Historier

[Karina&Chica]

Har du en spesiel historie å fortelle om hunden din?

- Noe morsomt hunden din har gjort?

- Noe pinlig hunden din har gjort?

- Har du en trist historie om hunden din?

- Har hunden din reddet liv?

- Har du en historie der du er sikker på at hunden din må ha hatt en sjette sans?

F.eks om den har nektet deg å gå et visst sted, har reagert på visse personer eller som at det har vært noe overnaturlig i luften..

- Eller noe annet spennende eller skummelt å fortelle?

Håper noen har noe å fortelle

[Guest Christine]

Jepp

Som den gangen Milo ble påkjørt, og jeg virkelig trudde jeg aldri vile få se han igjen

Fikk telefon laangt bortefra, og da jeg la på røret begynte jeg og strigråte. Syklet hjem på 3 min eller no.

Da jeg åpna døra kom hunden i stor fart, men litt haltendes og ville hilse

[Ia]

Vel, jeg har to morsomme ting Fibi- som alle er min og mamma(Ida) sin- ofte gjør..

nr. 1: Hver morgen har mamma problemer med og vekke meg.. det har ikke Fibi! Hun hopper hun opp i senga mi og gjør ting som og slikke meg i fjeset, legge seg på hodet mitt osv ...

nr. 2: Når jeg og mamma skal få Fibi til og bade( som f.eks ved skraperudtjern) står hun og hyler ved vannkanten som om hun prøver og tvinge ballen vi har kasta utti til og komme til seg.. Når hun ikke gidder og hyle mer, begynner hun og drikke av vannet, for når hun har drukket opp alt, kan hun jo bare gå ut og hente den!

[Ingvild]

Tinka har spist tjue kanelboller som stod til heving. Magen blåste seg opp litt, men hun kasta opp mesteparten. Stinket gjær av henne.

Om hun finner noe godt på kjøkkenet (stjeler det altså) så kommer hun luskende ut i stua med det. Later som ingenting, og prøver å skjule det. Hun tusler bort på teppet sitt og later som om hun bare skal slappe av, så ser vi plutselig at hun ligger og tygger på noe.

I fjor hadde vi igjen gelè og vaniljesaus etter 17. mai som hun skulle få til middag (middag og middag). Pappa la gelèen i matskåla og sa værsågod. Tinka så på ham. Han sa værsågod en gang til, Tinka reiste seg opp, luktet på gelèen og fnyste. Så kom pappa på at han hadde glemt å ta på vaniljesaus, så han helte på det også. Da slukte hun det rått.

Ellers er det en del småhistorier og sånn. Omhandler stort sett mat og hennes grådige egoisme når det kommer til det. Hun stjæler alt og ingenting, fillebikkja av en labrador jeg har.

[Nirm]

Par historier jeg husker veldig godt:

Jobbet i stall en periode da jeg hadde Santi. Hadde en nordlandshingst der, som ikke var spesielt hyggelig til tider å ha med å gjøre. En dag jeg skulle inn på beitet for å gi ham mat, bestemte han plutselig at han skulle angripe meg. Jeg bråsnur og prøver og komme meg ut, og går på tryne over første rot som stikker opp. I det han tar meg igjen og starter å slå etter meg med forbeina, sitter plutselig bikkja fast i nesa på ham. Sparte meg sikkert for noen blåmerker hu da.

Bogar ble veldig syk sommeren 2004. Han starta å spy og drite rent blod bokstavelig talt, og prøvde for første gang i livet sitt å rømme fra meg og stikke til skogs. Jeg fikk ham inn i bilen (var på jobb på en gård da), og ringte først nermeste dyrlege, men fikk som svar at det ikke var noe farlig, siden han ikke hadde feber og skulle vente til neste dag. Roet meg ikke med det, og ringte min faste veterinær som ba meg komme med en gang (kl 10 på kvelden). Fikk lagt ham på drypp og de starta å behandle ham med en gang, og iflg veterinæren ville han mest sannsynelig ikke overlevd natta om han ikke hadde kommet inn til behandling.

[Yakine]

Den gamle gordonsetteren min spiste alt han fikk. Også skjell og sånnt. Men en dag fikk han O-skjell da, og tok det i munnen og bare brakk seg og spytta det langt unna seg. Gikk så nærme det og rynka på nesa og snøfta!

[Symra&Pippin]

Pippin er så rar når han finner noe som han vil leke med, men så er han usikker på om det er lov. Her en dag kom han slepende på digitalkameraet mitt, stilte seg opp foran meg og så spørrende opp

Flinke bisken til mamman sin det ja

[Mirai]

Historien om da Mona brakk beinet:

Akkurat en uke etter at vi hadde hentet Mona, skjedde noe tragisk. Moren min så at hesten hennes hadde fått et sår, og jeg gikk inn etter henne på beitet for å se jeg også. Jeg tenkte over hodet ikke på den lille jeg hadde i hælene. Hesten stod og spiste høy ute på beitet, og i et idyllisk sekund snuste hund og hest på hverandre. Så skjedde ting i en rasende fart. Hesten slang ut med frambeinet og traff Mona så hun ble slengt bakover, før den fulgte etter og begynte en vanvittig dans over det lille dyret på bakken. Mona hylte, jeg hylte, og mamma prøvde desperat å jage hesten med de trampende hovene som stod i fare for å knuse drømmen min. Jeg fikk tatt tak i Mona, og hun var så redd at hun bare hylte og bet rundt seg i vill panikk. Jeg er glad jeg hadde tykk genser den dagen, selv om tennene hennes var små. Vi kom oss bort til huset, og snørr og tårer rant allerede. Jeg satt på gresset med Mona, og mamma ringte dyrlegen. Forklarte panisk hva som hadde skjedd, mens avføringen bare rant ut av den lille valpen. Hun klynket og skrek om hverandre, og forsøkene på å reise seg endte med smertehyl.

