Gå til innhold
Hundesonen.no

Min tur til å blir rasende!


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Hei!

Dette er noe man møter igjen og igjen. Man er del av et samfunn, man skulle tro at det ga litt ansvar. Jeg er dessverre av den mening at folk bryr seg altfor lite! Og da tenker jeg på angående mishandling generelt. Voldsangrep på dyr, barn, koner, fremmede og gjerne offentlig.

Med dyr er det vanskelig, det har jeg kjent på også. Går JEG over streken nå, hvis jeg blander meg? Det er jo helt LATTERLIG! Hvis jeg kan gjøre noe for den stakkars hunden, burde jeg gjøre det! Jeg var feig engang, og jeg tenker på det enda! Neste gang jeg opplever noe, kommer jeg iallefall til å si ifra!

Det er sant at gjerne mannen/damen ikke skifter helt om fordi hun får en "skyllebøtte" over seg av en ungsom. Men det er der feilen skjer! Det er bare den ene ungdommen! Hvorfor er det ikke en der som snakker til de på "samme nivå", som spør om hvorfor, hva osv. Som kan klare å få de til å tenke.

Men "rullegardin" er nok noe vi mennesker er utstyrt med :unsure: Om det blir å bruke den som skylapper eller trekke den ned når det koker over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 75
  • Created
  • Siste svar
Guest Belgerpia

Jeg har hakaslepp. Slik oppførsel kvalifiserer ikke bare til rapportering til stevneleder - det kvalifiserer til politianmeldelse og dom for mishandling. Og jeg ser at "neste gang vil man gjøre noe aktivt" med saken, jeg begriper ikke med min beste vilje at ingen gjorde noe som helst fornuftig der og da?!?

Hilsen Lotta

Nå ligger nok listen litt høyere for misshandling enn som så her i landet - dessverre.

Vel - brannslokking virket i og for seg fornuftig nok der og da - hun sluttet i alle fall å dælje løs på hunden, jeg er imidlertid rimelig sikker på at hun kommer til å fortsette denne typen behandling av hunden, og hun har sikkert gjort det hele tiden...........

Man kan godt tenke på hva man burde gjort og skulle ha gjort i ettertid - men det er for seint nå - faktum er at i den settingen virket det fornuftig nok å si ifra til damen at hun skulle slutte, og det var i alle fall mer enn de flere 10-talls andre som var vitne til samme seanse gadd å gjøre.

Det er en grunn til at folk som faller om på gaten - hvor det myldrer av folk - av og til dør. Folk bryr seg nemlig ikke - man bare observerer at noen har falt og går videre. Folk er utrolig redd for å blande seg inn, bry seg osv. - og sånn er det tydeligvis i hundemiljøet også. Trist men sant...........

Mitt spørsmål i begynnelsen her var - burde jeg gitt f... i å blande meg inn. Og konklusjonen er vel grei nok. Neste gang kommer jeg til å gjøre som mine medtilskuere, snu ryggen til å late som jeg ikke ser hva som skjer. Det er tydeligvis gjengs over mer akseptert enn å si ifra hva man mener.

Så får vi håpe for hundens del at noen som ikke lar seg opprøre, men som i enhver setting tenker rasjonelt og handler deretter blir vitne til hva som skjer og gjør noe mer fornuftig.

Jeg kommer ikke til å bry meg..........

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt spørsmål i begynnelsen her var - burde jeg gitt f... i å blande meg inn. Og konklusjonen er vel grei nok. Neste gang kommer jeg til å gjøre som mine medtilskuere, snu ryggen til å late som jeg ikke ser hva som skjer. Det er tydeligvis gjengs over mer akseptert enn å si ifra hva man mener.

Så får vi håpe for hundens del at noen som ikke lar seg opprøre, men som i enhver setting tenker rasjonelt og handler deretter blir vitne til hva som skjer og gjør noe mer fornuftig.

Jeg kommer ikke til å bry meg..........

Nå tror jeg vel ikke at du mener dette bokstavelig, men hvis du var så lett å snu fra noe du følte var rett, bør det jo være håp om å nå igjennom til noen av disse ved å bruke litt kjeft også... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ligger nok listen litt høyere for misshandling enn som så her i landet - dessverre.

