Gå til innhold
Hundesonen.no

Vaktinstinkt


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

å aldri la de hilse først på de som kommer hjem/på besøk. ikke ha de ret utenfor yterdøren ( alt det har jeg gjort feil) min hund bråker noe enormt når noen kommer

Skrevet

Vaktinstinkt kan ikke "kureres", men det kan dempes. Få f.eks. noen til å ringe på døren innimellom - kanskje kan du alliere deg med en nabo? Få vedkommende til å sende deg en sms først, så du vet at det er ham/henne. Når det så ringer på, reagerer du ikke i det hele tatt. Bare sitt i sofaen og les avisen, uansett hva hunden gjør. Dermed lærer du inn at ringeklokka ikke nnødvendigvis betyr besøk.

Når andre ringer på, så for all del ikke hast bort til døra. Om du venter venner, så ikke haus opp hunden ved å si ting som "åååå, hvem kommer nåååå?". Det at folk kommer på besøk skal ikke være noen big deal. Og er det noe du ALDRI må gjøre, så er det å gire opp bikkja med "PASS PÅ!". La uansett ikke hunden få hilse hvis han virker usikker på folk. Han trenger forsåvidt heller ikke å få gå og ta imot de som kommer. Murrer han, så fjern ham uten å kjefte. Bare kommander "gå nå og legg deg" med rolig stemme. Men sørg uansett for at han faktisk går og legger seg. Senere, når gjestene har vært der en stund og hunden er rolig, kan de få gi ham godbiter, slik at han forbinder besøk med noe positivt.

Ute kan du trene inn et ord som betyr "bare ignorer det, det er ikke farlig". Tren det inn i begynnelsen hver gang du ser at hunden stusser på et eller annet han ser. Med en gang han bestemmer seg for at det ikke er interessant, sier du ordet. Jeg for min del sier alltid "Det er bare en dings" med rolig, likegyldig tone i stemmen. Når han har lært at ordet betyr "det der er helt OK", bruker du ordet når han får øye på ting han kan tenke seg å reagere vaktsomt på.

Hvis hunden begynner å bjeffe på noe/noen, så ikke kjeft. Det hauser opp situasjonen. Stå dørgende stille og la ham få tid til å se hva det er. Er det noen som kommer mot deg, så gå noen meter til siden og stå så stille. Det viktigste er at hunden får oppleve at DU ikke føler deg utrygg. Det nest viktigste er at han får tid til å se at det skumle ikke er noen trussel.

Jeg har nå min andre vaktsomme hunderase på rad. Den første var en boerboel, den nåværende er en sloughi. Ingen har gitt noe problem med bjeffing på ringeklokka, eller bjeffing/knurring på fremmede ute i mørket. Det aller, aller viktigste jeg har trent inn er at jeg selv skal være rolig, uansett hva som skjer. Så lenge jeg signaliserer at jeg er trygg på situasjonen, trenger ikke hunden å gripe inn. Det er en god treningsregel.

Skrevet

Jeg tror nok at raser med masse vaktinstinkt, kanskje mer enn andre raser, trenger grundig og god sosialisering med alle typer mennesker, andre dyr i ulike miljøer. Og at man aktivt utnytter den viktige sosialiseringsperioden allerede i tiden hos oppdretter, og de første månedene hos ny eier. Dette betyr at man bør velge oppdretter med omhu, og at man setter seg skikkelig inn i valpens og unghundens utviklingsperioder. Les gode bøker om sosialisering og valpetid istedet for å høre på ymse råd fra histen og pisten! Skal man lytte til råd, bør det helst være fra de som har erfaring med "Den" rasen selv

Og så er det jo slik med vaktinstinkter som med andre instinkter man ønsker å dempe: ikke la hunden få praktisere sine medfødte talenter i alt for stor grad. Ha helst en null-toleranse som utgangspunkt :P Og da er det jo greit å jobbe seriøst med grunnleggende lydighet som sitter godt. Jobb grundig med den lille valpen, slik at man har ting "klart til bruk" når den er blitt eldre og modigere til å ta egne initiativ. Når vaktinstinktene våkner vil nok variere fra rase til rase og individ til individ, men at de nok begynner å småblomstre rundt fysisk kjønnsmodning (6-7-8-9 mnd alder?) bør man forberede seg på.

