Kamphund

[Emilie]

Noen slektninger av meg anskaffet seg en fransk bulldogvalp for litt overe ett år siden. Jeg merket meg et litt uvanlig lekemønster (i forhold til min hund) hos bulldoggen. Første gang Venus lekte med valpen gikk det veldig bra, men da jeg kom hjem så jeg at Venus' ben var full av små bittsår fra skarpe valpetenner. Jaja, litt hardhendt valp, tenkte jeg, men etter hvert som bulldoggen vokste ble hun mer og mer kamplysten. Det virker som om hun har et inderlig ønske om at schäferen skal bli irritert og nappe etter henne, det er en slags utløser, og bulldoggen begynner å hoppe og sprette og gneldre og regelrett biter seg fast i halsen på Venus. det har jo naturligvis ført til et par ubehaglige sammenstøt, som den franske bulldoggen elsker og Venus hater. Når det gjelder akkurat "kamphunder" så har jeg lite erfaring, men tror i hvert fall jeg forstår begrepet bedre nå...

[janne&kenny]

Jeg har ikke peiling... kanskje noe sant i det du sier!

[H&M]

Mja, at fransk bulldog som ikke har blitt brukt som "kamphund" siden 1600 tallet skal falle under det begrepet er jeg uenig i.

Begrepet kan brukes om raser som opprinnelig ble brukt til forskjelligeformer for kamp.

Begrepet kamphund kan også brukes om hunder som brukes i kamp. På samme måten som man sier narkohund, førerhund osv om hunder som brukes til sine respektive. Jeg mener det siste er mest riktig fordi ordet nå brukes om raser for å gi dem et farlig bilde, dvs at "kamphunder" er uberegnlige, agressive, uberegnlige osv. F.eks forbudsforkjempere bruker dette ordet om amstaff for at folk som ikke kjenner til rasen skal assosiere ordet amstaff med noe negativt.

Det du har sett fra denne bulldogen er trolig en arv fra dens tidligere mer "fargerike". Rasene har ofte lite redsel og liker litt herjing. En schaefer vil vanligvis ikke like dette(fra det jeg har sett). Jeg og en nabo av foreldrene mine sosialiserte min stafford med deres schaefer når begge var rundt 3-4 mnd gamle. Schaeferen ble redd av min hunds lek slik at vi bare kuttet ut seansen ganske så fort. Tror nok dette har med at hunder har ganske varierende former for lek og nyanser i hundespråket. Møter min hund noe som slutter på retriver derimot, da storkoser begge seg Samme kan sies om hunder som liker hopp og sprett leking noe som kan sies om de fleste hunder(fra mine personlige erfaringer). Men vet godt at enkelte hunder ikke liker voldsom lek og da er det ikke vits i at de på død og liv skal leke sammen.

[Emilie]

Hehe, at de har forskjellig språk er i hvert fall helt sikkert. Mener ikke akkurat at den franske bulldoggen ER en kamphund, men jeg forstår nå hvorfor forfedre og slektninger av rasen har blitt brukt i kamp. De er jo fullstendig fryktløse, og elsker "brytekamper" (ut i fra det jeg har sett)

[Tini]

Jeg må si meg uenig om at fransk bulldog går under kamp hund.

Da er dette sjeldent tilfelle av en over ivrig fransk bulldog. hehe..

[Rambo]

Jeg vil bare si at selv om hunder går under begrepet kamphund, så vil ikke det si at de er førdt onde, men de kan jo være litt mer voldsom og kanskje litt lettere å gjøre aggresiv? Jeg elsker gemyttet til amstaff, de er så søte og snille, i alle fall de jeg har møtt Folk vet sikkert dette, men jeg ville bare si det..

[dori]

jeg har ikke så mye peil på kamphunder, annet enn at jeg har sett en amstaff angripe på eierens ordre, og at jeg har lest om forskjellige raser som brukes som kamphunder.

dere sier at disse rasene er fryktløse og voldsomme... kangodt hende det, det vet ikke jeg noe om, men jeg tror at mennesket skaper hunden og at en fransk bulldog o.l , hvis de blir trent og får rett behandling av oss mennesker kan bli like "gode" hunder som alle andre... men det er jo bare noe jeg mener , har ikke prøvd å trene eller "oppdra" noen av disse rasene...

[Rosin]

Slike individer finnes vel i alle raser.

[SnowDOG_]

  Rimfrosthuldra skrev:

Slike individer finnes vel i alle raser.

Morsomt at du sier det for eg husker en schæfer valp som var nøyaktig som beskrevet av trådstarter. Den pleide under lek å lekebite andre hunder i nakke område og "låste" seg og elsket å bryte og leke røff. Var flere hunder og blant annet min søsters tispe som likte denne leken men mange hunder reagerte med frykt og skjønte ikke noe av dette.

