Gå til innhold
Hundesonen.no

Biljaging hos ung border valp


Aya

Recommended Posts

Min lille tretten uker gamle BC valp løper etter/rett mot/rett foran (noen) biler i fart. Dette er selvsagt veldig farlig, så han får jo ikke gå løs i områder der bil kan komme. Men dette er jo noe jeg håper og tror at jeg kan jobbe iallefall delvis bort og jeg lurer på om noen har noen tips og råd til hvordan vi skal gjøre dette..

På forhånd, tusen takk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde samme problemet med Atheo når han var på den alderen. Det vi gjorde var å gå langs veier når folk begynte å bli ferdig på jobb, og når det kom biler, så stoppa vi opp og fikk kontakt - rosa mye. Etter endel øving på dette, så slutta han helt med dette!

Evnt kan du ta en stol og sette deg langs veikanten med han og bare la han se bilene passere. Så roser du når han ikke gjør utfall mot dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

embla gjorde det samme,men hun sluttet av seg selv etter noen mnd.å hun var blitt mer lydig.

min erfaring med bc er at det slutter etterhvert,med mindre det er en hund som kjeder seg,da lager de sånne unoter som er vanskelig å bli kvitt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville IKKE satset på at det gikk over av seg selv.

Gjeting ligger såååå langt fremme hos en Border Collie, så jeg tror ikke du blir kvitt gjeting av biler med mindre du gjør noe med det.... Og det bør begynne straks!!

Jeg er så heldig at jeg har en BC med minimalt av uønsket gjeting. Når han var valp opplevde jeg at han kunne gjete biler hvis vi gikk på vei der bilene kom fort men sjelden. Gikk vi der bilene kjørte sakte, eller langs en vei der det var trafikkert med masse biler gjetet han ikke, men kom det en og annen bil med stor hastighet gjetet han. Dette er som du sier farlig, og noe vi absolutt ikke ønker.

Siden min hund kun reagerte som han gjorde, var det enkelt for meg å ikke utsette han for det. Jeg gikk aldri langs veier der bilene kjørte fort, men sjelden. I dag har jeg ikke noe problem med at han gjeter biler i det hele tatt. Er problemet ditt biler i fart uansett, er det kanskje verre å skjerme han. Ikke vet jeg om det er rette måten å gå frem heller, jeg gjorde det vel i mangel på kunnskap om hvordan takle dette.

Jeg ville i hvert fall skjermet han fra dette mens han er så liten som han er. Du kan ikke kreve at en valp skal kunne sitte med kontakt mens noe han har virkelig lyst på (bilen) passerer. Hvis adferden fortsatt er der når han blir eldre, ville jeg heller startet et treningsopplegg i forhold til det, kanskje aller helst ved hjelp av noen som kan rasen...

Jeg ville ikke latt han gjete biler og håpet på at det går over av seg selv. BC'er er avlet for gjeting, og lar du han holde på blir han bare "flinkere" og "flinkere".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff ja, det er grusomt. LiLi var også fæl til å gjete biler. Jeg har stort sett greid å fått det bort nå, men mopeder derimot, de slipper ikke unna. Det er jo ekstra skummelt fordi hun er så liten også, for de stakkars bilistene/mopedistene ser henne jo ikke!

Det jeg har gjort er å trene på kontakt ved passering, og å hindre at hun får gjete. Altså ikke gå løs hvor det kan komme biler, i så fall bli ropt inn og holdt fast mens de passerer. Det går som sagt veldig bra med bilene nå, og håper mopedene også får passere etter hvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer et tips til lesestoff (hvis du leser engelsk) http://www.canis.no/nettbutikk/omtale.php?id=Dtb766

Denne boka handler om trening av utagerende hunder i bånd(!), men teknikkene som omtales kan med stort hell overføres til jaging av biler :D

I korte trekk går metoden ut på å effektivt lære hunden at alternativ til uønsket adferd. Sluttresultatet (om du trener riktig og ofte) blir en hund som automatisk tar kontakt med deg hver gang den ser en bil. For godt til å være sant? Nope, jeg har testet det ut på min hund (som er hundeaggressiv i bånd). Jeg bruker denne assosieringsteknikken på masse rart som jeg vet at min hund kan tenkes å reagere uønsket på. F.eks har jeg lært bikkja å komme inn til meg når nabobikkja gneldrer. Å komme til mor for å få en godbit har min hund funnet ut er et mye bedre alternativ til å gneldre om kapp med nabobikkja. Jeg anbefaler denne boka på det varmeste, selv om du ikke har hundeaggressiv hund :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sleit med samme problem. Og mulig jeg får høre det nå, men sier det alikevell.

