Gå til innhold
Hundesonen.no

Rådyrkalv


jaktlykke

Recommended Posts

Skrevet

Denne lille krabaten hang seg fast i et gjerde i dag. Jeg ble tilkalt for å se om på omfanget av evt. skade. En bitteliten rådyrkalv lå i fanget på dama som fant ham - knapt 1 kg tung og noen uker gammel.

Han hadde en flenge i bakfoten, og bare tiden vil vise om han overlever dette. Dersom det ikke går infeksjon i såret og moren aksepterer ham så har jeg godt håp.

060626_173525.jpg

VIKTIG! Dersom noen skulle finne en forlatt rådyr- eller hjortekalv så IKKE ta på det eller ta det med dere! Moren er i nærheten og det er helt vanlig at hun etterlater kalven mens hun beiter.

Skrevet

Tror kanske den kan klare seg, dør neppe av såret allefall... etterlot dere den til moren eller hvordan gjorde dere det.?

Tror nok det kan være stor sjanse for at han blir avvist nå, hent innsmurt i menneskelukt, røyklukt håndkrem osv, å skadet... :P

Sånn ligger de som oftest i naturen, skult i høyt gress, ligger helt stille fordi om mennesket kommer helt bort til den, for den må stole på kamulasjen sin samme hva...

Ikke rør de, å ikke gå for nærme, de er ikke skadet forde om de ligger sånn..

rodyrkalv.jpg

Tatt i slutten av mai..

OT.. :D

I dag traff jeg å buster blant annet på denne krabaten av en elgkalv, hørte moren i nærheten også, så vi bare gikk videre... :P Skummle sure elg mødre.! :P

elgkalv.jpg

Tatt i ettermidag.. (noen som sa ute av fokus?) :P

Skrevet

Er klar over at man ikke skal røre kalvene, men denne hang oppned i et gjerde og han hadde ingen sjans til å komme utav det selv.

Jeg hadde valget mellom å legge ham ut og satse på at mor vil komme eller å avlive ham. Flengen var ikke av de minste, men vi gir ham en sjanse en dag eller to og ser hva som skjer. Jeg har folk som skal holde oppsyn med ham. Dersom det ikke funker, så kommer jeg og henter ham for avlivning. Trist - men sånn er livet.

Klart det er et faremoment at han er berørt, men det er det ingenting å gjøre med i dette tilfellet.

Skrevet

klart klart, jeg mente det ikke sånn, måtte jo hjelpes løs, tror dere gjorde rette såklart.. :P etter 2 dager så er vel sjansen liten...

så lenge den ikke lider for mye mens den venter. :D

Skrevet

klart klart, jeg mente det ikke sånn...

:D Ingen fare!

Ja, jeg håper også at det går bra med kalven - skal komme med tilbakemelding om hvordan det går. Kryss fingre og tær!

Guest Christine
Skrevet

Å hælledussan så nydelig og søt :D

Håper den klarer seg, krysser fingre.

Skrevet

Bare et lite "tips", når dere skal sette den ut (elelr har dere gjort det?), så gni den inn i måld og blader, så blir lukten ikke like sterk. Har sett det bli gjort med revunger, og moren tok dem til seg etter å ha vært sammen med mennesker i et døgn.

Skrevet

Fikk telefon fra dama som fant kalven i går. Den var ikke der lenger så da har den nok blitt med moren sin :D . Jeg bad dem følge litt med framover i tilfelle de traff på dem igjen.

Skrevet

Er klar over at man ikke skal røre kalvene, men denne hang oppned i et gjerde og han hadde ingen sjans til å komme utav det selv.

Jeg hadde valget mellom å legge ham ut og satse på at mor vil komme eller å avlive ham. Flengen var ikke av de minste, men vi gir ham en sjanse en dag eller to og ser hva som skjer. Jeg har folk som skal holde oppsyn med ham. Dersom det ikke funker, så kommer jeg og henter ham for avlivning. Trist - men sånn er livet.

Klart det er et faremoment at han er berørt, men det er det ingenting å gjøre med i dette tilfellet.

Så flott at mor antageligvis har "plukket" kalven med seg igjen :D Men jeg bare stusset over en ting, avliver dere hvis mor ikke hadde tatt den tilbake? Man hører jo til stadighet om mennesker som tar til seg forskjellige dyr som enten er altfor unge til å klare seg selv (mor påkjørt f.eks.) eller så skadet at de trenger tid.. Men hvor går grensen? Har det med hva folk er villig til, eller er det en "etisk" grense et sted også?

Skrevet

Så flott at mor antageligvis har "plukket" kalven med seg igjen :) Men jeg bare stusset over en ting, avliver dere hvis mor ikke hadde tatt den tilbake? Man hører jo til stadighet om mennesker som tar til seg forskjellige dyr som enten er altfor unge til å klare seg selv (mor påkjørt f.eks.) eller så skadet at de trenger tid.. Men hvor går grensen? Har det med hva folk er villig til, eller er det en "etisk" grense et sted også?

