Gå til innhold
Hundesonen.no

Vaktinstinkt


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

å aldri la de hilse først på de som kommer hjem/på besøk. ikke ha de ret utenfor yterdøren ( alt det har jeg gjort feil) min hund bråker noe enormt når noen kommer

Skrevet

Vaktinstinkt kan ikke "kureres", men det kan dempes. Få f.eks. noen til å ringe på døren innimellom - kanskje kan du alliere deg med en nabo? Få vedkommende til å sende deg en sms først, så du vet at det er ham/henne. Når det så ringer på, reagerer du ikke i det hele tatt. Bare sitt i sofaen og les avisen, uansett hva hunden gjør. Dermed lærer du inn at ringeklokka ikke nnødvendigvis betyr besøk.

Når andre ringer på, så for all del ikke hast bort til døra. Om du venter venner, så ikke haus opp hunden ved å si ting som "åååå, hvem kommer nåååå?". Det at folk kommer på besøk skal ikke være noen big deal. Og er det noe du ALDRI må gjøre, så er det å gire opp bikkja med "PASS PÅ!". La uansett ikke hunden få hilse hvis han virker usikker på folk. Han trenger forsåvidt heller ikke å få gå og ta imot de som kommer. Murrer han, så fjern ham uten å kjefte. Bare kommander "gå nå og legg deg" med rolig stemme. Men sørg uansett for at han faktisk går og legger seg. Senere, når gjestene har vært der en stund og hunden er rolig, kan de få gi ham godbiter, slik at han forbinder besøk med noe positivt.

Ute kan du trene inn et ord som betyr "bare ignorer det, det er ikke farlig". Tren det inn i begynnelsen hver gang du ser at hunden stusser på et eller annet han ser. Med en gang han bestemmer seg for at det ikke er interessant, sier du ordet. Jeg for min del sier alltid "Det er bare en dings" med rolig, likegyldig tone i stemmen. Når han har lært at ordet betyr "det der er helt OK", bruker du ordet når han får øye på ting han kan tenke seg å reagere vaktsomt på.

Hvis hunden begynner å bjeffe på noe/noen, så ikke kjeft. Det hauser opp situasjonen. Stå dørgende stille og la ham få tid til å se hva det er. Er det noen som kommer mot deg, så gå noen meter til siden og stå så stille. Det viktigste er at hunden får oppleve at DU ikke føler deg utrygg. Det nest viktigste er at han får tid til å se at det skumle ikke er noen trussel.

Jeg har nå min andre vaktsomme hunderase på rad. Den første var en boerboel, den nåværende er en sloughi. Ingen har gitt noe problem med bjeffing på ringeklokka, eller bjeffing/knurring på fremmede ute i mørket. Det aller, aller viktigste jeg har trent inn er at jeg selv skal være rolig, uansett hva som skjer. Så lenge jeg signaliserer at jeg er trygg på situasjonen, trenger ikke hunden å gripe inn. Det er en god treningsregel.

Skrevet

Jeg tror nok at raser med masse vaktinstinkt, kanskje mer enn andre raser, trenger grundig og god sosialisering med alle typer mennesker, andre dyr i ulike miljøer. Og at man aktivt utnytter den viktige sosialiseringsperioden allerede i tiden hos oppdretter, og de første månedene hos ny eier. Dette betyr at man bør velge oppdretter med omhu, og at man setter seg skikkelig inn i valpens og unghundens utviklingsperioder. Les gode bøker om sosialisering og valpetid istedet for å høre på ymse råd fra histen og pisten! Skal man lytte til råd, bør det helst være fra de som har erfaring med "Den" rasen selv

Og så er det jo slik med vaktinstinkter som med andre instinkter man ønsker å dempe: ikke la hunden få praktisere sine medfødte talenter i alt for stor grad. Ha helst en null-toleranse som utgangspunkt :P Og da er det jo greit å jobbe seriøst med grunnleggende lydighet som sitter godt. Jobb grundig med den lille valpen, slik at man har ting "klart til bruk" når den er blitt eldre og modigere til å ta egne initiativ. Når vaktinstinktene våkner vil nok variere fra rase til rase og individ til individ, men at de nok begynner å småblomstre rundt fysisk kjønnsmodning (6-7-8-9 mnd alder?) bør man forberede seg på.