Av det du skriver er ditt tilfelle sammenlignbart med dette:

http://www.rogalandsavis.no/nyheter/innenr...icle1768024.ece

Man kan godt tenke på hva man burde gjort og skulle ha gjort i ettertid - men det er for seint nå - faktum er at i den settingen virket det fornuftig nok å si ifra til damen at hun skulle slutte, og det var i alle fall mer enn de flere 10-talls andre som var vitne til samme seanse gadd å gjøre.

Jada, det er ikke så lenge siden en ung, handicapet mann ble mishandlet på det groveste på en buss med et 30-talls vitner også uten at noen grep inn - for meg er ikke det noen unnskyldning, men vi ser sikkert ulikt på sånt.

Det er en grunn til at folk som faller om på gaten - hvor det myldrer av folk - av og til dør. Folk bryr seg nemlig ikke - man bare observerer at noen har falt og går videre. Folk er utrolig redd for å blande seg inn, bry seg osv. - og sånn er det tydeligvis i hundemiljøet også. Trist men sant...........

Nå er jo nettopp du og jeg som utgjør "hundemiljøet" - og avgjør ved vår opptreden hva som gjelder av

oppførsel, innblanding og empati.

Mitt spørsmål i begynnelsen her var - burde jeg gitt f... i å blande meg inn. Og konklusjonen er vel grei nok. Neste gang kommer jeg til å gjøre som mine medtilskuere, snu ryggen til å late som jeg ikke ser hva som skjer. Det er tydeligvis gjengs over mer akseptert enn å si ifra hva man mener.

I utgangspunktet et alldeles hinsides spørsmål - enhver oppegående person burde VITE hva som måtte gjøres i en slik situasjon. Konklusjonen din bør jeg antagelig la være å kommentere...

Så får vi håpe for hundens del at noen som ikke lar seg opprøre, men som i enhver setting tenker rasjonelt og handler deretter blir vitne til hva som skjer og gjør noe mer fornuftig.

Jeg kommer ikke til å bry meg..........

Det siste utsagnet burde du spart deg - om du overhode er interessert i ditt eget omdømme som hundemenneske, oppdretter, instruktør og samfunnsborger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det handler om å gjøre noe aktivt - som å melde fra til stevneledelse, kjapt be de rundt en som har sett det, om å bistå med å vitne om det som hadde skjedd, få deres navn og telefoner - vel å merke hvis det er et gedigent overtramp.

Og hva med rett og slett å filme det med mobilkameraet? Hvis det er en alvorlig hendelse, mener jeg - som pågår over tid? Da får man dokumentert det. Da snakker vi om hunder som bankes, ikke som tas i nakkeskinnet én gang.

Om det ikke resulterer i noe "mer" enn en utestengelse fra utstillinger i et år, eller en henvendelse fra politiet, så kan det kanskje være en mer alvorlig vekker enn en usaklig skyllebøtte (nå snakker jeg ikke om deg, Belgerpia, jeg tror din skyllebøtte ville være saklig!) om hvor grusom man er.

Jeg er for å gjøre noe, dersom det gjøres på "voksent" vis. Men selvsagt er det fint om man sier fra uansett, men jeg synes ikke det holder å begynne å legge ut om hvordan man skal "ta" dem - hvis det later til å begrense seg til i fantasien...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm...da er det faktisk ikke samme opptrinnet som jeg så...ei heller samme folkene.De jeg så (og som fikk tilsnakk av andre som jeg for øyeblikket sto med, men hun valgte å ignorere det) var en norsk godt voksen dame og det var en stund før BIS finalen.Er usikker på om det var amstaff og da den lå under henne.Så mer ut som en annen stafferase..De rundt hadde staffordshire bullterrier, men hennes var mye større. Mye dritt den dagen tydligvis..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var vel for mye å forvente at noen skulle skjønne det finere poenget... men jeg er HELT sikker på at en som får en bøtte med skjellsord og teite trusler fra en kjempeopphisset ungdom, ALDRI vil gjøre det igjen...

