Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan holde en ADHD valp i ro 1 uke?


Gjest

Recommended Posts

Da har det seg slik at lille Leon, en gladmongo ADHD Basenjivalp, skal være i ro en HEL uke!

Han har blitt halt. Hvordan vites ikke, men han har problemer med leddkapselen/skulderbladet. Muskulaturen rundt var fin, og dyrlegen tror kanskje han har fått dette engang før de siste dagene hvertfall. Desverre syntes det ingenting på ham før i dag, da han ble plutselig halt uten å foreta seg noe spesielt annet enn å spasere. **krysser fingre for at det ikke er bruskløsning**

Det eneste som syntes tidligere var at han ikke ville trave noe spesielt, men han haltet ikke. (med kjønnsmodning på gang så har jeg ikke tenkt at det kunne være noe fysisk heller, for han virket ikke å være øm noen steder)

Så å dra på utstilling i Drammen og kjøre nesten 9 timer (!) hver vei kan vel kanskje sies å være bortkastet bensin ;) Dog - en kjempeflott opplevelse var det!

Men problemet da: Har dere noen tips til hjernetrim for lillen, som bare må være i innestengt på avgrensa område og gå tur i kort bånd? Han er vant til å være med ut med hest hver dag...

Jeg har kreativitet lik null :)

Vi håper han blir bra av denne kuren da, eller så spøker det for at det kan være bruskløsning og da blir det fort mer enn en uke i ro ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Krysser fingrene for at det går fort over! Hjernetrim:

Fyll en kong med leverpostei, eller aller helst rått/fryst kjøtt i strimler. Godbitsøk, doruller, gjemme godbiter under og oppi kjeler og glass, lære han rolige triks (slå av/på lys) osv. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legg noen godbiter inni en tom tørkerull eller noe, og teip godt igjen med brunteip. La ham få ta ut godbitene.

Lær ham å sette/fryse nesa på post-it-lapp (bruk en betinget forsterker - "ja" f.eks. - og belønn etterpå) og lær han mange nyttige og unyttige ting ved hjelp av target. Skru på og av støvsugeren, dytte opp en dør som står på gløtt, dytte igjen skuffer og skap, trille ball med snuten. Det gjør du ved å sette post-it-lappen der hvor han må sette snuta. Straks han får litt styrke når han setter på snuta fjerner du lappen så fort som mulig (mer styrke kan du få ved å holde tilbake forsterkeren et par ganger, så kanskje han prøver hardere og med mer kraft).

Sleng utover godbiter på gresset, la ham finne dem.

Gjem godbiter rundt omkring i et rom som han ikke er i, la ham finne dem.

Gå opp godbitspor (en godbit i hvert fotspor) og la ham spore.

Gå opp pinnespor (gå et spor og legg en pinne på enden, da bør du på forhånd ha belønnet ham for å ta opp den typen pinner om han finner dem).

Gå opp slepespor (gå et spor og slep en leke etter deg, som ligger på enden av sporet).

I alle sporene kan du variere vanskelighetsgraden ved hjelp av terreng, vinkler, tid sporet har ligget, lengde og hvor mange folk som ellers ferdes der (det er vanskeligere å gå spor i sentrum enn på fjellet pga forstyrrelser).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...