Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppdrettere!


Tini

Recommended Posts

Det var oppdretter som viste tanta mi videre til denne kannelen/ oppdretter som eier faren...

det var de som sa.. vi tar henne.. enten beholder vi henne eller omplasserer henne...

Tanta mi tenkte da.. bra.. at noen som har erfaring med rasen som gjør det...

Hunden er helt frisk å fin... den har fått tilbake den glede gnisten når hun kom tilbake til tanta mi..

er den samme gamle bamsen.. selv om hun bare har vært deg siden søndag..

Det er en stor kennel som ringte nå å da.. så tanta mi forklarte det at ..hun ble jo deprimert på den andr kennelen...Men de sa... må ha tolmodighet .. dette går sikkert greit...HUn må jo få venne seg til ting og når det gjelder dette med tispene så da hun.. ja da får hun være med gutta da... er ikke noe større problem enn det..

Jeg er helt enig at skaffer man seg hund så må man ta ansvaret-- hun hadde økonimien.. barnevakt hvis hun trengte og alt hun... Men av personlig/ helsemessig grunn så kom det opp noe som gjordet at det ikke gikk...

Og Tanta mi pressa ikke hunden på noen.......

Selvsagt kan folk bli syke og derfor ikke kunne beholde hunden sin - dårlig helse kan være et godt argument for å finne et nytt hjem til en stor og sterk hund. Men jeg lurer på hva som er så spesielt med denne tispa at "store kenneler" tilsynelatende står i kø for å få overta henne? Er hun spesielt vakker, sykdomsfri (HD/AA), kommer fra linjer som er i ferd med å "dø ut" - eller?

Hun ringte oppdretter for å si i fra at hun måtte omplasseres .. men hun skulle finne et godt hjem til henne...

Så det var oppdretter som viste henne videre til den andre kennelen...

Selvsagt kan sykdom være et svært godt argument for å omplassere/selge en stor og sterk unghund. Og jeg håper det går bra med denne tispa, men lurer på hva som er så spesielt med henne at store kenneler står i kø for å få overta henne? Er hun så uproblematisk, grei og omgjengelig så går det vel greit å finne et annet "vanlig" hjem til hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I prinsippet mener jeg at det ALLTID er moralsk forkastelig å kvitte seg med et levende vesen fordi man "plutselig" ikke finner det opportunt å ha den lengre. I mitt lille hode er det så enkelt at når man har tatt på seg ansvaret for et annet vesens liv så har man en fordømt plikt til å følge det opp "to the bitter end".

Det er nettopp slikt man skal tenke gjennom på forhånd - men som de færreste idag gidder fordi de er vant med quick fixes, det være seg på ekteskapet, hundeholdet, arbeidsplassen eller utdanningen. Blir det bittelitt besværlig så kutter man bare ut problemet, i stedet for å fixe det selv. Den utstrakte burbruken er en annen skyggeside av nettopp denne problemstillingen, f eks.

De eneste eierne jeg vil ha til mine valper er dem som har tenkt gjennom hundeholdet sitt FØR de går til anskaffelse av hund. Som vet at de har økonomi, plass og anledning til å ta seg av den selv om de blir arbeidsledige for en periode, som har "barnevakt" om de blir sendt på kurs med jobben, som har tid til å gå tur hver dag, og som har innsett at det å ha en hund ikke bare er en enorm berikelse og glede, men OGSÅ et stort ansvar, belastning og problem i veldig mange sammenhenger.

Nå håper jeg ikke du mener sykdomstilfeller som er alvorlige, ulykker av større omfang, dødsfall eller andre alvorlige ting.

Og mens vi er inne på det. Noen som faktisk vet grunnen til at denne hunden skulle omplasseres. Jeg kan ikke lese det noe sted, så kanskje man skal være litt forsiktig med å være forutinntatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og mens vi er inne på det. Noen som faktisk vet grunnen til at denne hunden skulle omplasseres. Jeg kan ikke lese det noe sted, så kanskje man skal være litt forsiktig med å være forutinntatt.

Tråden er endret, men quotet lenger opp her, før endring.