Jøss da, det hjelper sikkert hunden kjempemye hver dag siden.... eier tar det sikkert grusomt tungt innover seg????

Det dette handler om for dere, er at dere får ut DERES frustrasjon - mens eier bare vil fortsette å ta ut sine frustrasjoner på hunden eller whatever det øyeblikket dere er ute av syne. "Å gjøre noe" bør være litt mer enn å skjelle ut en fyr i opphisselse - det handler om å gjøre litt mer, og litt mer konstruktive ting.

Takker og bukker jeg, for at du kaller meg en kjempeopphisset ungdom :D Siden det kommer fra deg altså, du vet jo ikke engang hvem jeg er.. :rolleyes: Og den episoden jeg snakket om, er ikke den samme som tråden startet med.

Vi var på ett treff, der en kvinne drakk seg overstadig beruset på god, gammel hjemmebrent og plaget hunden sin for "alt". Hun fikk mange beskjeder fra meg og andre, før det kokte over da kneet hennes landet midt i hodet på den stakkars hunden ;) Og du mener at jeg skulle bare snudd meg og latt henne fortsette!? Ingen turde å si noe mer, før jeg da kokte over og gav den beskjeden som du mener kommer fra en kjempeopphisset ungdom :rolleyes:

Det endte med at jeg tok fra henne hunden hennes, og sa at hun fikk komme til meg neste dag når hun var blitt edru for å hente hunden sin igjen, og at vi da kunne diskutere normalt sammen.

Alle rundt meg - hundefolk med lang erfaring for øvrig, klappet og takket for at noen gjorde noe. Det er tross alt bare ikke du som erfaring med hund, selv om du bruker store ord.. :rolleyes:

Det endte med at dama kom duknakket neste dag og unnskyldte seg, og pr dags dato vet jeg at hunden har det bra. For det har jeg holdt øye med. :P

Så dere der ute, ikke snu og lat som ingenting, bry dere. Tenk om det hadde vært dere som lå på bakken og ble banket opp, og ingen rundt deg giddet og prøve å hjelpe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du milde så mange såre tær det var da!

Box, hvorfor føle seg "truffet", og ta det personlig - det er tross alt flere som har skrevet - når du faktisk er blant dem som har GJORT noe, utover det å skjelle ut noen?

Og hvor har du det fra, at jeg synes det er dumt å GJØRE noe - jeg mener jo at man bør gjøre noe MER enn nettopp å kakle om det her inne i ettertid, og hive seg med i hylekoret?

Jeg vet ikke hva slags "treff" dette var, men det virker som et rase- eller hundeklubbtreff, og da burde du kanskje også ta itu med arrangøren om dette med å lage noen retningslinjer for alkoholbruk og hund - hvis det er noen form for offisielt treff i regi av en klubb, i tillegg til det prisverdige du gjorde.

Synes forøvrig det er MANGE som bruker store ord her inne jeg <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... Lurer på hvor han har lært det? etterpå sa han at han måtte gjøre slik fordi hunden hadde vært militærhund, og hvis han ikke var aggresiv mot den, kunne den angripe andre folk. ...

Dette er bare vås, hvis man skal finne en kjempe lydig hund, så er det bare se på militærhundene. De bruker heller ikke ekstreme fysiske metoder i militæret. Militærhundene er også kjempe sosiale med mennesker.

Jeg tror heller ikke dette kan ha vært en militærhund fra tjeneste, for omplassering fra militæret er utelukket med mindre den ikke besto på funksjonsanalysen da den var 1år. De eneste som får ta ansvaret for en militær tjenestehund i det sivile, er grenaderer og befal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tærne mine er fine de ;) Men det var jo meg som hadde skrevet at den dama skulle få samme behandling av meg som hun gav hunden sin, så selvfølgelig regnet jeg med at det var meg du siktet til i det første innlegget ditt :D Men jeg mener at man skal gi beskjed, ikke snu ryggen til. Denne episoden jeg var vitne til var så voldelig og grusom, men det ordnet seg etter at vi fikk snakket med dama :P Hunden har detfint nå, og hun er tatt inn i klubben igjen etter at vi har holdt oppsyn med henne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo veldig vanskelig å ikke bry seg når sånne ting skjer. Så jeg synes det var riktig av deg.

