Gå til innhold
Hundesonen.no

bading/ svømming


dori

Recommended Posts

hei :icon_redface:

har en 5 år gammel gordon setter, som ikke svømmer...

hun vasser, og leker i vannet, men tar ikke det stor steget... :unsure:

hun vet åssen hun skal svømme, har sett det noen få ganger, men det virker som hun får litt pannik når hun ikke kjenner bakken under seg <_< . hun får jo kjølt seg ned og sånn, så det er ikke noe problem, men skulle så gjerne sett gullet svømme :rolleyes: (det er jo selvsakt ikke noe must hvis hun ikke vil)

har prøvd å bli med henne og føre henne ut, ha med andre hunder hun føler seg trygg på, men vil liksom ikke presse henne...'

har noen noen tips å komme med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du beskriver vofsen min. Har prøvd å kaste favoritt leken ut og ha andre hunder med som liker å svømme og alt men til ingen nytte. :icon_redface:

Han elsker å leke i vann og vasse helt til bare hodet stikker ut men der stopper det. Han kan svømme men vil bare ikke. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min tok de første "svømmetakene" sine som ettåring. Hun fulgte etter meg uti vannet mens jeg lokket henne med en pinne, hun fulgte meg til hun så vidt ikke kunne stå. Så svømte hun litt rundt og så løp hun inn til land igjen. Neste gang vi var på tur og jeg kastet en pinne ut i vannet så svømte hun ut og hentet den med en gang, som om hun ikke hadde gjort annet :icon_redface: Sikkert lurt å lokke hunden ut i vannet når det er varmt, og vannet virker friskt og kjølende, gjerne lokke litt med en pinne eller en leke. Men ikke alle hunder liker å svømme, så aldri den gamle hunden vår ta et eneste "svømmetak" hele sitt liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rocky er heller ikke noe særlig på å svømme. Det skjer i grunnen kun når han har uhell av typen, "Oi der forsvant bunnen gitt!". :icon_redface:

Men han elsker å vasse og leke i vannkanten, så det er ikke fordi han er redd for vannet.

Av en instruktør fikk jeg tips om at det var like greit, for da kan man venne hunden gradvis til å svømme sammen med deg. Hunder har en tendens til å skulle svømme sammen med eieren sin, og kan fort begynne å klore og krafse på deg i vannet.

Så han sa at det var lurt å først venne hunden til å vasse litt, og deretter ta det gradvis, sånn at hunden er vant til å være i vannet sammen med deg uten å være PÅ deg.

Vet ikke om det stemmer men..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tella elsker vann, hopper ute og svømmer.. Grunnen til at hun gjorde det var vel at hun og nabohunden Luna fulgte etter en annen hund uti som svømte da de var små. Så begynte de å leke mye i vannet og vi kastet leker og pinner til de. Nå er hun iallefall kjempeglad i å bade, hopper fra brygger og fra land. Hun pleier å bli med meg å svømme over en elv og hoppe fra siden der. Svømmer bort til meg sånn at jeg kan holde i båndet og svømmer inn igjen.. Det er så godt å ha en hund som liker vannet om sommeren. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiwa lærte at å svømme ikke var farlig en sommer når gubben tok med seg et grisøre ut i vannet og lokket henne med seg til hun svømmte og når hun svømmte ut til han så fikk hun griseøret.

Etter det så har den hunden digget å bade uansett om det er et myrhull eller annet vann(noe som kan ses hver gang vi har vært i skogen med henne).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Nei, det er flere som ikke liker å svømme. Jeg har aldri sett Yazzi svømme frivillig. Har prøvd det meste av lek, lokking og luring, men hun går ikke lenger enn til at brystet tar nedi. Jeg har tvunget henne til å svømme to ganger, men hun gjør det ikke frivillig. Eneste gangen jeg har sett henne svømme skikkelig var i fjor sommer som hun skulle hoppe fra svaberget over i båten og så gle båten unna i det hun hoppa. Da var det en forfjamsa berner som plutselig måtte svømme :icon_redface: . Så hun kan da svømme selv om hun ikke vil.

Jeg kunne også godt tenkt meg at bikkja ville svømme, men jeg har godtatt at hun rett og slett ikke liker det. Neste hund skal jeg prøve å venne til å svømme fra den er liten. Hm... er mye jeg skal huske på med neste hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder har en tendens til å skulle svømme sammen med eieren sin, og kan fort begynne å klore og krafse på deg i vannet.