Grunnen er mangel på tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oki, da snakker vi om noe annet ja... Takk

og personlige åsaker som det står i nesten alle innleggene mine her..

Selvsagt kan sykdom være et svært godt argument for å omplassere/selge en stor og sterk unghund. Og jeg håper det går bra med denne tispa, men lurer på hva som er så spesielt med henne at store kenneler står i kø for å få overta henne? Er hun så uproblematisk, grei og omgjengelig så går det vel greit å finne et annet "vanlig" hjem til hunden?

jeg vet ikke.. men de som ville ha henne nå likte henne allerede fra valp..

de ville vel gi henne et godt hjem da... bruke henne på utsilling ,avl kanskje..

Det går sikkert ann å finne en familie hjem til hunden.. men de ringte og var veldig intrs å ja..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lotta, du er nå mot alt jeg skriver nærmest av prinsipp, og du er sikkert et godt eksempel på en samvittighetsfull oppdretter som er veldig streng og flink til å finne valpekjøpere, og som finner valpekjøpere hvis livssituasjon ALDRI forandrer seg.

Nei, jeg er ikke imot alt du sier av "prinsipp" - jeg er imot mye av det du sier fordi jeg mener du i alt for stor grad legger skyld/ansvar for alt som er vondt og leit i verden på "oppdretteren", mens du unnskylder og bortforklarer valpekjøperes dårlige rasevalg, oppdragelse, ansvarsfraskrivelse etc veldig ofte.

I blant er jeg enig i det du skriver, til og med.

Men det finnes mange oppdrettere, som for eksempel produserer flere valper enn et kull en gang i blant, som ikke er tilsvarende strenge, eller kanskje tror bedre om folk, ikke driver med tredjegradsforhør eller sjekker opp vedkommendes bakgrunn eller er verdens beste menneskekjennere - og det er en REALITET som man kanskje bør forholde seg til. Særlig når man ser renrasede og tilsynelatende godt avlede hunder rundt om i omplasseringsorganisasjoner. Eller som avlives av veterinærer som blir triste over å se det meningsløse i det.

- Nettopp. Så hvordan får man denne diskusjonen også til å fortone seg som om det alltid er oppdretters skyld? Det ER vanskelig å få et riktig bilde av valpekjøpere, og det ER umulig å gi noen garantier for hva som vil kunne komme til å skje i framtiden, men man må ihvertfall forsikre seg om at de praktiske forholdene ligger til rette hos VALPEKJØPER for livets eventualiteter (derfor bl a er det enkelte som ikke selger til ungdom/par som enda ikke har barn, og altså ikke aner hvordan livet vil bli den dagen den allergiske ungen er født...).

Vet om oppdrettere med meget godt rykte på seg, som har opplevd at noen ganger blir ting FOR vanskelige for en valpekjøper - ting endrer seg for mye til at hunden som ble anskaffet under mer ideelle omstendigheter kan få et godt hundeliv der. Ting kan skje, både for folk og dyr, og hvis ting skjer som er "større" enn hunden... ja, da ville jeg foretrekke dem som finner et bedre hjem enn de kan være til sin hund, enn dem som nedprioriterer den fullstendig. Eller som finner på en dårlig unnskyldning om gemytt for å rettferdiggjøre en avlivning av helt andre årsaker.

Ingen kan være uenige i det - spørsmålet er bare hva som "er større enn hunden"...

Som trådstarter prøver å si... det var personlige ting, jeg antar det ikke er snakk om en 17-åring som er lei chihuahuaen, right. Det finnes ganske store nyanser, selv om det å se nyanser kanskje ikke er det letteste.

Vel, nå har ikke trådstarter fortalt hva bakgrunnen for den videre omplasseringen er - vi vet bare at hverken oppdretter eller hannhundeier har oppført seg som niesen til hundeeieren forventer.

Jeg husker en dyktig hundemann jeg traff, med praktfulle hunder som han brukte all sin tid på. Vel, han og kona fikk et meget sterkt handikappet barn, som de og flere hjelpere jobbet med på døgnbasis i håp om å trene opp til et bedre liv - og da prioriterte han ikke hundene OVER barnet, gitt, aktive brukshunder som var vant til mye trening, og de fikk faktisk nye hjem der noen SÅ dem... For å nevne et konkret eksempel.

