Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp av gjeterraser og stress


vipsen

Recommended Posts

Har diskutert følgende utsagn med en venninne i dag, rasen det var snakk om i dette tilfellet er belger:

-Kan en valp bygge seg opp 'usynlig' stress innvendig som ikke vises før det en dag 'eksploderer' og blir uhåndterlig?

-Bør man i så tilfelle unngå alle stressende aktiviteter med belger/gjetervalper før en viss alder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

-Kan en valp bygge seg opp 'usynlig' stress innvendig som ikke vises før det en dag 'eksploderer' og blir uhåndterlig?

Tja, til en viss grad. Jeg tror at en valp kan bygge opp usynlig stress som kan slå ut i f.eks overslagshandlinger, halejaging, bjeffing, skyggejaging osv når det er en annen utløsende faktor i livet. For eksempel kan dette være et plutselig opphold eller nedtrapping av aktiviteter. En god tommelfingerregel er at om valpen ikka klarer å roe seg, sovne inne, slappe av, så har det gått for langt. Men det er nesten aldri for sent å gjøre noe, tror jeg.

-Bør man i så tilfelle unngå alle stressende aktiviteter med belger/gjetervalper før en viss alder?

Det jeg har erfart er de værste stressfaktorene for en liten valp er å stadig bli utslitt fysisk men ikke psykisk. F.eks joggeturer, masse pinnekasting, masse aktivitet hele tiden. Valper sier ikke fra om de blir for slitne, før det har gått altfor langt. Om dette skjer over lang tid, så vil det slå ut i uønsket stress, nesten alltid. Agility er jo også en typisk stressfaktor, MEN jeg tror at å introdusere valpen for hindrene gjennom lek, uten å øve fart, uten mas, og litt av gangen, vil ikke være mer stressende enn f.eks en ambisiøs lp eier. Det er viktig å balansere mellom rolige dager hvor det ikke skjer så mye, og fysisk/psykisk trening. Spor og søksøvelser er fine hjerneøvelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
-Bør man i så tilfelle unngå alle stressende aktiviteter med belger/gjetervalper før en viss alder?

Hehe, jeg unngikk ikke noe og det gikk helt fint :wub: Hun er rolig når jeg vil hun skal det, og hyper når jeg velger det. Hun er lynrask og kan være supergira, men aldri stressa. Tror det ligger genetisk ofte det der... Alle valpene i Vicky sitt kull er sånn, bortsett fra en som er litt annerledes på noen områder. Men det har vel også mye med hvordan vi preger dem. Tror det er viktig å ta det med ro innimellom og, så hunden lærer at det går også ann :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan en valp bygge seg opp 'usynlig' stress innvendig som ikke vises før det en dag 'eksploderer' og blir uhåndterlig?

Dette hørtes da fryktelig pussig ut - jeg ville tro at et sånt innvendig stress ville gi "symptomer" mens det bygde seg opp. Er dette fysisk mulig for dem liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Ha ha ha ha ha ha ha

Nesten like dumt som en viss "guru" sin uttalse om at belgervalper ikke må løftes før de er tre måneder for ellers blir de gale........... ha ha ha ha ha ha ha

Hva som skjer vet jeg ikke - har enda ikke sett en belgervalp som har eksplodert - men hvem vet - kanskje det bare er ett spørsmål om tid før jeg har gørr rundt hele heimen fordi mine belgere eksploderer............

Nei, dette er bare tull - som med alle raser handler dette om individuelle forskjeller - mens min eldste hanne nok hadde tiltet om jeg hadde begynt med agility når jeg fikk han - så har vi andre som sikkert kunne gått agility fra 8 ukers alder uten å ta av. (les eksplodere)

Belgervalper skal behandles som alle valper, man behøver ikke pese tempo og ause dem opp hele tiden - men de blir ikke eksplosive av å ha det gøy.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Belgerpia sier, så er mye nok også individuelt - eller avhengig av linjer, også innen såkalt "lettstressede" raser (som de som ikke har dem, gjerne kaller dem...).

Men hva er stress?

Stress er ikke noe galt nødvendigvis, men i trening bør man jo kunne styre det. Det vil jo avhenge av hundens evne til å avreagere, "skru seg av og på", som jo er noe man også kan trene/styre hvis man er bevisst.

Det som vel har skjedd ifølge en oppdretter jeg kjenner av en rase med mye futt, er at eiere som ikke er vant med å ha så mye lek og giring og gåpåvilje "i bånn" av en hund, kan bomme litt - og legge for mye oppgiring inn i hunden. De glemmer at det "er der" på noen hunder, og tar i for mye - kanskje fordi de er vant til treigere, mindre lettgirede raser fra før? Slike ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelte hunder stresser passivt. De kan se rolige ut, men ser man nøyere etter så er de stressa (store øyne, peser litt ol.). Enkelte hunder kan jo plutselig "eksplodere" i puberteten, men dette har nok lite med undertrykt stress å gjøre. Har aldri vært borti noen som bare plutselig eksploderer pga stress.

Men med en rase som har lett for å bli stressa er det jo smart å ta litt forhåndsregler. Jeg har selv en staff som er meget aktiv, og vi har trent ro siden hun kom i hus. Lek med matmor er greit i små porsjoner, og når vi er ferdige er vi ferdige. Athene har blitt en meget rolig staffe-valp (oppdretter lurer på om jeg har lobotomert henne ;) ) Og tviler på at det er noe undertrykt stress som bare venter på å komme ut ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men HVOR rolig vil man egentlig ha en valp?

Dét er faktisk også noe man bør tenke på. Skal man ha selskapshund, greit nok. Vil man ha konkurransehund, hvor man trenger endel futt, så handler det kanskje litt mer om å "holde ut" og heller kanalisere det etterhvert inn i lek - trening - og så videre.

Høyt aktivitetsnivå ER ikke nødvendigvis stress... så det gjelder å observere riktig. Og så er heller ikke stress nødvendigvis negativt heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En valp som har et naturlig høyt aktivitetsnivå vil ikke ha noen problemer med futt og fart i treningen senere hvis de har blitt trent ro med da de var små. Alle har selvfølgelig forskjellige preferanser når det gjelder hvordan hunden skal være til daglig. Jeg setter stor pris på ro i alle situasjoner og glede ved trening, og det har jeg fått til bra.

Castor derimot må jeg stresse opp for å virkelig få den gleden jeg ønsker ved trening. Han får lov til å gjøre alt mange mener er fy-fy (kaste ball, pinne, dralek osv). Rett og slett fordi han er en mer forsiktig og roligere hund enn Athene. Så her finnes det individuelle forskjeller som må tas hensyn til. Men i utgangspunktet ser jeg bare positive sider ved å trene ro med en aktiv valp, såfremt at de får lov til å utfolde seg fritt også da ;) Og det er begrensa hvor rolig du klarer å få en fysisk aktiv valp. Jeg MÅTTE, for Athene knakk kneet og måtte holdes i ro i 8 uker. Noe hun taklet utrolig bra pga. vår trening. Men moro var det ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...