Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som er redd for andre hunder


trevi

Recommended Posts

Skrevet

Heisann

Lille 9,5 uke gamle Roma syns det er forferdelig skummelt med andre hunder.

Til og med min venninnes "undersized" Pomeranian (han veier ca 1,2 kg, minimini-size) er skummel.

Jeg har sett litt på tidligere tråder med usikre valper, og ser at jeg kanskje bør fortsette å la henne møte hunder slik jeg har gjort. Jeg har frem til nå unngått å la henne møte hyperaktive, pubertale unghunder som ikke vet sine egne begrensninger.

Heldigvis har hun begynt å tø opp når det gjelder gamlingen (han bor hos mine foreldre da jeg syns det ble for dumt å flytte på en 10 år gammel hund som var vant med folk hjemme 24/7)... men han er fremdeles skummel. Det er litt frustrerende da jeg ikke har vært vant med hund som er usikker på andre hunder... kanskje jeg burde finne et valpetreff som hun kunne vært med på?!

Tilogmed hunder på TV er skumle... hadde på TV2 igår kveld, og der var det en hissig Bull Terrier som knurret grovt... Hun ble helt alterert og fikk knapt nok sove når vi gikk og la oss... jeg måtte gå igjennom hele leiligheten med henne for å vise henne at hunden ikke var her og skulle ta henne..

er dette noe som kommer seg, eller må jeg ta tak i det og jobbe med det?

Har bare vært vant med gamlingen som var usikker på folk, noe som dette nye krapylet definitivt ikke er :D

Skrevet

Tror jeg ville fortsatt å la henne hilse på andre, snille, trygge hunder, men at hun er løs sånn at det er på hennes premisser.

Skrevet

Den forrige hunden som jeg traff, som var SÅ redd andre hunder, er idag en båndhund som flyr rett på andre hunder - og folk, og går på en form for beroligende midler mens de vurderer tiltak som å kastrere.

Det var en valp som det viste seg hadde fått en uheldig erfaring hos oppdretter, der en annen, voksen hund hadde tatt ham over enhver grense. Han brukte også LANG tid på å bli trygg på selv trygge hunder, men fortsatte å ha problemer med HVER ny hund han møtte - også da han var halvannet. Samtidig hadde denne hunden også problemer med å avreagere, det tok lang, lang tid før han ble ferdig med ting.

Nå har jeg malt fanden på veggen noe alldeles grusomt - men denne hunden tilhørte da eiere som trodde det "ville gå over". Vel, redselen gikk tilsynelatende over - til å bli en hund som turde å gå til "angrep" og bjeffe hysterisk for å skremme de andre hundene unna. Hjelp oppsøkte de ikke før etter et års tid, dessverre.

Belgerpia her inne kjenner belgere og driver selv oppdrett. Hør med henne. Hør også med oppdretter om "noe" har skjedd - for at en liten valp skal være SÅ redd andre hunder, inklusive en av samme rase som også tilhører "familien", er for meg et ganske sterkt faresignal. Kan den ha fått en uheldig erfaring FØR du fikk den? Hvis ikke, hvordan er de andre valpene i kullet? Er det andre ting den er redd? Folk hørtes den trygg på, og det er nesten "omvendt"... derfor lurer jeg på dette med erfaring. Men også dette at den bruker så lang tid på å bli "ferdig" med ting, gjør at redselen virker ganske sterk?

Du burde finne noen som kan hjelpe deg med å se på valpen din, og sette igang et treningsprogram - du har tid til det ennå, siden hun er så ung og fortsatt er i sosialiseringsperioden. Du gjør jo rett i å være veldig nøye med hunder hun møter, men kanskje trengs det litt mer enn det? For selv snille hunder kan jo skremme denne lille her, hvis de stimer bort for å "hilse" - selv med beste mening.

Og altså: Hva har oppdretter å si? Det er jo gjerne det første stedet man spør om hjelp.... eller? Lykke til, dette har du grunn til å ta alvorlig - fordi det å få til en trygg valp som kan treffe andre hunder greit er viktig for resten av hundens liv. Det er nok av dem som sliter med hundene sine og deres møter med andre hunder, så dette er viktig.

---

Bor du i bergenstraktene, så ring Fjellanger hundeskole. Kort sagt.

*Endret av moderator Nina, dobbelpost*

Skrevet

Min hund var akkurat sånn. Hun hylte og skrek av små hunder som var mindre enn henne til og med. Kunne se en annen hund, og så ble det skriking. Høyt skrik som hørtes lang vei.. :icon_redface: Jeg skjønte ingenting, og heller gjorde ikke oppdretteren min. Men jeg har skrevet i en lignende tråd før, og sa at jeg traff kun rolige, stødige hunder når hun var valp. Prøve å gjøre det så positivt som mulig, og vise at hunder ikke gjorde henne noe vondt. Vet ikke om du har prøvd med små valper? Om hunden din er redd da også?Jeg jobbet mye med dette. Jeg trøstet henne aldri, selv om hun søkte trøst hos meg. Prøvde å motivere henne sammen med de andre hundene og leke sammen med dem, uten at jeg presset på noe vis. Noen ganger stod hunden min bare i bakgrunnen og så fortvilt på med når jeg lekte med den andre hunden. Hadde såå lyst å være med, men turte ikke helt.. :P Kan også være greit å få en fast hundekompis som kan hjelpe utviklingen. En fast hund som du treffer jevnlig. Dette kan styrke selvtilliten med lek og språk.

Jeg vil nok tro at selvtillitten kommer med alderen, hvis du jobber med dette. Hunden min nå er ikke redd, men kan få tilbakefall hvis de kommer mange løse hunder på henne på en gang. Da hyler hun og blir redd. Må derfor bare ta hensyn så godt jeg kan. (ikke dra på større hundetreff)

Du vil jo se med tiden om dette hjelper. Er det ingen endring i oppførsel etter flere måneder, så kan det være lurt å få tak i proffesjonell veiledning.

Jeg håper du finner en løsning og at hunden din blir bedre! Masse lykke til, for jeg vet hvordan det er!

Skrevet

Takker for svar...

Har snakket med oppdretter og fått litt "trøst".. :icon_redface: Det er nok bare for meg å være litt ekstra obs når det gjelder møte med andre hunder og fortsette å la henne møte hunder som jeg kjenner og er trygg på... og i tillegg sosialisere en del... Hun er nok ikke dømt til å bli en gal/redd/aggressiv hund, da hun fremdeles er en liten jente (har en tendens til å glemme det av og til :unsure: )

Så jeg satser på at det går greit, så lenge jeg legger litt arbeid i det...

Takker for fine ord Djervekvinnen... :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...