Hvis jeg irriterer meg over andres hundehold, prøver jeg å gi noen gode råd på andre måter å løse problemene på.

Det er aldri lov å sparke og slå en hund, hadde det vært et barn det dreide som om ville det nok ikke vært noen som ikke hadde reagert. Og jeg synes ikke det burde være noe anderledes med dyrene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er bare vås, hvis man skal finne en kjempe lydig hund, så er det bare se på militærhundene. De bruker heller ikke ekstreme fysiske metoder i militæret. Militærhundene er også kjempe sosiale med mennesker.

Kompisen min var hundefører i forsvaret og for å si det sånn så kom han sjokkert hjem etter å ha sett kordan de behandlet enkelte hunder. Da snakker vi om å ta hunden i nakken løfte den opp og klaske den ned på ryggen mens de skriker diverse gloser.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg her helt på høyde med det Akela sier, ta frem kamera med video funksjon, spør andre vitner om hjelp osv. En annen ting Akela belyser har under meg også, nemlig dette med at positivistene tillater seg å være så til de grader ufine. Straffer via munnbruk eller truer med slag og spark... hmm slik jeg har lært læringsfilosofien er dette positiv straff. Jaja, de er nå hyggelig mot bikkjene sine, eller?

forresten, hva er mishandling? Et nakktak? Et klyp i øret? Ignorering (husk det er de hundene som tar denne straffen veldig tungt)? Eller urettferdighet? Den siste holder jeg en knapp på. Et nakktak behøver ikke å være ille, så lenge det etterfølges av ros og morro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg her helt på høyde med det Akela sier, ta frem kamera med video funksjon, spør andre vitner om hjelp osv. En annen ting Akela belyser har under meg også, nemlig dette med at positivistene tillater seg å være så til de grader ufine. Straffer via munnbruk eller truer med slag og spark... hmm slik jeg har lært læringsfilosofien er dette positiv straff. Jaja, de er nå hyggelig mot bikkjene sine, eller?

forresten, hva er mishandling? Et nakktak? Et klyp i øret? Ignorering (husk det er de hundene som tar denne straffen veldig tungt)? Eller urettferdighet? Den siste holder jeg en knapp på. Et nakktak behøver ikke å være ille, så lenge det etterfølges av ros og morro.

Selvsagt behøver ikke et nakketak være ille... Det Belgerpia, og flere andre har vært vitne til her, derimot, hvor en hund først blir sparket, deretter banket og slått i flere omganger på et HUNDEARRANGEMENT (utstilling) er alldeles vanvittig, utilgivelig og skammelig.

Joda, praktisk å kunne ta bilder med mobilen, men enda bedre er det faktisk å bruke den til det den er ment for opprinnelig: Å ringe (fortrinnsvis til politiet) - mens man får andre til å løpe i sekretæriatet etter hjelp.

En episode av denne typen er tragisk for hunden som blir mishandlet, den er tragisk for hundesporten og hunderiet, og ikke tilgivelig samme hvordan man snur og vender på saken.

Har noen av vitnene somlet seg til å finne ut hvem dette var, henvendt seg til NKK og/eller arrangøren enda?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

forresten, hva er mishandling? Et nakktak? Et klyp i øret? Ignorering (husk det er de hundene som tar denne straffen veldig tungt)? Eller urettferdighet? Den siste holder jeg en knapp på. Et nakktak behøver ikke å være ille, så lenge det etterfølges av ros og morro.

Ignorerering, (jeg regner med at du bruker begrepet under samme betydning som ekstinksjon), innebærer negativ straff fordi sannsynligheten for atferd avtar fordi atferden fører til reduksjon av positive forsterkere.

Nakketak, klyp i øret o.a innebærer positiv straff fordi det er tilførsel av et aversiv. Dette betyr ikke at slike stimuli trenger å være spesielt dramatiske; det er nok at de reduserer foregående atferd. Et "hysj" kan være nok.

I mange sammenhenger er det stort sett slutt på å bruke straff i behandling av problematferd, dette gjelder imidlertid primært positiv straff, som innebærer reduksjon av atferd ved å presentere konsekvenser avhengig av atferd.