Amstaffen min er ganske røff i leken innimellom.

[Rebi]

Jepp. det er "kamphunder" innimellom i alle raser.

MIn shäfer er desverre en "kamphund". Han elsker å sloss. Og om hunder ikke vil sloss med han, så går han og erter de opp til de blir sinna og flyr på han. Og man ser virkelig at han elsker å sloss.

Det lyser av hele bikkja.

[Guest Belgerpia]

Min Parson - en kamphund???????

Min Rottis - en kamphund?????

Som ivrig belgerentusiast over ganske mange år har jeg etterhvert blitt vant til lydløs leking og en kommunikasjon mellom hundene som er imponerende - leken er vilter og det kan gå hardt for seg men så fort en ønsker ut av settingen så roer det seg........... Deilig med sånne hunder...

Så fikk vi altså en rottweiler for ett år siden - en helt annerledes hund, og en ganske "brutal" frøken også - tross det faktum at hun slett ikke er av de værste.

Belgerne stakkars forsøkte desperat å komme unna dette monsteret - og hennes brutale fremferd endte faktisk med ett beinbrudd...........

Nå har vi fått oss en Parson - en liten terrierfrøken som rett og slett ikke gir seg på harde møkka........... belgerne er frustrerte og desperate for de har konstant en liten krokodille hengende i en eller annen kroppsdel - fortrinnsvis henger hun i kjakan eller i pelskragen i strupen............ Man ser jo at belgerdyra ikke synes hun er noe morsom....... MEN - rottisen synes at hun er urkul....... og det ser faktisk dritavondt ut når terrieren henger i huden på rottisen - men rottisen bryr seg ikke - de leker som bare det og er helt på samme planet.

Så da blir mitt spørsmål - gjør det faktum at disse to - våre odde små - har ett annet leke og kommunikasjonsmønster - at de er kamphunder? Rottisen har etterhvert blitt mer belger i sin måte å leke på når hun leker med dem - terrieren har ikke kommet så langt enda - men det er ett faktum at rottisen og terrieren er likere i sin lekeadferd enn det de respektive er i forhold til belgerne. I tillegg er både rottisen og terrieren svært utholdende og de tar ikke veldig lett nei for ett svar....... Men det betyr da vel for fanden ikke at de er kamphunder eller?

Såvidt meg bekjent så er INGEN av disse rasene brukt til hundekamper liksom - den ene er en kveghund og den andre er en hihund - dvs. den ene er laget for å hanskes med okser, den andre for å hanskes med rev, grevling og andre skapninger som bor i hi.......... begge deler krever utpreget mot og ståpåvilje - de har rett og slett måttet ha dette for å overleve på en måte.

Jeg ser i vår flokk, hvor milde irettesettelser fra de eldre stort sett alltid har fungert i forhold til overivrige valper, at de voksne nå må trå til litt mer for å få både rottisen og terrieren til å backe unna å ta det roligere - terrieren fikk sogar en skikkelig omgang av gamlefar her for ett par dager siden og det tror jeg er tredje gang på 11 år at jeg har sett han skikkelig forbanna - og da tro han til så valpen hyla i lange tider etterpå - korreksen var vel fortjent så hun fikk bare hyle - og det har hjulpet - når gamlefar sier nok nå så roer hun ned og går over i smiskemodus istedet........

At noen raser er mer utholdende enn andre og har med gåpå humør enn andre betyr ikke at de er kamphunder. Tross alt - ingen av våre raser er avlet for kamp noen sinne liksom.

Fransk bulldog er ingen kamphund, at en schæfer ikke klarer å kommunisere med den er ikke bulldoggens feil - sånn til sammenligning så leker min terrier supert med en fransk bulldog - de er på samme planet, og denne bulldoggen leker også fantastisk med samme eiers rottweilere uten at det er noe kommunikasjonsproblemer - så kanskje er det schæferen som rett og slett er for dårlig på å tilpasse seg heller enn bulldoggens fordums historie som kamphund en gang for firehundre år siden eller deromkring som er årsaken?

[dorab01]

  Belgerpia skrev:

Min Parson - en kamphund???????

Min Rottis - en kamphund?????

Som ivrig belgerentusiast over ganske mange år har jeg etterhvert blitt vant til lydløs leking og en kommunikasjon mellom hundene som er imponerende - leken er vilter og det kan gå hardt for seg men så fort en ønsker ut av settingen så roer det seg........... Deilig med sånne hunder...

Så fikk vi altså en rottweiler for ett år siden - en helt annerledes hund, og en ganske "brutal" frøken også - tross det faktum at hun slett ikke er av de værste.

