Gå til innhold
Hundesonen.no

er dine venner interessert i hund?


janne&kenny

Recommended Posts

Jeg personlig synes det er en uting å skulle ha med hunden bort til alle. Jeg nekter de som har bikkjer, å ta med hunden inn til meg om ikke jeg VET den ligger stille.

Nå har jeg forøvrig en enorm hundegård bak i hagen som er fin til slike besøk.

Jeg har katter som godter hundebesøk om de ligger stille i gangen, men bjeffende eller stressende hunder som skal tråkke rundt overalt vil jeg ikke ha her hos meg. Både fordi de irriterer meg, og fordi kattene mine blir usikre fordi de ikke er vant til slikt.

Alle mine hunder har lært at de skal ligge stille og ikke lage lyd om de er med bort. Og det forventer jeg at de som kommer til meg også gjør.

Om de ikke gjør det, så bør folk la vær å ta med seg hunden.

Heldigvis så har jeg et par bekjente med rolige oppdragne hunder, slik at kattene mine får oppleve andre hunder enn mine som også oppfører seg.

Gleder meg til å være hundepasser i sommer forresten. Rottiser er den eneste rasen kattene godtar umiddelbart. Sikkert fordi de er vokst opp med det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig synes det er en uting å skulle ha med hunden bort til alle. Jeg nekter de som har bikkjer, å ta med hunden inn til meg om ikke jeg VET den ligger stille.

Nå har jeg forøvrig en enorm hundegård bak i hagen som er fin til slike besøk.

Jeg har katter som godter hundebesøk om de ligger stille i gangen, men bjeffende eller stressende hunder som skal tråkke rundt overalt vil jeg ikke ha her hos meg. Både fordi de irriterer meg, og fordi kattene mine blir usikre fordi de ikke er vant til slikt.

Alle mine hunder har lært at de skal ligge stille og ikke lage lyd om de er med bort. Og det forventer jeg at de som kommer til meg også gjør.

Om de ikke gjør det, så bør folk la vær å ta med seg hunden.

Heldigvis så har jeg et par bekjente med rolige oppdragne hunder, slik at kattene mine får oppleve andre hunder enn mine som også oppfører seg.

Gleder meg til å være hundepasser i sommer forresten. Rottiser er den eneste rasen kattene godtar umiddelbart. Sikkert fordi de er vokst opp med det :P

Får nesten håpe at du ikke får besøk av noen som har med seg en liten valp da...

Jeg har venner både med og uten samme hundeinteresse som meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig synes det er en uting å skulle ha med hunden bort til alle. Jeg nekter de som har bikkjer, å ta med hunden inn til meg om ikke jeg VET den ligger stille.

Nå har jeg forøvrig en enorm hundegård bak i hagen som er fin til slike besøk.

Jeg har katter som godter hundebesøk om de ligger stille i gangen, men bjeffende eller stressende hunder som skal tråkke rundt overalt vil jeg ikke ha her hos meg. Både fordi de irriterer meg, og fordi kattene mine blir usikre fordi de ikke er vant til slikt.

Alle mine hunder har lært at de skal ligge stille og ikke lage lyd om de er med bort. Og det forventer jeg at de som kommer til meg også gjør.

Om de ikke gjør det, så bør folk la vær å ta med seg hunden.

Heldigvis så har jeg et par bekjente med rolige oppdragne hunder, slik at kattene mine får oppleve andre hunder enn mine som også oppfører seg.

Gleder meg til å være hundepasser i sommer forresten. Rottiser er den eneste rasen kattene godtar umiddelbart. Sikkert fordi de er vokst opp med det :P

Denne hører vel strengt tatt inn under en annen tråd som er aktiv nå om dagen... Når det er sagt, har jeg venner som gjerne vil at vi tar med Fibi. De har en kanin som løper løs i stua og skjønte ikke helt at det kunne være problematisk... Det er selvfølgelig mitt ansvar å ikke ta med hunden der den enten ikke er velkommen, eller jeg vet at det kan oppstå kinkige situasjoner.

Hos oss er det bare Solo (mamman) som er velkommen, for Fibi takler svært dårlig å få besøk av fremmede hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke så mange venner som er interessert i hund nei, men har jo blitt kjent med mange hundefolk etter jeg fikk hund da. Nesten ingen i familien min som har hund heller. Men de fleste liker LiLi da, både venner og familie, og det er jo bra :P Vil de ha meg, får de ta hunden også, sånn er det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen venner som intresserer seg for hund. Jeg er vel den eneste som har interesse av dyr i det heletatt. Vi tar med Tussie hvis det passer seg. Vennene mine er veldig glade i Tussie og det hender jeg går tur med de :lol: (Nå har de spredd seg rundt om i Oslo, og fått barn og jobber og greier så det er ikke så ofte lenger :D ). Selv om de liker å gå turer med oss, så synes de det er utrolig sært at vi har lyst til å dra på utstillinger og er aktive i klubben. At vi dro på Ols English Sheepdog spesialen og var på hyttetur med OES-folket i St.Hans helgen ble mottatt sånn; "dere har blitt noen skrullinger" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen venner med hund, men jeg har naboer og kolleger som har eller har hatt hund, jeg prater litt hund med dem. Men det at jeg ikke har hundevenner, det er nok den største grunnen til at jeg er såpass mye her på sonen, jeg bare måååå skravle hund med folk som er like hundegærne som meg! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at få av mine venner som intresserer seg for hund dette er litt synd da :lol: Til høsten flytter jeg til Stavanger å tenke å bli med i det hunde miljøet som det er en del papilloner da :D Kan bli veldig gøy hverfall... Men har jo ett par av mine venner som liker hund men få har hund selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestevenninna mi og jeg gikk turer sammen hver dag når jeg hadde hund. Før jeg hadde hund og nå går jeg med naboens hund, en veldig snill (men ikke lydig!) Toller :lol: Nå skal jeg jo få meg hund igjen, for det er ikke det samme å gå på tur med henne uten hund også...

