Gå til innhold
Hundesonen.no

er dine venner interessert i hund?


janne&kenny

Recommended Posts

Jeg personlig synes det er en uting å skulle ha med hunden bort til alle. Jeg nekter de som har bikkjer, å ta med hunden inn til meg om ikke jeg VET den ligger stille.

Nå har jeg forøvrig en enorm hundegård bak i hagen som er fin til slike besøk.

Jeg har katter som godter hundebesøk om de ligger stille i gangen, men bjeffende eller stressende hunder som skal tråkke rundt overalt vil jeg ikke ha her hos meg. Både fordi de irriterer meg, og fordi kattene mine blir usikre fordi de ikke er vant til slikt.

Alle mine hunder har lært at de skal ligge stille og ikke lage lyd om de er med bort. Og det forventer jeg at de som kommer til meg også gjør.

Om de ikke gjør det, så bør folk la vær å ta med seg hunden.

Heldigvis så har jeg et par bekjente med rolige oppdragne hunder, slik at kattene mine får oppleve andre hunder enn mine som også oppfører seg.

Gleder meg til å være hundepasser i sommer forresten. Rottiser er den eneste rasen kattene godtar umiddelbart. Sikkert fordi de er vokst opp med det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig synes det er en uting å skulle ha med hunden bort til alle. Jeg nekter de som har bikkjer, å ta med hunden inn til meg om ikke jeg VET den ligger stille.

Nå har jeg forøvrig en enorm hundegård bak i hagen som er fin til slike besøk.

Jeg har katter som godter hundebesøk om de ligger stille i gangen, men bjeffende eller stressende hunder som skal tråkke rundt overalt vil jeg ikke ha her hos meg. Både fordi de irriterer meg, og fordi kattene mine blir usikre fordi de ikke er vant til slikt.

Alle mine hunder har lært at de skal ligge stille og ikke lage lyd om de er med bort. Og det forventer jeg at de som kommer til meg også gjør.

Om de ikke gjør det, så bør folk la vær å ta med seg hunden.

Heldigvis så har jeg et par bekjente med rolige oppdragne hunder, slik at kattene mine får oppleve andre hunder enn mine som også oppfører seg.

Gleder meg til å være hundepasser i sommer forresten. Rottiser er den eneste rasen kattene godtar umiddelbart. Sikkert fordi de er vokst opp med det :P

Får nesten håpe at du ikke får besøk av noen som har med seg en liten valp da...

Jeg har venner både med og uten samme hundeinteresse som meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig synes det er en uting å skulle ha med hunden bort til alle. Jeg nekter de som har bikkjer, å ta med hunden inn til meg om ikke jeg VET den ligger stille.

Nå har jeg forøvrig en enorm hundegård bak i hagen som er fin til slike besøk.

Jeg har katter som godter hundebesøk om de ligger stille i gangen, men bjeffende eller stressende hunder som skal tråkke rundt overalt vil jeg ikke ha her hos meg. Både fordi de irriterer meg, og fordi kattene mine blir usikre fordi de ikke er vant til slikt.

Alle mine hunder har lært at de skal ligge stille og ikke lage lyd om de er med bort. Og det forventer jeg at de som kommer til meg også gjør.

Om de ikke gjør det, så bør folk la vær å ta med seg hunden.

Heldigvis så har jeg et par bekjente med rolige oppdragne hunder, slik at kattene mine får oppleve andre hunder enn mine som også oppfører seg.

Gleder meg til å være hundepasser i sommer forresten. Rottiser er den eneste rasen kattene godtar umiddelbart. Sikkert fordi de er vokst opp med det :P

Denne hører vel strengt tatt inn under en annen tråd som er aktiv nå om dagen... Når det er sagt, har jeg venner som gjerne vil at vi tar med Fibi. De har en kanin som løper løs i stua og skjønte ikke helt at det kunne være problematisk... Det er selvfølgelig mitt ansvar å ikke ta med hunden der den enten ikke er velkommen, eller jeg vet at det kan oppstå kinkige situasjoner.

Hos oss er det bare Solo (mamman) som er velkommen, for Fibi takler svært dårlig å få besøk av fremmede hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke så mange venner som er interessert i hund nei, men har jo blitt kjent med mange hundefolk etter jeg fikk hund da. Nesten ingen i familien min som har hund heller. Men de fleste liker LiLi da, både venner og familie, og det er jo bra :P Vil de ha meg, får de ta hunden også, sånn er det bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ingen venner som intresserer seg for hund. Jeg er vel den eneste som har interesse av dyr i det heletatt. Vi tar med Tussie hvis det passer seg. Vennene mine er veldig glade i Tussie og det hender jeg går tur med de :lol: (Nå har de spredd seg rundt om i Oslo, og fått barn og jobber og greier så det er ikke så ofte lenger :D ). Selv om de liker å gå turer med oss, så synes de det er utrolig sært at vi har lyst til å dra på utstillinger og er aktive i klubben. At vi dro på Ols English Sheepdog spesialen og var på hyttetur med OES-folket i St.Hans helgen ble mottatt sånn; "dere har blitt noen skrullinger" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen venner med hund, men jeg har naboer og kolleger som har eller har hatt hund, jeg prater litt hund med dem. Men det at jeg ikke har hundevenner, det er nok den største grunnen til at jeg er såpass mye her på sonen, jeg bare måååå skravle hund med folk som er like hundegærne som meg! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må si at få av mine venner som intresserer seg for hund dette er litt synd da :lol: Til høsten flytter jeg til Stavanger å tenke å bli med i det hunde miljøet som det er en del papilloner da :D Kan bli veldig gøy hverfall... Men har jo ett par av mine venner som liker hund men få har hund selv!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bestevenninna mi og jeg gikk turer sammen hver dag når jeg hadde hund. Før jeg hadde hund og nå går jeg med naboens hund, en veldig snill (men ikke lydig!) Toller :lol: Nå skal jeg jo få meg hund igjen, for det er ikke det samme å gå på tur med henne uten hund også...

