Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du noen gang glemt av hunden din hjemme?


Guest Christine

Recommended Posts

Joa- var jeg insperasjonen her :unsure:

Uansett ja, jeg har glemt hunden. En gang jeg skulle på trening, Pappa trodde jeg hadde tatt Max med, og jeg trodde han hadde gjort det ;)

Når vi kom på kurset, og vi fant det ut- begynte alle å le, og intruktøren sa noe sånt som: jeg er ikke overrasket akkurat ...

gjett om vi var raske til å kjøre og hente han :)

Etter dette, skjekker vi alltid om vi har med hunden ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

¨Jeg glemte Oscar hjemme hos mamma for en stund siden. ;)

Kom hjem å lurte på hvor bikkja var. :)

Heldigvis tar det bare 1 minutt eller no å kjøre. ;)

Hva er egentlig vitsen med å kjøre til mamman din når det tar så kort tid? ;)

Bare lurer... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har aldri glemt hunden min noe plasser

men stefaren min glemte demes hund, han hadde sotte han fast i en henger utenfor doen, og gikk tilbake til vognen. tror det tok 30 minuter før han kom på at det var noe som manglet

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke men mamma har en tendens til å glemme Tequila i kjelleren..! :rolleyes:

Første gangen så passet mamma og pappa henne, og mamma var i kjelleren, i matboden.. Navnet på boden tilsier jo at hunder har lyst til å gå inn der! Tequila er jo ikke så stor og ganske lett å ikke se henne! Det gikk vel en time eller noe før mamma syns det var lenge siden hun hadde sett henne og begynner å rope da hun hører noen såre bjeff fra kjelleren...! :) Var en liten jente som var fryktelig glad for å bli sluppet ut! Hører med til historien at Tequila ikke rekker opp til noe av maten og at hun aldri går inn i den boden sammen med mamma igjen! Hun står på dørterskelen og venter pent! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke ikke glemt igjen Taika før, men på en måte da:

En gang da da jeg kom hjem fra tur, glemte jeg å ta turbåndet av Taika, og slapp henne bare inn i gangen med båndet hengenes etter seg. Taika virret frem og tilbake i gangen, og jeg gikk opp. Tenkte ikke på at det var dørpompe på ytterdøren (sånn at døra går igjen av seg selv). Jeg laget meg mat, men etter en stund tenkte jeg kanskje at Taika også skulle få mat. Jeg ropte MAAAT TAIKA!! Men ingen hund kom... helt til jeg hørte sutring fra gangen...

Båndet til Taika hadde hengt seg fast i dørsprekken, og dermed hadde hun stått fastbundet til døren :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei jeg har aldri glemt henne slik at jeg har kjørt fra henne osv. Men jeg har "glemt" at hun kan ha fulgt meg ut og så har jeg gått inn i huset igjen og lukket døren/terassedøren og ti minutter etterpå så sitter hun så fint på trappen og venter på å bli sluppet inn..Hehe rare dyr. heldigvis seg hun ikke sitt snitt og løper vekk da hun vil inn når ikke vi er ute :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var liten, gikk jeg mye turer med en golden som het Bamse. En gang glemte jeg ham utenfor kjøpesenteret. Jeg brukte lang tid inne i de forskjellige butikkene, og begynte til slutt å traske hjemover glad og fornøyd. Først da jeg var kommet halvveis hjem kom jeg på at jeg var jo egentlig på tur med Bamse! Jeg løp i fult firsprang ned til senteret igjen, og der lå han og så veldig trist ut (det var nok mest innbildning, men likevel). Jeg tror jeg aldri har hatt så dårlig samvittighet som jeg hadde da. Herregud, jeg hadde glemt min kjære Bamse utenfor kjøpesenteret i flere timer!