Selvsagt kan det skje tragedier i menneskers liv som gjør at hundene må vike. Ingen er, fremdeles (?) uenige i det...

Orker ikke engasjere meg mer i din motviljegreie mot meg nå, jeg Lotta, så jeg sier takk for meg i denne tråden - så kan du vrenge og vri så mye på innlegget mitt, og fremheve egen fortreffelighet som oppdretter. Fint at det finnes så seriøse oppdrettere som deg, men du er kanskje ikke typisk for majoriteten, og det er et poeng:

Jeg har ingen "motviljegreie" mot deg (selv om jeg ikke er av dem som alltid tar bølgen og hoier i ekstase hver gang du skriver et innlegg) - men det må være mulig (i et debattforum, ihvertfall) å kunne diskutere sak uten at de som kommer med motforestillinger blir sett på som personlige motstandere?

Men skal vi være personlige, og det kan vi godt: Jeg synes det er merkelig at du latterliggjør mine/våre forsøk på å være seriøse som oppdrettere - når jeg ikke beskriver det vi gjør som annet enn selvfølgeligheter ALLE oppdrettere burde strebe etter. Jeg formoder at ALLE som kjøper hund, deg inkludert, gjerne vil skaffe hund fra folk som er interessert i dens framtidige liv, som vil sikre at den får et permanent og godt hjem, som er opptatt av helse og temperament, og som stiller de inngående spørsmålene i FORKANT av kjøpet? Eller er det bare i festlige nettdebatter slikt er interessant, ikke i det virkelige liv?

Verden ER nå litt annerledes enn ideell.... og kanskje det er bedre å forholde seg til det? Hvis man skal se utover EGNE hunder, og på det som skjer generelt?

Nå er jeg av den oppfatning at "det som skjer generelt" er et resultat av det som skjer "spesielt" - altså i hvert enkelt tilfelle, i hver enkelts oppdrettergjerning, ved hvert valpekjøp, hvert kull og hos hver valpekjøper. Da er enkelttilfellene interessante, fordi de beskriver en trend og en oppfatning som gjenspeiler oss alle.

Hva jeg ville med innlegget jeg skrev, var at FLERE kanskje kunne lære noe - av verdien av ordnede forhold, kontrakter når omplassering skal skje, slike ting. Noe som var litt mer konstruktivt, for det kan sannelig trengs i den uideelle verdenen der ute - for HUNDENES skyld. For en ting det er nok av, er BÅDE useriøse eiere OG oppdrettere som er alt fra useriøse til ganske "lettvinte"

Da vet vi det.

(Men er det noenting som helst i informasjonen vi har fått som tyder på at disse problemene kunne vært avhjulpet ved en kontrakt eller "ordnede forhold"? - Skulle man hatt kontraktsfestet at "Familiehunden må finne seg i å trives på kennel ved behov", f eks?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, denne tråden har tatt av litt? Føler det nesten er min skyld her og, siden det var jeg som dro igang "tante kan skylde seg sjøl"-greia.. Skal prøve å utdype hva jeg mener litt..

Jeg har all forståelse for at livssituasjonen kan endre seg for folk, min har endret seg flere ganger siden jeg fikk min første hund for 14 år siden. Jeg har forståelse for at man i visse perioder føler at man ikke strekker til også, at hunden mer blir en kilde til dårlig samvittighet enn til en kilde av glede og kos. Jeg har selv hatt en hund som bodde hos en annen i en periode fordi at ting var litt vanskelig, og jeg har overtatt en omplasseringshund, så det var ikke først og fremst det at hunden skulle omplasseres jeg reagerte på..

Jeg er enig i at det er useriøst å true med avlivning, det være seg oppdretter eller eier som truer, særlig om man ikke virkelig har forsøkt andre utveier heller. Avlivning av friske dyr er en uting, selv når det er snakk om mindre vakre eksemplarer enn det vissnok er her (skjønner ikke helt hva det har med saken å gjøre, nemlig, at tispa er pen og burde brukes i avl osv..). Det var ikke det jeg reagerte på heller..

