret ditt! Alltid greit å spørre dem som faktisk er litt oftere borti slike ting enn en selv ;-)

Ja, jeg tror nok at du har rett i at det blir utsettelse av kanskje verre skjebner. Men vi er jo lett å røre ved, vi mennesker.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...