Gå til innhold
Hundesonen.no

bading/ svømming


dori

Recommended Posts

hei :icon_redface:

har en 5 år gammel gordon setter, som ikke svømmer...

hun vasser, og leker i vannet, men tar ikke det stor steget... :unsure:

hun vet åssen hun skal svømme, har sett det noen få ganger, men det virker som hun får litt pannik når hun ikke kjenner bakken under seg <_< . hun får jo kjølt seg ned og sånn, så det er ikke noe problem, men skulle så gjerne sett gullet svømme :rolleyes: (det er jo selvsakt ikke noe must hvis hun ikke vil)

har prøvd å bli med henne og føre henne ut, ha med andre hunder hun føler seg trygg på, men vil liksom ikke presse henne...'

har noen noen tips å komme med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du beskriver vofsen min. Har prøvd å kaste favoritt leken ut og ha andre hunder med som liker å svømme og alt men til ingen nytte. :icon_redface:

Han elsker å leke i vann og vasse helt til bare hodet stikker ut men der stopper det. Han kan svømme men vil bare ikke. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min tok de første "svømmetakene" sine som ettåring. Hun fulgte etter meg uti vannet mens jeg lokket henne med en pinne, hun fulgte meg til hun så vidt ikke kunne stå. Så svømte hun litt rundt og så løp hun inn til land igjen. Neste gang vi var på tur og jeg kastet en pinne ut i vannet så svømte hun ut og hentet den med en gang, som om hun ikke hadde gjort annet :icon_redface: Sikkert lurt å lokke hunden ut i vannet når det er varmt, og vannet virker friskt og kjølende, gjerne lokke litt med en pinne eller en leke. Men ikke alle hunder liker å svømme, så aldri den gamle hunden vår ta et eneste "svømmetak" hele sitt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rocky er heller ikke noe særlig på å svømme. Det skjer i grunnen kun når han har uhell av typen, "Oi der forsvant bunnen gitt!". :icon_redface:

Men han elsker å vasse og leke i vannkanten, så det er ikke fordi han er redd for vannet.

Av en instruktør fikk jeg tips om at det var like greit, for da kan man venne hunden gradvis til å svømme sammen med deg. Hunder har en tendens til å skulle svømme sammen med eieren sin, og kan fort begynne å klore og krafse på deg i vannet.

Så han sa at det var lurt å først venne hunden til å vasse litt, og deretter ta det gradvis, sånn at hunden er vant til å være i vannet sammen med deg uten å være PÅ deg.

Vet ikke om det stemmer men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tella elsker vann, hopper ute og svømmer.. Grunnen til at hun gjorde det var vel at hun og nabohunden Luna fulgte etter en annen hund uti som svømte da de var små. Så begynte de å leke mye i vannet og vi kastet leker og pinner til de. Nå er hun iallefall kjempeglad i å bade, hopper fra brygger og fra land. Hun pleier å bli med meg å svømme over en elv og hoppe fra siden der. Svømmer bort til meg sånn at jeg kan holde i båndet og svømmer inn igjen.. Det er så godt å ha en hund som liker vannet om sommeren. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiwa lærte at å svømme ikke var farlig en sommer når gubben tok med seg et grisøre ut i vannet og lokket henne med seg til hun svømmte og når hun svømmte ut til han så fikk hun griseøret.

Etter det så har den hunden digget å bade uansett om det er et myrhull eller annet vann(noe som kan ses hver gang vi har vært i skogen med henne).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nei, det er flere som ikke liker å svømme. Jeg har aldri sett Yazzi svømme frivillig. Har prøvd det meste av lek, lokking og luring, men hun går ikke lenger enn til at brystet tar nedi. Jeg har tvunget henne til å svømme to ganger, men hun gjør det ikke frivillig. Eneste gangen jeg har sett henne svømme skikkelig var i fjor sommer som hun skulle hoppe fra svaberget over i båten og så gle båten unna i det hun hoppa. Da var det en forfjamsa berner som plutselig måtte svømme :icon_redface: . Så hun kan da svømme selv om hun ikke vil.