Fremstillinga derimot, reagerte jeg på.. Her ble eieren av faren til tispa fremstilt som kalde og kyniske, uten noe godt forhold til hundene sine, og som bare hadde prøvd å sette henne på en annen kennel, og når det ikke gikk, så ringer de tante igjen og truer med å avlive hunden om hun ikke tar den tilbake.. Det var, så vidt jeg kan huske, noe du ble kvalm av, Tinni..

Jeg er lei av at oppdrettere alltid skal fremstilles som "store, stygge ulven" når valpekjøpere driter seg ut.. Og nei, jeg er ikke oppdretter selv! Hva med å se sin egen rolle i det hele (eller, i dette tilfellet: tantes rolle i det hele). Det var tante som kjøpte seg hund, det var tante som ikke hadde tid mer, det var tante som leverte hunden til denne oppdretteren, det var tante som var på besøk og syns at alt så greit ut.. Tante har OG et ansvar her, ikke BARE eieren av faren til hunden hennes..

Sånt blir dessverre jeg litt kvalm av, at man så lett skyver ansvar og skyld over på andre, uten å se sin (eller tante) sin del i det hele.. For tante var og med på det her.. Og nå har tante igjen tatt ansvar for hunden, hvilket er veldig bra! Så får vi håpe hun havner et sted hvor noen har en plass for og tid til henne..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, denne tråden har tatt av litt? Føler det nesten er min skyld her og, siden det var jeg som dro igang "tante kan skylde seg sjøl"-greia.. Skal prøve å utdype hva jeg mener litt..

Jeg har all forståelse for at livssituasjonen kan endre seg for folk, min har endret seg flere ganger siden jeg fikk min første hund for 14 år siden. Jeg har forståelse for at man i visse perioder føler at man ikke strekker til også, at hunden mer blir en kilde til dårlig samvittighet enn til en kilde av glede og kos. Jeg har selv hatt en hund som bodde hos en annen i en periode fordi at ting var litt vanskelig, og jeg har overtatt en omplasseringshund, så det var ikke først og fremst det at hunden skulle omplasseres jeg reagerte på..

Jeg er enig i at det er useriøst å true med avlivning, det være seg oppdretter eller eier som truer, særlig om man ikke virkelig har forsøkt andre utveier heller. Avlivning av friske dyr er en uting, selv når det er snakk om mindre vakre eksemplarer enn det vissnok er her (skjønner ikke helt hva det har med saken å gjøre, nemlig, at tispa er pen og burde brukes i avl osv..). Det var ikke det jeg reagerte på heller..

Fremstillinga derimot, reagerte jeg på.. Her ble eieren av faren til tispa fremstilt som kalde og kyniske, uten noe godt forhold til hundene sine, og som bare hadde prøvd å sette henne på en annen kennel, og når det ikke gikk, så ringer de tante igjen og truer med å avlive hunden om hun ikke tar den tilbake.. Det var, så vidt jeg kan huske, noe du ble kvalm av, Tinni..

Jeg er lei av at oppdrettere alltid skal fremstilles som "store, stygge ulven" når valpekjøpere driter seg ut.. Og nei, jeg er ikke oppdretter selv! Hva med å se sin egen rolle i det hele (eller, i dette tilfellet: tantes rolle i det hele). Det var tante som kjøpte seg hund, det var tante som ikke hadde tid mer, det var tante som leverte hunden til denne oppdretteren, det var tante som var på besøk og syns at alt så greit ut.. Tante har OG et ansvar her, ikke BARE eieren av faren til hunden hennes..

Sånt blir dessverre jeg litt kvalm av, at man så lett skyver ansvar og skyld over på andre, uten å se sin (eller tante) sin del i det hele.. For tante var og med på det her.. Og nå har tante igjen tatt ansvar for hunden, hvilket er veldig bra! Så får vi håpe hun havner et sted hvor noen har en plass for og tid til henne..

Neida...

Skjønner hva du mener...

Det er et diskusjons forum... alle har forksjellige meninger..

Jeg ble bare skikkleig skuffet over hvordan tanta mi ble angrepet slik..