Typiske ting man ikke bør utsette en vaktsom rase for kan være:

- ikke la den stå bundet foran inngangen til huset eller på steder det farter folk og dyr forbi

- bør ikke stå i hundegård, eller ha utsyn til vinduer med utsikt til "ting å passe på"

- har du hage, bør den ikke få patruljere hagen alene. Vær mye sammen med den ute og sysselsett den med fornuftige oppgaver

- vær oppmerksom på om den viser sterk eiertrang til leker, bein osv, og la den slippe å passe på saker og ting som hører deg til når det er andre hunder/mennesker i nærheten

Visse voktende raser kan være veldig vare for selv mikro-små signaler fra eieren sin og kan (mis)tolke situasjoner utfra det. Litt satt på spissen: er man en litt engstelig type som skvetter fort og er litt mistenksom selv, bør man kanskje ikke skaffe seg en slik rase :P

Skrevet

Timon vokter mye... og vi har klart å dempe det ved å si nei hvis han står i vinduet og bjeffer og tar han da bort fra vinduet.. jeg merker han har roet seg.. så får han ikke være med og åpne døra.. vi har lagt sperring så han ikke kommer seg til gangen der døra er..

Skrevet

Og så er det jo slik med vaktinstinkter som med andre instinkter man ønsker å dempe: ikke la hunden få praktisere sine medfødte talenter i alt for stor grad. Ha helst en null-toleranse som utgangspunkt :D

Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor noen skaffer seg en hund med vaktinstinkter hvis de ikke vil ha en hund med vaktinstinkter. Det er ingen som skaffer seg en st. bernard når de egentlig vil ha en puddel, men det er tydeligvis noe helt annet.

Ja, jeg skjønner at det kan være ønskelig å _dempe_, slik at det ikke blir overdrevent, men nulltoleranse overfor hundens naturlige adferd, det skjønner jeg ikke.

Skrevet

Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor noen skaffer seg en hund med vaktinstinkter hvis de ikke vil ha en hund med vaktinstinkter. Det er ingen som skaffer seg en st. bernard når de egentlig vil ha en puddel, men det er tydeligvis noe helt annet.

Ja, jeg skjønner at det kan være ønskelig å _dempe_, slik at det ikke blir overdrevent, men nulltoleranse overfor hundens naturlige adferd, det skjønner jeg ikke.

Kunne ikke vært mer enig.

Skrevet

Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor noen skaffer seg en hund med vaktinstinkter hvis de ikke vil ha en hund med vaktinstinkter. Det er ingen som skaffer seg en st. bernard når de egentlig vil ha en puddel, men det er tydeligvis noe helt annet.

Ja, jeg skjønner at det kan være ønskelig å _dempe_, slik at det ikke blir overdrevent, men nulltoleranse overfor hundens naturlige adferd, det skjønner jeg ikke.

Heisann!

Det med nulltoleranse kom visst fra meg, og jeg må skynde meg å rette opp hvis det ble misforståelser her :D Altså, det jeg mener er at siden instinkter er vanskelig å fjerne/trene helt vekk kan det være greit å ha en nulltoleranse som utgangspunkt når man skal prøve å være i forkant av at hunden utvikler uønsket adferd. Man kan aldri forvente å kunne trene instinktet helt vekk, men er denne egenskapen hos hunden ikke ønsket, setter man den heller ikke i typiske vaktsituasjoner (derav nulltoleransen) -eller man velger seg en helt annen rase :P

Håper det ble klarere?

Skrevet

Heisann!

Det med nulltoleranse kom visst fra meg, og jeg må skynde meg å rette opp hvis det ble misforståelser her :D Altså, det jeg mener er at siden instinkter er vanskelig å fjerne/trene helt vekk kan det være greit å ha en nulltoleranse som utgangspunkt når man skal prøve å være i forkant av at hunden utvikler uønsket adferd. Man kan aldri forvente å kunne trene instinktet helt vekk, men er denne egenskapen hos hunden ikke ønsket, setter man den heller ikke i typiske vaktsituasjoner (derav nulltoleransen) -eller man velger seg en helt annen rase :P

Håper det ble klarere?

Jo, litt klarere ble det. Hvis du mente at man skal unngå å sette hunden i situasjoner der instinktene må trå til, for å dempe utviklingen av dem, mener jeg det er greit. Litt dumt ord å bruke, kanskje, nulltoleranse? :P

Men jeg synes fortsatt folk bør fortsette å lete etter "sin rase" istedet for å skaffe seg en hund man vet at man vil endre på før den er i hus.

Skrevet

jeg liker ikke at en hund bjeffer. liker heller ikke raketter eller ballonger. men jeg kan ikke nekte hunden å bjeffe. men jeg kan dempe vaktinstinktet! jeg kan få han til ¨å roe seg når folk ringer på døra.

jeg har valgt å overta en blanding av puddel og cairn terrier. jeg har mine gode grunner. terrierne bjeffer ofte mer enn andre, men det er nå slik at jeg må ha en hund som ikke mister pels pga.allergi! kunne jeg hatt en annen rase, hadde jeg kanskje valgt en annen, men nå er det slik og jeg trives godt med han selv om vi har litt problemer med bjeffing.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...