Gå til innhold
Hundesonen.no

Vaktinstinkt


Kristina

Recommended Posts

Vaktinstinkt kan ikke "kureres", men det kan dempes. Få f.eks. noen til å ringe på døren innimellom - kanskje kan du alliere deg med en nabo? Få vedkommende til å sende deg en sms først, så du vet at det er ham/henne. Når det så ringer på, reagerer du ikke i det hele tatt. Bare sitt i sofaen og les avisen, uansett hva hunden gjør. Dermed lærer du inn at ringeklokka ikke nnødvendigvis betyr besøk.

Når andre ringer på, så for all del ikke hast bort til døra. Om du venter venner, så ikke haus opp hunden ved å si ting som "åååå, hvem kommer nåååå?". Det at folk kommer på besøk skal ikke være noen big deal. Og er det noe du ALDRI må gjøre, så er det å gire opp bikkja med "PASS PÅ!". La uansett ikke hunden få hilse hvis han virker usikker på folk. Han trenger forsåvidt heller ikke å få gå og ta imot de som kommer. Murrer han, så fjern ham uten å kjefte. Bare kommander "gå nå og legg deg" med rolig stemme. Men sørg uansett for at han faktisk går og legger seg. Senere, når gjestene har vært der en stund og hunden er rolig, kan de få gi ham godbiter, slik at han forbinder besøk med noe positivt.

Ute kan du trene inn et ord som betyr "bare ignorer det, det er ikke farlig". Tren det inn i begynnelsen hver gang du ser at hunden stusser på et eller annet han ser. Med en gang han bestemmer seg for at det ikke er interessant, sier du ordet. Jeg for min del sier alltid "Det er bare en dings" med rolig, likegyldig tone i stemmen. Når han har lært at ordet betyr "det der er helt OK", bruker du ordet når han får øye på ting han kan tenke seg å reagere vaktsomt på.

Hvis hunden begynner å bjeffe på noe/noen, så ikke kjeft. Det hauser opp situasjonen. Stå dørgende stille og la ham få tid til å se hva det er. Er det noen som kommer mot deg, så gå noen meter til siden og stå så stille. Det viktigste er at hunden får oppleve at DU ikke føler deg utrygg. Det nest viktigste er at han får tid til å se at det skumle ikke er noen trussel.

Jeg har nå min andre vaktsomme hunderase på rad. Den første var en boerboel, den nåværende er en sloughi. Ingen har gitt noe problem med bjeffing på ringeklokka, eller bjeffing/knurring på fremmede ute i mørket. Det aller, aller viktigste jeg har trent inn er at jeg selv skal være rolig, uansett hva som skjer. Så lenge jeg signaliserer at jeg er trygg på situasjonen, trenger ikke hunden å gripe inn. Det er en god treningsregel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok at raser med masse vaktinstinkt, kanskje mer enn andre raser, trenger grundig og god sosialisering med alle typer mennesker, andre dyr i ulike miljøer. Og at man aktivt utnytter den viktige sosialiseringsperioden allerede i tiden hos oppdretter, og de første månedene hos ny eier. Dette betyr at man bør velge oppdretter med omhu, og at man setter seg skikkelig inn i valpens og unghundens utviklingsperioder. Les gode bøker om sosialisering og valpetid istedet for å høre på ymse råd fra histen og pisten! Skal man lytte til råd, bør det helst være fra de som har erfaring med "Den" rasen selv

Og så er det jo slik med vaktinstinkter som med andre instinkter man ønsker å dempe: ikke la hunden få praktisere sine medfødte talenter i alt for stor grad. Ha helst en null-toleranse som utgangspunkt :P Og da er det jo greit å jobbe seriøst med grunnleggende lydighet som sitter godt. Jobb grundig med den lille valpen, slik at man har ting "klart til bruk" når den er blitt eldre og modigere til å ta egne initiativ. Når vaktinstinktene våkner vil nok variere fra rase til rase og individ til individ, men at de nok begynner å småblomstre rundt fysisk kjønnsmodning (6-7-8-9 mnd alder?) bør man forberede seg på.