Så han sa at det var lurt å først venne hunden til å vasse litt, og deretter ta det gradvis, sånn at hunden er vant til å være i vannet sammen med deg uten å være PÅ deg.

Vet ikke om det stemmer men..

Joda, det stemmer det. Hvis Lundehundene følte de var på dypt vann så var det bedre å klore seg fast i meg enn å gå for land. Og da var det skikkelig kloring, som om de trodde de skulle kunne komme oppå skuldera mi og stå der liksom. Måtte mer enn en gang svømme mot land med en forvirret Lundehund som klorte seg fast bakpå ryggen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok en vanesak. min hund var litt treig med å komme seg utti vannet. Vi pleide å bære henne ut i vannet og gikk ut til vi stod til livet med vann og så la vi hunden forsiktig ned i vannet og holdt under magen og lot hunden plaske. Så var det masse ros og sånn. Så lot vi henne svømme til land igjen. Så lekte jeg og samboer i vannet og prøvde å lokke henne utti. Så bar vi henne utti gjen og lot henne svømme. Etterhvert så fant hun ut at vann ikke var farlig og at hun kunne svømme selv. Men det tok litt tid, og sambo fikk endel kloremerker oppetter armene. Hunden skulle svømme opp mot oss og klorte oss, så vi måtte venne av med dette også. Da dytte henne vekk og si nei, eller svømme unna henne og si gå vekk. Nå svømmer hun som en fisk. Elsker å svømme. Vi kan også nå svømme sammen med henne også uten å få klormerker. Så det går seg somregel til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok en vanesak. min hund var litt treig med å komme seg utti vannet. Vi pleide å bære henne ut i vannet og gikk ut til vi stod til livet med vann og så la vi hunden forsiktig ned i vannet og holdt under magen og lot hunden plaske. Så var det masse ros og sånn. Så lot vi henne svømme til land igjen. Så lekte jeg og samboer i vannet og prøvde å lokke henne utti. Så bar vi henne utti gjen og lot henne svømme. Etterhvert så fant hun ut at vann ikke var farlig og at hun kunne svømme selv. Men det tok litt tid, og sambo fikk endel kloremerker oppetter armene. Hunden skulle svømme opp mot oss og klorte oss, så vi måtte venne av med dette også. Da dytte henne vekk og si nei, eller svømme unna henne og si gå vekk. Nå svømmer hun som en fisk. Elsker å svømme. Vi kan også nå svømme sammen med henne også uten å få klormerker. Så det går seg somregel til.

godt å høre at det er håp :)

men ble hun ikke redd når hun ikke kjente bunn?

kanskje det er verdt å prøve... :wub:

tusen takk ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja litt kaving og plasking ble det jo. :wub: Men vi holdt henne under magen slik at hun ikke fikk all vekt i begynnelsen. Så slapp vi henne forsiktig og hun svømte iland raskt. masse ros! Så prøve å lokke henne ut på egenhånd. Så bærer henne rolig utti igjen og legger henne forsiktig ned. Egentlig er jo vann gøy! Så man må bare beherske plaskingen litt. Vi kastet også pinner/leker utti og motiverte henne til å hente dem. Begynte på grunna og kastet utover. Det er viktig med masse ros og oppmuntring. Så hunden tør å prøve og mestre. Det må ikke være press, for vann skal være gøy.

Det finnes jo også redningsvester til hund som kan være til hjelp. At de flyter og kan bli vant til vannet slik først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri lokket hundene for da kan man stå der til man blir grønn i ansiktet. Derimot pleier jeg å legge på svøm selv når jeg skal få hunden til å bli trygg på svømmingen. Etter et par svømmetak utover, blir de fleste hunder så giret på å følge eier som forsvinner lenger og lenger fra dem, og da svømmer de etter. De fleste hundene vil forsøke å komme opp på ryggen din, men med en varsom hånd til å lede dem bort fra deg før de kommer helt inntil har vært løsningen her. Så fort hunden kommer nærme deg og du skyver den vennlig og rolig bort, snur man inn mot land igjen mens man roser og snakker rolig. Det går som regel mye bedre når hundene ser land nærme seg og de vil ikke være så ivrige på å klatre på deg.

Mengdetrening er cluet, og med erfaring kommer mot, og til slutt har du en svømmeglad hund. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...