Belgerne stakkars forsøkte desperat å komme unna dette monsteret - og hennes brutale fremferd endte faktisk med ett beinbrudd...........

Nå har vi fått oss en Parson - en liten terrierfrøken som rett og slett ikke gir seg på harde møkka........... belgerne er frustrerte og desperate for de har konstant en liten krokodille hengende i en eller annen kroppsdel - fortrinnsvis henger hun i kjakan eller i pelskragen i strupen............ Man ser jo at belgerdyra ikke synes hun er noe morsom....... MEN - rottisen synes at hun er urkul....... og det ser faktisk dritavondt ut når terrieren henger i huden på rottisen - men rottisen bryr seg ikke - de leker som bare det og er helt på samme planet.

Så da blir mitt spørsmål - gjør det faktum at disse to - våre odde små - har ett annet leke og kommunikasjonsmønster - at de er kamphunder? Rottisen har etterhvert blitt mer belger i sin måte å leke på når hun leker med dem - terrieren har ikke kommet så langt enda - men det er ett faktum at rottisen og terrieren er likere i sin lekeadferd enn det de respektive er i forhold til belgerne. I tillegg er både rottisen og terrieren svært utholdende og de tar ikke veldig lett nei for ett svar....... Men det betyr da vel for fanden ikke at de er kamphunder eller?

Såvidt meg bekjent så er INGEN av disse rasene brukt til hundekamper liksom - den ene er en kveghund og den andre er en hihund - dvs. den ene er laget for å hanskes med okser, den andre for å hanskes med rev, grevling og andre skapninger som bor i hi.......... begge deler krever utpreget mot og ståpåvilje - de har rett og slett måttet ha dette for å overleve på en måte.

Jeg ser i vår flokk, hvor milde irettesettelser fra de eldre stort sett alltid har fungert i forhold til overivrige valper, at de voksne nå må trå til litt mer for å få både rottisen og terrieren til å backe unna å ta det roligere - terrieren fikk sogar en skikkelig omgang av gamlefar her for ett par dager siden og det tror jeg er tredje gang på 11 år at jeg har sett han skikkelig forbanna - og da tro han til så valpen hyla i lange tider etterpå - korreksen var vel fortjent så hun fikk bare hyle - og det har hjulpet - når gamlefar sier nok nå så roer hun ned og går over i smiskemodus istedet........

At noen raser er mer utholdende enn andre og har med gåpå humør enn andre betyr ikke at de er kamphunder. Tross alt - ingen av våre raser er avlet for kamp noen sinne liksom.

Fransk bulldog er ingen kamphund, at en schæfer ikke klarer å kommunisere med den er ikke bulldoggens feil - sånn til sammenligning så leker min terrier supert med en fransk bulldog - de er på samme planet, og denne bulldoggen leker også fantastisk med samme eiers rottweilere uten at det er noe kommunikasjonsproblemer - så kanskje er det schæferen som rett og slett er for dårlig på å tilpasse seg heller enn bulldoggens fordums historie som kamphund en gang for firehundre år siden eller deromkring som er årsaken?

'

Må si at jeg har opplevd akkurat det samme min eldste hyperaktive yorkshire terrier tispe vokste opp med naboens border colie. Når vi slapp de løse på øvrevoll for å leke hylte lilly helt bessat og skulle ta bordern som atpåtil var yngre. Og de lekte som bare rakkern ver enste dag men det så ut som om lille lilly fikk kjempe vondt for hun hylte og hang seg fast i siden på bordern og sånn fløy de nedover gallopbannen

Det var et aldeles festlig syn og begge elsket leken og om det var noen som fikk vondt var det ikke hunden min på 2 kilo

[hildand]

Det er en grunn til at Bulldogen ble krysset med terriere og dannet en mer atletisk og tøffere kamphundrase: "Bull og Terrier". Terrier ble brukt fordi de er fryktløse og tøffe, og ble blandet med Bulldog for å få en mindre og mer atletisk hund. Så det at terrier leker røffere og mer brytelek kommer jo av deres natur som modige, tøffe og selvstendige.

Jeg har selv en Staffordshire Bull Terrier som er gla i å løpeleke like mye som bryteleke, men det har hun lært av min Berner Sennen. Dessuten sier han fra hvis hun biter han for mye i skjegget

Jeg lar ikke Athene leke med mindre og "svakere" individer uten at jeg har full kontroll over henne og kan si i fra når det blir for tøft, noe hun takler veldig bra.

Det er mange andre hunder enn kamphundrasene som liker å bryte når de leker. Det kommer an på individets psyke og opplæring

[Emilie]

  Belgerpia skrev:

Min Parson - en kamphund???????