Tjue minutter senere var vi hos dyrlegen. Mona var slapp og viljeløs, og jeg var det samme. Det virket håpløst for et utrent øye. Røntgen ble tatt, lunger ble lyttet på og beroligende ble gitt. Utrolig nok fant de ingen indre skader. Det var det venstre bakbeinet som var problemet. Lårbeinet var knekt rett av, og krevde en operasjon. Stefaren min kom, og uten å mukke gikk han og mamma med på å betale alt av de 10 000,- som forsikringen ikke ville dekke.

Vi fikk henne med oss hjem igjen, og leverte henne til operasjon dagen etterpå. Det virket som om den var vellykket, de hadde satt inn en metallpinne for å holde beinet sammen.

[Guest Vicky]

Husker den første og siste gangen vicky kom seg bort hjemmefra. Moren min hadde hatt piano-elever som vanlig, og så hadde en av dem glemt å lukke døren, og vicky var løs i huset mens jeg holdt på med mitt. Da jeg så den åpne døra og ikke fant hunden heiv jeg meg ut av huset og sprang som en gal. Ikke tok jeg på sko, det var kun hunden som var i mine tanker. Jeg sprang så fort jeg kunne på steingrusen. Var vondt som fy, men det tenkte jeg ikke på. Vicky var det eneste som betydde noe selvfølgelig. Jeg sprang mot veien, for jeg var redd hun hadde kommet seg dit. Der jeg sprang var det tilfeldigvis noen som hadde knust glasskår som jeg løp over. Det merket jeg ikke noe til da. Eller jeg merket det jo, men redselen for at hunden kom seg til veien var større. Men så tryna jeg og datt skikkelig hardt i bakken. Skrapte opp hele meg, og idet jeg reiser meg for å løpe og lete videre, da står plutselig det lille dyret der og slikker meg i ansiktet! Var så glad for å se henne at jeg bare løftet henne opp og gikk hjem. Så at beina var kutta opp av glasskår når jeg kom meg hjem, men det gjorde ingenting! Bare Vicky var trygg da var alt greit

[Jeampi]

Huff ja jeg glemmer aldri den gangen Pito stakk av når vi var på besøk hos bestevenninna mi.

Vi var langt hjemmefra og det var første gang Pito var der. Lille broren til bestevenninna mi hadde noen kinaputter igjen fra nyttårsaften som han skulle trste, og jeg var med ut for å se på. Bestevenninna mi kikket ut av døren og idét han sender opp en kinaputt så ser jeg en liten skygge som forsvant mellom beina på venninna mi og spurtet bortover veien i full panikk. Jeg banner høyt og sprang alt jeg maktet etter henne (hun er så utrolig skuddredd og i panikken så hadde hun sprunget ut i stedenfor å gjemme seg inne)

vi lette og lette og lette, det stri regnet og jeg hylgrein for jeg trodde aldri at jeg skulle få se henne igjen for det var snø ute og minusgrader. Pito var klissvåt så hvis jeg ikke fant henne ganske fort så ville hun ikke klare seg over natten. Hun stakk av i 8 tiden på kvelden så det var bekmørkt. Vi lette og lette i 5 timer. Gikk rundt til naboer og jeg så for meg at hun var påkjørt,tatt av et dyr,stjålet,snublet i elven eller frøset ihjel. Når det var gått 5 timer, jeg og bestevenninna mi hadde vasset i mange timer i sludd og regn,faren hennes hadde kjørt oss rundt på hele øyen så var vi våt,syk og kald så "ga vi opp" og gikk inn i huset igjen.

Jeg grein og grein og grein. Kjentes ut som om magen hadde snurpet seg sammen og jeg så ingen "lys" i tunellen. Alt var bare fælt. Jeg begynte å planlegge hvordan jeg skulle fortelle til hun jeg kjøpte Pito av at Pito var borte og at hun ikke kom tilbake...Jeg hadde gikk helt opp.

Mora til bestevenninna mi laget varme rundstykker og kokte kakao send på natten for å trøste oss. Men jeg orket ingenting. Bare satt og grein.

Faren til venninna mi skulle ut i bosset utenfor og plutselig skriker han "nei men her er hun jo!" og jeg bare fnyste for jeg trodde ingenting på ham og mora kjeftet på ham for å gi meg falske forhåpninger.

Men han sprang ut og ropte. Jeg løp etter og på hushjørnet så sto en liten våt og redd lodott og bjeffet hysterisk av glede når hun så meg. Jeg hev meg ned i snøen og klemte henne så hardt og grein i den våte pelsen hennes. Hun skalv og var livredd og glad på samme tid og slikket meg i ansiktet. Jeg løp inn i dusjen med henne og ga henne et varmt bad for å få varmen igjen.

Gjett hvem som spiste varme rundstykker med skinke på og fikk sove i sengen den kvelden! Det var Pito

[Karina&Chica]

Uff, noen av de historiene dere kommer med må være forferdelig å oppleve.. Det er situasjoner jeg ikke vil komme opp i.. Bra at det ordnet seg tilslutt da!

Ellers mange fine historier her da

Noen fler?

*angelface*