Jeg kunne også godt tenkt meg at bikkja ville svømme, men jeg har godtatt at hun rett og slett ikke liker det. Neste hund skal jeg prøve å venne til å svømme fra den er liten. Hm... er mye jeg skal huske på med neste hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder har en tendens til å skulle svømme sammen med eieren sin, og kan fort begynne å klore og krafse på deg i vannet.

Så han sa at det var lurt å først venne hunden til å vasse litt, og deretter ta det gradvis, sånn at hunden er vant til å være i vannet sammen med deg uten å være PÅ deg.

Vet ikke om det stemmer men..

Joda, det stemmer det. Hvis Lundehundene følte de var på dypt vann så var det bedre å klore seg fast i meg enn å gå for land. Og da var det skikkelig kloring, som om de trodde de skulle kunne komme oppå skuldera mi og stå der liksom. Måtte mer enn en gang svømme mot land med en forvirret Lundehund som klorte seg fast bakpå ryggen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok en vanesak. min hund var litt treig med å komme seg utti vannet. Vi pleide å bære henne ut i vannet og gikk ut til vi stod til livet med vann og så la vi hunden forsiktig ned i vannet og holdt under magen og lot hunden plaske. Så var det masse ros og sånn. Så lot vi henne svømme til land igjen. Så lekte jeg og samboer i vannet og prøvde å lokke henne utti. Så bar vi henne utti gjen og lot henne svømme. Etterhvert så fant hun ut at vann ikke var farlig og at hun kunne svømme selv. Men det tok litt tid, og sambo fikk endel kloremerker oppetter armene. Hunden skulle svømme opp mot oss og klorte oss, så vi måtte venne av med dette også. Da dytte henne vekk og si nei, eller svømme unna henne og si gå vekk. Nå svømmer hun som en fisk. Elsker å svømme. Vi kan også nå svømme sammen med henne også uten å få klormerker. Så det går seg somregel til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok en vanesak. min hund var litt treig med å komme seg utti vannet. Vi pleide å bære henne ut i vannet og gikk ut til vi stod til livet med vann og så la vi hunden forsiktig ned i vannet og holdt under magen og lot hunden plaske. Så var det masse ros og sånn. Så lot vi henne svømme til land igjen. Så lekte jeg og samboer i vannet og prøvde å lokke henne utti. Så bar vi henne utti gjen og lot henne svømme. Etterhvert så fant hun ut at vann ikke var farlig og at hun kunne svømme selv. Men det tok litt tid, og sambo fikk endel kloremerker oppetter armene. Hunden skulle svømme opp mot oss og klorte oss, så vi måtte venne av med dette også. Da dytte henne vekk og si nei, eller svømme unna henne og si gå vekk. Nå svømmer hun som en fisk. Elsker å svømme. Vi kan også nå svømme sammen med henne også uten å få klormerker. Så det går seg somregel til.

godt å høre at det er håp :)

men ble hun ikke redd når hun ikke kjente bunn?

kanskje det er verdt å prøve... :wub:

tusen takk ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja litt kaving og plasking ble det jo. :wub: Men vi holdt henne under magen slik at hun ikke fikk all vekt i begynnelsen. Så slapp vi henne forsiktig og hun svømte iland raskt. masse ros! Så prøve å lokke henne ut på egenhånd. Så bærer henne rolig utti igjen og legger henne forsiktig ned. Egentlig er jo vann gøy! Så man må bare beherske plaskingen litt. Vi kastet også pinner/leker utti og motiverte henne til å hente dem. Begynte på grunna og kastet utover. Det er viktig med masse ros og oppmuntring. Så hunden tør å prøve og mestre. Det må ikke være press, for vann skal være gøy.

Det finnes jo også redningsvester til hund som kan være til hjelp. At de flyter og kan bli vant til vannet slik først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri lokket hundene for da kan man stå der til man blir grønn i ansiktet. Derimot pleier jeg å legge på svøm selv når jeg skal få hunden til å bli trygg på svømmingen. Etter et par svømmetak utover, blir de fleste hunder så giret på å følge eier som forsvinner lenger og lenger fra dem, og da svømmer de etter. De fleste hundene vil forsøke å komme opp på ryggen din, men med en varsom hånd til å lede dem bort fra deg før de kommer helt inntil har vært løsningen her. Så fort hunden kommer nærme deg og du skyver den vennlig og rolig bort, snur man inn mot land igjen mens man roser og snakker rolig. Det går som regel mye bedre når hundene ser land nærme seg og de vil ikke være så ivrige på å klatre på deg.