Min Rottis - en kamphund?????

Som ivrig belgerentusiast over ganske mange år har jeg etterhvert blitt vant til lydløs leking og en kommunikasjon mellom hundene som er imponerende - leken er vilter og det kan gå hardt for seg men så fort en ønsker ut av settingen så roer det seg........... Deilig med sånne hunder...

Så fikk vi altså en rottweiler for ett år siden - en helt annerledes hund, og en ganske "brutal" frøken også - tross det faktum at hun slett ikke er av de værste.

Belgerne stakkars forsøkte desperat å komme unna dette monsteret - og hennes brutale fremferd endte faktisk med ett beinbrudd...........

Nå har vi fått oss en Parson - en liten terrierfrøken som rett og slett ikke gir seg på harde møkka........... belgerne er frustrerte og desperate for de har konstant en liten krokodille hengende i en eller annen kroppsdel - fortrinnsvis henger hun i kjakan eller i pelskragen i strupen............ Man ser jo at belgerdyra ikke synes hun er noe morsom....... MEN - rottisen synes at hun er urkul....... og det ser faktisk dritavondt ut når terrieren henger i huden på rottisen - men rottisen bryr seg ikke - de leker som bare det og er helt på samme planet.

Så da blir mitt spørsmål - gjør det faktum at disse to - våre odde små - har ett annet leke og kommunikasjonsmønster - at de er kamphunder? Rottisen har etterhvert blitt mer belger i sin måte å leke på når hun leker med dem - terrieren har ikke kommet så langt enda - men det er ett faktum at rottisen og terrieren er likere i sin lekeadferd enn det de respektive er i forhold til belgerne. I tillegg er både rottisen og terrieren svært utholdende og de tar ikke veldig lett nei for ett svar....... Men det betyr da vel for fanden ikke at de er kamphunder eller?

Såvidt meg bekjent så er INGEN av disse rasene brukt til hundekamper liksom - den ene er en kveghund og den andre er en hihund - dvs. den ene er laget for å hanskes med okser, den andre for å hanskes med rev, grevling og andre skapninger som bor i hi.......... begge deler krever utpreget mot og ståpåvilje - de har rett og slett måttet ha dette for å overleve på en måte.

Jeg ser i vår flokk, hvor milde irettesettelser fra de eldre stort sett alltid har fungert i forhold til overivrige valper, at de voksne nå må trå til litt mer for å få både rottisen og terrieren til å backe unna å ta det roligere - terrieren fikk sogar en skikkelig omgang av gamlefar her for ett par dager siden og det tror jeg er tredje gang på 11 år at jeg har sett han skikkelig forbanna - og da tro han til så valpen hyla i lange tider etterpå - korreksen var vel fortjent så hun fikk bare hyle - og det har hjulpet - når gamlefar sier nok nå så roer hun ned og går over i smiskemodus istedet........

At noen raser er mer utholdende enn andre og har med gåpå humør enn andre betyr ikke at de er kamphunder. Tross alt - ingen av våre raser er avlet for kamp noen sinne liksom.

Fransk bulldog er ingen kamphund, at en schæfer ikke klarer å kommunisere med den er ikke bulldoggens feil - sånn til sammenligning så leker min terrier supert med en fransk bulldog - de er på samme planet, og denne bulldoggen leker også fantastisk med samme eiers rottweilere uten at det er noe kommunikasjonsproblemer - så kanskje er det schæferen som rett og slett er for dårlig på å tilpasse seg heller enn bulldoggens fordums historie som kamphund en gang for firehundre år siden eller deromkring som er årsaken?

Nå sier jeg ikke at fransk bulldog er en kamphund, men at den og dens slektninger har egnet seg til kamp en gang i tiden er lett forståelig. Begge hundene jeg beskriver er jo for såvidt godt sosialiserte, men jeg har kanskje ikke vært flink nok til sosialisere min schäfer med hunder av bulldogtype (hun elsker jo boxere da, men de har kanskje en helt annen mentalitet?). Jeg sier ikke at en hver hund som liker brytekamper er kamphunder (min hund liker også å "bryte" med andre hunder, også den franske bulldoggen så lenge det ikke blir for voldsomt), men jeg har lite erfaring med både bulldogger eller hunder av "kamphundtype", likevel ser jeg på det som litt merkelig atferd når den franske bulldoggen regelrett fester seg i halsen på min hund, og henger der til det blir hull, schäferen blir jo ganske fortvilet når hunden ikke vil slippe og alle beskjeder bare blir fullstendig oversett, hvis bulldoggen da ikke oppfatter dette som en kampoppfordring istedet.