Negativ straff kan imidlertid oftere fremstå som en mer akseptabel form for straff. Denne formen for straff innebærer at sannsynligheten for atferd reduseres fordi forsterkere inndras, uteblir eller utsettes kontingent på gitte atferder.

Det er slik disse begrepene forklares (her stjålet fra en artikkel av Terje Fredheim og Jonny Finstad i det siste "Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse") og har ingenting med hvordan hunden "opplever" de ulike straffemetodene, men hva metodene helt konkret innebærer!

Den episoden det refereres til innledningsvis her, innebærer elementer av tap av selvkontroll. Dvs. mangel på impulskontroll. Da er faren for mishandling og overgrep tilstede og dette har ingenting med straffeprosedyrer å gjøre i det hele tatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt behøver ikke et nakketak være ille... Det Belgerpia, og flere andre har vært vitne til her, derimot, hvor en hund først blir sparket, deretter banket og slått i flere omganger på et HUNDEARRANGEMENT (utstilling) er alldeles vanvittig, utilgivelig og skammelig.

Joda, praktisk å kunne ta bilder med mobilen, men enda bedre er det faktisk å bruke den til det den er ment for opprinnelig: Å ringe (fortrinnsvis til politiet) - mens man får andre til å løpe i sekretæriatet etter hjelp.

En episode av denne typen er tragisk for hunden som blir mishandlet, den er tragisk for hundesporten og hunderiet, og ikke tilgivelig samme hvordan man snur og vender på saken.

Har noen av vitnene somlet seg til å finne ut hvem dette var, henvendt seg til NKK og/eller arrangøren enda?

Helt enig!

Lurer også på om noen har tatt seg bryet med å melde saken inn?

Den episoden det refereres til innledningsvis her, innebærer elementer av tap av selvkontroll. Dvs. mangel på impulskontroll. Da er faren for mishandling og overgrep tilstede og dette har ingenting med straffeprosedyrer å gjøre i det hele tatt!

Jeg spør fordi jeg har inntrykk av at mange synes å mene at det er mishandling å ta tak i bikkja og si "hallo".

Episoden Belgerpia referer til er skrekklig og burde, som Lotta sier, annmeldes og tas tak i grunndig! Slik mangel på impulskontroll er farlig. Tørr ikke å tenke på hva slike mennesker vil kunne finne på å gjøre med unga sine. Som også flere har sagt, det gir oss ikke god reklame for uvitende, de legger merke til den ene tingen fremfor å se på de 100 andre som pleier godt med hundene sine.

Jeg, i min naive verden, har for å være helt ærlig aldri vært vitne til en slik oppførsel i mine 18 år som hundefører i lp og bruks. Altså den totale mangel på impulskontroll!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig!

Lurer også på om noen har tatt seg bryet med å melde saken inn?

Jeg spør fordi jeg har inntrykk av at mange synes å mene at det er mishandling å ta tak i bikkja og si "hallo".

Episoden Belgerpia referer til er skrekklig og burde, som Lotta sier, annmeldes og tas tak i grunndig! Slik mangel på impulskontroll er farlig. Tørr ikke å tenke på hva slike mennesker vil kunne finne på å gjøre med unga sine. Som også flere har sagt, det gir oss ikke god reklame for uvitende, de legger merke til den ene tingen fremfor å se på de 100 andre som pleier godt med hundene sine.

Jeg, i min naive verden, har for å være helt ærlig aldri vært vitne til en slik oppførsel i mine 18 år som hundefører i lp og bruks. Altså den totale mangel på impulskontroll!

Støttet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var bra du gjorde noe, og jeg håper at du gjør noe en evt neste gang du kommer over det.

Hei! Jeg vet ikke helt om den var til meg? Men hvis den var det, så kan du være sikker på at jeg vil gjøre alt jeg kan for å hjelpe :) Gir meg ikke :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei! Jeg vet ikke helt om den var til meg? Men hvis den var det, så kan du være sikker på at jeg vil gjøre alt jeg kan for å hjelpe :) Gir meg ikke :D

Den var til Belgerpia. Har ikke lest igjennom hele diskusjonen, men bare slang inn min mening. Men håper uansett at alle faktisk gjør noe i slike situasjoner. Vi kan seffe ikke gjøre noe med det som skjer hjemme hos folk, men så lenge de gjør dette i det offentlig rom, så er det vel nesten en plikt å gripe inn?