Mengdetrening er cluet, og med erfaring kommer mot, og til slutt har du en svømmeglad hund. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har en løype på ca 11 km som nesten bare er grus som vi tar fatt på når været blir litt varmere og sola står opp før, håper det går bra uten noe sånt (tror ikke han liker det). Drar ikke der nå pga trafikk på dagtid.
    • Dagen i dag var en kontrast til i går. Foruten en biltur til nærmeste bygdesentrum for å handle var vi bare hjemme. Vi hang utenfor mens naboen var inne og handlet. Ede var mer ufokusert og distrahert av de enkle omgivelsene med få mennesker enn han var på de travle stedene i går. Halvhjertede pliktsitter med beina i alle retninger med mange failed cues. Ingen iver av mestring, unntatt i det nyeste han har lært, som er å snurre en runde og rygge inn mellom beina. Den var han ivrig med. Ellers lett distrahert av de få forstyrrelsene som var. Hadde det ikke vært for HD-frykten hadde jeg benyttet "terrenget" til parkour trening, men jeg er livredd for hoftene hans, så den typen trening påbegynnes ikke før han er et godt stykke inn i puberteten. Håper fortsatt vi klarer utvikle god kroppsbevissthet og motorikk.  Gikk tom for godbiter til sladretrening et par minutter før naboen kom ut igjen, så jeg måtte overlate Ede til ham uten godis. Det ble visst konsert, med klimaks da Ede gjennom vinduet så meg stå i kassen. Han hadde fått panikkanfall da jeg gikk inn, på tross av at han har en kjempegod relasjon til naboen. Gjensynsgleden var 🐾💕 Fikk meg til å tenke på et visdomsord: — Lås bikkja og kona/mannen ned i bagasjerommet på en sedan i noen timer. Se hvem av de to som er glad for å se deg når du åpner igjen 😉 Viktig å huske om en noen gang befinner seg i konflikt med en kjæreste som stiller ultimatum om hunden. Aldri sett et eksemplar av den illojale arten homo sapiens over hunden. Det er uteliggere med hund som er lykkeligere enn ektefeller med fine hus.    Vi gikk en tur på kvelden som resulterte i sandyner inne, selv etter en grundig tørk i gangen. Riesen har ikke den mest funksjonelle og praktiske pelsen å ferdes på bygda med. Suger til seg. De MENGDENE størknet gjørmesand..  Første gang jeg har fått bruke ullrake på ham uten å måtte skjerme meg mot drapsforsøk. Som om han forstod at Coat Prince'n var hjelpsom nå. Ubehagelig, though, og klagde litt, men lot meg, uten en eneste godbit i nærheten. Etterpå ble det et bad. Beste så langt. Kun et par anledninger av lyst til å rygge ut av dusjen, ellers helt kewl med å bli sjamponert og skylt keitete med en hånd mens den andre holdt et steady supply av frosne kjøttboller å slikke på. Selv skjegget og barten fikk jeg sjamponere og skylle mens han klarte gomle uten å få såpe i munnen. Vi er et supert team 👍🏼 Måtte pause for å sjekke med Grok om han kunne komme opp med et like catchy navn på frosne råkjøttboller som "Ice Cream". Vi ble enige om Frostballs som er gøy å si, men det var mange kandidater i mange kombinasjoner av synonymer, derfor fikk Ede chillballs i dusjen, mens jeg fikk frostbites av å holde de.  Han klagde ikke. Var kosete og god og helt rolig ved håndkletørking uten bestikkelser etterpå. Helt utrolig hva et helt måltid av bare frostballs gjør med relasjonen 🥰 ..eller kanskje han var kald og frøs 🥶 og ville varme seg på meg. Også en mulighet. Nå sover han søtt og intetanende om at muttern har bestemt seg for å bare gå byturer på så ren asfalt som mulig de nærmeste dagene. Trenger lære ham å overlate husarbeid til husmor før han kan dra inn så mye sand igjen. Ikke helt enkelt når mopp og kost og kluter i bevegelse er de aller gøyeste lekene han vet om. I likhet med håndklær og klær og sengetøy og muttern og ting som dingler og gjenstander som ligger stille og whatever, så er rengjøringsutstyr også de morsomste bitelekene som finnes.  