Jeg pleide ikke å ha med hunden når jeg var sammen med andre, men vennene mine var veldig glad i hunden når de kom hjem til meg, og jeg pleide å ha han med på noen fotballkamper, det var stas, men litt kjedelig syntes han :D .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Jeg har vel egentlig bare ei venninne som ikke er interessert i hund jeg? Hun er til alt overmål redd hunder, bare ikke mine.. Ikke fordi at de nødvendigvis er så snille, men fordi hun stoler på meg.. Søte venninnen :lol:

Jeg tror jeg hadde flere venner før som ikke var interessert i hund? De har vel falt fra etterhvert som hundeinteressen min har økt/hundeholdet tar mer tid?

Og de vennene jeg har som har hund, er interessert i varierende grad.. Men alle, minus hun tidligere nevnte, har hund.. Alle er forøvrig velkomne til å ta med sine hunder til meg da, så sant jeg VEIT de går overens med mine (og det er ikke den hunderedde hannen som er det største hinderet der, det er faktisk den småpurkete tispa :rolleyes: )

Syns det er drøyt å forvente at hunder skal ligge rolig i flere timer uten å si et pip jeg, men så er kanskje ikke jeg av de strengeste heller..? Jeg har porselenshunder som gjør sånt, i vinduskarmen.. De er ikke i nærheten av å være så morsomme som de med puls og pels B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De "gamle" venninnene mine fra oppveksten deler ikke mitt syn på hund. Flere av de hadde hunder hjemme når de vokste opp, men den store interessen ble aldri vekket. Ingen av de har hund nå, og de skjønner vel heller egentlig ikke hvorfor jeg gidder bruke så mye tid på hund...

Jeg har fortsatt kontakt, men det blir mer og mer sporadisk, det er vel noe med det at "like barn leker best...?

Men jeg har fått mange nye venner gjennom hundeinteressen min. Både kullsøsken til gamle-hunden, folk jeg har truffet på treninger og kurs. Det er stort sett disse jeg vier mest tid, enten det involverer hunder eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, har ingen venner som er interessert i hund. Men bestevenninnene mine liker mine hunder veldig godt, og hu ene passer ei Boston Terrier tispe (i tre uker, så er hunden hjemme tre uker, så blir den passa i tre uker osv osv...). Vi har gått tur sammen en gang (5-minutterstur :o), men det gikk ikke særlig bra da det viste seg at den tispa flyr på andre bikkjer uten forvarsel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går kveld var jeg borte hos en venninne og hadde med meg Fibi. (Spurte først!). Vi satt på verandaen hennes og smakte litt forsiktig :o på en flaske rødvin... Etter hvert kom praten inn på bikkja og at jeg ikke lar noen andre passe henne, eller lufte henne, på grunn av hennes nærgående forhold til passerende sykler etc. Så sier venninna mi at hun gjerne vil ha henne litt innimellom hun, og den avledningen kan da ikke væe sååå vanskelig ;) .

Tror egentlig kanskje at jeg har noen venner som, om ikke de har så mye erfaring, gjerne vil dele min hundeinteresse. Det er litt opp til meg å våge å slippe dem til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere venner som liker hunder ganske godt, men det er alltid de som går lei av å snakke om det først. Jeg kan bable i vei om hunder og trening i evigheter, jeg blir ekstra gira hvis det blir en diskusjon ut av det. :o Jeg har ei venninne som jeg pleier å gå tur med hver uke, men hun skal bo i USA et år nå ;) Noen av vennene mine synes det er morsomt at jeg bruker såå mye tid på hund, så de har en tendens til å "mobbe" meg litt for det, men de respekterer det jeg gjør fordi om.

Hu ene hundefrelste venninnen min har jeg klart å verve til hundesonen (Yuna) .. :o Hun har en bichon frisè og skal få en portis 15 juli ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere venner som er intressert i hund.

Jeg og ei venninne går turer nesten hver dag sammen.

Tar ikke med meg Chicka overalt, men ofte spørr vennene mine om jeg kan ta med Chicka og da gjør jeg det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Den som er mest interessert i hund i familien min er vel meg og søstern min som er oppdretter.men nå har tantungen min på 14 kjøpt seg hun så det blir spennendes:)

Av mine venner er det to jeg trener sammen med,men de virker ikke like interessert som meg.jeg mister aldri ei trening,men hun eine kommer en sjelden gang.Hun andra kommer ofte da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...