Jeg har beklaget meg for feil ordlegging og slik i det første emne...

Jeg VET at det er lett for mange å bare skaffe seg en hund å gå lei den etter en kort stund og finner på unskyninger for å bli kvitt de.. vet det..jobber jo med hunder som blir kastet på gata slik jeg..

Synes det ikke er noe morsomt å hente en liten valp på vel 14 uker gående i gata alene..

Og eiere skal ikke legge skylden på oppdrettere slik..

Men sier det igjen.. hehehe avlive en så snill og go bamse som er så fin hund..

Mener ikke slik.. å hun er så fin til å bli brukt til avl og slik..

Men selve hunden den er helt fantastisk allså... skikkelig go bamse...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Jeg mener faktisk ikke å krangle, men det er utenfor min fatteevne at en kennel, tilogmed en stor kennel, vil avlive en fantastisk snill tispe som er perfekt til avl.

Altså, når de lett kan selge den for mange penger hvis den er så fin som du beskriver.

(vet om en som ble tilbudt over 50 000 for sin tispe, og hun var ikke så veldig snill engang.)

Kanskje fatteevnen min er liten, og kanskje jeg vet mindre om miljøet enn jeg tror, og kanskje det er en annen side av saken som kan belyse det hele.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg mener faktisk ikke å krangle, men det er utenfor min fatteevne at en kennel, tilogmed en stor kennel, vil avlive en fantastisk snill tispe som er perfekt til avl.

Altså, når de lett kan selge den for mange penger hvis den er så fin som du beskriver.

(vet om en som ble tilbudt over 50 000 for sin tispe, og hun var ikke så veldig snill engang.)

Kanskje fatteevnen min er liten, og kanskje jeg vet mindre om miljøet enn jeg tror, og kanskje det er en annen side av saken som kan belyse det hele.

Har akkurat lest igjennom alle innleggene igjen - og tenkte akkurat det samme. Det må jo være NOE i veien med denne hunden - for om den var slikt ett prakteksemplar av arten eksteriørt og mentalt så ville de fleste oppdrettere funnet en løsning på hvordan man kunne ha den og avle på den. Ikke søren om man lar en superhund bli avlivet fordi den ikke passer i flokken - no way..

Her er det ting som ikke stemmer..................

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har akkurat lest igjennom alle innleggene igjen - og tenkte akkurat det samme. Det må jo være NOE i veien med denne hunden - for om den var slikt ett prakteksemplar av arten eksteriørt og mentalt så ville de fleste oppdrettere funnet en løsning på hvordan man kunne ha den og avle på den. Ikke søren om man lar en superhund bli avlivet fordi den ikke passer i flokken - no way..

Her er det ting som ikke stemmer..................

Jeg mener at man ikke trenger å avlive en frisk og fin hund uten en rodentlig grunn.. Uten å i det hele tatt gjøre litt innsats for å finne et hjem til den..

Jeg synes det var dårlig av kennelen å gjøre det på den måten..

Nå er hunden i beste velgående i et nytt hjem og er FRISK... hun er rønket og hun er HD Fri .

De har også planer om å ha valper på henne og den nye kennelen er kjempe fornøyde med hunden..

Og de sa hvis det skulle dukke opp noe som gjør at de synes de ikke kan bruke henne videre til avl og eller noe slik, så skal vi finne den rette familien til hunden...

så dere kan bare synes at Tanta mi og jeg er så teite som dere bare vil..

Men jeg står på mitt... synes ikke en oppdretter/kennel som skal ha så god kunskap på rasen gjør det på den måten..

Jeg er glad Hunden forsatt er i live.. og har det bra..

I noen av deres øyne så mener dere at hun skulle vært DØD...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at man ikke trenger å avlive en frisk og fin hund uten en rodentlig grunn.. Uten å i det hele tatt gjøre litt innsats for å finne et hjem til den..

Jeg synes det var dårlig av kennelen å gjøre det på den måten..

Nå er hunden i beste velgående i et nytt hjem og er FRISK... hun er rønket og hun er HD Fri .

De har også planer om å ha valper på henne og den nye kennelen er kjempe fornøyde med hunden..

