Valp som er redd for andre hunder

[trevi]

Heisann

Lille 9,5 uke gamle Roma syns det er forferdelig skummelt med andre hunder.

Til og med min venninnes "undersized" Pomeranian (han veier ca 1,2 kg, minimini-size) er skummel.

Jeg har sett litt på tidligere tråder med usikre valper, og ser at jeg kanskje bør fortsette å la henne møte hunder slik jeg har gjort. Jeg har frem til nå unngått å la henne møte hyperaktive, pubertale unghunder som ikke vet sine egne begrensninger.

Heldigvis har hun begynt å tø opp når det gjelder gamlingen (han bor hos mine foreldre da jeg syns det ble for dumt å flytte på en 10 år gammel hund som var vant med folk hjemme 24/7)... men han er fremdeles skummel. Det er litt frustrerende da jeg ikke har vært vant med hund som er usikker på andre hunder... kanskje jeg burde finne et valpetreff som hun kunne vært med på?!

Tilogmed hunder på TV er skumle... hadde på TV2 igår kveld, og der var det en hissig Bull Terrier som knurret grovt... Hun ble helt alterert og fikk knapt nok sove når vi gikk og la oss... jeg måtte gå igjennom hele leiligheten med henne for å vise henne at hunden ikke var her og skulle ta henne..

er dette noe som kommer seg, eller må jeg ta tak i det og jobbe med det?

Har bare vært vant med gamlingen som var usikker på folk, noe som dette nye krapylet definitivt ikke er

[ceccy]

Tror jeg ville fortsatt å la henne hilse på andre, snille, trygge hunder, men at hun er løs sånn at det er på hennes premisser.

[akela]

Den forrige hunden som jeg traff, som var SÅ redd andre hunder, er idag en båndhund som flyr rett på andre hunder - og folk, og går på en form for beroligende midler mens de vurderer tiltak som å kastrere.

Det var en valp som det viste seg hadde fått en uheldig erfaring hos oppdretter, der en annen, voksen hund hadde tatt ham over enhver grense. Han brukte også LANG tid på å bli trygg på selv trygge hunder, men fortsatte å ha problemer med HVER ny hund han møtte - også da han var halvannet. Samtidig hadde denne hunden også problemer med å avreagere, det tok lang, lang tid før han ble ferdig med ting.

Nå har jeg malt fanden på veggen noe alldeles grusomt - men denne hunden tilhørte da eiere som trodde det "ville gå over". Vel, redselen gikk tilsynelatende over - til å bli en hund som turde å gå til "angrep" og bjeffe hysterisk for å skremme de andre hundene unna. Hjelp oppsøkte de ikke før etter et års tid, dessverre.

Belgerpia her inne kjenner belgere og driver selv oppdrett. Hør med henne. Hør også med oppdretter om "noe" har skjedd - for at en liten valp skal være SÅ redd andre hunder, inklusive en av samme rase som også tilhører "familien", er for meg et ganske sterkt faresignal. Kan den ha fått en uheldig erfaring FØR du fikk den? Hvis ikke, hvordan er de andre valpene i kullet? Er det andre ting den er redd? Folk hørtes den trygg på, og det er nesten "omvendt"... derfor lurer jeg på dette med erfaring. Men også dette at den bruker så lang tid på å bli "ferdig" med ting, gjør at redselen virker ganske sterk?

Du burde finne noen som kan hjelpe deg med å se på valpen din, og sette igang et treningsprogram - du har tid til det ennå, siden hun er så ung og fortsatt er i sosialiseringsperioden. Du gjør jo rett i å være veldig nøye med hunder hun møter, men kanskje trengs det litt mer enn det? For selv snille hunder kan jo skremme denne lille her, hvis de stimer bort for å "hilse" - selv med beste mening.

Og altså: Hva har oppdretter å si? Det er jo gjerne det første stedet man spør om hjelp.... eller? Lykke til, dette har du grunn til å ta alvorlig - fordi det å få til en trygg valp som kan treffe andre hunder greit er viktig for resten av hundens liv. Det er nok av dem som sliter med hundene sine og deres møter med andre hunder, så dette er viktig.

---

Bor du i bergenstraktene, så ring Fjellanger hundeskole. Kort sagt.

*Endret av moderator Nina, dobbelpost*

[Djervekvinnen]

Min hund var akkurat sånn. Hun hylte og skrek av små hunder som var mindre enn henne til og med. Kunne se en annen hund, og så ble det skriking. Høyt skrik som hørtes lang vei.. Jeg skjønte ingenting, og heller gjorde ikke oppdretteren min. Men jeg har skrevet i en lignende tråd før, og sa at jeg traff kun rolige, stødige hunder når hun var valp. Prøve å gjøre det så positivt som mulig, og vise at hunder ikke gjorde henne noe vondt. Vet ikke om du har prøvd med små valper? Om hunden din er redd da også?Jeg jobbet mye med dette. Jeg trøstet henne aldri, selv om hun søkte trøst hos meg. Prøvde å motivere henne sammen med de andre hundene og leke sammen med dem, uten at jeg presset på noe vis. Noen ganger stod hunden min bare i bakgrunnen og så fortvilt på med når jeg lekte med den andre hunden. Hadde såå lyst å være med, men turte ikke helt.. Kan også være greit å få en fast hundekompis som kan hjelpe utviklingen. En fast hund som du treffer jevnlig. Dette kan styrke selvtilliten med lek og språk.

Jeg vil nok tro at selvtillitten kommer med alderen, hvis du jobber med dette. Hunden min nå er ikke redd, men kan få tilbakefall hvis de kommer mange løse hunder på henne på en gang. Da hyler hun og blir redd. Må derfor bare ta hensyn så godt jeg kan. (ikke dra på større hundetreff)

Du vil jo se med tiden om dette hjelper. Er det ingen endring i oppførsel etter flere måneder, så kan det være lurt å få tak i proffesjonell veiledning.

Jeg håper du finner en løsning og at hunden din blir bedre! Masse lykke til, for jeg vet hvordan det er!

[trevi]

Takker for svar...

Har snakket med oppdretter og fått litt "trøst".. Det er nok bare for meg å være litt ekstra obs når det gjelder møte med andre hunder og fortsette å la henne møte hunder som jeg kjenner og er trygg på... og i tillegg sosialisere en del... Hun er nok ikke dømt til å bli en gal/redd/aggressiv hund, da hun fremdeles er en liten jente (har en tendens til å glemme det av og til )

Så jeg satser på at det går greit, så lenge jeg legger litt arbeid i det...

Takker for fine ord Djervekvinnen...