Jeg var bare 9-10 år gammel, da... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki, glemte en ting da... Har glemt Tequila ute på verandaen! :wub: Det var vinter, men ikke sånn kjempe kaldt da.. Men hun satt på trappa og ventet! Stakkars hun frøs nok litt.. :) Det var en som ble tullet inn i ullpledd på fanget etterpå ja! :unsure:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OIDA! ;):)

Ja, virkelig oida! :wub: Jeg vet ikke hvor lenge det ble til at han lå der, jeg. To og en halv time? Kanskje mindre, jeg er ikke helt sikker. Uansett, det verste var jo at jeg hadde glemt ham da. Herregud. Jeg var generelt flink med hunder da jeg var liten, men veldig vimsete også... :P En annen gang presterte jeg å binde ham utenfor feil hus (han var på besøk hos besteforeldrene sine og jeg fikk beskjed om å bare binde ham utenfor når jeg kom tilbake etter tur). Og en annen gang igjen klarte jeg å være ute på tur med ham i 5 timer sammen noen venner, og de siste timene glemte jeg at Bamse var med. Heldigvis bare fulgte han etter oss da, null problem. Jeg var heldig som fikk passe en så snill hund, haha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke glemt hundene noe sted, men jeg glemte en gang at Kahn ikke skulle være med oss ut. Jeg og søstern min skulle ut i butikken (og jeg tar ikke med hundene i butikken) og vi var så opptatt av å skravle, så vi gikk ut døra, låste og fortsatte ned trappa (bor i fjerde etasje). Når vi kom i bunnen av trappa spurte søstern om Kahn skulle være med. Eh, nei det skulle han jo ikke. Det var en meeeeget trist hund som gikk motvillig opp trappa igjen da. Kan ikke skjønne at jeg ikke la merke til ham på vei ned. Han var jo kjempeglad og hoppa rundt av glede. Jeg synes synd på ham den gangen...

En gang måtte Kahn være alene hjemme i nitten timer fordi jeg hadde mistet nøklene mine. Jeg glemte ham jo ikke - jeg var derimot helt fra meg der jeg satt utafor døra og venta på at mamma skulle komme med ekstranøklene. Heldigvis gikk det bra, han hadde ikke engang tissa inne. Flinke hunden min! :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, virkelig oida! :huh: Jeg vet ikke hvor lenge det ble til at han lå der, jeg. To og en halv time? Kanskje mindre, jeg er ikke helt sikker. Uansett, det verste var jo at jeg hadde glemt ham da. Herregud. Jeg var generelt flink med hunder da jeg var liten, men veldig vimsete også... ;) En annen gang presterte jeg å binde ham utenfor feil hus (han var på besøk hos besteforeldrene sine og jeg fikk beskjed om å bare binde ham utenfor når jeg kom tilbake etter tur). Og en annen gang igjen klarte jeg å være ute på tur med ham i 5 timer sammen noen venner, og de siste timene glemte jeg at Bamse var med. Heldigvis bare fulgte han etter oss da, null problem. Jeg var heldig som fikk passe en så snill hund, haha.

Det er aldri noen som som ikke er voksne, og jeg ikke kjenner som skal lufte mine hunder, noensinne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er aldri noen som som ikke er voksne, og jeg ikke kjenner som skal lufte mine hunder, noensinne.

Haha, det kan nok være et smart trekk. Men så skal det sies at jeg gikk turer med ham utrolig mye fra jeg var 8 til han døde da jeg var 16, og jeg var faktisk veldig flink med ham og vi hadde det supert sammen. Det var bare noen ganger de første årene at jeg vimsa litt vel mye.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hender at en hund blir stående på verandaen noen ganger for en kortere periode. Bogar ble stengt inne på badet en gang. Han hadde gått inn der uten at jeg hadde sett det, og så lukka jeg døra (det var mørkt der).

Hadde en reparatør her i huset for en liten periode tilbake, og da presterte Vida å smette ut døra. Bogar er ikke sååå begeistret for fremmede på besøk, så jeg var litt mer opptatt av ham og fortelle reparatøren ting og tang, og la ikke merke til at det manglet en hund. Så da han gikk, så dukket han plutselig opp i døra 20 sekunder etterpå og lurte på om ikke hunden min skulle være inne. Han syntes sikkert jeg hadde for mye hunder ;)

Men utenfor butikker o.l. har jeg aldri glemt noen hunder. Men selv før den nye loven, så er det sjeldent jeg har satt en hund igjen utenfor butikken.