Dessverre så snur folk ryggen til mer og mer. Uansett om det er et dyr som blir misshandlet, eller noen som blir utsatt for eks overfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hakaslepp. Slik oppførsel kvalifiserer ikke bare til rapportering til stevneleder - det kvalifiserer til politianmeldelse og dom for mishandling. Og jeg ser at "neste gang vil man gjøre noe aktivt" med saken, jeg begriper ikke med min beste vilje at ingen gjorde noe som helst fornuftig der og da?!?

Nå ligger nok listen litt høyere for misshandling enn som så her i landet - dessverre.

"Lov om dyrevern

§ 8. Forbod mot visse måtar å fara fram mot dyr på.

Det er forbode: 1. å sparka dyr eller å slå dyr med staur, med reip eller reim som det er knute eller noko liknande på, eller å slå med noko anna som kan gjera dyret like vondt"

Det er altså ikke lov å sparke hunder, og jeg vil anta at å slå med knyttneve går under "med noko anna som kan gjera dyret like vondt".

Så til hva man skal gjøre:

"§ 6. Hjelp.

Råkar nokon på eit dyr som synleg er sjukt, skadd eller hjelpelaust, skal han hjelpa det så langt råd er. Let det seg ikkje gjera å gjeva hjelp eller god nok hjelp og dyret er eit husdyr, tamrein eller storvilt, skal han snarast råd er seia frå til dyret sin eigar eller innehavar eller til næraste politi."

En hund som blir slått og sparket er hjelpeløs. Siden det er eier som gjør dette, skal man frata vedkommende hunden og ringe politiet. Da forteller man at man har til hensikt å anmelde hundeeieren (tror ikke det kan gjøres der og da), og politiet tar hunden med seg.

Forøvrig kan man pågripe vedkommende med disse paragrafene i ryggen:

"Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven)

§ 171. Den som med skjellig grunn mistenkes for en eller flere handlinger som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan pågripes når:

1) det er grunn til å frykte for at han vil unndra seg forfølgingen eller fullbyrdingen av straff eller andre forholdsregler,

2) det er nærliggende fare for at han vil forspille bevis i saken, f eks ved å fjerne spor eller påvirke vitner eller medskyldige,

3) det antas påkrevd for å hindre at han på ny begår en straffbar handling som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder,

§ 173. Den som treffes på fersk gjerning og ikke avstår fra den straffbare virksomhet, kan pågripes uten hensyn til størrelsen av straffen.

§ 176. Når det er fare ved opphold, kan politimann foreta pågripelse uten beslutning av retten eller av påtalemyndigheten. Det samme gjelder enhver annen dersom den mistenkte treffes eller forfølges på fersk gjerning eller ferske spor.

Den som uten å høre til politiet har foretatt en pågripelse, skal straks overgi den pågrepne til politiet."

Brudd på dyrevernloven straffes med inntil et års fengsel, og inntil tre år ved grovt brudd, dermed faller den inn under seks-måneders-bestemmelsen.

Altså: ta hunden fra vedkommende umiddelbart, og - om man ønsker eller trenger (f.eks. om vedkommende skal begynne å slåss eller krangle) - pågripe vedkommende og ringe politiet.

Ved pågripelse skal man bruke så lite makt og vold som mulig, men her kommer nødrett og nødverge inn:

"Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven)

§ 47. Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget for at redde nogens Person eller Gods fra en paa anden Maade uafvendelig Fare, naar Omstændighederne berettigede ham til at anse denne som særdeles betydelig i Forhold til den Skade, som ved hans Handling kunde forvoldes.

§ 48. Ingen kan straffes for Handling, som han har foretaget i Nødverge.