Typiske ting man ikke bør utsette en vaktsom rase for kan være:

- ikke la den stå bundet foran inngangen til huset eller på steder det farter folk og dyr forbi

- bør ikke stå i hundegård, eller ha utsyn til vinduer med utsikt til "ting å passe på"

- har du hage, bør den ikke få patruljere hagen alene. Vær mye sammen med den ute og sysselsett den med fornuftige oppgaver

- vær oppmerksom på om den viser sterk eiertrang til leker, bein osv, og la den slippe å passe på saker og ting som hører deg til når det er andre hunder/mennesker i nærheten

Visse voktende raser kan være veldig vare for selv mikro-små signaler fra eieren sin og kan (mis)tolke situasjoner utfra det. Litt satt på spissen: er man en litt engstelig type som skvetter fort og er litt mistenksom selv, bør man kanskje ikke skaffe seg en slik rase :P

Skrevet

Timon vokter mye... og vi har klart å dempe det ved å si nei hvis han står i vinduet og bjeffer og tar han da bort fra vinduet.. jeg merker han har roet seg.. så får han ikke være med og åpne døra.. vi har lagt sperring så han ikke kommer seg til gangen der døra er..

Skrevet

Og så er det jo slik med vaktinstinkter som med andre instinkter man ønsker å dempe: ikke la hunden få praktisere sine medfødte talenter i alt for stor grad. Ha helst en null-toleranse som utgangspunkt :D

Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor noen skaffer seg en hund med vaktinstinkter hvis de ikke vil ha en hund med vaktinstinkter. Det er ingen som skaffer seg en st. bernard når de egentlig vil ha en puddel, men det er tydeligvis noe helt annet.

Ja, jeg skjønner at det kan være ønskelig å _dempe_, slik at det ikke blir overdrevent, men nulltoleranse overfor hundens naturlige adferd, det skjønner jeg ikke.

Skrevet

Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor noen skaffer seg en hund med vaktinstinkter hvis de ikke vil ha en hund med vaktinstinkter. Det er ingen som skaffer seg en st. bernard når de egentlig vil ha en puddel, men det er tydeligvis noe helt annet.

Ja, jeg skjønner at det kan være ønskelig å _dempe_, slik at det ikke blir overdrevent, men nulltoleranse overfor hundens naturlige adferd, det skjønner jeg ikke.

Kunne ikke vært mer enig.

Skrevet

Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor noen skaffer seg en hund med vaktinstinkter hvis de ikke vil ha en hund med vaktinstinkter. Det er ingen som skaffer seg en st. bernard når de egentlig vil ha en puddel, men det er tydeligvis noe helt annet.

Ja, jeg skjønner at det kan være ønskelig å _dempe_, slik at det ikke blir overdrevent, men nulltoleranse overfor hundens naturlige adferd, det skjønner jeg ikke.

Heisann!

Det med nulltoleranse kom visst fra meg, og jeg må skynde meg å rette opp hvis det ble misforståelser her :D Altså, det jeg mener er at siden instinkter er vanskelig å fjerne/trene helt vekk kan det være greit å ha en nulltoleranse som utgangspunkt når man skal prøve å være i forkant av at hunden utvikler uønsket adferd. Man kan aldri forvente å kunne trene instinktet helt vekk, men er denne egenskapen hos hunden ikke ønsket, setter man den heller ikke i typiske vaktsituasjoner (derav nulltoleransen) -eller man velger seg en helt annen rase :P

Håper det ble klarere?

Skrevet

Heisann!

Det med nulltoleranse kom visst fra meg, og jeg må skynde meg å rette opp hvis det ble misforståelser her :D Altså, det jeg mener er at siden instinkter er vanskelig å fjerne/trene helt vekk kan det være greit å ha en nulltoleranse som utgangspunkt når man skal prøve å være i forkant av at hunden utvikler uønsket adferd. Man kan aldri forvente å kunne trene instinktet helt vekk, men er denne egenskapen hos hunden ikke ønsket, setter man den heller ikke i typiske vaktsituasjoner (derav nulltoleransen) -eller man velger seg en helt annen rase :P

Håper det ble klarere?

Jo, litt klarere ble det. Hvis du mente at man skal unngå å sette hunden i situasjoner der instinktene må trå til, for å dempe utviklingen av dem, mener jeg det er greit. Litt dumt ord å bruke, kanskje, nulltoleranse? :P

Men jeg synes fortsatt folk bør fortsette å lete etter "sin rase" istedet for å skaffe seg en hund man vet at man vil endre på før den er i hus.

Skrevet

jeg liker ikke at en hund bjeffer. liker heller ikke raketter eller ballonger. men jeg kan ikke nekte hunden å bjeffe. men jeg kan dempe vaktinstinktet! jeg kan få han til ¨å roe seg når folk ringer på døra.

jeg har valgt å overta en blanding av puddel og cairn terrier. jeg har mine gode grunner. terrierne bjeffer ofte mer enn andre, men det er nå slik at jeg må ha en hund som ikke mister pels pga.allergi! kunne jeg hatt en annen rase, hadde jeg kanskje valgt en annen, men nå er det slik og jeg trives godt med han selv om vi har litt problemer med bjeffing.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...