Gå til innhold
Hundesonen.no

bading/ svømming


dori

Recommended Posts

Skrevet

hei :icon_redface:

har en 5 år gammel gordon setter, som ikke svømmer...

hun vasser, og leker i vannet, men tar ikke det stor steget... :unsure:

hun vet åssen hun skal svømme, har sett det noen få ganger, men det virker som hun får litt pannik når hun ikke kjenner bakken under seg <_< . hun får jo kjølt seg ned og sånn, så det er ikke noe problem, men skulle så gjerne sett gullet svømme :rolleyes: (det er jo selvsakt ikke noe must hvis hun ikke vil)

har prøvd å bli med henne og føre henne ut, ha med andre hunder hun føler seg trygg på, men vil liksom ikke presse henne...'

har noen noen tips å komme med?

Skrevet

Du beskriver vofsen min. Har prøvd å kaste favoritt leken ut og ha andre hunder med som liker å svømme og alt men til ingen nytte. :icon_redface:

Han elsker å leke i vann og vasse helt til bare hodet stikker ut men der stopper det. Han kan svømme men vil bare ikke. :P

Skrevet

Hunden min tok de første "svømmetakene" sine som ettåring. Hun fulgte etter meg uti vannet mens jeg lokket henne med en pinne, hun fulgte meg til hun så vidt ikke kunne stå. Så svømte hun litt rundt og så løp hun inn til land igjen. Neste gang vi var på tur og jeg kastet en pinne ut i vannet så svømte hun ut og hentet den med en gang, som om hun ikke hadde gjort annet :icon_redface: Sikkert lurt å lokke hunden ut i vannet når det er varmt, og vannet virker friskt og kjølende, gjerne lokke litt med en pinne eller en leke. Men ikke alle hunder liker å svømme, så aldri den gamle hunden vår ta et eneste "svømmetak" hele sitt liv.

Skrevet

Jeg skal prøve å lokke Gizmo uti da :P Han går litt mer enn magen så inn igjenn men takk for det tipset med pinnen da skal prøve det :icon_redface:

Skrevet

Rocky er heller ikke noe særlig på å svømme. Det skjer i grunnen kun når han har uhell av typen, "Oi der forsvant bunnen gitt!". :icon_redface:

Men han elsker å vasse og leke i vannkanten, så det er ikke fordi han er redd for vannet.

Av en instruktør fikk jeg tips om at det var like greit, for da kan man venne hunden gradvis til å svømme sammen med deg. Hunder har en tendens til å skulle svømme sammen med eieren sin, og kan fort begynne å klore og krafse på deg i vannet.

Så han sa at det var lurt å først venne hunden til å vasse litt, og deretter ta det gradvis, sånn at hunden er vant til å være i vannet sammen med deg uten å være PÅ deg.

Vet ikke om det stemmer men..

Skrevet

Tella elsker vann, hopper ute og svømmer.. Grunnen til at hun gjorde det var vel at hun og nabohunden Luna fulgte etter en annen hund uti som svømte da de var små. Så begynte de å leke mye i vannet og vi kastet leker og pinner til de. Nå er hun iallefall kjempeglad i å bade, hopper fra brygger og fra land. Hun pleier å bli med meg å svømme over en elv og hoppe fra siden der. Svømmer bort til meg sånn at jeg kan holde i båndet og svømmer inn igjen.. Det er så godt å ha en hund som liker vannet om sommeren. :icon_redface:

Skrevet

Aiwa lærte at å svømme ikke var farlig en sommer når gubben tok med seg et grisøre ut i vannet og lokket henne med seg til hun svømmte og når hun svømmte ut til han så fikk hun griseøret.

Etter det så har den hunden digget å bade uansett om det er et myrhull eller annet vann(noe som kan ses hver gang vi har vært i skogen med henne).

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Nei, det er flere som ikke liker å svømme. Jeg har aldri sett Yazzi svømme frivillig. Har prøvd det meste av lek, lokking og luring, men hun går ikke lenger enn til at brystet tar nedi. Jeg har tvunget henne til å svømme to ganger, men hun gjør det ikke frivillig. Eneste gangen jeg har sett henne svømme skikkelig var i fjor sommer som hun skulle hoppe fra svaberget over i båten og så gle båten unna i det hun hoppa. Da var det en forfjamsa berner som plutselig måtte svømme :icon_redface: . Så hun kan da svømme selv om hun ikke vil.

Jeg kunne også godt tenkt meg at bikkja ville svømme, men jeg har godtatt at hun rett og slett ikke liker det. Neste hund skal jeg prøve å venne til å svømme fra den er liten. Hm... er mye jeg skal huske på med neste hund :P

Skrevet

Hunder har en tendens til å skulle svømme sammen med eieren sin, og kan fort begynne å klore og krafse på deg i vannet.