Noen fortalte at de hadde vært på en jakthundprøve, der visstnok den ene deltageren hadde glemt hunden sin igjen hjemme på en prøve. Og ikke oppdaga det før han var framme. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

huff vet nesten ikke om jeg tør å fortelle...

har ikke glemt hundene nei, men jeg glemte derimot UNGEN min i barnehagen.

Barnehagen stengte halv 5, jeg var på jobb til 4 (16.00) og dro hjem. Begynnte på middagen da tlf ringte, det var fra barnehagen, de hadde egentlig stengt sa damen, men hun satt da der igjen med ei jente som ingen hentet :P

Det var førsta en ekkel opplevelse, gjett om jeg var flau.

Da jeg hoppa i bilen for å hente jenta så glemte jeg maten på ovnen så da vi kom hjem igjen var den maten brent og ødelagt. Snakk om elendig dag.. :P:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

huff vet nesten ikke om jeg tør å fortelle...

har ikke glemt hundene nei, men jeg glemte derimot UNGEN min i barnehagen.

Barnehagen stengte halv 5, jeg var på jobb til 4 (16.00) og dro hjem. Begynnte på middagen da tlf ringte, det var fra barnehagen, de hadde egentlig stengt sa damen, men hun satt da der igjen med ei jente som ingen hentet :D

Det var førsta en ekkel opplevelse, gjett om jeg var flau.

Da jeg hoppa i bilen for å hente jenta så glemte jeg maten på ovnen så da vi kom hjem igjen var den maten brent og ødelagt. Snakk om elendig dag.. :P:lol:

Om det er en trøst, så har jeg å klart det stuntet. Men mitt barn var enda mindre... hun var vel knappe to uker :P. Jeg hadde stappet bikkjer, og mitt eldste barn i bilen. Kjørte avgårde for å lever i bhg og lufte bikkjer. Hadde faktisk klart å få med vogn og stellebag. Heldigvis oppdaget min oppmerksomme gutt at noen manglet og sa i fra etter 200 m. Så hun lå ikke lenge og hun sov. Men du verden så ekkelt og flaut!

Jeg har aldri glemt bikkjene, men må ofte stoppe å sjekke om de faktisk er med :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he he! Så godt det er å høre at det er flere som er svimete. :D

For en del år siden skulle noen venner hjelpe meg med å flytte. Jeg stappet min bittelille golf full i flytte ting og kjørte av gårde, helt overbevist om at Freeway, hunden min, var med i bilen til kameraten min. Da vi kom frem og var ferdige med å tømme bilene, kom venninna mi på at hun ikke hadde sett Freeway på en stund, og som vi ropte og lette høyt og lavt. Jeg kjørte ned til den tomme leiligheten og der satt han ved siden av kaninburet og ventet. BLØDME! :P

Da min eldste sønn var ganske så liten klarte jeg å glemme hunden min Bico. Jeg var fullstendig klar over at han ble med ut, jeg sto til og med å så på at han forsvant bak carporten for å tømme blæra (standard rituale). Jeg fester ungen i bilstolen, rygger bilen ut, vinker til naboene som står og ser på meg og drar. Mens jeg står å fyller bensin på bilen 5 min. senere, titter jeg av gammel vane inn i bilen for å se til hunden. Til min store forskrekkelse så jeg at han ikke var der! Jeg durer hjemmover i full fart og blir møtt av en logrende hund på trappa og en gjeng naboer som holder på å le seg ihjel! :P Da jeg hadde reist hadde han kommet frem fra baksiden på carporten og sett etter bilen som et spørsmålstegn, før han gikk og la seg på trappa. Stakkar!

Da min yngste sønn var bebis fikk jeg med en skikkelig støkk! Akkurat kjøpt meg ny valp og var sånn ordentlig hønemor. En dag jeg fikk hjelp av eldstemann til å bade yngste oppdaget jeg etter en stund at valpen var borte! :lol: Jeg løp rundt i nabolaget med bebien på armen og en gråtende unge på slep, helt panisk med hodet fullt av alle mulige tragiske ting valpen kunne ha kommet utfor. Etter en stund går jeg inn for å ringe politiet og mens jeg slår nummeret, går eldste gutten inn på badet - og der satt valpen som ett tennt lys! :P

Heldigvis er jeg ferdig med rastløs flytting og ammetåke... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...