Typiske ting man ikke bør utsette en vaktsom rase for kan være:

- ikke la den stå bundet foran inngangen til huset eller på steder det farter folk og dyr forbi

- bør ikke stå i hundegård, eller ha utsyn til vinduer med utsikt til "ting å passe på"

- har du hage, bør den ikke få patruljere hagen alene. Vær mye sammen med den ute og sysselsett den med fornuftige oppgaver

- vær oppmerksom på om den viser sterk eiertrang til leker, bein osv, og la den slippe å passe på saker og ting som hører deg til når det er andre hunder/mennesker i nærheten

Visse voktende raser kan være veldig vare for selv mikro-små signaler fra eieren sin og kan (mis)tolke situasjoner utfra det. Litt satt på spissen: er man en litt engstelig type som skvetter fort og er litt mistenksom selv, bør man kanskje ikke skaffe seg en slik rase :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Timon vokter mye... og vi har klart å dempe det ved å si nei hvis han står i vinduet og bjeffer og tar han da bort fra vinduet.. jeg merker han har roet seg.. så får han ikke være med og åpne døra.. vi har lagt sperring så han ikke kommer seg til gangen der døra er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og så er det jo slik med vaktinstinkter som med andre instinkter man ønsker å dempe: ikke la hunden få praktisere sine medfødte talenter i alt for stor grad. Ha helst en null-toleranse som utgangspunkt :D

Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor noen skaffer seg en hund med vaktinstinkter hvis de ikke vil ha en hund med vaktinstinkter. Det er ingen som skaffer seg en st. bernard når de egentlig vil ha en puddel, men det er tydeligvis noe helt annet.

Ja, jeg skjønner at det kan være ønskelig å _dempe_, slik at det ikke blir overdrevent, men nulltoleranse overfor hundens naturlige adferd, det skjønner jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor noen skaffer seg en hund med vaktinstinkter hvis de ikke vil ha en hund med vaktinstinkter. Det er ingen som skaffer seg en st. bernard når de egentlig vil ha en puddel, men det er tydeligvis noe helt annet.

Ja, jeg skjønner at det kan være ønskelig å _dempe_, slik at det ikke blir overdrevent, men nulltoleranse overfor hundens naturlige adferd, det skjønner jeg ikke.

Kunne ikke vært mer enig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke for mitt bare liv skjønne hvorfor noen skaffer seg en hund med vaktinstinkter hvis de ikke vil ha en hund med vaktinstinkter. Det er ingen som skaffer seg en st. bernard når de egentlig vil ha en puddel, men det er tydeligvis noe helt annet.

Ja, jeg skjønner at det kan være ønskelig å _dempe_, slik at det ikke blir overdrevent, men nulltoleranse overfor hundens naturlige adferd, det skjønner jeg ikke.

Heisann!

Det med nulltoleranse kom visst fra meg, og jeg må skynde meg å rette opp hvis det ble misforståelser her :D Altså, det jeg mener er at siden instinkter er vanskelig å fjerne/trene helt vekk kan det være greit å ha en nulltoleranse som utgangspunkt når man skal prøve å være i forkant av at hunden utvikler uønsket adferd. Man kan aldri forvente å kunne trene instinktet helt vekk, men er denne egenskapen hos hunden ikke ønsket, setter man den heller ikke i typiske vaktsituasjoner (derav nulltoleransen) -eller man velger seg en helt annen rase :P

Håper det ble klarere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Det med nulltoleranse kom visst fra meg, og jeg må skynde meg å rette opp hvis det ble misforståelser her :D Altså, det jeg mener er at siden instinkter er vanskelig å fjerne/trene helt vekk kan det være greit å ha en nulltoleranse som utgangspunkt når man skal prøve å være i forkant av at hunden utvikler uønsket adferd. Man kan aldri forvente å kunne trene instinktet helt vekk, men er denne egenskapen hos hunden ikke ønsket, setter man den heller ikke i typiske vaktsituasjoner (derav nulltoleransen) -eller man velger seg en helt annen rase :P

Håper det ble klarere?

Jo, litt klarere ble det. Hvis du mente at man skal unngå å sette hunden i situasjoner der instinktene må trå til, for å dempe utviklingen av dem, mener jeg det er greit. Litt dumt ord å bruke, kanskje, nulltoleranse? :P

Men jeg synes fortsatt folk bør fortsette å lete etter "sin rase" istedet for å skaffe seg en hund man vet at man vil endre på før den er i hus.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg liker ikke at en hund bjeffer. liker heller ikke raketter eller ballonger. men jeg kan ikke nekte hunden å bjeffe. men jeg kan dempe vaktinstinktet! jeg kan få han til ¨å roe seg når folk ringer på døra.

jeg har valgt å overta en blanding av puddel og cairn terrier. jeg har mine gode grunner. terrierne bjeffer ofte mer enn andre, men det er nå slik at jeg må ha en hund som ikke mister pels pga.allergi! kunne jeg hatt en annen rase, hadde jeg kanskje valgt en annen, men nå er det slik og jeg trives godt med han selv om vi har litt problemer med bjeffing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...