Det er Nødverge, naar en ellers strafbar Handling foretages til Afvergelse af eller Forsvar mod et retsstridigt Angreb, saafremt Handlingen ikke overskrider, hvad der fremstillede sig som fornødent hertil, og det i Betragtning af Angrebets Farlighed, Angriberens Skyld eller det angrebne Retsgode ei heller maa agtes ubetinget utilbørligt at tilføie et saa stort Onde som ved Handlingen tilsigtet.

Hvad ovenfor er bestemt om Afvergelse af retsstridigt Angreb, kommer ogsaa til Anvendelse med Hensyn til Handlinger, der foretages i Hensigt at iverksætte en lovlig Paagribelse eller hindre, at Straf- eller Varetægtsfanger rømmer.

Har nogen overskredet Grænserne for Nødverge, er han dog straffri, hvis Overskridelsen alene har fundet Sted paa Grund af en ved Angrebet fremkaldt Sindsbevægelse eller Bestyrtelse."

(mrk: dette betyr at man faktisk har lov til å bli (U)lovlig forbannet!)

Det kan sikkert være kjekt å lese den litt lettere, nye versjonen som tydeligvis ikke har trådt i kraft enda, men ser ut til å være det samme:

"Lov om straff (straffeloven).

§ 17. Nødrett

En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når

a) den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og

b ) denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen.

§ 18. Nødverge

En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den

a) blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep,

b ) ikke går lenger enn nødvendig, og

c) ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld.

Regelen i første ledd gjelder tilsvarende for den som iverksetter en lovlig pågripelse eller søker å hindre at noen unndrar seg varetektsfengsling eller gjennomføring av frihetsstraff."

Dyrevernloven

Lov om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven)

Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven).

Lov om straff (straffeloven)

Regner med at de aller færreste gidder å lese dette, men jeg håper dere lagrer det et sted og har det i bakhodet til neste gang dere ser noen banke bikkja, enten det er på utstilling, konkurranse, i skogen eller utenfor Rimi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg her helt på høyde med det Akela sier, ta frem kamera med video funksjon, spør andre vitner om hjelp osv. En annen ting Akela belyser har under meg også, nemlig dette med at positivistene tillater seg å være så til de grader ufine. Straffer via munnbruk eller truer med slag og spark... hmm slik jeg har lært læringsfilosofien er dette positiv straff. Jaja, de er nå hyggelig mot bikkjene sine, eller?

Tja, dersom en skal følge Akelas resonnement videre, vil ikke et slikt utbrudd hjelpe det spøtt på vedkommendes oppførsel mot bikkja senere.

