Gå til innhold
Hundesonen.no

Vaktinstinkt


Kristina

Recommended Posts

Skrevet

å aldri la de hilse først på de som kommer hjem/på besøk. ikke ha de ret utenfor yterdøren ( alt det har jeg gjort feil) min hund bråker noe enormt når noen kommer

Skrevet

Vaktinstinkt kan ikke "kureres", men det kan dempes. Få f.eks. noen til å ringe på døren innimellom - kanskje kan du alliere deg med en nabo? Få vedkommende til å sende deg en sms først, så du vet at det er ham/henne. Når det så ringer på, reagerer du ikke i det hele tatt. Bare sitt i sofaen og les avisen, uansett hva hunden gjør. Dermed lærer du inn at ringeklokka ikke nnødvendigvis betyr besøk.

Når andre ringer på, så for all del ikke hast bort til døra. Om du venter venner, så ikke haus opp hunden ved å si ting som "åååå, hvem kommer nåååå?". Det at folk kommer på besøk skal ikke være noen big deal. Og er det noe du ALDRI må gjøre, så er det å gire opp bikkja med "PASS PÅ!". La uansett ikke hunden få hilse hvis han virker usikker på folk. Han trenger forsåvidt heller ikke å få gå og ta imot de som kommer. Murrer han, så fjern ham uten å kjefte. Bare kommander "gå nå og legg deg" med rolig stemme. Men sørg uansett for at han faktisk går og legger seg. Senere, når gjestene har vært der en stund og hunden er rolig, kan de få gi ham godbiter, slik at han forbinder besøk med noe positivt.

Ute kan du trene inn et ord som betyr "bare ignorer det, det er ikke farlig". Tren det inn i begynnelsen hver gang du ser at hunden stusser på et eller annet han ser. Med en gang han bestemmer seg for at det ikke er interessant, sier du ordet. Jeg for min del sier alltid "Det er bare en dings" med rolig, likegyldig tone i stemmen. Når han har lært at ordet betyr "det der er helt OK", bruker du ordet når han får øye på ting han kan tenke seg å reagere vaktsomt på.

Hvis hunden begynner å bjeffe på noe/noen, så ikke kjeft. Det hauser opp situasjonen. Stå dørgende stille og la ham få tid til å se hva det er. Er det noen som kommer mot deg, så gå noen meter til siden og stå så stille. Det viktigste er at hunden får oppleve at DU ikke føler deg utrygg. Det nest viktigste er at han får tid til å se at det skumle ikke er noen trussel.

Jeg har nå min andre vaktsomme hunderase på rad. Den første var en boerboel, den nåværende er en sloughi. Ingen har gitt noe problem med bjeffing på ringeklokka, eller bjeffing/knurring på fremmede ute i mørket. Det aller, aller viktigste jeg har trent inn er at jeg selv skal være rolig, uansett hva som skjer. Så lenge jeg signaliserer at jeg er trygg på situasjonen, trenger ikke hunden å gripe inn. Det er en god treningsregel.

Skrevet

Jeg tror nok at raser med masse vaktinstinkt, kanskje mer enn andre raser, trenger grundig og god sosialisering med alle typer mennesker, andre dyr i ulike miljøer. Og at man aktivt utnytter den viktige sosialiseringsperioden allerede i tiden hos oppdretter, og de første månedene hos ny eier. Dette betyr at man bør velge oppdretter med omhu, og at man setter seg skikkelig inn i valpens og unghundens utviklingsperioder. Les gode bøker om sosialisering og valpetid istedet for å høre på ymse råd fra histen og pisten! Skal man lytte til råd, bør det helst være fra de som har erfaring med "Den" rasen selv

Og så er det jo slik med vaktinstinkter som med andre instinkter man ønsker å dempe: ikke la hunden få praktisere sine medfødte talenter i alt for stor grad. Ha helst en null-toleranse som utgangspunkt :P Og da er det jo greit å jobbe seriøst med grunnleggende lydighet som sitter godt. Jobb grundig med den lille valpen, slik at man har ting "klart til bruk" når den er blitt eldre og modigere til å ta egne initiativ. Når vaktinstinktene våkner vil nok variere fra rase til rase og individ til individ, men at de nok begynner å småblomstre rundt fysisk kjønnsmodning (6-7-8-9 mnd alder?) bør man forberede seg på.