Når vi gikk tur og det kom biler, så la han seg ned, og man så tydelig at han gjeta, Så jeg dro han opp i sitt og lot han sitte til bilen hadde kjørt forbi. også bare fortsatte vi å gå som ingenting hadde skjedd. og dette gjentok jeg hver gang det kom bil. Noen ganger tok jeg bare tak i nakkeskinnet/halsbåndet og dro han opp i sitt. Men dette fordi han var umulig å få kontakt med når han begynte å gjete...

etter å ha gjort dette en stund, så gikk jeg litt videre: når jeg så en bil, ba jeg han sitte. Og jeg nekta han rett og slett å legge seg ned... Denne metoden har funka kjempe bra for meg, og vi ble kvitt gjetinga så kvikt :D

Fikk mange tips om å bare gå der det var mange biler, og bare la han gjøre det, for han ville "gå lei" (noe jeg ikke trodde på). Så fikk jeg tips om å holde meg borte fra biler. Og vi dro på ferie den sommern, på fjellet, bort fra biler (ikke pga det tipset, men fikk jo prøvd det da), og når vi kom hjem var han 100 ganger verre...

men nå gjeter han ikke biler lengre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for råd. BC Rex, ja, det kan nok funke det, men jeg vil til slutt ha en hund som kan gå løs ved min side langs bilveien, og da tror jeg ikke det er den sikreste metoden.. han gjeter ikke bare ved å legge seg ned, han løper/kaster seg etter/foran, alt ettersom. Belgerac: det var noe sånt jeg tenkte meg ja.. Tusen takk for tips og råd, alle sammen. Skal jobbe hardt;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for råd. BC Rex, ja, det kan nok funke det, men jeg vil til slutt ha en hund som kan gå løs ved min side langs bilveien, og da tror jeg ikke det er den sikreste metoden.. han gjeter ikke bare ved å legge seg ned, han løper/kaster seg etter/foran, alt ettersom. Belgerac: det var noe sånt jeg tenkte meg ja.. Tusen takk for tips og råd, alle sammen. Skal jobbe hardt;)

Men hvorfor tror du ikke det vil kunne skje med metoden jeg brukte? HAn har jo ikke bare lagt seg ned, men når bilen kommer nærmere har han ofte prøvd å hoppe ut i bilen. Nå ser han ikke på bilene når di passerer engang...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkuratt sånn drev Tussie med også. Hun kunne gå fint i bånd og plutselig uten forvarsel slenge seg ut i veien om det kom en bil. Utrolig vanskelig å forutse, for ikke alle biler hun gjorde det på og hun kunne løpe ut i veien både før under og etter passering!

Vi øvde på kontakt og hadde henne på innsiden når vi gikk slik at vi gikk ytterst ved bilene. Det har gått over (håper jeg) og har ikke hatt utfall mot biler på noen måneder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi, BC REx, jeg kjenner hunden min, og som en superintens BC så "overdøer" biljagingen muligheten for/assosiasjonene med ubehag. Dessuten, og det er jo et stort poeng her, føler ikke jeg meg dyktig nok til å kunne time "straff" og "straffe" han riktig. Det er så utrolig mange nyanser i denne "gjetingen" at jeg ikke ville visst om jeg "straffet" han akkurat idet han begynte å gjete, eller akkurat i det han snudde blikket en halv mm bort.. Så jeg tør rett og slett ikke:/ Da føler jeg at innlæring av alternativ handling blir mye sikrere, fordi det er vanskeligere å gjøre feil, og fordi at en ball eller en drakamp med meg tross alt fremdeles er hakket morsommere enn bilen. Han er så liten, det har ikke rukket å bli en etablert adferd enda, så jeg vil prøve iallefall alt. adferd først. Hvis ikke overlater jeg han til noen som KAN trene med "straff" så det blir gjort en gang for alle, og ikke straff hver gang han ser en bil. Men tusen takk for råd, jeg vet at den måten du har gjort det på er effektiv, hvis du gjør det riktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker min første tispe, Tatra. Hun var en god blanding, men ble av kjennere vurdert til å ha et lynne som en Border Collie. Hun var nok rundt halvåret da hun startet sin "jaktkarriere". Hun skulle bl.a. ta "forbeinet" på Østeråsbanen og var også en selvutnevnt syklistsamler, selvfølgelig.