Så han sa at det var lurt å først venne hunden til å vasse litt, og deretter ta det gradvis, sånn at hunden er vant til å være i vannet sammen med deg uten å være PÅ deg.

Vet ikke om det stemmer men..

Joda, det stemmer det. Hvis Lundehundene følte de var på dypt vann så var det bedre å klore seg fast i meg enn å gå for land. Og da var det skikkelig kloring, som om de trodde de skulle kunne komme oppå skuldera mi og stå der liksom. Måtte mer enn en gang svømme mot land med en forvirret Lundehund som klorte seg fast bakpå ryggen min.

Skrevet

Det er nok en vanesak. min hund var litt treig med å komme seg utti vannet. Vi pleide å bære henne ut i vannet og gikk ut til vi stod til livet med vann og så la vi hunden forsiktig ned i vannet og holdt under magen og lot hunden plaske. Så var det masse ros og sånn. Så lot vi henne svømme til land igjen. Så lekte jeg og samboer i vannet og prøvde å lokke henne utti. Så bar vi henne utti gjen og lot henne svømme. Etterhvert så fant hun ut at vann ikke var farlig og at hun kunne svømme selv. Men det tok litt tid, og sambo fikk endel kloremerker oppetter armene. Hunden skulle svømme opp mot oss og klorte oss, så vi måtte venne av med dette også. Da dytte henne vekk og si nei, eller svømme unna henne og si gå vekk. Nå svømmer hun som en fisk. Elsker å svømme. Vi kan også nå svømme sammen med henne også uten å få klormerker. Så det går seg somregel til.

Skrevet

Det er nok en vanesak. min hund var litt treig med å komme seg utti vannet. Vi pleide å bære henne ut i vannet og gikk ut til vi stod til livet med vann og så la vi hunden forsiktig ned i vannet og holdt under magen og lot hunden plaske. Så var det masse ros og sånn. Så lot vi henne svømme til land igjen. Så lekte jeg og samboer i vannet og prøvde å lokke henne utti. Så bar vi henne utti gjen og lot henne svømme. Etterhvert så fant hun ut at vann ikke var farlig og at hun kunne svømme selv. Men det tok litt tid, og sambo fikk endel kloremerker oppetter armene. Hunden skulle svømme opp mot oss og klorte oss, så vi måtte venne av med dette også. Da dytte henne vekk og si nei, eller svømme unna henne og si gå vekk. Nå svømmer hun som en fisk. Elsker å svømme. Vi kan også nå svømme sammen med henne også uten å få klormerker. Så det går seg somregel til.

godt å høre at det er håp :)

men ble hun ikke redd når hun ikke kjente bunn?

kanskje det er verdt å prøve... :wub:

tusen takk ;)

Skrevet

Ja litt kaving og plasking ble det jo. :wub: Men vi holdt henne under magen slik at hun ikke fikk all vekt i begynnelsen. Så slapp vi henne forsiktig og hun svømte iland raskt. masse ros! Så prøve å lokke henne ut på egenhånd. Så bærer henne rolig utti igjen og legger henne forsiktig ned. Egentlig er jo vann gøy! Så man må bare beherske plaskingen litt. Vi kastet også pinner/leker utti og motiverte henne til å hente dem. Begynte på grunna og kastet utover. Det er viktig med masse ros og oppmuntring. Så hunden tør å prøve og mestre. Det må ikke være press, for vann skal være gøy.

Det finnes jo også redningsvester til hund som kan være til hjelp. At de flyter og kan bli vant til vannet slik først.

Skrevet

Jeg har aldri lokket hundene for da kan man stå der til man blir grønn i ansiktet. Derimot pleier jeg å legge på svøm selv når jeg skal få hunden til å bli trygg på svømmingen. Etter et par svømmetak utover, blir de fleste hunder så giret på å følge eier som forsvinner lenger og lenger fra dem, og da svømmer de etter. De fleste hundene vil forsøke å komme opp på ryggen din, men med en varsom hånd til å lede dem bort fra deg før de kommer helt inntil har vært løsningen her. Så fort hunden kommer nærme deg og du skyver den vennlig og rolig bort, snur man inn mot land igjen mens man roser og snakker rolig. Det går som regel mye bedre når hundene ser land nærme seg og de vil ikke være så ivrige på å klatre på deg.

Mengdetrening er cluet, og med erfaring kommer mot, og til slutt har du en svømmeglad hund. :wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...