Typiske ting man ikke bør utsette en vaktsom rase for kan være:

- ikke la den stå bundet foran inngangen til huset eller på steder det farter folk og dyr forbi

- bør ikke stå i hundegård, eller ha utsyn til vinduer med utsikt til "ting å passe på"

- har du hage, bør den ikke få patruljere hagen alene. Vær mye sammen med den ute og sysselsett den med fornuftige oppgaver

- vær oppmerksom på om den viser sterk eiertrang til leker, bein osv, og la den slippe å passe på saker og ting som hører deg til når det er andre hunder/mennesker i nærheten

Visse voktende raser kan være veldig vare for selv mikro-små signaler fra eieren sin og kan (mis)tolke situasjoner utfra det. Litt satt på spissen: er man en litt engstelig type som skvetter fort og er litt mistenksom selv, bør man kanskje ikke skaffe seg en slik rase :P

Skrevet

Timon vokter mye... og vi har klart å dempe det ved å si nei hvis han står i vinduet og bjeffer og tar han da bort fra vinduet.. jeg merker han har roet seg.. så får han ikke være med og åpne døra.. vi har lagt sperring så han ikke kommer seg til gangen der døra er..

Skrevet

Og så er det jo slik med vaktinstinkter som med andre instinkter man ønsker å dempe: ikke la hunden få praktisere sine medfødte talenter i alt for stor grad. Ha helst en null-toleranse som utgangspunkt :D

Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor noen skaffer seg en hund med vaktinstinkter hvis de ikke vil ha en hund med vaktinstinkter. Det er ingen som skaffer seg en st. bernard når de egentlig vil ha en puddel, men det er tydeligvis noe helt annet.

Ja, jeg skjønner at det kan være ønskelig å _dempe_, slik at det ikke blir overdrevent, men nulltoleranse overfor hundens naturlige adferd, det skjønner jeg ikke.

Skrevet

Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor noen skaffer seg en hund med vaktinstinkter hvis de ikke vil ha en hund med vaktinstinkter. Det er ingen som skaffer seg en st. bernard når de egentlig vil ha en puddel, men det er tydeligvis noe helt annet.

Ja, jeg skjønner at det kan være ønskelig å _dempe_, slik at det ikke blir overdrevent, men nulltoleranse overfor hundens naturlige adferd, det skjønner jeg ikke.

Kunne ikke vært mer enig.

Skrevet

Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor noen skaffer seg en hund med vaktinstinkter hvis de ikke vil ha en hund med vaktinstinkter. Det er ingen som skaffer seg en st. bernard når de egentlig vil ha en puddel, men det er tydeligvis noe helt annet.

Ja, jeg skjønner at det kan være ønskelig å _dempe_, slik at det ikke blir overdrevent, men nulltoleranse overfor hundens naturlige adferd, det skjønner jeg ikke.

Heisann!

Det med nulltoleranse kom visst fra meg, og jeg må skynde meg å rette opp hvis det ble misforståelser her :D Altså, det jeg mener er at siden instinkter er vanskelig å fjerne/trene helt vekk kan det være greit å ha en nulltoleranse som utgangspunkt når man skal prøve å være i forkant av at hunden utvikler uønsket adferd. Man kan aldri forvente å kunne trene instinktet helt vekk, men er denne egenskapen hos hunden ikke ønsket, setter man den heller ikke i typiske vaktsituasjoner (derav nulltoleransen) -eller man velger seg en helt annen rase :P

Håper det ble klarere?

Skrevet

Heisann!

Det med nulltoleranse kom visst fra meg, og jeg må skynde meg å rette opp hvis det ble misforståelser her :D Altså, det jeg mener er at siden instinkter er vanskelig å fjerne/trene helt vekk kan det være greit å ha en nulltoleranse som utgangspunkt når man skal prøve å være i forkant av at hunden utvikler uønsket adferd. Man kan aldri forvente å kunne trene instinktet helt vekk, men er denne egenskapen hos hunden ikke ønsket, setter man den heller ikke i typiske vaktsituasjoner (derav nulltoleransen) -eller man velger seg en helt annen rase :P

Håper det ble klarere?

Jo, litt klarere ble det. Hvis du mente at man skal unngå å sette hunden i situasjoner der instinktene må trå til, for å dempe utviklingen av dem, mener jeg det er greit. Litt dumt ord å bruke, kanskje, nulltoleranse? :P

Men jeg synes fortsatt folk bør fortsette å lete etter "sin rase" istedet for å skaffe seg en hund man vet at man vil endre på før den er i hus.

Skrevet

jeg liker ikke at en hund bjeffer. liker heller ikke raketter eller ballonger. men jeg kan ikke nekte hunden å bjeffe. men jeg kan dempe vaktinstinktet! jeg kan få han til ¨å roe seg når folk ringer på døra.

jeg har valgt å overta en blanding av puddel og cairn terrier. jeg har mine gode grunner. terrierne bjeffer ofte mer enn andre, men det er nå slik at jeg må ha en hund som ikke mister pels pga.allergi! kunne jeg hatt en annen rase, hadde jeg kanskje valgt en annen, men nå er det slik og jeg trives godt med han selv om vi har litt problemer med bjeffing.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...