Jeg var en ung hundeeier, med lite erfaring og sto forgjeves og brølte etter beistet. I frustrasjon kastet jeg en gang nøkleknippet mitt rett i siden hennes, engang hun spurtet etter et fristende bytte. Etter et par fulltreffere med nøklene, holdt det at jeg raslet med nøklene når hun vurderte et "bytte", så ombestemte hun seg.

Nå har jeg levd litt lenger, sett litt mer av uhensiktsmessige straffeprosedyrer og vet vel litt mer om etisk forsvarlige samhandlingsformer mellom hund og menneske. Jeg har vel også erfart at det er bedre (får færre uønskete konsekvenser) å time en forsterker litt dårlig, enn å time en positiv straff dårlig.

Så jeg kjører på avledning og skal lese boka fra Canis. Dermed har jeg nok ingen andre råd enn de du vil finne i boka, eller få på et Lundqvistkurs. Da vil du få en hund som velger å gjøre det du ønsker, fordi det medfører et gode, isteden for en hund som velger å gjøre det du ønsker for å unngå et onde! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en hund for noen år siden med samme problem. På grunn av dette samt andre problemer med hunden kontaktet vi en hundeterapaut som kom hjem til oss for å se på hunden og å snakke med oss. Hans råd mot "bil jaging" var å ha med en glassflaske og kaste den i bakken hver gang hunden skulle til å løpe ut mot bilen. Da ville hunden forbinde løping mot biler med bråket som en glassflaske som treffer bakken lager. Dette høres ganske upraktisk ut, og farlig for hunden med knust glasskår, men det var det rådet vi fikk. Men det ble aldri aktuelt å gjøre det, for vi kunne ikke beholde hunden grunnet aggrissivitet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi, BC REx, jeg kjenner hunden min, og som en superintens BC så "overdøer" biljagingen muligheten for/assosiasjonene med ubehag. Dessuten, og det er jo et stort poeng her, føler ikke jeg meg dyktig nok til å kunne time "straff" og "straffe" han riktig. Det er så utrolig mange nyanser i denne "gjetingen" at jeg ikke ville visst om jeg "straffet" han akkurat idet han begynte å gjete, eller akkurat i det han snudde blikket en halv mm bort.. Så jeg tør rett og slett ikke:/ Da føler jeg at innlæring av alternativ handling blir mye sikrere, fordi det er vanskeligere å gjøre feil, og fordi at en ball eller en drakamp med meg tross alt fremdeles er hakket morsommere enn bilen. Han er så liten, det har ikke rukket å bli en etablert adferd enda, så jeg vil prøve iallefall alt. adferd først. Hvis ikke overlater jeg han til noen som KAN trene med "straff" så det blir gjort en gang for alle, og ikke straff hver gang han ser en bil. Men tusen takk for råd, jeg vet at den måten du har gjort det på er effektiv, hvis du gjør det riktig.

Dette syntes jeg var veldig fornuftig, og godt svart. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde det samme problemet med tispen min. Jeg gjorde som noen andre skrev her; Når det kom bil fikk jeg oppmerksonheten hennes. Feks ved kontakt trening. Så hadde jeg en go`bit på nasen. Når bilen hadde kjørt forbi, fikk hun den.

Etter litt trening så sluttet hun helt.

Eneste jeg har merket er at hvis vi går med veien, og det kommer en bil med tilhenger på. Da reagerer hun pluslig, og prøver å ta hjulet :icon_redface: Dette har jeg "tatt" henne for. Men å gi et strengt nei (dette har skjedd i voksen alder). Selvfølvgelig er det ikke sikkert det skjer med din hund. Men det er greit å trene med forskjellige bilen (med og uten tilhenger feks) :P

Lykke til :P Har forresten ikke sagt gratulerer så mye med ny valp :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...