Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp som er redd for andre hunder


trevi

Recommended Posts

Heisann

Lille 9,5 uke gamle Roma syns det er forferdelig skummelt med andre hunder.

Til og med min venninnes "undersized" Pomeranian (han veier ca 1,2 kg, minimini-size) er skummel.

Jeg har sett litt på tidligere tråder med usikre valper, og ser at jeg kanskje bør fortsette å la henne møte hunder slik jeg har gjort. Jeg har frem til nå unngått å la henne møte hyperaktive, pubertale unghunder som ikke vet sine egne begrensninger.

Heldigvis har hun begynt å tø opp når det gjelder gamlingen (han bor hos mine foreldre da jeg syns det ble for dumt å flytte på en 10 år gammel hund som var vant med folk hjemme 24/7)... men han er fremdeles skummel. Det er litt frustrerende da jeg ikke har vært vant med hund som er usikker på andre hunder... kanskje jeg burde finne et valpetreff som hun kunne vært med på?!

Tilogmed hunder på TV er skumle... hadde på TV2 igår kveld, og der var det en hissig Bull Terrier som knurret grovt... Hun ble helt alterert og fikk knapt nok sove når vi gikk og la oss... jeg måtte gå igjennom hele leiligheten med henne for å vise henne at hunden ikke var her og skulle ta henne..

er dette noe som kommer seg, eller må jeg ta tak i det og jobbe med det?

Har bare vært vant med gamlingen som var usikker på folk, noe som dette nye krapylet definitivt ikke er :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den forrige hunden som jeg traff, som var SÅ redd andre hunder, er idag en båndhund som flyr rett på andre hunder - og folk, og går på en form for beroligende midler mens de vurderer tiltak som å kastrere.

Det var en valp som det viste seg hadde fått en uheldig erfaring hos oppdretter, der en annen, voksen hund hadde tatt ham over enhver grense. Han brukte også LANG tid på å bli trygg på selv trygge hunder, men fortsatte å ha problemer med HVER ny hund han møtte - også da han var halvannet. Samtidig hadde denne hunden også problemer med å avreagere, det tok lang, lang tid før han ble ferdig med ting.

Nå har jeg malt fanden på veggen noe alldeles grusomt - men denne hunden tilhørte da eiere som trodde det "ville gå over". Vel, redselen gikk tilsynelatende over - til å bli en hund som turde å gå til "angrep" og bjeffe hysterisk for å skremme de andre hundene unna. Hjelp oppsøkte de ikke før etter et års tid, dessverre.

Belgerpia her inne kjenner belgere og driver selv oppdrett. Hør med henne. Hør også med oppdretter om "noe" har skjedd - for at en liten valp skal være SÅ redd andre hunder, inklusive en av samme rase som også tilhører "familien", er for meg et ganske sterkt faresignal. Kan den ha fått en uheldig erfaring FØR du fikk den? Hvis ikke, hvordan er de andre valpene i kullet? Er det andre ting den er redd? Folk hørtes den trygg på, og det er nesten "omvendt"... derfor lurer jeg på dette med erfaring. Men også dette at den bruker så lang tid på å bli "ferdig" med ting, gjør at redselen virker ganske sterk?

Du burde finne noen som kan hjelpe deg med å se på valpen din, og sette igang et treningsprogram - du har tid til det ennå, siden hun er så ung og fortsatt er i sosialiseringsperioden. Du gjør jo rett i å være veldig nøye med hunder hun møter, men kanskje trengs det litt mer enn det? For selv snille hunder kan jo skremme denne lille her, hvis de stimer bort for å "hilse" - selv med beste mening.

Og altså: Hva har oppdretter å si? Det er jo gjerne det første stedet man spør om hjelp.... eller? Lykke til, dette har du grunn til å ta alvorlig - fordi det å få til en trygg valp som kan treffe andre hunder greit er viktig for resten av hundens liv. Det er nok av dem som sliter med hundene sine og deres møter med andre hunder, så dette er viktig.

---

Bor du i bergenstraktene, så ring Fjellanger hundeskole. Kort sagt.

*Endret av moderator Nina, dobbelpost*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund var akkurat sånn. Hun hylte og skrek av små hunder som var mindre enn henne til og med. Kunne se en annen hund, og så ble det skriking. Høyt skrik som hørtes lang vei.. :icon_redface: Jeg skjønte ingenting, og heller gjorde ikke oppdretteren min. Men jeg har skrevet i en lignende tråd før, og sa at jeg traff kun rolige, stødige hunder når hun var valp. Prøve å gjøre det så positivt som mulig, og vise at hunder ikke gjorde henne noe vondt. Vet ikke om du har prøvd med små valper? Om hunden din er redd da også?Jeg jobbet mye med dette. Jeg trøstet henne aldri, selv om hun søkte trøst hos meg. Prøvde å motivere henne sammen med de andre hundene og leke sammen med dem, uten at jeg presset på noe vis. Noen ganger stod hunden min bare i bakgrunnen og så fortvilt på med når jeg lekte med den andre hunden. Hadde såå lyst å være med, men turte ikke helt.. :P Kan også være greit å få en fast hundekompis som kan hjelpe utviklingen. En fast hund som du treffer jevnlig. Dette kan styrke selvtilliten med lek og språk.

Jeg vil nok tro at selvtillitten kommer med alderen, hvis du jobber med dette. Hunden min nå er ikke redd, men kan få tilbakefall hvis de kommer mange løse hunder på henne på en gang. Da hyler hun og blir redd. Må derfor bare ta hensyn så godt jeg kan. (ikke dra på større hundetreff)

Du vil jo se med tiden om dette hjelper. Er det ingen endring i oppførsel etter flere måneder, så kan det være lurt å få tak i proffesjonell veiledning.

Jeg håper du finner en løsning og at hunden din blir bedre! Masse lykke til, for jeg vet hvordan det er!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for svar...

Har snakket med oppdretter og fått litt "trøst".. :icon_redface: Det er nok bare for meg å være litt ekstra obs når det gjelder møte med andre hunder og fortsette å la henne møte hunder som jeg kjenner og er trygg på... og i tillegg sosialisere en del... Hun er nok ikke dømt til å bli en gal/redd/aggressiv hund, da hun fremdeles er en liten jente (har en tendens til å glemme det av og til :unsure: )

Så jeg satser på at det går greit, så lenge jeg legger litt arbeid i det...

Takker for fine ord Djervekvinnen... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...