Plan for i morgen: Leave it med distraksjoner  Bli sittende/liggende/stående med distraksjoner  Hold posisjon urørlig (fordi vi skal opp i ansiktet nær øynene med saks snart  Klippe klør og potepels. Se an humøret hans og kanskje prøve med maskin på potene igjen. ...eller saks. Det blir antagelig saks fordi jeg blir utålmodig på et punkt hvor han bare øker i stress. Potene er precious. Veldig cautious om de.  Klippe kropp og bein med maskin Gå tur på tørr asfalt  Whatever vi får av innfall som passer i øyeblikket  Også, Milepæl: Første virkelige vokterbjeff, 14 uker. Det var alvor. Nabo som har vært bortreist en uke kom gående gjennom porten i mørket. Silhuett med stor bag. Det var reelt alvor for Ede. Dypeste vokterbjeffene lød plutselig fra den lille valpen, og han gikk selvstendig til enden av båndet med høy hale for å ta seg av denne trusselen selv. Reagerte på kontaktlyd fra meg og kom inn igjen, men lot ikke guard down før han var i nærkontakt og gjenkjente ham.  Usikker på om det var rett av meg å la ham selvstendig gå frem til naboen med den attituden der. Rådene fra de som driver med Den Typen Hund er å utøve lederskap ved å be ham bak meg. Jeg tenkte at siden han kjenner naboen skulle han få gå frem selv og oppdage at det ikke var noen trussel, men en bekjent. Jeg vet ikke helt hva fasitsvaret er. Antakelig er det at han går bak når jeg ber ham, men jeg trenger ikke be ham hver gang. Om jeg reelt ber ham bak fordi jeg frykter for noens liv og helse, så tror jeg ikke det vil berolige ham ^^ Om jeg ber ham bak fordi jeg ikke ønsker at han skal hilse ivrig på personen er det et annet scenario. Jeg ser ikke noe galt i å være inkonsekvent på det. 
    • Ok, det var bra. Ja det gir mer mening i land med større smitttepress. 
    • Dette med beskyttelse opp til 12 uker er en gammel greie, og mest utbredt i Utlandet, ja. Jeg ville definitivt unngår samvær med ukjente hunder fram til andre vaksine, men ikke noe særlig mer enn det tror jeg. Kanskje det hadde vært annerledes om jeg hadde bodd i et land med mer smittsomme dyresykdommer.
    • Hehe, ja tida går. Pax ble gammel og grå, og litt døv. Men ung til sinns hele livet   Godt å høre at de gamle bøkene gjelder enda. Har ikke glemt alt, men litt oppfrisking må nok til. Holder meg nok fortsatt på den positive delen av spekteret.  Blir ny rase også denne gangen så det blir spennende   Der bekrefter du inntrykket jeg også har fått av det som rører seg på sosiale medier. Mange selvoppnevnte eksperter og mer eller mindre kvalifiserte "trenere". Typisk at det går i pendler. Men som Simira sier så er det jo mye US/UK innhold. der, i hvert fall på mine feeds. Som sagt så holder jeg meg til det positive.  Men når sant skal sies høres det jo ganske kjent ut som for 10-15 år siden. Nye aktører, samme show 😋 Hørte/leste forresten noe om at valper ikke skal settes ned på gress/tas med ut i verden før de er vaksinerte? Må bæres rundt om de skal miljøtrenes og sosialiseres før 12 uker (og det bør de jo). Det er vel en UK/US greie? Har ikke hørt om slikt her før. Mener ikke hilse på alt som rører seg altså, men gå på bakken må da gå an? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...