Altså; pr definisjon ikke positiv straff, ettersom det ikke vil føre til at adferden blir mindre sannsynlig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gode poeng, setter pris på innspill @simira :)!  Jeg forstår utgangspunktet ditt, og hvorfor du tenker det ja - og jeg er ikke uenig rent objektivt sett basert på det jeg har skrevet i innlegget. Jeg mener basert på samtalene jeg har hatt med de, og observasjon av valpen - at det virker som om de har gjort en grei jobb med valpen altså, men litt dessverre snevert i forhold til sosialisering i miljø utenom der valpen er vokset opp og særlig på det å være alene. Noe de selv åpent sier. De skulle absolutt ha trent med den alene ja. De hadde tiltenkt at den skulle bli værende på gården, også ble det ikke slik - dessverre. Den er vane med bilkjøring, kloklipp, børsting, dusj/vask, mennesker som kommer og går på gården etc. Verken valpen eller andre hundene markerte ikke noe på at jeg kom og de var egentlig bare mest gira på at det kom en ny person der. Ingen bjeffing i det hele. Mammahunden på gården var litt skeptisk en liten time før hun ble kompis. Svaret er nok et direkte nei. Derfor må jeg har hunden med på jobb, noe som heldigvis går greit i mitt tilfelle. Tenker en uke der det blir mest meg å hunden på hjemmekontor, dersom hun kommer seg til rette så går vi over i kontor-hund noen mnd der vi jobber sakte over tid med å bli mer selvstendig. Jeg er klar for at hunden blir litt jobb, men på sikt håper jeg at hun blir en grei selvstendig nok hund da jeg også driver litt reising i ny og ne. Har to turer der jeg blir borte totalt to uker resten av året, så håper at denne fasen skal gå greit for henne.  Det er snakk om en schæfer som har brukshund gener ja, men ikke ren bruksschæfer. Har ingen planer om bruk utenom å la henne drive søk for morro. Har hatt store hunder før slik som Bernersennen og labdrador men de har blitt adoptert i voksen alder, og ville derfor høre litt ang det å hente henne inn når jeg ser at hun har litt angst.  Slik det ser ut nå er nok ikke det en mulighet dessverre. Mulig at noe kan ordnes med søsterhunden, men det å ha ansvar for to brukschæfer-valper alene blir kanskje litt ekstremt.
    • Jeg ville droppet det. Ikke på grunn av separasjonsangsten og at det kan bli en utfordring å overkomme, men fordi situasjonen tyder på at eier ikke har lagt nevneverdig grunnarbeid i valpen. Uavhengig av om det var planen å beholde valpen eller ikke hadde den hatt fordel av alenetid og alenetrening. Hva annet av grunnleggende trening mangler, tenker jeg. Har hunden kjørt bil noe særlig? Opplevd ulike miljøer, underlag, møtt ulike mennesker, hunder og dyr utenfor husholdningen, osv.? Er hun trent på å være alene i det hele tatt, om enn sammen med de andre hundene? Du må ihvertfall være klar over at her tar du potensielt på deg et prosjekt med en valp som ikke nødvendigvis har fått grunntrening som det er en fordel å få inn de første månedene. Hvis du først skal gå for det, og har tid til prosjektet, så ville jeg hentet henne så raskt som mulig. Om du vil gjøre overgangen lettere ville jeg heller lånt med mor eller søster i starten, og jobbet MYE med valpen alene for å knytte bånd til deg. Uansett vil hunden være disponert for separasjonsangst og alenetrening vil ta mye tid, samt alt av annet som potensielt ikke er jobbet med fra starten. Særlig hvis det er snakk om en bruksschæfer, som er rasen i profilen din, og du har planer for bruk, så ville jeg nok gått for en hund med litt tryggere bakgrunn enn dette.
    • Høres det ut som en dårlig plan da ? Og er det veldig negativt for oppdretter om jeg bestiller to valper fra samme kull? Ville dere solgt til meg da? Redd vedkommende bare skal skygge banen vekk fra å velge meg som kjøper da. Virker jeg useriøs da ?
    • Hei, ser etter litt innspill om en valp jeg er i prosessen med å kanskje adoptere - om alt går seg til og eierne er enige. Har anonomymisert endel info om hunden av den grunn. 5 mnd gammel tispe, som har vokst opp ilag med søsteren (også 5 mnd gml) og mamma, har bodd med de hele livet hennes. Søsterhunden er bor ikke fast der, men er innom i helger. Ellers en snill, lydig og matmovitert jente. Glad i kos og berøring og ellers bra gemytt. Casen er at hunden er vokst opp med søstra og moren sin, og har aldri vært noe særlig alene uten søstra og (særlig) moren.  Ved første forsøk å gå på tur alene med hun får hun et fryktelig stressnivå, og vil knapt gå en meter uten å bli lurt avgårde med godbiter. Noen ganger glemmer hun at 'flokken' mangler og er ivrig og glad, før det går noen sekunder der hun leter etter søstra og mora igjen. Tydelig at hunden er ganske sterkt kobla i mora og søstra si, og stresser når hun ikke finner de. Dette var dog turforsøk første gangen jeg møtte hunden, ifl eier har de aldri gått på tur med kun henne alene.  Jeg som mulig ny eier ønsker at overgangen skal gå så bra som mulig for henne til sitt poensielt nye hjem, men vil høre erfaringer fra noen som har gjort noe lignende.  Skal man ta valpen rett ut av miljøet hun er i nå, eller forsøke å bygge bånd til hunden før det gjøres? Hunder knytter seg jo ganske sterkt i folka og stedene de vokser opp med, og båndene blir sterkere etter hvert som tida går - men er mulig også det blir litt brutalt å rive henne opp slik som det er. Står vel mest på ideen om å møte henne to-tre ganger også ta henne med, men vil gjerne høre hva folk har av opplevelser eller tanker. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...