Og de sa hvis det skulle dukke opp noe som gjør at de synes de ikke kan bruke henne videre til avl og eller noe slik, så skal vi finne den rette familien til hunden...

så dere kan bare synes at Tanta mi og jeg er så teite som dere bare vil..

Men jeg står på mitt... synes ikke en oppdretter/kennel som skal ha så god kunskap på rasen gjør det på den måten..

Jeg er glad Hunden forsatt er i live.. og har det bra..

I noen av deres øyne så mener dere at hun skulle vært DØD...

Jeg synes du skal lese hva vi skriver jeg, Tini... Det er vel ingen her som har ønsket hunden død - men flere, deriblant jeg, har stilt spørsmålstegn til framgangsmåten til tanta di og deg...

Det skulle vært veldig interessant å vite hva som får denne hunden til å fungere på en ny kennel (?) når den overhode ikke kunne være hverken der hun ble født eller hos hannhundeieren...

Uansett så er det bra at det ordnet seg for HUNDEN, så får vi bare håpe at det varer også etter at hvetebrødsdagene er over...

Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du skal lese hva vi skriver jeg, Tini... Det er vel ingen her som har ønsket hunden død - men flere, deriblant jeg, har stilt spørsmålstegn til framgangsmåten til tanta di og deg...

Det skulle vært veldig interessant å vite hva som får denne hunden til å fungere på en ny kennel (?) når den overhode ikke kunne være hverken der hun ble født eller hos hannhundeieren...

Uansett så er det bra at det ordnet seg for HUNDEN, så får vi bare håpe at det varer også etter at hvetebrødsdagene er over...

Lotta

(Det var kennelen til hannhundeieren)

ja det er denne fremgangsmåten til min tante og jeg som jeg prøver å skjønne om hva som er galt med?!?!

Tanta mi ringer opprtetter å forteller at hun må prøve å omplassere hunden.. Oppdretter forklarer at hun tror kanskje kennelen til hanhunden er ints og de vil komme å se på henne.

De tok med deg hunden og sa.. hvis vi ikke beholder henne selv så skal vi prøve å omplassere henne ..

Siden de kunne rasen veldig bra så tenke vi det er jo bra.. er det noe så er det bare å si i fra sier tanta mi da.

så går det vist fint en periode også plutselig ringer de å sier hvis du ikke vil ha hunden tilbake blir den avlivd i morgen... tanta mi blir satt i likk kinki situasjon... hun vil jo ikke at hunden skal dø.. den er jo frisk og fin..

så hun henter hunden..

Det jeg synes er teit er at denne kennelen ikke har prøvd å finne et nytt hjem til denne hunden i det hele tatt nesten.. jeg har hørt noe rykter nå at de har prøvd å selge henne.. Men de har jo ikke lakt så veldig stor innsats i det akuratt..

De har også sakt rundt at den hunden er helt håpløs.. værste hunden de noen gang har hatt..

Jeg har selv passet denne hunden en del og har ikke hatt noe problemer med henne i det hele tatt.. og da har vi også hatt våres 2 hunder liksom..

så jeg la henne ut på finn til omplasering og annonsn hadde stått der i ca 5 min.. så ringer det en til tante og sier de vil ha henne.Det viste seg å være kennelen som hadde hjulpet tanta mi å frakte hunden ned til henne som valp da. Og allerede da synes de henne var fin...

Tanta mi fortale hennelsen og ja sa at den andre kennelen hadde sakt at hun ikke trivdes så godt på kennel.. hun i den nye kennelen sa at en familie hund må jo få litt tid på seg til å venne seg til den nye livfstilen da.. og hun ble helt fra seg når hun hørte de hadde tenkt å avlive henne pågrunn av en slik ting..

Denne kennelen virket mye mer proffe om rasen og har selv omplassert og solgt hunder rundt om i hele verden..

Så tanta mi tenkte de kunne da prøve..

Nå har de vel hatt henne litt over 1/2 år og det går kjempe bra.. nå har de planer om kull på henne..

jeg synes den kennelen som hadde henne først gjordet det på en veldig uproff måte..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...