En kalv vil følge mor i mange måneder. Uten henne er det ikke liv laga dessverre. Enten tar reven den eller så dør den av mangel på næring.

Mennesker som i misforstått omsorg tar til seg ville dyr på den måten gjør bare vondt verre - å oppdra et rådyr eller en hjortekalv fram til de kan klare seg selv er nesten umulig. De blir tamme og vant til håndmating. Dernest kommer de i kjønnsmodning - særlig hannene - og blir hissige og lite kjekke å ha med å gjøre. Og å sette de ut i naturen uten at de har lært seg å finne mat eller å beskytte seg selv.... vel. Jeg har svært dårlig tro på det.

Så avlivning i slike tilfeller som dette er det mest humane. Jeg mener det er uetisk å bryte inn i naturen på slikt vis.

Skrevet

En kalv vil følge mor i mange måneder. Uten henne er det ikke liv laga dessverre. Enten tar reven den eller så dør den av mangel på næring.

Mennesker som i misforstått omsorg tar til seg ville dyr på den måten gjør bare vondt verre - å oppdra et rådyr eller en hjortekalv fram til de kan klare seg selv er nesten umulig. De blir tamme og vant til håndmating. Dernest kommer de i kjønnsmodning - særlig hannene - og blir hissige og lite kjekke å ha med å gjøre. Og å sette de ut i naturen uten at de har lært seg å finne mat eller å beskytte seg selv.... vel. Jeg har svært dårlig tro på det.

Så avlivning i slike tilfeller som dette er det mest humane. Jeg mener det er uetisk å bryte inn i naturen på slikt vis.

Takk for svaret ditt! Alltid greit å spørre dem som faktisk er litt oftere borti slike ting enn en selv ;-)

Ja, jeg tror nok at du har rett i at det blir utsettelse av kanskje verre skjebner. Men vi er jo lett å røre ved, vi mennesker.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Korthåret collie var det første som slo meg. Gjeterhundtype men stort sett avlet som selskapshund nå. Røyter en del, men er ganske førerorientert og spennende rase. Generelt vil du se på raser som er avlet for å samarbeide med fører. Det er noen typer jakthunder som ikke skal jobbe selvstendig, men på førers kommando, f.eks, apporterende o.l., som typisk retrievere og spanieler. Og så har du gjeterhunder som er de klassiske som er forholdsvis førerorienterte og lette å trene, men som også krever en del både fysisk og mental akvitisering. Så kommer det litt an på om det spiller noen rolle med bjeffing, for eksempel. Dansk/svensk gårdshund har en del jaktinstinkt men er også ganske førerorientert og lett å trene. Finsk og svensk lapphund, mye pels, mye lyd, litt mer selvstendig enn mange gjeterhunder, men morsomme hunder. Schapendoes, pumi, tibetansk terrier, bearded collie kan være alternativer. 
    • Hvilke av de sjeldne mellomstore hundene passer best til å trene lydighet og å gå skogsturer med? Skriver sjeldne da jeg er ganske kjent med de som er mest populære. Gjerne med minst mulig jakt siden jeg ikke skal trene jakt og ønsker at hunden skal gå løs på turer hvis den blir lydig nok. Pelsstell betyr ikke noe og vakt betyr heller ikke noe da vi bor på bygda. Ønsker hunderase mellom 10-30 kilo da jeg ikke har styrke nok selv og jeg ikke ønsker altfor stor hund. Kanskje prøve agility også.
    • Min golden (jakt) røyter bare to ganger i året, men de vanlige goldene jeg vokste opp med røyta helt sykt mye😅 Ellers er de veldig fine hunder, så lenge de får brukt hodet nok. 
    • Jeg har min med på trening i all slags vær, og da kan det fort bli timer i bilen. Men ved å parkere i skyggen (hvis mulig), silvershade duk og alle vinduer åpne pluss glippe på bagasjerommet (med krok) så er det alltid behagelig i bilen, selv i 30 varmegrader. 
    • Det kan være mange grunner til at en hund ikke fungerer i hundemøter. Mye av grunnlaget legges i valpekassa, hvordan mor og søsken interagerer, og sosialisering med andre hunder i valpe- og unghundtiden. I tillegg kommer rasetypisk adferd og arvelighet. Avhengig av adferden til mor og hva slags sosialisering hunden har fått i ung alder så har hunden lært seg hvordan den skal eller kan oppføre seg rundt andre. Eller ikke lært det, forsåvidt. Det er aldri for sent å trene på sosialisering, men er viktig å lese språket til alle de involverte hundene og gå inn og avbryte adferd som ikke er greit. Hvis andre hunder sier fra og setter grenser uten at hun respekterer det er det ditt ansvar som eier å fjerne henne fra situasjonen. Om hun får fortsette lærer hun jo bare at det er greit å holde på slik.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...