Jeg pleide ikke å ha med hunden når jeg var sammen med andre, men vennene mine var veldig glad i hunden når de kom hjem til meg, og jeg pleide å ha han med på noen fotballkamper, det var stas, men litt kjedelig syntes han :D .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Jeg har vel egentlig bare ei venninne som ikke er interessert i hund jeg? Hun er til alt overmål redd hunder, bare ikke mine.. Ikke fordi at de nødvendigvis er så snille, men fordi hun stoler på meg.. Søte venninnen :lol:

Jeg tror jeg hadde flere venner før som ikke var interessert i hund? De har vel falt fra etterhvert som hundeinteressen min har økt/hundeholdet tar mer tid?

Og de vennene jeg har som har hund, er interessert i varierende grad.. Men alle, minus hun tidligere nevnte, har hund.. Alle er forøvrig velkomne til å ta med sine hunder til meg da, så sant jeg VEIT de går overens med mine (og det er ikke den hunderedde hannen som er det største hinderet der, det er faktisk den småpurkete tispa :rolleyes: )

Syns det er drøyt å forvente at hunder skal ligge rolig i flere timer uten å si et pip jeg, men så er kanskje ikke jeg av de strengeste heller..? Jeg har porselenshunder som gjør sånt, i vinduskarmen.. De er ikke i nærheten av å være så morsomme som de med puls og pels B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De "gamle" venninnene mine fra oppveksten deler ikke mitt syn på hund. Flere av de hadde hunder hjemme når de vokste opp, men den store interessen ble aldri vekket. Ingen av de har hund nå, og de skjønner vel heller egentlig ikke hvorfor jeg gidder bruke så mye tid på hund...

Jeg har fortsatt kontakt, men det blir mer og mer sporadisk, det er vel noe med det at "like barn leker best...?

Men jeg har fått mange nye venner gjennom hundeinteressen min. Både kullsøsken til gamle-hunden, folk jeg har truffet på treninger og kurs. Det er stort sett disse jeg vier mest tid, enten det involverer hunder eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, har ingen venner som er interessert i hund. Men bestevenninnene mine liker mine hunder veldig godt, og hu ene passer ei Boston Terrier tispe (i tre uker, så er hunden hjemme tre uker, så blir den passa i tre uker osv osv...). Vi har gått tur sammen en gang (5-minutterstur :o), men det gikk ikke særlig bra da det viste seg at den tispa flyr på andre bikkjer uten forvarsel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går kveld var jeg borte hos en venninne og hadde med meg Fibi. (Spurte først!). Vi satt på verandaen hennes og smakte litt forsiktig :o på en flaske rødvin... Etter hvert kom praten inn på bikkja og at jeg ikke lar noen andre passe henne, eller lufte henne, på grunn av hennes nærgående forhold til passerende sykler etc. Så sier venninna mi at hun gjerne vil ha henne litt innimellom hun, og den avledningen kan da ikke væe sååå vanskelig ;) .

Tror egentlig kanskje at jeg har noen venner som, om ikke de har så mye erfaring, gjerne vil dele min hundeinteresse. Det er litt opp til meg å våge å slippe dem til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere venner som liker hunder ganske godt, men det er alltid de som går lei av å snakke om det først. Jeg kan bable i vei om hunder og trening i evigheter, jeg blir ekstra gira hvis det blir en diskusjon ut av det. :o Jeg har ei venninne som jeg pleier å gå tur med hver uke, men hun skal bo i USA et år nå ;) Noen av vennene mine synes det er morsomt at jeg bruker såå mye tid på hund, så de har en tendens til å "mobbe" meg litt for det, men de respekterer det jeg gjør fordi om.

Hu ene hundefrelste venninnen min har jeg klart å verve til hundesonen (Yuna) .. :o Hun har en bichon frisè og skal få en portis 15 juli ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere venner som er intressert i hund.

Jeg og ei venninne går turer nesten hver dag sammen.

Tar ikke med meg Chicka overalt, men ofte spørr vennene mine om jeg kan ta med Chicka og da gjør jeg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Den som er mest interessert i hund i familien min er vel meg og søstern min som er oppdretter.men nå har tantungen min på 14 kjøpt seg hun så det blir spennendes:)

Av mine venner er det to jeg trener sammen med,men de virker ikke like interessert som meg.jeg mister aldri ei trening,men hun eine kommer en sjelden gang.Hun andra kommer ofte da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...